Jimmy Page

Jimmy Page
Født	9. jan. 1944 (80 år); Heston
Beskjeftigelse	Gitarist, komponist, låtskriver, plateprodusent, musiker
Utdannet ved	Surrey Institute of Art & Design, University College
Ektefelle	Patricia Ecker (1986–1995); Jimena Gómez Paratcha (1995–2008)
Partner(e)	Jackie DeShannon; Scarlett Sabet (2014–)
Nasjonalitet	Storbritannia
Medlem av	The Yardbirds (1966–1968) (gitarist); Led Zeppelin (1968–1980) (gitarist); Page and Plant
Utmerkelser	Offiser av Den britiske imperieordenen; Kennedy Center Honors; MOJO Awards
	Musikalsk karriere
Pseudonym	ZoSo
Sjanger	Rock, hardrock, bluesrock, folkrock, progressiv rock, blues
Instrument	Gitar, mandolin, Gibson Les Paul, Gibson EDS-1275, Fender Stratocaster, Fender Telecaster, ARP 2500
Aktive år	1957–
Plateselskap	Atlantic Records, Swan Song Records
Nettsted	http://www.jimmypage.com/
IMDb	IMDb
	Jimmy Page på Commons

James Patrick Page (født 1944) er en britisk gitarist. Han er kjent fra sin tid i Led Zeppelin, men har også spilt i The Yardbirds, og har hatt en rekke samarbeidsprosjekter med andre artister.

Unge år

Page ble født den 9. januar 1944 og begynte å spille gitar som tolvåring. Han ble etter hvert en svært dyktig gitarist, og var på midten av 1960-tallet en av London-områdets mest etterspurte studiomusikere. Hans gitarspill kan høres på plater med blant andre Nico, The Kinks, The Who, Tom Jones og Herman's Hermits.^[8]^[9] Etter hvert gikk imidlertid Page lei av å bare spille andres musikk, og takket ja da han i 1966 fikk tilbud om å bli med i The Yardbirds.

The Yardbirds

The Yardbirds var et av de første britiske bluesrockbandene. Før Page ble medlem hadde Eric Clapton vært medlem av gruppa. Page startet som bassist, ettersom The Yardbirds allerede hadde en dyktig gitarist i Jeff Beck, men etter hvert gikk man over til å ha både Page og Beck på gitar. The Yardbirds ble oppløst våren 1968 midt i en europaturné. Beck hadde på dette tidspunktet allerede forlatt gruppa, og Page satte i gang prosessen med å starte et nytt band som hadde arbeidstittelen «New Yardbirds».^{[trenger referanse]}

Led Zeppelin

Det skulle vise seg at det ikke var noen lett oppgave å få tak i vokalist til den nye gruppa. Page hadde allerede fått avslag hos flere kjente vokalister, deriblant Steve Winwood (Traffic) og Steve Marriott (Small Faces), da han sensommeren 1968 ble tipset om en ung vokalist fra Birmingham-området ved navn Robert Plant. Page og Plant fant raskt tonen, og Plant anbefalte sin venn John Bonham som trommeslager. Sistemann i den nye gruppa ble bassist John Paul Jones, en gammel kjenning av Page fra hans tid som studiomusiker.^{[trenger referanse]}

Etter kort tids intensiv øving, reiste den nye gruppa høsten 1968 ut for å fullføre The Yardbirds’ avbrutte europaturné. Turnéen ble en suksess, og det nye bandet som etter hvert tok navnet Led Zeppelin (etter en slengbemerkning fra The Who-trommis Keith Moon om at Pages nye band kom til å gå i bakken som et luftskip (zeppeliner) lagd av bly; lead), og dro i studio for å spille inn sin første plate.^{[trenger referanse]}

Til tross for Keith Moons spådom, ble Led Zeppelin kanskje verdens mest populære rockeband på første halvdel av 1970-tallet.^[10] Blant deres mest kjente låter er «Whole Lotta Love», «Immigrant Song», «Dazed and Confused» og «Stairway to Heaven», som er en av de mest spilte låtene på amerikansk radio.^[11]^[12]

Page skal ha en stor del av æren for Led Zeppelins suksess.^{[trenger referanse]} I tillegg til at han var grunnleggeren av gruppa, var han også en markant skikkelse på bandets konserter med sine harde og til dels psykedeliske gitarriff og soloer. Enkelte hevder at Page og Zeppelin var med på å grunnlegge musikkstilen heavy metal, men selv om det er en viss sannhet i det utsagnet, var Led Zeppelin mer enn bare et metal-band. De hadde sitt utspring i den britiske bluesrocken, og utviklet seg i flere retninger, og hadde blant annet elementer av britisk og irsk folkemusikk og psykedelia i sitt lydbilde.^{[trenger referanse]}

Etter Led Zeppelin

Zeppelin ble oppløst etter John Bonhams død i 1980. I 1981 spilte Page inn noen demoer sammen med Chris Squire og Alan White fra Yes i et prosjekt som ble kalt XYZ (ex Yes og (Led) Zeppelin). Page ville ha med Robert Plant, men etter som vokalisten takket nei etter en jam session, ble prosjektet lagt dødt. Siden da har Jimmy Page holdt en relativt lav profil. Han har deltatt på samarbeidsprosjekter med blant andre de tidligere The Yardbirds-kollegene Eric Clapton og Jeff Beck, og tidligere Deep Purple-vokalist David Coverdale. Fra 1984 til 1986 spilte han også i et band kalt The Firm, sammen med blant andre Paul Rodgers. The Firm ga ut to album, uten at disse kunne måle seg med suksessen til Zeppelins album. Han ga ut soloalbumet Outrider i 1988. I 1994 ga han ut en akustisk plate sammen med Robert Plant. Plant og Page ga ut en ny plate sammen i 1998, og i 2000 turnerte Page sammen med sørstatsbandet The Black Crowes.^{[trenger referanse]}

Page ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2005.^[13]

Trivia

I 2003 ble Page rangert som nummer ni blant de 100 beste gitaristene i historien av musikkbladet Rolling Stone.^[14]
I 2007 ble Pages gitar-solo i «Stairway to Heaven» stemt frem som den beste noensinne av leserne av bladet Guitar World.^[15]
Page var en del av Londons bidrag under avslutningsseremonien til OL i Beijing. Han fremførte et parti av Led Zeppelin-sangen «Whole Lotta Love» sammen med Leona Lewis.

Diskografi

Se også diskografi med Led Zeppelin

Studioalbum

1985: Whatever Happened to Jugula? (med Roy Harper)
1988: Outrider
1993: Coverdale • Page (med David Coverdale)
1998: Walking into Clarksdale (med Robert Plant som "Page and Plant")

Livealbum

1994: No Quarter ("Page and Plant")
2000: Live at the Greek ("Page and Plant")

Soundtrack album

1982: Death Wish II
2012: Lucifer Rising and Other Sound Tracks

Singler

1965: «She Just Satisfies» / «Keep Moving»
1988: «Wasting My Time»
1988: «The Only One»
1993: «Pride and Joy» (med David Coverdale)
1993: «Shake My Tree» (med David Coverdale)
1993: «Take Me for a Little While» (med David Coverdale)
1993: «Take a Look at Yourself» (med David Coverdale)
1993: «Over Now» (med David Coverdale)
1994: «Gallows Pole» (live) (med Robert Plant)
1994: «Thank You» (live) (med Robert Plant)
1995: «Wonderful One» (live) (med Robert Plant)
1998: «Most High» (med Robert Plant)
1998: «Shining in the Light» (med Robert Plant)
2000: «What Is and What Should Never Be» (med The Black Crowes)
2000: «Ten Years Gone» (med The Black Crowes)

Som bidragende musiker

1964: «Heart of Stone» (med The Rolling Stones)
1964: «I Can't Explain» / «Bald Headed Woman» (med The Who)
1966: Sunshine Superman (album med Donovan)
1969: With a Little Help from My Friends (album med Joe Cocker)
1975: «If You Don't Know» og «Coming on Strong» (på albumet Suicide Sal med Maggie Bell)
1984: The Honeydrippers: Volume One (EP med The Honeydrippers)
1985: «Spaghetti Junction» og «Crackback» (på albumet Scream for Help med John Paul Jones)
1986: «One Hit (To the Body)» (singel med The Rolling Stones)
1997: «Rude World» (med Robert Plant)
1998: «Come with Me» og «Kashmir» (på albumet Godzilla: The Album med Puff Daddy)
1999: «Gonna Shoot You Right Down (Boom Boom)» (sammen med Eric Clapton på albumet Blues Blues Blues med The Jimmy Rogers All Stars)
2001: «My Bucket's Got a Hole in It» (med Robert Plant)
2006: «Rock and Roll» (på albumet Last Man Standing med Jerry Lee Lewis sammen med John Paul Jones, John Bonham og Robert Plant)
2008: Live at Wembley Stadium (livealbum med Foo Fighters)

Se også

Zoso

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 328657^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID pagejames^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151401, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 37095, besøkt 2. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1523, Wikidata Q99181182
^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Led-Zeppelin-Musiker Jimmy Page: "Ich wollte totale Kontrolle"». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 20. oktober 2016.
^ «Jimmy Page Before Led Zeppelin: 20 Great Session Songs». Rolling Stone. Besøkt 20. oktober 2016.
^ Gronow, Pekka; Saunio, Ilpo (26. juli 1999). International History of the Recording Industry (på engelsk). A&C Black. ISBN 9780304705900.
^ Carroll, Rory (23. juni 2016). «Led Zeppelin cleared of stealing riff for Stairway to Heaven». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. oktober 2016.
^ Murphy, Kim (11. desember 2007). «Been a long time for Led Zeppelin». Los Angeles Times (på engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 20. oktober 2016.
^ «Chris Cornell Quizzes Jimmy Page About Led Zep's Glory Days». Rolling Stone. Besøkt 20. oktober 2016.
^ Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. juni 2006.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Jimmy Page – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jimmy Page på Internet Movie Database
(da) Jimmy Page på Filmdatabasen
(en) Jimmy Page hos The Movie Database
(en) Jimmy Page hos Internet Broadway Database
(en) Jimmy Page hos Internet Broadway Database
(en) Jimmy Page på Discogs
(en) Jimmy Page på MusicBrainz
(en) Jimmy Page på Spotify
(en) Jimmy Page på Songkick
(en) Jimmy Page på AllMusic
Jimmy Page på Instagram
Jimmy Page på X (tidligere Twitter)
Jimmy Page
Led Zeppelin
Led Zeppelin informasjon og bilder

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d6bdbc8465099449e173a6214e32488888a17e24-2] Babelio, Babelio forfatter-ID 328657^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-949d2e071c95a94b9061ac769167237dbc608d77-3] GeneaStar, GeneaStar person-ID pagejames^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fde1431350c53917218eec7f97f9da1b1349338b-4] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151401, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-69db3283a4a086aad4699d2652627a3a2be56758-5] Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 37095, besøkt 2. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-184e980a42e33d31fefe03bbddba875fe2858eab-v2-6] Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182

[wikidata-49ddaf5d7c46ae3651ebd4509a8fce746501c5fa-v2-7] Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1523, Wikidata Q99181182

[8] Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Led-Zeppelin-Musiker Jimmy Page: "Ich wollte totale Kontrolle"». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 20. oktober 2016.

[9] «Jimmy Page Before Led Zeppelin: 20 Great Session Songs». Rolling Stone. Besøkt 20. oktober 2016.

[10] Gronow, Pekka; Saunio, Ilpo (26. juli 1999). International History of the Recording Industry (på engelsk). A&C Black. ISBN 9780304705900.

[11] Carroll, Rory (23. juni 2016). «Led Zeppelin cleared of stealing riff for Stairway to Heaven». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. oktober 2016.

[12] Murphy, Kim (11. desember 2007). «Been a long time for Led Zeppelin». Los Angeles Times (på engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 20. oktober 2016.

[13] «Chris Cornell Quizzes Jimmy Page About Led Zep's Glory Days». Rolling Stone. Besøkt 20. oktober 2016.

[14] Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time

[15] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. juni 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]