David Foster

David Foster
Foster då han fekk ei stjerne på Hollywood Walk of Fame i mai 2013
Fødd	1. november 1949 (75 år)
Fødestad	Victoria i British Columbia
Fødenamn	David Walter Foster
Opphav	Canada
Aktiv	1971 til i dag
Sjanger	Pop, poprock, klassisk, gospel, R&B
Instrument	piano, klaverinstrument, vokal, valthorn, synthesizer
Tilknytte artistar	Skylark, Chicago, Attitudes, Airplay, Ronnie Hawkins & The Hawks
Plateselskap	Verve, Reprise, 143, Atlantic
Verka som	Musikksjef, plateprodusent, musikar, komponist, låtskrivar, arrangør
Mor	Eleanor Foster
Far	Maurice Foster
Gift med	Rebecca Dyer, Linda Thompson, Yolanda Hadid, Katharine McPhee
Born	Sara Foster, Erin Foster, Amy Skylark Foster
Prisar	offiser av Order of Canada, Grammy Award for Best R&B Song, Grammy Award for Best Musical Theater Album, Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical, Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals, Juno Award for Instrumental Album of the Year, Jack Richardson Producer of the Year Award, Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals, Jack Richardson Producer of the Year Award, Juno Award for Instrumental Album of the Year, Juno Award for Instrumental Album of the Year, Grammy Award for Album of the Year, Grammy Award for årets innspilling, Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical, Grammy Award for årets innspilling, Grammy Award for Album of the Year, Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals, Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical, Grammy Award for Album of the Year, Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals, Canadian Music Hall of Fame, Primetime Emmy Award for Outstanding Original Music and Lyrics, Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album, Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album, California Hall of Fame, Canada’s Walk of Fame, stjerne på Hollywood Walk of Fame, Juno Humanitarian Award

David Walter Foster (fødd 1. november 1949) er ein kanadisk musikar, plateprodusent, komponist, låtskrivar og arrangør. Han har vore produsent for mange kjende artistar som Christina Aguilera, Andrea Bocelli, Toni Braxton, Michael Bublé, Chicago, Natalie Cole, The Corrs, Céline Dion, Jackie Evancho, Kenny G, Josh Groban, Whitney Houston, Jennifer Lopez, Seal, Rod Stewart, Madonna, Barbra Streisand og Westlife. Foster har vunne 16 Grammy-prisar frå 47 nominasjonar. Foster er òg styreleiar i Verve Music Group.. I 1980-, 1990- og tidleg i 2000-åra var han av dei mest suksessrike produsentane og låtskrivarane i popmusikken.

Biografi

Foster byrja å spele piano då han var fem år og gjekk på musikklinja på University of Washington åtte år seinare. Han vart med i bandet til Chuck Berry då han var 16 år gammal og flytta til Los Angeles i 1971 med gruppa si Skylark. Med dei fekk han ein stor hitt året etter med singelen «Wildflower». Foster vart ein ettersøkt klaverspelar og spelte på innspelingar med superstjerner som John Lennon, Barbra Streisand, Diana Ross og Rod Stewart.

Foster byrja produksjonskarrieren sin i 1976 med debutalbumet til gruppa si Attitudes. Han byrja etter kort tid å produsere musikk for andre, og skreiv låtar og produserte for Hall & Oates, Deniece Williams, Carole Bayer Sager, Boz Scaggs og the Average White Band. I 1979 fekk han den første Grammy-prisen sin for å ha skrive Earth, Wind and Fire sin «After the Love Has Gone». Frå den tid eksploderte karrieren til Foster, og han skreiv låtar og produserte for artistar som Kenny Rogers, the Tubes og Kenny Loggins. I 1982 vann han ein ny Grammy for å ha produsert albumet til musikalen Dreamgirls. Han skreiv òg produserte òg Chicago-hitten «Hard to Say I'm Sorry», og følgde opp med Lionel Richie sin Can't Slow Down i 1982. Med Chicago 17 i 1984, fekk Foster den største suksessen sin så langt, med den store hitsingelen «Hard Habit to Break», som han vann Grammy-prisen for årets produsent for.

Eit år seinare skreiv og produserte han John Parr sin «St. Elmo's Fire (Man in Motion)», og i 1986 samarbeidde han igjen med Chicago på Chicago 18 med hitten «Will You Still Love Me». I tillegg samarbeidde han med songaren i gruppa, Peter Cetera, som han skreiv «The Glory of Love» for. No var Foster vorte den blant dei mest suksessrike popprodusentane. Sjølv om musikkritikarane ofte slakta musikken hans, selde arbeidet hans særs godt og han har hatt dusinvis av hittar inne på topp 40 i USA. Han var ganske roleg mot slutten av 1980-åra og arbeidde mellom anna med Neil Diamond på The Best Years of Our Lives og fleire filmprosjekt. I 1990 byrja Foster eit samarbeid med Celine Dion og hitten «Have a Heart». Eit år seinare arbeidde han med Natalie Cole for megahitten Unforgettable og vann tre Grammyar med årets singel, årets album og årets produsent.

I 1992 samarbeidde Foster med Whitney Houston på det særs populære filmmusikkalbumet The Bodyguard, som gav han nok ein Grammy for årets album, i tillegg til den store hitsingelen «I Will Always Love You», som vann prisen for årets singel og årets produsent. I tillegg vann han ein pris for årets arrangør med «When I Fall in Love», kjenningsmelodien til Sleepless in Seattle, framført av Celine Dion og Clive Griffin. For Dion produserte han så The Colour of My Love i 1993 med hitsingelen «The Power of Love», og eit år seinare produserte han All-4-One sin «I Swear». Med Falling Into You for Dion i 1996 vann Foster igjen Grammy-prisen fro årets album og «Because You Loved Me» vart nominert til årets singel. Ein stor hit han arbeidde på det året var òg Toni Braxton sin «Un-Break My Heart».

David Foster var med på å lansere karrieren til to mannlege songarar i 2000-åra: Josh Groban og Michael Bublé. Samstundes med alt studioarbeidet, har han gjeve ut eigne ting òg, og har gjeve ut over ti album sidan tidleg i 1980-åra.

Diskografi

Gruppediskografi

År	Album	Artist
1972	Skylark	Skylark
1974	2	Skylark
1976	Attitudes	Attitudes
1977	Good News	Attitudes
1980	Airplay	Airplay
1983	The Best of Me	solo
1986	David Foster	solo
1988	The Symphony Sessions	solo
1989	Time Passing	solo
1990	River of Love	solo
1991	Rechordings	solo
1993	The Christmas Album	solo
1994	Love Lights The World	solo
2008	Hit Man: David Foster & Friends	solo
2011	Hit Man Returns: David Foster & Friends	solo

Singlar

• 1985: «Love Theme From St. Elmo's Fire (For Just a Moment)» (US #15, #7 CAN)
• 1986: «The Best of Me» (duett med Olivia Newton-John) (US #80, #17 CAN)
• 1988: «Winter Games (Can't You Feel It)» – offisiell kjenningsmelodi for vinter-OL 1988 i Calgary (US #85, #21 CAN)
• 2001: O Canada (med Lara Fabian) (#3 CAN)

Samlealbum

• 1992: A Touch of David Foster
• 2000: The Best of Me: A Collection of David Foster’s Greatest Works
• 2002: Love Stories
• 2010: The Magic of David Foster & Friends
• 2012: The Best of Celine Dion & David Foster

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «David Foster» frå Wikipedia på engelsk, den 29. oktober 2015.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:

Bakgrunnsstoff

• Offisiell nettstad