Samtlige første- og andregangsfødsler i Norge i perioden 1999-2005 er nå undersøkt for å finne ut mer om svangerskapsforgiftning. Studiet viser at hvis mor er født liten og lett, er sjansen mye større for at hun utvikler sykdommen.
Det er første gang sammenhengen blir undersøkt i Norge, og resultatene bekrefter funn fra andre land.
– Med nærmere en halv million svangerskap inkludert oppfølging av nyfødte barn som er født etter 1967, og senere blitt foreldre, er dette den mest omfattende undersøkelse som noen gang er foretatt på området, sier Svein Rasmussen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen.
Sammen med kollega Lorentz Irgens ved Fødselsregisteret har han jobbet rundt ett år med prosjektet. Resultatene er publisert i marsutgaven av Hypertension, et amerikansk forskningsblad om blodtrykk.
Morkakesvikt
– Svangerskapsforgiftning er i stor grad en morkakesykdom. Våre funn tyder på at veksthemming hos et foster, som vanligvis kommer av morkakesvikt, kan påvirke karsystemet etter fødselen og inn i voksen alder, slik at kvinnen har større sjanse for å utvikle svangerskapsforgiftning, sier han.
Ifølge Rasmussen skjer dette trolig uavhengig av morens genmateriale.
– Generelt sett kan ikke-genetiske bakgrunnsforhold som overvekt, høy alder og en del kroniske sykdommer, ha større betydning for om kvinner får sykdommen.
Far påvirker ikke
Rasmussen og kollegaen identifiserte i undersøkelsen også nyfødte gutter som siden ble fedre, for å se om det var sammenheng mellom fars fødselsvekt og svangerskapsforgiftning i hans partners svangerskap.
De to forskerne hadde en hypotese om at far hadde tilsvarende effekt som mor i forhold til svangerskapsforgiftning, men dette var ikke tilfellet.
– Resultatet var litt overraskende, men det styrker antakelsen om at sammenhengen mellom foreldres fødselsvekt og svangerskapsforgiftning ikke er genbetinget. Fra tidligere undersøkelser er det likevel påvist at sykdommen også kan arves fra fars gener via morkaken, selv om hans arv er av mindre betydning enn morens, sier Rasmussen
Lettere enn i utlandet
Det som har gjort det mulig å undersøke alle svangerskapene i den aktuelle perioden er tilgangen på Fødselsregisteret i Norge.
Forskerne har brukt data helt fra oppstarten av registeret i 1967 for å finne informasjon om foreldrenes fødsel, eventuelle problemer som har oppstått under svangerskapet, skader på mor og barn og lignende.
Få land har en slik type database, og dette fører til at forskere ofte må skaffe dataene på egen hånd.
– Dette er et svært omfattende arbeid, spesielt når man er avhengig av å finne informasjon og følge personer over en relativt lang tidsperiode. I USA har man for eksempel ingen kopling av generasjonsdata slik som i Norge, og da blir oppgaven med å finne sammenhenger mye mer tidkrevende, sier Rasmussen.
I Sverige er det gjennomført en lignende undersøkelse, men der testet de kun kvinner opptil 28 år.
– Vi har derimot ikke hatt noen alderssperre på hvilke kvinner som er tatt med, og undersøkelsen er derfor mer komplett, sier Rasmussen.
Fakta om svangerskapsforgiftning/preklampsi:
- Rammer omtrent hver 20. gravide kvinne.
- Opptrer hyppigst fra seks måneder, og er spesielt framtredende fram mot fødsel.
- Oppdages vanligvis ved rutinemessig blodtrykksmåling og urinprøve.
- Vanlige symptomer er høyt blodtrykk, eggehvite i urinen, hurtig vektøkning og hovne hender og føtter, men ofte merker ikke kvinnen noe til sykdommen.
- Problemer som følge av sykdommen er at barnet får for lite næring fra morkaken. Lidelsen behandles hovedsakelig med ro og hvile, samt overvåking av fosteret.
Kilder:
Helsenett
Helsenytt - for alle.
skriv ut denne artikkelen
tips en venn
|
