Innbruddsalarm
Innbruddsalarm er et elektronisk sikkerhetssystem installert i bygning, kjøretøy eller inngjerdet område. Formålet med en innbruddsalarm er å varsle om uautorisert adgang til et beskyttet område, samt avskrekke fra forsøk på innbrudd.
Innbruddsalarm leveres ofte sammen med brannalarm, kameraovervåking og adgangskontroll, og gjerne med integrasjon mellom de de forskjellige funksjonene. Fra rundt 2010 har de fleste innbruddsalarmsystemer vært trådløse.
I Norge har boliger uten forsikringsgodkjent innbruddsalarm 25 ganger så høy sannsynlighet for å få innbrudd som boliger med dette installert.[1]
Komponenter
[rediger | rediger kilde]Normalt består et innbruddsalarmanlegg av en hovedsentral som kommuniserer med detekterende eller alarmgivende komponenter.
Noen leverandører kombinerer flere funksjoner i samme komponent. Dette kan f.eks. være å utstyre betjeningspanel med sirene, eller å inkludere seismisk deteksjon i magnetkontakt. Mange levererer også komponenter som kan knyttes til innbruddsalarmsentral, men som har andre funksjoner enn å detektere og varsle om innbrudd. Eksempler på dette er elektroniske låser, overvåkingskamera fuktigshetsdetektorer og klimasensorer.
Bevegelsesdetektor
[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ble de første bevegelsesdetektorene utviklet, den gang basert på laserlys. I 1980-årene kom bevegelsesdetektorer basert på IR-teknologi.[2] Disse reagerer på endringer i overflatetemperatur, og en person i bevegelse innenfor deteksjonsområdet vil dermed utløse alarm.
Moderne bevegelsesdetektorer inneholder som regel kamera i tillegg, og tar stillbilder ved detektert bevegelse. Disse kalles derfor gjerne for kameradetektor.
Bevegelsesdetektorer er sårbare for sabotasje, og mange detektorer kommer derfor med funksjonen antimask. Dette betyr at forsøk på å dekke til detektoren vil fanges opp. En slik funksjon medfører en betydelig økning i detektorens strømforbruk, hvilket er årsaken til at antimask er vanskelig å få til på batteridrevne bevegelsesdetektorer.
Magnetkontakt
[rediger | rediger kilde]
En magnetkontakt har som oppgave å indikere hvorvidt dører, vinduer eller porter er lukket eller åpne. Teknologien er basert på en magnetisk føler og en permanentmagnet som plasseres slik at åpning og lukking registreres, f.eks. ved å sette magnet på dørblad og føler på dørkarm.
De fleste magnetkontakter er utenpåliggende, men det finnes også magnetkontakter som kan installeres inne i dørblad.
Seismisk detektor
[rediger | rediger kilde]En seismisk detektor har som oppgave å fange opp små bevegelser i materialet den er festet til. Formålet er å fange opp forsøk på fysisk inntrenging, f.eks. boring i betong, knusing av glass eller klatring på gjerde.[3] Slike detektorer har potensial for feilalarmer ved påvirkning fra vind, jordskjelv eller tungtrafikk.
Akustisk detektor
[rediger | rediger kilde]På innbruddsalarmanlegg benyttes akutistiske detektorer primært til deteksjon av glassbrudd.[4] Detektoren vil utløse alarm ved kraftig lyd i et bestemt frekvensområde.
Betjeningspanel
[rediger | rediger kilde]
Et betjeningspanel benyttes til å aktivere og deaktivere alarm, og noen panel benyttes også til å avlese og bekrefte alarmårsaker og tekniske beskjeder. Det er normalt å plassere betjeningspanelet inne i området som alarmen skal beskytte, noe som fordrer en forsinkelse på deteksjon gjennom inngangsvei slik at personer med gyldig adgang til området rekker å aktivere og deaktivere alarm uten å utløse den på vei ut eller inn.
Sirene
[rediger | rediger kilde]En sirene skal avgi kraftig akustisk signal ved utløst alarm. Formålet med dette er å påkalle oppmerksomhet fra personer i og utenfor området om innbrudd eller innbruddsforsøk, og på den måten stimulere inntrengere til å forlate stedet for å unngå konfrontasjon, identifisering og pågripelse. En sirene kan også suppleres med optisk signal, f.eks. roterende lys.
Tåkeanlegg
[rediger | rediger kilde]I tilfeller der det er store verdier som man umiddelbart må blokkere tilkomst til kan tåkeanlegg være en løsning. Ved utløst alarm vil lokalet tåkelegges ved at det sprøytes ut kunstig røyk gjennom dyser, og en innbruddstyv vil da ikke klare å orientere seg i lokalet. En ulempe med slike systemer er at optiske og ioniske røykdetektorer vil slå ut ved utløst tåkelegging.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Alarmer på verdenstoppen». Aktuell sikkerhet. 7. juni 2010. «Har du ikke FG-godkjent innbruddsalarm tilknyttet bemannet FG-godkjent alarmstasjon i boligen er det 25 ganger større sjanse for at du får innbrudd»
- ^ «Tech Trends: The Next Evolution of Motion Detection». Security Infowatch. 13. mai 2021.
- ^ «Guard against intruders». Nuclear Engineering International. 1. mars 2002.
- ^ «We put glass breaking sensors to the test». CBS Austin. 4. mai 2019.
- ^ «Tåkeanlegg utløste brannalarm». Aktuell sikkerhet. 8. desember 2010.