I realiteten var Håkon jarl nå norsk konge fram til sin død i 995. Kongesagaen [[Ågrip]] kaller Håkon en enevoldshersker i Norge og mener han var kommet dit av sin klokskap og sin støtte i folket, og dessuten fordi [[Eirikssønnene|Gunnhildssønnene]] var døde og hårfagreætten var utdødd på mannssiden.<ref>Ågrip, kap. 14</ref> I Fagrskinna står det at ''«Etter slaget med jomsvikingene mente Håkon jarl seg å ha hele makten. Etter å ha slått så store høvdinger, trengte han ikke lengre å frykte danene.»''<ref name="Fagerskinna127">Fagerskinna s. 127 kapittel 22 «Slaget i Hjørungavåg»</ref> [[Einar Skålaglam]] skrev at alt land nord for [[Viken (historisk område)|Viken]] lå under jarlen og [[Øyvind Skaldespiller]] at han rådde over alt land helt sør til Agder.<ref>Schreiner s. 30</ref> Mye tyder på at jarlens maktsentrum lå på Vestlandet, mens maktgrunnlaget i Trøndelag var svakere.<ref>Schreiner s. 30–33</ref> I Fagrskinna nevnes at jarlen styrte svært hardt, ble grådig, ikke fulgte lovene og «var usedsmann etter kvinner». Likevel mener Schreiner at det utslagsgivende var at han etter slaget i Hjørundavåg var blitt så sterk og egenrådig at bondearistokratiet i Trøndelag vendte seg mot ham. Jarlen ble drept av trellen [[Tormod Kark]]<ref>I Fagerskinna kalles han Skofte Kark, Håkons skosvein, [[Fagrskinna]], Oslo 1972, s 123</ref>, mens yngstesønnen Erlend druknet etter å ha blitt angrepet på Trondheimsfjorden. De andre sønnene rømte landet.<ref name="Fagerskinna127"/> At Snorre hele tida omtaler Håkon som «jarl» og ikke «konge», må sannsynligvis tilskrives Snorres ydmykhet for Hårfagreætten. Håkon regnes som den siste norske herskeren som holdt på de gamle gudene.

Ifølge Snorre ble Lade gård bygd av Harald Hårfagre. Snorre skriver at «''Kong Harald reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der reknet han siden at han hadde heimen sin. Han bygde den største hovedgarden sin der, den heter Lade.''»<ref>Snorre, Harald Hårfagres saga, kap. 9</ref> Dette står i motstrid til Fagrskinnas opplysning om at «''… [kongens menn] kom seg til Harald da han var i veitsle nord i Trondheimen med sin hær på Lade hos Håkon Gamle [Håkon Grjotgardsson]''».<ref name="Fagerskinna_43">''Fagerskinna'' s. 43, kapittel 3 «Kong Harald blir den "hårfagre"»</ref> Navnet, som betyr «ladested» eller «opplagssted», kan tolkes i retning av at det var ladejarlenes hovedgård – de var framfor alt handelsmenn, i motsetning til kong Harald. Uansett må gården være bygd som et høvdingsete rundt år 900 sentralt plassert på en høyde på Ladehalvøya øst for Nidelvas munning. Gården var hovedsete for jarlene fram til Håkon Sigurdssons død i 995, da kong Olav Tryggvasson overtok. Olav bodde der i to år før han ble drept i [[slaget ved Svolder]] i år 1000. Ladejarlene flyttet da inn igjen og bodde der til 1015, men stedet mistet sin rikspolitiske betydning<ref>[http://snl.no/Lade/storg%C3%A5rd_i_Trondheim Lade gård på Store norske leksikon]</ref>. Gården har senere gjennom historien vært sete for forskjellige adelsmenn<ref>[{{Kilde www |url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lade_g%C3%A5rd |tittel=Jf. Strinda historielag, Lade gård] |besøksdato=2013-07-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131202231859/http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lade_g%C3%A5rd |arkivdato=2013-12-02 |url-status=død }}</ref>. Gården forble krongods, men ble senere lagt under Bakke kloster. Etter reformasjonen (fra 1574) kom den i privat eie<ref>Lade gård, SNL</ref>.

Lade gård i Trondheim eksisterer fortsatt. Gården ble i 1992 kjøpt av [[Reitangruppen]], som har sitt hovedkontor der og som har restaurert gårdsanlegget.<ref>[https://archive.istoday/20121220115033/http://www.lade-gaard.no/ lade-gaard.no]</ref>

Den danske forfatteren [[Adam Oehlenschläger]] utga diktet ''Hakon jarls død, eller christendommens indførsel i Norge'' i 1803<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon jarls død'' |besøksdato=2013-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140910195538/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-10 |dødurl-lenkestatus=jadød }}</ref>, og sørgespillet ''Hakon Jarl hin rige'' i 1807.<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon Jarl hin rige'' |besøksdato=2013-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002049/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-11 |dødurl-lenkestatus=jadød }}</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100703008 ebok]utgave fra 1849 av sørgespillet; fra bokhylla.no</ref> Håkon jarl har også vært emne for romaner av mindre kjente forfattere: ''Haakon Ladejarl, en historisk Skildring'' av W.S. Dahl i 1887 og ''Sigurd Ladejarl og kong Haakon den første'' av P.Z. Helbostad i 1906<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000027 ebok] fra bokhylla.no</ref>.