John Foster Dulles
John Foster Dulles (født 25. februar 1888 i Washington, D.C. i USA, død 24. mai 1959 samme sted) var en amerikansk politiker. Han var bror av Allen Welsh Dulles, sjef for Central Intelligence Agency (CIA) (1953–1959). Sammen med broren hadde han interesser i advokatfirmaet Sullivan and Cromwell som ofte omtales som det fremste forretningsadvokatselskapet i det tjuende århundre.
| John Foster Dulles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. feb. 1888[1][2][3][4] Washington D.C.[5][6] | ||
| Død | 24. mai 1959[1][2][3][7] (71 år) Washington D.C.[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, advokat (1911–), trustee (Rockefeller-stiftelsen), styreleder (Carnegie Endowment for International Peace) | ||
| Utdannet ved | Princeton University (–1908)[8] George Washington University (–1911)[8] grunnskole (Watertown, offentlig skole)[8] Universitetet i Paris, Sorbonne (1908–1909)[8] | ||
| Far | Allen Macy Dulles | ||
| Mor | Edith Foster | ||
| Søsken | Allen Welsh Dulles | ||
| Barn | Avery Dulles John W. F. Dulles[9] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1959)[10] | ||
| Medlem av | Phi Beta Kappa | ||
| Senator fra New York | |||
| juli–november 1949 | |||
| Forgjenger | Robert F. Wagner | ||
| Etterfølger | Herbert H. Lehman | ||
| 52. utenriksminister i USA | |||
| 1953–1959 | |||
| President | Dwight D. Eisenhower | ||
| Forgjenger | Dean Acheson | ||
| Etterfølger | Christian Herter | ||
| Signatur | |||
 | |||
John F. Dulles er mest kjent som amerikansk utenriksminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden 1953 til 1959. Han var en markant motstander mot kommunismen og en av sterkeste forkjemperne for et hard linje mot Sovjetunionen i den kalde krigen. Han var en av «arkitektene» bak den såkalte terrorbalansen. I 1959 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Liv og virke
redigerDulles var – som svært mange i amerikansk politikk – utdannet jurist med internasjonal rett som spesialfelt. Denne ekspertisen førte ham til Frankrike og arbeid i den amerikanske delegasjonen under forhandlingene om Versaillestraktaten og fredsavtalen etter første verdenskrig i 1918. Den førte han også inn som styremedlem i det tyske kjemiselskapet IG Farben som hadde inngått i partnerskap med det amerikanske Standard Oil.
Etter andre verdenskrig var Dulles rådgiver til Arthur H. Vandenberg i arbeidet med å utarbeide FNs charter i 1945. I de påfølgende år var Dulles USAs delegat i FNs generalforsamling i 1946, 1947 og 1950.
I 1950 gav Dulles ut boken War or Peace, en kritisk analyse av amerikansk utenrikspolitikk som på denne tiden var dominert av George F. Kennans tanker om en ideologisk og økonomisk oppdemningspolitikk mot Sovjetunionen, representert konkret i for eksempel Marshallhjelpen. Dulles tok til orde for en mer aktiv utenrikspolitikk fra «containment» til «liberation».
Da Dulles ble utenriksminister i 1953 hadde allerede amerikansk utenrikspolitikk dreid over til en mer aktiv linje som en følge av Koreakrigen. Dulles utviklet videre den hardere linjen som USA og Vest-blokken hadde slått inn på. Dulles la ned et stort arbeid i å styrke NATO. Dette var et ledd i en strategi om å hindre sovjetisk ekspansjon ved å true med et massivt gjengjeldelsesangrep ved den minste konfrontasjon med USA eller dets partnere. Denne strategien viste seg å være lite hensiktsmessig under Cubakrisen, og ble omarbeidet på 1960-tallet. I sitt arbeid med å stoppe kommunistisk ekspansjon var Dulles en av arkitektene bak SEATO som ble opprettet i 1954.
Han var som utenriksminister blant annet sentral ved USA og CIAs støtte til et kupp utført av guatemalske militære offiserer, mot den demokratisk valgte regjeringen i Guatemalas og president Jacobo Árbenz Guzmán i 1954. Fruktselskapet United Fruit Company hadde lagt press på den amerikanske regjeringen for å få til et slikt kupp.
John Foster Dulles var presbyteritansk protestant, men sønnen Avery som konverterte til den katolske tro mens han studerte ved Harvard University, ble prest i jesuittordenen og en av USAs fremste katolske teologer, og ble kreert kardinal i 2001 av pave Johannes Paul II.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Foster-Dulles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118681168, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16560[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Даллес Джон Фостер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 18728[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID D000522[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) John Foster Dulles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Foster Dulles på Internet Movie Database
- (en) John Foster Dulles på Discogs
- (en) John Foster Dulles på MusicBrainz
- (en) John Foster Dulles hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) John Foster Dulles hos American National Biography
- (en) National Security Archive: CIA and Assassinations: The Guatemala 1954 Documents
- (en) Om Dulles på democraticunderground.com