Hopp til innhold

Joan Baez: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
[[Fil:HSB 2005 - Joan Baez.jpg|thumb|Joan Baez<br />Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005]]
[[Fil:HSB 2005 - Joan Baez.jpg|thumb|Joan Baez<br />Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005]]
'''Joan Chandos Báez''' (født [[9. januar]] [[1941]] i [[Staten Island]], [[New York]], [[USA]]) er en [[USA|amerikansk]] [[folkemusikk|folkemusiker]], [[gitarist]], [[tekstforfatter]], [[låtskriver]] og aktivist.
'''Joan Chandos Báez''' (født [[9. januar]] [[1941]] i [[Staten Island]], [[New York]], [[USA]]) er en [[USA|amerikansk]] [[folkemusikk|folkemusiker]], [[gitarist]], [[tekstforfatter]], [[låtskriver]] og aktivist.

Hun var en av de ledende i den amerikanske folkbølgen på 1960-tallet og fremførte til å begynne med tradisjonell engelske folkesanger. Baez ble med sin klare og inderlige sopran forbilde for unge visesangerinner. Tidlig på 1960-tallet hjalp hun frem den unge [[Bob Dylan]] ved å fremføre sangene hans og ved å la ham opptre på hennes konserter.<ref name="Rander" />


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Linje 16: Linje 18:


== Musikerkarriere ==
== Musikerkarriere ==
Joan Baez startet sin musikalske karriere mot slutten av [[1950-tallet]] og gjorde seg bemerket på Newport-festivalen i 1959. Hun brøt gjennom tidlig på [[1960-tallet]] og var særlig populær blant ''folk''-interesserte på universitetene. Ved siden av [[Bob Dylan]], som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot [[rasediskriminering]] og [[Vietnamkrigen]]. [[Tom Paxton]] og [[Judy Collins]] var i samme generasjon med samme orientering. Baez medvirket til å gjøre Dylans sanger kjent.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518060 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848203 | side = }}</ref><ref name="Rander">{{ Kilde bok | forfatter = Rander, Tommy | utgivelsesår = 1977 | tittel = Rockens rolle | isbn = 8203088414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104085 | side = }}</ref> Dylan og Baez hadde [[country]]balladen som utgangspunkt.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Cappelens musikkleksikon | isbn = 8202036909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091106052 | side = }}</ref> Collins' og Baez' har likhetstrekk, men Collins' stemme er fyldigere og hun synger uten vibrato.<ref>{{Kilde avis|tittel=All Sides Now of a Seasoned Performer|url=https://www.nytimes.com/2008/01/24/arts/music/24judy.html|avis=The New York Times|dato=2008-01-24|besøksdato=2021-04-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Stephen|etternavn=Holden}}</ref><ref name=":0" />
Joan Baez innledet sin musikalske karriere mot slutten av [[1950-tallet]] og gjorde seg bemerket på [[Newport-festivalen]] i 1959. Hun brøt gjennom tidlig på [[1960-tallet]] og var særlig populær blant ''folk''-interesserte på universitetene. Ved siden av [[Bob Dylan]], som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot [[rasediskriminering]] og [[Vietnamkrigen]]. [[Tom Paxton]] og [[Judy Collins]] var i samme generasjon med samme orientering. Baez medvirket til å gjøre Dylans sanger kjent.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518060 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848203 | side = }}</ref><ref name="Rander">{{ Kilde bok | forfatter = Rander, Tommy | utgivelsesår = 1977 | tittel = Rockens rolle | isbn = 8203088414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104085 | side = }}</ref> Dylan og Baez hadde [[country]]balladen som utgangspunkt.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Cappelens musikkleksikon | isbn = 8202036909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091106052 | side = }}</ref> Collins' og Baez' har likhetstrekk, men Collins' stemme er fyldigere og hun synger uten vibrato.<ref>{{Kilde avis|tittel=All Sides Now of a Seasoned Performer|url=https://www.nytimes.com/2008/01/24/arts/music/24judy.html|avis=The New York Times|dato=2008-01-24|besøksdato=2021-04-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Stephen|etternavn=Holden}}</ref><ref name=":0" />


Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok som artist ved [[Woodstockfestivalen]], sammen med blant andre [[Richie Havens]], [[Country Joe & the Fish]], [[The Who]], [[Jefferson Airplane]],[[Canned Heat]], [[Sly & the Family Stone]],[[Joe Cocker]] og [[Jimi Hendrix]].<ref name="Rander" /> Hun har spilt med ledende [[bluegrass]]-musikere som Ralph Stanley (bl.a. «[[Oldtime#Bury Me Under The Weeping Willow Tree|Bury Me Under The Weeping Willow Tree]]») og [[Earl Scruggs]]. Hun har spilt med sin søster [[Mimi Fariña]] (1945-2001).<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/2001/jul/21/guardianobituaries|tittel=Obituary: Mimi Farina|besøksdato=2021-04-04|dato=2001-07-21|fornavn=Colin|etternavn=Irwin|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>
Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok som artist ved [[Woodstockfestivalen]], sammen med blant andre [[Richie Havens]], [[Country Joe & the Fish]], [[The Who]], [[Jefferson Airplane]],[[Canned Heat]], [[Sly & the Family Stone]],[[Joe Cocker]] og [[Jimi Hendrix]].<ref name="Rander" /> Hun har spilt med ledende [[bluegrass]]-musikere som Ralph Stanley (bl.a. «[[Oldtime#Bury Me Under The Weeping Willow Tree|Bury Me Under The Weeping Willow Tree]]») og [[Earl Scruggs]]. Hun har spilt med sin søster [[Mimi Fariña]] (1945-2001).<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/2001/jul/21/guardianobituaries|tittel=Obituary: Mimi Farina|besøksdato=2021-04-04|dato=2001-07-21|fornavn=Colin|etternavn=Irwin|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Sideversjonen fra 4. apr. 2021 kl. 16:58

Joan Baez
FødtJoan Chandos Baez
9. jan. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Staten Island[5]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, komponist, gitarist, musiker, danser, pasifist, aktivist, plateprodusent, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBoston University[5]
Redlands High School
Palo Alto High School
EktefelleDavid Harris (1968–1973)
Partner(e)Bob Dylan[6]
FarAlbert Baez[5]
MorJoan Bridge
SøskenMimi Fariña[5]
Pauline Baez
BarnGabriel Harris
NasjonalitetUSA[5]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Æreslegionen[5]
Grammy Lifetime Achievement Award (2007)[5]
Thomas Merton Award (1975)[5]
Ambassador of Conscience Award (2015)[5]
Rock and Roll Hall of Fame (2017)[5]
Latin Grammy Lifetime Achievement Award (2019)
"Spirit of Americana" Free Speech Award (2008)[7]
Order of Arts and Letters
Bambi-prisen
Americana Music Honors & Awards
Grammy Award for Best Folk Album
3. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2024) (Woodside, deles ut av: Zuzana Čaputová, Slovakias president)[8]
Joan Baez på Commons
Joan Baez med Bob Dylan, 1963
Joan Baez
Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005

Joan Chandos Báez (født 9. januar 1941 i Staten Island, New York, USA) er en amerikansk folkemusiker, gitarist, tekstforfatter, låtskriver og aktivist.

Hun var en av de ledende i den amerikanske folkbølgen på 1960-tallet og fremførte til å begynne med tradisjonell engelske folkesanger. Baez ble med sin klare og inderlige sopran forbilde for unge visesangerinner. Tidlig på 1960-tallet hjalp hun frem den unge Bob Dylan ved å fremføre sangene hans og ved å la ham opptre på hennes konserter.[9]

Bakgrunn og familie

Joan Baez var annen datter til Albert Vinicio Báez og Joan Bridge Báez. Hennes farfar trådte ut av den katolske kirke i Mexico, ble pastor i metodistkirken og flyttet i 1914 til New York City. Joan Baez' foreldre var opprinnelig metodister, men trådte ut og ble i Joans tidlige barndom kvekere.

Hennes mor var skotsk, født i Edinburgh. Faren var en fysiker som vegret seg å arbeide for den lukrative rustningsindustrien. Denne idealistiske innstillingen kan ha smittet fra far til datter og bidratt til hennes engasjement mot Vietnamkrigen og innen borgerrettighetskampene i USA.

Farens yrke førte til at de flyttet mye rundt. Familien bodde blant annet i Palo Alto, Boston, Paris, Roma og Bagdad. I Bagdad gjorde det inntrykk på den da ti år gamle jenta å se den fattigdommen som rådet, og se en viss menneskeforakt manifestert.

I 1956 hørte hun for første gang en tale av den unge Martin Luther King. Hun fikk også en gitar av sine foreldre. Dermed ble det året betydningsfullt for hennes senere liv. Hun hadde tidligere lært seg å musisere på ukulele. Hun hadde hjemme lyttet til familiens grammofonplater, blant annet med sangerne Pete Seeger og Harry Belafonte.

Da faren ble dosent ved Massachusetts Institute of Technology flyttet hele familien sensommeren til 1958 Belmont i Massachusetts.

Musikerkarriere

Joan Baez innledet sin musikalske karriere mot slutten av 1950-tallet og gjorde seg bemerket på Newport-festivalen i 1959. Hun brøt gjennom tidlig på 1960-tallet og var særlig populær blant folk-interesserte på universitetene. Ved siden av Bob Dylan, som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot rasediskriminering og Vietnamkrigen. Tom Paxton og Judy Collins var i samme generasjon med samme orientering. Baez medvirket til å gjøre Dylans sanger kjent.[10][9] Dylan og Baez hadde countryballaden som utgangspunkt.[11] Collins' og Baez' har likhetstrekk, men Collins' stemme er fyldigere og hun synger uten vibrato.[12][11]

Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok som artist ved Woodstockfestivalen, sammen med blant andre Richie Havens, Country Joe & the Fish, The Who, Jefferson Airplane,Canned Heat, Sly & the Family Stone,Joe Cocker og Jimi Hendrix.[9] Hun har spilt med ledende bluegrass-musikere som Ralph Stanley (bl.a. «Bury Me Under The Weeping Willow Tree») og Earl Scruggs. Hun har spilt med sin søster Mimi Fariña (1945-2001).[13]

Baez har karakteristisk stemme, som glir lett ut og inn i falsett, med kraftig vibrato.[14][15] Hun akkompagnerer seg gjerne på akustisk gitar. Blant hennes mest kjente innspillinger er Farewell Angelina, «Donna Donna» og «The Night They Drove Old Dixie Down».

Baez grunnla i 1965 The Institute for the Study of Non-Violence i California og i 1979 hjelpeorganisasjonen Humanitas International. Internasjonal har hun høstet stor anerkjennelse for sin innsats for menneskerettigheter.

Hun er aktiv pasifist og protesterte mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Hun besøkte Hanoi julen 1972 og opplevde den amerikanske bombingen av byen under Operasjon Linebacker II. Sammen med Baez var Telford Taylor (general og jussprofessor), presten Michael Allen og vietnamveteranen Barry Romo. De søkte tilflukt i hotellets bomberom mens amerikanske fly bombet byen.[16][17][18] Opptak fra turen utgjør den ene siden av albumet Where Are You Now, My Son? utgitt i 1973.[19][20]

Etter krigens slutt engasjerte hun seg mot kommunistenes brudd på menneskerettigheter. Den 30. mai 1978 satte hun annonse i flere amerikanske aviser med åpent brev til myndighetene i Vietnam med krav om respekt for menneskerettigheter.[21]

Hun har også utgitt to selvbiografier: Daybreak (1968) og And a Voice to Sing With (1987).

Baez hadde en yngre søster, Mimi Fariña. Også hun var folkemusikksanger.

Diskografi (utvalg)

  • 1960: Joan Baez
  • 1960: Joan Baez, Volume 2
  • 1962: Joan Baez in Concert
  • 1965: Farwell Angelina
  • 1966: Noel
  • 1967: Joan
  • 1969: David's Album
  • 1970: One Day At A Time
  • 1972: Come from the shadows
  • 1975: Diamonds & Rust
  • 1977: Blowin Away
  • 1979: Honest Lullaby
  • 1987: Recently
  • 1992: Play Me Backwards
  • 1995: Ring Them Bells
  • 1997: Gone From Danger
  • 2003: Dark Chords On A Big Guitar

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013753, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 78708, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10364[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j www.biography.com, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.dailymail.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «VIDEO:Čaputová udelila americkej speváčke Baezovej štátne vyznamenanie», verkets språk slovakisk, utgitt 3. februar 2024, besøkt 3. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Rander, Tommy (1977). Rockens rolle. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203088414. 
  10. ^ Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518060. 
  11. ^ a b Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1978. ISBN 8202036909. 
  12. ^ Holden, Stephen (24. januar 2008). «All Sides Now of a Seasoned Performer». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. april 2021. 
  13. ^ Irwin, Colin (21. juli 2001). «Obituary: Mimi Farina». the Guardian (på engelsk). Besøkt 4. april 2021. 
  14. ^ «How Joan Baez Found Her Voice». Wall Street Journal (på engelsk). 27. februar 2018. ISSN 0099-9660. Besøkt 4. april 2021. 
  15. ^ Zeitung, Badische. «Joan Baez wird 80: Dieses Vibrato kann töten - Rock & Pop - Badische Zeitung». www.badische-zeitung.de (på tysk). Besøkt 4. april 2021. 
  16. ^ Margara, Andreas (18. desember 2016). «Bunker in Vietnam: Wo Joan Baez gegen US-Bomben ansang». Spiegel Online. Besøkt 5. januar 2019. 
  17. ^ Hayden, Tom (20. januar 2013). «Tom Hayden on America's legacy in Vietnam». latimes.com. Besøkt 5. januar 2019. 
  18. ^ Cahill, Tim; Cahill, Tim (1. februar 1973). «Joan Baez in Hanoi: 12 Days Under the Bombs». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 5. januar 2019. 
  19. ^ Hunt, A. E. (1999). The turning: A history of Vietnam veterans against the war. NYU Press.
  20. ^ https://www.britannica.com/topic/Where-Are-You-Now-My-Son
  21. ^ «Joan Baez starts protest on repression by Hanoi». The New York Times. 30. mai 1979. s. A14.  Accessed February 3, 2008.

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joan_Baez&oldid=21400851»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy