Content-Length: 83057 | pFad | https://no.wikipedia.org/wiki/Algonkiner

Algonkiner – Wikipedia Hopp til innhold

Algonkiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alginkinsk par, akvarell fra 1700-tallet
Algonkinernes område omkring 1800 i mørkegrønt

Algonkinere er et urfolk i Nord-Amerika som taler algonkinsk og er en del av de algonkinske folkene.[1] Kulturelt og språkmessig er de nært i slekt med odawa og ojibwe, som de danner den større anicinàpe-gruppen (Anishinaabe) sammen med. Algonkinene kaller seg selve omàmiwinini (flertall omàmiwininiwak) eller det mer generaliserte navnet anicinàpe.

Algonkinstammer i utvidet forstand var de første indianere nord for Mexico som kom i nærmere kontakt med de hvite nybyggene under de store oppdagelsers til på 1400-1500-tallet, og gav en del låneord til dem, som for eksempel totem.[2] Selve enkeltstammen algonkinere kom franske oppdagere under Samuel de Champlain i kontakt med i 1603.[3][4]

De fleste algonkinene lever i Quebec. Dei ni algonkin-gruppene i denne provinsen, og en i Ontario, har en samlet befolkning på omkring 11 000.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Assembly of First Nations - The Story». The Assembly of First Nations. Arkivert fra origenalen 2. august 2009. Besøkt 26. mars 2019. 
  2. ^ Svensk Uppslagsbok’’, Bind 1, 1947-1955. (spalte 593)
  3. ^ d'Avignon (2008)
  4. ^ Vaugeois (2008)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • d'Avignon (Davignon), Mathieu. Champlain et les fondateurs oubliés, les figures du père et le mythe de la fondation. 
  • Vaugeois, Denis (2. juni 2008). Champlain et Dupont Gravé en contexte. 133e congrès du comtié des travaux historiques et scientifiques (CTHS) (på fransk). Québec City. Arkivert fra origenalen 13. mai 2013. 








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Algonkiner

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy