Davidsstjerne
Davidsstjerne (på hebraisk Magen David) er en sekstagget (tolvkantet) stjernefigur, heksagram, som er dannet av to triangler. En lignende grafisk formet strekfigur, er kjent siden bronsealderen og har vært brukt i mange kulturer. En slik stjernefigur formet av streker, ser vi blant annet i norske bumerker fra bygd og by, ofte med noe varierende former i detaljene. Det er ikke kjent at bruken av denne figuren i norske bumerker, har hatt noen religiøs eller etnisk symbolikk.
- Se også Heksagram
Davidsstjernen er formet av brede og tydelige linjer. Den utformes dels bare som en flate med en felles, ytre konturlinje, dels ved hjelp av synlige, kryssende linjer.
For jødene har Davidsstjernen etter hvert fått en posisjon som tilsvarer de kristnes kors. I den arabiske tradisjonen kalles davidstjerne for «Davids skjold». Noen arabiske land bruker en femkantet, lignende figur, pentagrammet, som et viktig symbol, for eksempel i Marokkos flagg.
På 1800-tallet begynte flere og flere å anvende davidsstjernen som symbol for jøder og jødisk tradisjon. På 1900-tallet ble den et mer entydig nasjonalt symbol, både for jødene og for staten Israel.
Seks tagger
redigerDavidsstjernens seks tagger eller «spisser», symboliserer skapelsesberetningen om at Gud brukte seks dager på å lage jorden og på den syvende hvilte han. De seks taggene pluss midten utgjør syv, som er jødenes hellige tall. Tidlig var det den syvarmede lysestaken menorahen, som var jødenes foretrukne symbol for skapelsen. Forskere og arkeologer antar nå at jødene begynte å bruke davidsstjernen fra rundt år 300 e.Kr. De to trekantene hadde da allerede i lengre tid vært et indisk symbol på samhørighet mellom en gud og mennesker. Vi finner også tilsvarende heksagram-figurer i andre kulturer og i andre tidsperioder.
En omdiskutert teori går ut på at davidsstjernen var den gamle jødiske kong Davids monogram. Fordi vokaler ikke inngår i hebraisk skriftspråk ble David D–V–D. På gammelhebraisk skrives bokstaven D (dalet) som en likesidet trekant, og man tror da at kong David flettet samme de to D-ene til denne stjernen. Stjernen har også tolv sider, som symboliserer de tolv stammene i Israel som ble forent av kong David.
Jødestjerne som tøymerke under andre verdenskrig
redigerUnder andre verdenskrig krevde myndighetene i det nazistiske Tyskland at jødene i landet skulle bære en godt synlig, gul davidsstjerne på ytterklærne. Diskrimineringen var i tråd med blodsvernloven i Nürnberglovene, de antisemittiske raselovene som nazistene vedtok i 1935 som «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Påbudet om «jødestjerne» trådte i kraft fra 19. september 1941. Den 1. juni 1942 ble også jøder i det okkuperte Frankrike tvunget til å bære jødestjerne. Nazistenes gjennomorganiserte samfunn merket også fangene i konsentrasjonsleirene, der jøder bar davidstjerne.
Norske jøder bar aldri tøymerker, men fikk en stor, rød «J» stemplet i legitimasjonskort og pass slik tyske jøder hadde fått allerede på 1930-tallet. «Stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder» ble kunngjort i avisene i Norge 20. januar 1942.[1].
Stjernene ble båret som påsydd tøymerke eller malt og trykt på armbind. Gul «jødestjerne» på klærne har etter krigen blitt et av de tydeligste symbolene for den brutale antisemittismen i første halvdel av 1900-tallet.
-
Tysk jøde med påbudt jødestjerne september 1941. -
-
Synlig merking av jøder har også forekommet tidligere i historien. Fra 1215 ble det for eksempel påbudt for jødiske menn å bære tradisjonell, spiss jødehatt i visse katolske områder og byer i Europa. Se artikkelen jødedrakt for å lese om andre historiske draktregler for jøder i ikke-jødiske områder.
Referanser
rediger- ^ «HL-senteret om J-stempling av pass i Norge». Arkivert fra originalen 2. juni 2019. Besøkt 2. juni 2019.
Litteratur
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Star of David – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Star of David – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
