Latifundium er en betegnelse spesielt brukt på gamle romerske storgods som oppstod i Italia på 100-tallet fvt.

De oversjøiske krigene på 100-tallet gjorde at italiske bønder i den romerske hæren ikke greide å holde jorden i hevd. Den ble oppkjøpt av godseiere, som også økte sine eiendommer ved distribusjonen av ager publicus. Godsene ble drevet med slaver som den vesentligste arbeidskraft. De viktigste produktene var kjøtt, vin og olivenolje.

Det er usikkert hvorvidt latifundie-ordningen ødela den selveiende romerske bondestanden. Latifundiene var særlig utbredt i Sør-Italia. Reformforsøk (Graccherne, Vespasian) brakte ikke varig bedring. Storgodsene bredte seg også i de romerske provinsene. Da slavene ble for dyr arbeidskraft, gikk man over til frie forpaktere (coloni). De var fattige, ble hensynsløst utnyttet av de store godseierne, og sank ned til å bli ufrie livegne. Denne samfunnstilstanden betegner begynnelsen til middelalderens føydalvesen.