Montana
Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota og Sør-Dakota i øst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.
| Montana | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Helena, Montana | ||||
| Største by | Billings | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 380 838,07 km² 376 979,06 km² 3 859,01 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 989 415 (2010) 2,6 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 42 år: 1889 | ||||
| Forkortelse | MT | ||||
| Tidssone | UTC -7/-6 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Greg Gianforte | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Montana (rødt) i USA | |||||
Geografi
redigerMontana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.
- Bilder fra Montana
-
St. Mary Lake i Glacier National Park -
Grinnell Glacier
Historie
redigerDe første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 var befolkningen av Blackfeet-stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.
I 1803-1805 oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpet på å gjøre seg rike på gullforekomstene, men dette var ganske kortvarig og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder, og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.
I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men det medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.
Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobberindustrien svært betydningsfull fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.
Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at om lag 65 000 flyttet fra staten og sendte staten i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.
De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon og laber befolkningsvekst.
I år 2000 ble Montana rammet av en stor skogbrann.
Befolkning
redigerMontana har ingen virkelig store byer. Den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en viss størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt, og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.
Folketallsestimatet for 2005 beregnet befolkningen til å være på 935 670. Over 90% av innbyggerne er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.
| Befolkningsutviklingen i Montana 1870–2023 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1870 | 20 595 | - % | ||
| 1880 | 39 159 | 90,1% | ||
| 1890 | 142 924 | 265,0% | ||
| 1900 | 243 329 | 70,3% | ||
| 1910 | 376 053 | 54,5% | ||
| 1920 | 548 889 | 46,0% | ||
| 1930 | 537 606 | −2,1% | ||
| 1940 | 559 456 | 4,1% | ||
| 1950 | 591 024 | 5,6% | ||
| 1960 | 674 767 | 14,2% | ||
| 1970 | 694 409 | 2,9% | ||
| 1980 | 786 690 | 13,3% | ||
| 1990 | 799 065 | 1,6% | ||
| 2000 | 902 195 | 12,9% | ||
| 2010 | 989 415 | 9,7% | ||
| 2020 | 1 084 225 | 9,6% | ||
| 2023 | 1 132 812 | 4,5% | ||
| Kilder: 1910–2020[1] | ||||
Økonomi
redigerMontana har det nest største landbruksarealet i USA, bare overgått av Texas. Både storfe og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Staten har store gårdsbruk og er den tredje fremste hvete-staten, etter Nord-Dakota og Kansas. Siden det er få, men store gårdsbruk og mye kornproduksjon med lave driftsmarginer, er produksjonsverdien og landbrukssubsidiene i Montana relativt lave.
Andre viktige næringer er spesielt gruveindustrien, men også treforedling og næringsmiddelindustri. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 32,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,2% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 13,7% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 30.688 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Politikk
redigerPå føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.
Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av en demokrat og en republikaner. Guvernøren Greg Gianforte er republikaner. Både delstatssenatet (31-19) og delstatshuset (67-33) styres av republikanerne.
Justis
redigerMontana praktiserer dødsstraff. Metoden som brukes er giftsprøyte.[2]
Fylker
rediger- Se også liste over fylker i Montana
Montana har 56 fylker (counties).
Kjente personer
redigerReferanser
rediger- ^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021.
- ^ «David Thomas Dawson».
- ^ https://p3.no/filmpolitiet/2021/10/john-den-siste-norske-cowboy/
- ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/nA8j1B/den-norsk-amerikanske-cowboyen-john-hoiland-94-nekter-aa-pensjonere-s
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Montana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Historieside om Montana
- Web kameraer fra Montana. Byer, national parker og andre naturskjønne områder
- Ranch, USAs svar på hytte på fjellet, noen av de fineste eiendommene i USA
