Hopp til innhold

Ultrafiolett stråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ultrafiolett lys»)
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem

Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

UV-stråling deles inn i en rekke underområder ifølge ISO standard ISO-21348:[1] Områdene nærest synlig lys er UVA, UVB, UVC og vakuum-UV, hvor sistnevnte vanligvis bare forekommer i vakuum. De tre førstnevnte strålingstypene har forskjellig evne til å trenge inn i huden.

På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft. På planter kan den føre til vekstreduksjon. Ozonlaget i atmosfæren absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene.

UVA-stråling (315-400 nm) kan føre til skader på de elastiske fibrene i huden, og arvestoffet (DNA), som kan føre til hudkreft. UVA-strålene slipper uhindret gjennom ozonlaget. De trenger dypere ned i huden og øker produksjonen av melanin (fargestoff) i huden, så den blir mørkere.

UVB-strålene (280-315 nm) slipper delvis gjennom ozonlaget og absorberes i det ytterste laget i huden. Denne strålingen gir økt produksjon av melanin og opptak av vitamin D. Det er UVB-stråling som først og fremst gjør huden rød og solbrent. Men også etter soling kan den gi en økt beskyttelse mot senere UVB-stråling.

UVC-stråling (100-280 nm) dreper bakterier og virus og brukes derfor til luft- og vannrensing, samt sterilisering av instrumenter. UV-C-strålene er farligst, men disse absorberes av ozon og oksygen og når derfor ikke ned til jordoverflaten.

Vakuum-UV (10-200 nm) forekommer i verdensrommet. Grensen mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling finnes i dette området.

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken. Tykkelsen på ozonlaget er bare en av flere faktorer som avgjør verdien til UV-indeksen. Skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken spiller også en rolle. UV-indeksen er knyttet til virkningen på hud (solbrenthet). Dobbelt så høy UV-indeks gir halvparten så lang tid før huden blir solbrent. Særlig ved påsketider er det mye snakk om UV-indeks. På denne tiden av året er ozonlaget ofte tynnere enn ellers. Sjansen for å bli solbrent er stor dersom

  • påsken er sen (midten av april). Da står sola relativt høyt på himmelen.
  • man er på fjellet i et snødekt område. Da er refleksjonen fra bakken stor, i tillegg til at UV-strålene har kortere vei gjennom atmosfæren.
  • himmelen er skyfri.
  • man soler seg, men bruker en solkrem som har for lav solfaktor.

I Norge måler Statens strålevern UV-indeks på et antall steder, og Meteorologisk institutt lager UV-varsel.

Kilder til UV-stråling

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ISO 21348 Definitions of Solar Irradiance Spectral Categories» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. oktober 2013. Besøkt 19. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy