Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»). Det er det eldste bevarte verket om arkitektur og det eneste overleverte fra Romerriket.[1] Bøkene er skrevet i tiden mellom 27 og 23 f.Kr. De architectura fikk stor betydning for renessansens gjenoppdagelse av klassisk gresk arkitektur.[2] Den eneste bygningen som vi vet at Vitruvius har arbeidet på, var en basilika i Fanum Fortunae (dagens Fano), men bygningen er i dag forsvunnet.

Vitruvius
FødtMarcus Vitruvius Pollio
ca. 80 f.Kr.Rediger på Wikidata
Den romerske republikk
Dødca. 15 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseArkitekt, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetRomerriket

Ved sin egen beskrivelse [3] tjenestegjorde Vitruvius som ballista (artillerist) og fungerte antagelig som offiser med ansvar for doctores ballistarum (artillerieksperter) og libratores (som opererte maskinene).[4]

Vitruvius stilte tre krav til bygninger: De skulle være vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas).[5][6] Vitruvius gjorde også studier av menneskekroppen, og det var Vitruvius' tanker som lå til grunn for Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. Vitruv er kjent blant annet for studier av vakre proporsjoner og hvordan proporsjoner kunne uttrykkes i enkle forholdstall (som han dels hadde lært av Pythagoras). I arkitekturen dreide det seg blant annet om forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og forholdene kunne uttrykkes med de minste heltallene 1, 2, 3 og 4. Vitruvs bok Om arkitektur ble i 2023 gitt ut av Gyldendal (oversatt fra latin av Einar Weidemann). Vitruv var interessert i vannforsyning og anbefalte vannrør av keramikk fordi han fryktet av bly var giftig.[2]

I første kapittel i hans første bok beskrev Vitruvius de viktigste egenskapene til en ingeniør/arkitekt (i romersk tid var det ingen forskjell mellom de to fagene):

Den som skal opptre som offentlig byggmester må være talentfull og vitenskapelig utdannet, for hverken talent uten vitenskap eller vitenskap uten talent kan frembringe en fullendt kunstner. Han skal også være stilistisk utdannet, kyndig i tegning, skolert i geometri, ikke ukjent med optikk og dessuten ha lært aritmetikk. Han skal ha allsidige historiske kunnskaper, flittig ha hørt på filosofene, forstå seg på musikk og ikke være ukjent med helselæren, liksom han skal være fortrolig med de rettslærdes avgjørelser og med astronomien.[7]

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 83. ISBN 8202169984. 
  2. ^ a b Vestrheim, Gjert (21. juni 2024). «Den vitruviske mannen». Dag og TId. 
  3. ^ De architectura. Bok 1, forord, seksjon 2
  4. ^ Bohec, Yann Le (2000): The Imperial Roman Army, Routledge, ISBN 0-415-22295-8, s. 49
  5. ^ Bjørneboe, Jens; Guttu, Jon; Syversen, Inger Lise (1991): Byggeskikk. Litteratur - enquete - definisjon, Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. s. 39. ISBN 8253603630.
  6. ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 153. ISBN 8202169984. 
  7. ^ Frøstrup, Anders (1950-) (1995). Tømrertegning. Oslo: Universitetsforl. s. 10. ISBN 8200416909. 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy