Hopp til innhold

Aglaonike: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Kjersti Lie (diskusjon | bidrag)
+ infoboks
Kjersti Lie (diskusjon | bidrag)
+ kilde, MK april -21
Linje 2: Linje 2:
}}
}}


'''Aglaonike''', også kjent som '''Aganice''' i [[Thessalia]], er nevnt som den første kvinnelige [[Astronom|astronomen]] i [[antikkens Hellas]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aglaonike|url=http://link.springer.com/10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|utgiver=Springer New York|oppslagsverk=Biographical Encyclopedia of Astronomers|dato=2014|besøksdato=2021-04-20|isbn=978-1-4419-9916-0|side=30–30|doi=10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|språk=en|redaktørfornavn=Thomas|redaktøretternavn=Hockey}}</ref> Hun var interessert i himmelfenomener og tilgenget seg viss dyktighet i astronomisk observasjon og beregninger, en sjeldenhet for kvinner på hennes tid. Hun er nevnt i skrifter av [[Plutark]] og [[Apollonius av Rhodos]] som datter av [[Hegetor]] i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje.
'''Aglaonike''', også kjent som '''Aganice''' i [[Thessalia]], er nevnt som den første kvinnelige [[Astronom|astronomen]] i [[antikkens Hellas]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aglaonike|url=http://link.springer.com/10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|utgiver=Springer New York|oppslagsverk=Biographical Encyclopedia of Astronomers|dato=2014|besøksdato=2021-04-20|isbn=978-1-4419-9916-0|side=30–30|doi=10.1007/978-1-4419-9917-7_100010|språk=en|redaktørfornavn=Thomas|redaktøretternavn=Hockey}}</ref> Hun var interessert i himmelfenomener og tilgenget seg dyktighet i astronomisk observasjon og beregninger, en sjeldenhet for kvinner på hennes tid.<ref name=":0" /> Hun er nevnt i skrifter av [[Plutark]] og [[Apollonius av Rhodos]] som datter av [[Hegetor]] i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje.


Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overtale andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.<ref>Plutark ''De defectu oraculorum,'' 13</ref> Grekerne har et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»!<ref name=":0" />
Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overbevise andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.<ref>Plutark ''De defectu oraculorum,'' 13</ref> Etter henne har grekerne et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»!<ref name=":0" />


Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike hekser med hensikt ønsket å villede andre kvinner uten noen astronomisk kunnskap. [[Platon]]<ref>Platon, ''Gorgias,'' s. 513</ref>, [[Horats]]<ref>Horats, ''Epodes'' 5.45</ref> og [[Vergil]]<ref>Vergil ''Eclogues'' 8.69</ref> nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks ''Råd til bruden og brudgommen'' skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl.
Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike «hekser» med hensikt ønsket å villede andre kvinner som ikke hadde noen astronomisk kunnskap. [[Platon]]<ref>Platon, ''Gorgias,'' s. 513</ref>, [[Horats]]<ref>Horats, ''Epodes'' 5.45</ref> og [[Vergil]]<ref>Vergil ''Eclogues'' 8.69</ref> nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks ''Råd til bruden og brudgommen'' skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl.<ref>Plutark, ''Coniugalia praecepta''</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 20. apr. 2021 kl. 14:16

Aglaonike
FødtRediger på Wikidata
Thessalia
BeskjeftigelseAstronom Rediger på Wikidata

Aglaonike, også kjent som Aganice i Thessalia, er nevnt som den første kvinnelige astronomen i antikkens Hellas.[1] Hun var interessert i himmelfenomener og tilgenget seg dyktighet i astronomisk observasjon og beregninger, en sjeldenhet for kvinner på hennes tid.[1] Hun er nevnt i skrifter av Plutark og Apollonius av Rhodos som datter av Hegetor i Thessalia. Hun ble betraktet som en trollkvinne for sin evne til å få månen til å forsvinne fra himmelen, som betydde at hun kunne forutsi tiden og området hvor en måneformørkelse ville skje.

Plutark skrev at med hennes kunnskap om astronomi og astronomiske utregninger, kjente hun til periodene for fullmåne og kunne forutsi nøyaktig tid og og sted for måneformørkellse. Med en slik kunnskap kunne hun overbevise andre tessaliske kvinner om at hun hadde evnen til å trekke månen ned fra himmelen.[2] Etter henne har grekerne et ordtak som på norsk lyder: «Ja, som månen lystrer Aglaonike»![1]

Plutarks mål med å nevne Aglaonike var ikke å rose hennes dyktighet, men å bruke henne som eksempel når han skrev at slike «hekser» med hensikt ønsket å villede andre kvinner som ikke hadde noen astronomisk kunnskap. Platon[3], Horats[4] og Vergil[5] nevner også disse tessaliske trollkvinnene og de magiske kreftene deres som gjør at de kan få månen til å forsvinne når de ønsker. I Plutarks Råd til bruden og brudgommen skriver han at bare gjennom å studere filosofi og astronomi kan kvinner unngå å tro på slikt vrøvl.[6]

Referanser

  1. ^ a b c Hockey, Thomas, red. (2014). «Aglaonike». Biographical Encyclopedia of Astronomers (på engelsk). Springer New York. s. 30–30. ISBN 978-1-4419-9916-0. doi:10.1007/978-1-4419-9917-7_100010. Besøkt 20. april 2021. 
  2. ^ Plutark De defectu oraculorum, 13
  3. ^ Platon, Gorgias, s. 513
  4. ^ Horats, Epodes 5.45
  5. ^ Vergil Eclogues 8.69
  6. ^ Plutark, Coniugalia praecepta
Autoritetsdata
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy