Østlandsk

Østlandsk, østlandsmål, østlending eller østlandsdialekt er et samlebegrep som omfavner norske dialekter, i motsetning til standard østnorsk, som tales på Østlandet ( Akershus, Oslo, Østfold, Innlandet, Buskerud og deler av Vestfold og Telemark). Sammen med trøndersk utgjør østlandsk hovedgruppen østnorsk.

Norge inndelt etter utbredelsen av fire dialektgrupper.

  Vestlandsk

  Østlandsk

  Trøndersk

  Nordnorsk

Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Målmerker er tjukk L, jamvektsregelen, og ingen apokope i infinitiv. Som sådan kan østlandske talemål deles i to hovedretninger, hver med flere målfører, nemlig:

• Flatbygdmål
  • Vikværsk
    • Båhuslensk (har utviklet seg mot svensk)
    • Drammensdialekt
    • Vestfoldmål (har fått trekk fra telemarksmål)
      • Tønsbergmål (har fått trekk fra telemarksmål)
      • Andebumål (særegne trekk fra tønsbergmål)
      • Revetalsmål (særegne trekk fra tønsbergmål)
      • Sør-Numedalsk
      • Grenlandsk (har fått trekk fra telemarksmål)
        • Skiensmål
        • Bamblemål
    • Østfolddialekt
      • Fredrikstaddialekt
      • Follodialekt (har fått trekk fra oslodialekt)
  • Midtøstlandsk
    • Oslodialekt
    • Moingmål
    • Eikerdialekt
    • Ringeriksmål
      • Ådalsmål
    • Romeriksmål
  • Opplandsk
    • Hedmarksdialekt
      • Solung
      • Odalsk
    • Lillehammerdialekt (har fått trekk fra gudbrandsdalsmål)
    • Hadelandsdialekt
    • Totendialekt
      • Gjøviksmål
      • Ringsakermål
  • Østerdalsmål
    • Nordøsterdalsk
    • Midtøsterdalsk
    • Sørøsterdalsk
• Fjellbygdmål (også kalt mid(t)landsk og innlandsmål)
  • Gudbrandsdalsmål
  • Valdrismål- og Hallingmål
  • Telemarks- og Numedalsmål

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata