Kongeriket Frankrike

	Royaume de France ; Kongeriket Frankrike
Kongelige standard	Frankrikes våpenskjold
	Motto; Montjoie Saint Denis!
	Nasjonalsang; Marche Henri IV; "Henrik IVs marsj";
	Plasseringa til FrankrikeKongeriket i Frankrike i 1789
Hovedstad	Paris (900–1682); Versailles (1682–1789); Paris (1789–1792)
Språk	Offisielt språk:; Franskb; Utbredt:; Oksitansk, Bretagnesk,; Baskisk, Katalansk, Elsassisk, Vallonsk; Francique,; Frankoprovençalsk
Religion	Romersk katolsk
Styreform	Eneveldig monarki
	Konge
- 843–877	Karl II (første)
- 1774–1792	Ludvig XVI (siste)
Frankrikes statsminister
- 1589–1611	Maximilien de Béthune (første)
- 1790–1791	Armand Marc de Montmorin Saint-Hérem (siste)
Lovgivende forsamling	Stenderforsamling
Historie
- Traktaten i Verdun	843
- Huset Capet	987–1328
- Huset Valois	1328–1589
- Hundreårskrigen	1337–1453
- De italienske kriger	1494–1559
- Den første franske republikk	1792
Valuta	Livre, Franc, Écu, Louis d'or
I dag en del av	Republikken Frankrike

Kongeriket Frankrike (fransk: Royaume de France), var et monarki i Vest-Europa fra middelalderen av fram til 1700-tallet. Staten var forgjenger til dagens moderne franske republikk. Landet var blant de mektigste i Europa, og en stormakt siden senmiddelalderen og hundreårskrigen. Landet var også en tidlig kolonimakt, med store landområder i Nord-Amerika.

Frankrike begynte som Vestfrankerriket (latin: Francia Occidentalis), den vestre halvdelen av det karolingske rike, etter Verdun-traktaten (843). En gren av det karolingske dynasti fortsatte å herske fram til 987, da Hugo Capet ble valgt til konge og grunnla Huset Capet. Landet var kjent som Francia og keiseren som rex Francorum («Frankernes konge») inn til høymiddelalderen. Den første kongen som kalte seg selv roi de France («Kongen av Frankrike») var Filip II, i 1190. Frankrike fortsatte å være styrt av en Capets kadettlinjer, Huset Valois og Huset Bourbon, fram til monarkiet ble kastet i 1792 i den franske revolusjon.

Frankrike i middelalderen var en desentralisert føydalstat. I Hertugdømmet Bretagne og Fyrstedømmet Catalonia var kongens makt knapt merket. Lorraine og Provence var tysk-romerske stater og ikke en del av Frankrike enda. Opprinnelig ble de vestfrankiske kongene valgt av de sekulære og geistlige magnatene, men den vanlige kroningen av kongens eldste sønn innledet et system med mannlig fødselsrett, som ble nedskrevet i den saliske lov. I senmiddelalderen gjorde de engelske kongene krav på den franske tronen, som førte til en rekke konflikter kjent som Hundreårskrigen (1337–1453). Etter krigen forsøkte Frankrike å etablere tilstedeværelse i Italia, men ble beseiret av det spanske rike i de påfølgende italienske kriger (1494–1559).

Tidligmoderne Frankrike ble stadig mer sentralisert, fransk begynte å fordrive andre språk fra offisiell bruk, og monarken utvidet sin absolutte makt – dog i et administrativt system (kjent som Ancien Régime) gjort komplisert av historiske og regionale ulikheter i beskatning, og lovlige, juridiske og geistlige oppdelinger, samt lokale prerogativer. Religiøst ble Frankrike delt mellom den katolske majoritet og den protestantiske minoritet hugenotter. Etter en rekke borgerkriger – de franske religionskrigene – ble hugenottene tolerert gjennom ediktet i Nantes. Frankrike gjorde og krav på store området i Nord-Amerika, kjent under navnet Ny-Frankrike. Kriger med Storbritannia førte til store landsavståelser som gjorde at Frankrike mistet mesteparten av sine amerikanske landområder innen 1763. Frankrike bidro i den amerikanske uavhengighetskrig til å sikre kolonienes uavhengighet.

Frankrike ble et konstitusjonelt monarki i 1791, men kongedømmet ble avviklet ett år senere og erstattet av Den første franske republikk. Restaurasjonen i Frankrike av en koalisjon av monarkiske stormakter i 1814 førte til gjenintroduksjonen av Huset Bourbon, og varte (med unntak av De hundre dagene i 1815) fram til den franske revolusjonen av 1848.

Politisk historie

Vestfrankerriket

Utdypende artikkel: Vestfrankerriket

I de senere årene av Karl den stores regjeringstid begynte vikingene å gjøre fremskritt langs de nordre og vestlige grensene til Frankerriket.

Etter Karl den stores død i 814 var hans arvtakere ikke istand til å vedlikeholde et politisk samhold og riket begynte å disintegrere. Traktaten i Verdun i 843 delte det karolingiske riket mellom Ludvig den frommes sønner.^[1] Karl fikk Vestfrankerriket.

Vikingenes framstøt gikk uhindret hen og deres fryktede langbåter seilte opp Loire og Seinen og andre elver og vannveier innenlands og brakte frykt og ødeleggelse. Under Karl den enfoldiges regjeringstid bosatte normannere under Rollo fra Norge langs Seinen nedstrøms fra Paris, som senere ville bli Normandie.^[2]^[3]

Høymiddelalderen

Utdypende artikkel: Frankrike i middelalderen

Karolingerne skulle dele skjebne med sine forgjengere: etter en midlertidig maktkamp mellom de to dynastiene, tiltredelsen til Hugo Capet i 987, hertug av Frankrike og Greve av Paris, etablerte Huset Capet på den franske tronen. Med sine avleggere, husene Valois og Bourbon, ville huset herske Frankrike for mer enn 800 år.^[4] Den gamle orden etterlot det nye dynastiet med kontroll over lite utenom midt-Seinen og tilstøtende territorier, mens mektige regionale herrer, som hertugene av Blois i det 10- og 11. århundre, akkumulerte store domener for seg selv gjennom ekteskap og gjennom private ordninger med mindre adelsmenn for beskyttelse og støtte.

Området rundt den nedre delen av Seinen ble en kilde til bekymring da Hertug Vilhelm tok kontroll over kongeriket England gjennom Normannernes erobring av England i 1066, og gjorde seg og sine arvtakere konge verdig utenfor Frankrike (hvor han fortsatt teknisk sett var underlagt den franske kronen). Henrik II av England arvet hertugdømet Normandie og Anjou og giftet seg med Frankrikes nylig skilte eks-dronning Eleonore av Aquitaine, som styrte over mye av Sørvest-Frankrike, i 1152. Etter å ha slått ned et opprør ledet av Eleonore og tre av deres fire sønner, fikk Henrik Eleonore fengslet, gjorde hertugen av Bretagne sin vasall, og styrte dermed i praksis Vest-Frankrike med større makt enn den franske tronen selv. Etter krangel mellom Henriks arvtakere over hvordan oppdelingen av hans franske territorier skulle være, samt med Filip II Augusts feide med Johan av England, fikk Filip II gjenopprettet innflytelsen over mesteparten av dette territoriet. Etter den franske seieren i slaget ved Bouvines i 1214 holdt engelske monarker kun kontroll i sydvestlige Guyenne.

Senmiddelalderen og Hundreårskrigen

Utdypende artikkel: Hundreårskrigen

Kolonial-Frankrike

Utdypende artikkel: Ny-Frankrike

Ludvig XIII av Frankrike, av Philippe de Champaigne, 1647.

Trettiårskrigen

Utdypende artikkel: Trettiårskrigen

Administrative strukturer

Utdypende artikkel: Ancien Régime

Ludvig XIV, Solkongen

Utdypende artikkel: Ludvig XIV av Frankrike

Uro og revolusjon

Utdypende artikkel: Den franske revolusjon

Konsitusjonelt monarki

Utdypende artikkel: Kongeriket Frankrike (1791–92)

Restaurasjonen og ettermæle

Utdypende artikkel: Restaurasjonen i Frankrike

Ludvig XVIII by François Gérard ca. 1815

Territorier og provinser

Utdypende artikkel: Frankrikes historie

Vestfrankerriket under Hugo Capet. De konglige domener i blått.

Kongeriket Frankrike i 1030 (kongelig domene i lyseblått)

Områder arvet gjennom Vestfrankerriket:

Frankerkongens domene

Direkte vasaller av den franske kongen fra det 10- til det 12-århundret:

Grevskapet Champagne (til det kongelige domenet i 1316)
Grevskapet Blois (til det kongelige domenet i 1391)
Hertugdømmet Burgund (inntil 1477, deretter delt mellom Frankrike og Habsburgerne)
Grevskapet Flandern (til Burgund i 1369)
Hertugdømmet Bourbon (1327-1523)

Ervervelser under det 13. og 14. århundre:

Hertugdømmet Normandie (1204)
Grevskapet Tourain (1204)
Grevskapet Anjou (1225)
Grevskapet Maine (1225)
Grevskapet Auvergne (1271)
Grevskapet Toulouse (1271), inkludert:
- Grevskapet Quercy
- Grevskapet Rouergue
  - Grevskapet Rodez
- Grevskapet Gevaudan
- Visegrevskapet of Albi
- Markiset Gothia
Grevskapet Champagne (til det kongelige domenet i 1316)
Dauphiné (1349)
Grevskapet Blois (til det kongelige domenet i 1391)

Ervervelser fra Plantagenetkongene av England etter fransk seier i hundreårskrigen i 1453

Hertugdømmet Aquitaine (Guyenne), inkludert:
- Grevskapet Poitou
- Grevskapet La Marche
- Grevskapet Angoulême
- Grevskapet Périgord
  - Grevskapet Velay
- Grevskapet Saintonge
- Visegrevskapet Limousin
- Herredømme over Issoudun
- Herredømme over Déols
- Grevskapet Gascogne
  - Grevskapet Agenais
Hertugdømet Bretagne (omstridt etter den bretagnske arvefølgekrigen, til Frankrike i 1453, til kongelige domenet i 1547)

Ervervelser etter Hundreårskrigen:

Hertugdømet Burgund (1477)
Calais (1558)
Kongedømmet Navarra (1620)
Grevskapet Artois (1659)
Roussillon og Perpignan, Montmédy og andre deler av Luxembourg, deler av Flandern, inkludert Arras, Béthune, Gravelines og Thionville (Pyreneene-traktaten 1659)
Burgundy (1668, 1679)
Fransk Hainaut (1679)
Fyrstedømmet Orange (1713)
Grevskapet Lorraine (1766)
Den franske erobringen av Korsika (1769)
Comtat Venaissin (1791)

Se også

Referanser

^ Price, Roger. A Concise History of France (2005), s. 30.
^ Bradbury, Jim. The Capetians: Kings of France, 987–1328 (2007)
^ Airlie, Stuart. "Review article: After Empire‐recent work on the emergence of post‐Carolingian kingdoms." Early Medieval Europe (1993) 2#2 s. 153-161.
^ Kibler, William W. "Medieval France: An Encyclopedia"

Litteratur

Beik, William. A Social and Cultural History of Early Modern France (2009) excerpt and text search
Caron, François. An Economic History of Modern France (1979) online edition
Doyle, William. Old Regime France: 1648–1788 (2001) excerpt and text search
Duby, Georges. France in the Middle Ages 987–1460: From Hugh Capet to Joan of Arc (1993), survey by a leader of the Annales School excerpt and text search
Fierro, Alfred. Historical Dictionary of Paris (1998) 392pp, an abridged translation of his Histoire et dictionnaire de Paris (1996), 1580pp
Goubert, Pierre. The Course of French History (1991), standard French textbook excerpt and text search; also complete text online
Goubert, Pierre. Louis XIV and Twenty Million Frenchmen (1972), social history from Annales School
Haine, W. Scott. The History of France (2000), 280 pp. textbook. and text search; also online edition
Holt, Mack P. Renaissance and Reformation France: 1500–1648 (2002) excerpt and text search
Jones, Colin, and Emmanuel Le Roy Ladurie. The Cambridge Illustrated History of France (1999) excerpt and text search
Jones, Colin. The Great Nation: France from Louis XV to Napoleon (2002) excerpt and text search
Jones, Colin. Paris: Biography of a City (2004), 592pp; comprehensive history by a leading British scholar excerpt and text search
Le Roy Ladurie, Emmanuel. The Ancien Régime: A History of France 1610–1774 (1999), survey by leader of the Annales School excerpt and text search
Potter, David. France in the Later Middle Ages 1200–1500, (2003) excerpt and text search
Potter, David. A History of France, 1460–1560: The Emergence of a Nation-State (1995)
Price, Roger. A Concise History of France (1993) excerpt and text search
Raymond, Gino. Historical Dictionary of France (2nd ed. 2008) 528pp
Roche, Daniel. France in the Enlightenment (1998), wide-ranging history 1700-1789 excerpt and text search
Wolf, John B. Louis XIV (1968), the standard scholarly biography online edition Arkivert 20. april 2012 hos Wayback Machine.
Gildea, Robert. The Past in French History (1996)
Nora, Pierre, ed. Realms of Memory: Rethinking the French Past (3 vol, 1996), essays by scholars; excerpt and text search; vol 2 excerpts; vol 3 excerpts
Pinkney, David H. "Two Thousand Years of Paris," Journal of Modern History (1951) 23#3 pp. 262–264 in JSTOR
Revel, Jacques, and Lynn Hunt, eds. Histories: French Constructions of the Past (1995). 654pp, 64 essays; emphasis on Annales School
Symes, Carol. "The Middle Ages between Nationalism and Colonialism," French Historical Studies (Winter 2011) 34#1 pp 37–46
Thébaud, Françoise. "Writing Women's and Gender History in France: A National Narrative?" Journal of Women's History (2007) 19#1 pp. 167–172 in Project Muse

Artikkelen inngår i serien om Frankrikes historie

Eldre historie
Gallia Frankerne Merovingerne (410–751) Karolingerne (751–987) Huset Capet (987–1328) Huset Valois (1328–1589) Bourbon-dynastiet (1) (1589–1830)
Nyere historie
Den franske revolusjon (1789–1799) Terroren (1793–1794) 1. republikk (1792–1804) 1. keiserdømme (1804–1814) Bourbon-restaurasjonen (1814–1830) Julimonarkiet (1830–1848) 2. republikk (1848–1852) 2. keiserdømme (1852–1870) Pariskommunen (1871) 3. republikk (1870–1940) Vichy-regimet (1940–1944) 4. republikk (1946–1958) 5. republikk (1958– )

Autoritetsdata

[1] Price, Roger. A Concise History of France (2005), s. 30.

[2] Bradbury, Jim. The Capetians: Kings of France, 987–1328 (2007)

[3] Airlie, Stuart. "Review article: After Empire‐recent work on the emergence of post‐Carolingian kingdoms." Early Medieval Europe (1993) 2#2 s. 153-161.

[4] Kibler, William W. "Medieval France: An Encyclopedia"

[1]

[2]

[3]

[4]