Diane de Poitiers
| Diane de Poitiers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Diane de Poitiers 3. sep. 1499[1][2][3][4]  Saint-Vallier | ||
| Død | 25. apr. 1566 (66 år) Château d'Anet | ||
| Beskjeftigelse | Hoffdame, Maitresse | ||
| Ektefelle | Louis av Brézé (1515–)[5][6] | ||
| Partner(e) | Henrik II av Frankrike[5] | ||
| Far | Jean av Poitiers, herre av Saint Vallier | ||
| Mor | Jeanne de Batarnay[7] | ||
| Barn | Françoise de Brézé Louise de Brézé | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Château d'Anet | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Diane de Poitiers (født 9. januar 1500 i Saint-Vallier i Frankrike, død 25. april 1566 på borgen Anet) var en fransk hoffdame, elskerinnen til Henrik II av Frankrike.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var datter av adelsmannen Jean de Poitiers, greve av Saint-Vallier, og hans hustru Jeanne de Batarnay. Som ung pike var hun en kortere tid i følget til Anne de Beaujeu, kong Karl VIII av Frankrikes eldre søster, en kapabel og meget kvinne som var regent i Frankrike under kongengens mindreårighet.
Diane ble utdannet etter humanismens prinsipper som var populær i samtiden, med musikk, jakt, etikette, språk, konversasjonskunst og dans. Hun lærte seg å lese latin og gresk, og ble en ivrig jeger og sportskvinne som var i god form til godt opp i årene.
Som ung ble hun bortgiftet med Louis de Brezé, som var fogd i Normandie.
Maitresse
Etter ektefellens død i 1531 vekket hun Henriks interesse. Forholdet mellom henne og den tyve år yngre Henrik varte fra 1535 fram til Henriks død i 1559. I løpet av disse årene dominerte Diane de Poitiers hofflivet og dronningen, Katarina av Medici, havnet fullstendig i skyggen av henne.
Henrik betrodde seg til Diane de Poitiers også når det kom til politiske spørsmål, og hun hadde sterk innflytelse på hans stillingstaken til blant annet kjetterforfølgelsene. Henrik lot oppføre slottet Anet (Château d'Anet) til henne og i 1548 fikk hun tittelen hertuginne av Valentinois.
Etter kongens død ble hun tvunget av dronningen til å forlate hoffet og bosatte seg på slottet sitt, hvor hun ble boende inntil hun døde.
Referanser
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator SBLV069050[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuova Biblioteca Manoscritta Catalogue, NBM authority ID 33837[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuova Biblioteca Manoscritta Catalogue, NBM authority ID 23392[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Diana de Puatje[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32390.htm#i323893, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Baptiste Capefigue: Diane de Poitiers. Paris 1860.
- Philippe Erlanger: Diane de Poitiers. Gallimard, Paris 1955.
- Sylvia Jurewitz-Freischütz: Die Herrinnen der Loire-Schlösser. Piper, München 2006, ISBN 3-492-23805-X, S. 203–215, 217–216, 225–227, 232–253, 256–261.
- Sigrid Ruby: Mit Macht verbunden. Bilder der Favoritin im Frankreich der Renaissance. Fördergemeinschaft Wissenschaftlicher Publikationen von Frauen, Freiburg im Breisgau 2010, ISBN 978-3-939348-18-4, S. 123–350.
- Helga Thoma: «Madame, meine teure Geliebte …». Die Mätressen der französischen Könige. Piper, München 1998, ISBN 3-492-22570-5, S. 9–44.
Eksterne lenker
- (en) Diane de Poitiers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Diane de Poitiers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Diane de Poitiers hos SNL
- French king's mistress poisoned by gold elixir