Contents

Colloquial
Norwegian Introductionx

  1 Tre studenter 1

The Complete Course Three students

for Beginners In this unit you will learn how to:

• make simple introductions
• use personal pronouns in subject form
• discuss countries, nationalities, and languages
• ask about a person’s marital status
• use sentence structure in statements and questions
Margaret Hayford O’Leary and • ask questions using interrogatives
Torunn Andresen • use verbs (infinitive, present tense, past tense, perfect)
and modal auxiliaries

  2 På handletur 22
On a shopping trip

In this unit you will learn how to:

• use prepositions of place
• count up to 1000
• use nouns (gender, indefinite form, definite form, plurals)
• use irregular present tense verbs
• make negative statements
• use sentence structure after adverbials and in questions
• talk about dialects and the monetary system
vi Contents Contents vii

  3 På tur 43   6 Hjem, rom og møbler 110

Going for walks Home, rooms and furniture

In this unit you will learn how to: In this unit you will learn how to:
• discuss the weather and outdoor activities • use definite and indefinite adjectives
• greet and invite someone to an activity • talk about housing in Norway, including rooms
• use the pronouns den / det / de and furniture
• use adverbs of location and motion • use colours to describe things

• use sentence structure and word order • use adverbs of direction and location
• answer yes / no questions
  7 Å holde kontakten – epost, brev og sosiale medier 133
  4 Tid og familie 58 Keeping in touch – email, letters and social media
Time and family
In this unit you will learn how to:
In this unit you will learn how to: • use time expressions
• talk about the days of the week and tell time • express wonder and interest (lure på and ha lyst
• use modal adverbs til / ha lyst på)
• talk about food and meals (matpakke) • use verbs in the past tense (preterite)
• talk about children and family members • use s-verbs
• use possessive adjectives to show ownership • use inverted word order
• use prepositions to talk about the time • use prepositions
• give directions using imperative statements • talk about keeping in touch (writing letters, emails etc.)
• use reflexive verbs and reflexive pronouns
  8 Mat og drikke 147
  5 Daglige aktiviteter: Skole og fritid 89 Food and drink
Daily activities: School and leisure
In this unit you will learn how to:
In this unit you will learn how to: • use verbs in the present perfect tense and
• use personal pronouns (object form) as an imperative
• use prepositions to show ownership • make compound words
• use reflexive possessives • talk about how things look / appear (ser . . . ut)
• use time expressions using “om” • talk about table manners and traditional
• talk about the months of the year Norwegian foods
• use ordinal numbers
• talk about movie theatres and birthday parties  9 Konfirmasjonen 160
The confirmation

In this unit you will learn how to:

• write an invitation and speak politely on the telephone
• use verbs in the passive voice
viii Contents Contents ix

• show ownership using genitive -s verbs or prepositional 13 Geografi 224

phrases Geography
• make plans and suggestions
In this unit you will learn how to:
10 Shopping 175 • talk about nature
• use verbs in the passive voice
Shopping
(-bli passive and -s passive)
In this unit you will learn how to: • talk about the geographical divisions of

• use demonstratives to indicate distance Norway and regional policies
• go shopping for clothes and mobile phones • use prepositional phrases to give directions
• use loan words from English
• use comparative and superlative forms of adjectives 14 Jobber, yrker og framtidsplaner 240
Jobs, occupations and future plans
11 Helse, sykdom og skade 190
In this unit you will learn how to:
Health, illness and injury
• talk about occupations including job-related rights
In this unit you will learn how to: (child-bearing leave, equal pay, 60/40 rule
• use reflexive verbs and reflexive pronouns on boards, work week, vacation, sick leave)
• use verbs as imperatives • use verbs to discuss the future
• talk about body parts and ailments • express your opinions (jeg synes; jeg mener)
• use irregular comparative adjectives • use the idiomatic genitive expression (til + -s)
• talk about how things look / appear (ser . . . ut)
• talk about Norway’s healthcare system
Norwegian reference grammar 253
About nynorsk271
12 Reise 207
Key to exercises 274
Travel Norwegian–English glossary 308
In this unit you will learn how to: English–Norwegian glossary 340
• use verbs in the future tense Audio track listing 372
• use the adjectives hvilken / hvilket / hvilke Index375
• talk about vacations and accommodations
• talk about Norway’s excellent public
transportation system
• use verbs in the past tense and in narrating

a sequence of events
 Introduction xi

Introduction d
e
day
ay
dag
leve
day
wave
f eff farge funny
g gay gammel give
h hoh har hair
i ee is piece
j yay ja yes
k koh Kari cake
l ell like like (thin, or liquid l)
m em mange many
Norwegian is a north-Germanic language, closely related to Swedish n enn nei no
and Danish and more distantly to German, Dutch, and English. Between o oo bo boo (very rounded, with
tongue in high, back position)
the 1300s and the 1800s Norway’s political fortunes declined, and it
p pay pen pen
came under the control of Denmark. During this period the written form
q kuu rare queen
of Norwegian was lost, and Danish came into use. In the nineteenth r ær rar Slightly rolled, either tip of
century, when Norway was taken from Danish rule and given to the tongue or uvular
Swedish crown, a blooming of nationalism led to the creation of, not s ess spise see
one, but two written forms of Norwegian, bokmål and nynorsk. Bokmål, t tay ta take
originally called riksmål, was derived from Danish. Nynorsk, originally u uu du umlaut ü; “ee” with tightly
rounded lips
landsmål, was created by Ivar Aasen (1813–1896), who had travelled
v vay vi very
all over Norway collecting samples of dialects, especially of Western
w dobbelt- Wergeland very
Norway and the mountainous areas. In 1885, both forms received offi- vay (rare, only names)
cial status, and both remain official languages today. In addition to other x eks rare Texas
regulations, this means that all official forms and school textbooks must y y by No English equivalent. “ee”
be available in both languages and school children must learn to read with rounded, flared lips
and write both. This book contains bokmål, the form used by nearly z sett Zetlitz six (not voiced)
90% of the population. In addition to the two written forms, Norway also (rare, only names)
æ æ være cat
has dozens of spoken dialects. Dialects have high status in Norway,
ø ø brød yearn (umlaut ö)
and it is acceptable to use one’s dialect in any context, public or private. å oh gå more (U.S. English); awe
The Norwegian Language Council advises the Parliament (Stortinget) (British English)
on public policy regarding language, in addition to providing advice to
anyone with questions on language usage. Norwegian vowels can be long or short. The long vowels are pro-
nounced as the letter of the alphabet, above. A long vowel is usually
Pronunciation guide, with identified in a word by the fact that it is followed by one consonant or no
consonant:
example words (Audio 1.2–1.5) by, tak, like, bor, låne, ser
Short consonants are usually followed by two consonants, often
a a far father
double consonants:
b bay Bare baby
c say rare (k or s instead) care / Cecil bytte, takke, stikke, bodde, lenke, åtte
xii Introduction Introduction xiii

The short [å] sound is often spelled using “o”. Culture / Kultur
lokke, tolv
Norwegian written languages and spoken dialects; loan words from
Short consonants are quite literally shorter than long consonants. English
One way to understand it is to think of actually pronouncing both of the Monetary system
consonants without releasing between. Children and families
Food and eating habits
Housing in Norway; furniture, rooms
Combinations of letters (Audio 1.6) Health system
Vacation: attitudes toward vacations, nature
Geographical divisions of Norway
gj gjøre silent g: y-sound
hj hjem silent h: y-sound Employment rights (child-bearing leave, equal pay, 60/40 rule on
hv hvor silent h: v-sound boards, work week, vacation, sick leave)
kj / ki / ky / tj kjære / kino / ç (tip of tongue touching lower
kysse / tjue front-teeth, air forced between tongue
and palette. Similar to “huge”.)
Grammar
rs norsk sh-sound
sj / ski / sky sjokolade / sh-sound
skive / skylle Sentence structure: word order
Pronouns
Possessives
By the end of this course, you will know the following about Norwe-
Verbs: infinitive, present tense, past tense, perfect, future time, impera-
gian language and culture:
tive, reflexive verbs, passive voice, s-verbs, modal auxiliaries
Nouns: gender, indefinite form, definite form, plurals
Adjectives
Vocabulary / Vokabular Comparative adjectives
Interrogatives
Greetings Prepositions
Countries, nationalities, languages Time expressions
Cardinal and ordinal numbers Adverbs
Weather Modal adverbs
Telling time Demonstratives
Days of the week
Months of the year
Food and meals
Time expressions
Family members
Colours
Clothing
Body parts
 Unit One
Tre studenter
Three students

In this unit you will learn how to:

• make simple introductions
• use personal pronouns in subject form
• discuss countries, nationalities, and languages
This page intentionally left blank • ask about a person’s marital status
• use sentence structure in statements and questions
• ask questions using interrogatives
• use verbs (infinitive, present tense, past tense, perfect) and
modal auxiliaries

Dialogue 1 / Dialog 1
In the classroom before class /
I klasserommet før timen (Audio 1.7)

Mark is ready for his first day of Norwegian classes. In the classroom,
while waiting for the teacher, he introduces himself to his classmates
sitting on either side of him.
Read the following passage and see how much you understand.
A translation follows the passage.

Mark: Hei. Jeg heter Mark.

Molly: Hei, Mark. Hyggelig å hilse på deg. Jeg heter Molly.
Mark: Hvor kommer du fra?
2 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 3

Molly: Jeg kommer fra USA. Hva med deg? God kveld! Good evening!
Mark: Jeg kommer fra England, men nå bor jeg i Norge. Ha det! Goodbye!
Mark: Hvorfor er du i Norge?
Ha det bra! Goodbye!
Molly: Fordi jeg skal studere her.
Ha det godt! Goodbye!
Adjø! Goodbye! (old fashioned)
Translation / Oversettelse
Note: The greetings will vary according to where the Norwegian is com-
Mark: Hi. My name is Mark. (I am called Mark.) ing from (the West, the East, the Northern or Southern part of Norway),
Molly: Hi, Mark. Nice to meet you. My name is Molly. how formal or informal the Norwegian is and how old he or she is. Some
Mark: Where do you come from? Norwegians use “Hei” most of the time or all the time. It is also possible
Molly: I come from the U.S. What about you? to double the short greetings: “Hei hei!”, “Morn morn!” and “Hallo hallo!”
Mark: I come from England, but now I live in Norway.
Mark: Why are you in Norway?
Molly: Because I’m going to study here.
Language points
Sentence structure

Vocabulary / Vokabular Sentence structure will be dealt with in more detail in Unit 3. However,
hei hi, hello a brief introduction is appropriate.

jeg heter I’m called In a declarative sentence, the verb is second.

hilse på meet, greet Subject – Verb – Predicate
Jeg kommer fra USA. (I come from the U.S.)
hvor where
hvorfor why Adverbial – Verb – Subject – Predicate
Nå bor jeg i Norge. (Now I live in Norway.)
hva what
In a yes / no question, the verb comes first.
Kommer du fra Norge? (Do you come from Norway?)
Culture / Kultur In a question with an interrogative, the verb comes directly after
the interrogative.
Greetings and farewells: Hilsener (Audio 1.8–1.9)
Hvorfor studerer du norsk? (Why are you studying Norwegian?)
Hei! Hi! (informal)
Hva heter du? (What are you called?)
Hvor kommer du fra? (Where do you come from?)
Hallo! Hello! (especially used on the telephone or
to get attention)
Morn! Hello! Interrogatives / Spørreord
God morgen! Good morning!
hvor where
God dag! Hello! (Good day!) (formal) hva what
God ettermiddag! Good afternoon! hvorfor why
4 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 5

Exercise 1 Present tense

Fill in a logical interrogative: hva (what), hvor (where) or hvorfor (why) / The present tense is used to express current activities, habitual actions
Oppgave 1: Fyll ut et korrekt spørreord: hva, hvor eller hvorfor or general statements. Norwegian does not distinguish between the
present simple tense (eat) and the present progressive tense (is eat-
0 Hva   heter du?
ing). In English, it is also common to use “do / does” in combination with
another verb: “Does she eat meat? No, she doesn’t eat meat”.
1 ___________________________ studerer du norsk? Fordi jeg har
Norwegian only has the present simple tense, and so the transla-
en jobb i Oslo.
tion of all these verbal forms would be the same (spiser). The present
2 ____________________ kommer du fra? Jeg kommer fra Tyskland.
tense in Norwegian normally ends in -r.
3 ______________________ er du i Norge? Fordi jeg skal studere
ved universitetet i Oslo.
Infinitive Present tense -r
4 ______________________ heter du? Jeg heter Anne.
5 ______________________ bor du i Oslo? Jeg bor på Kringsjå. å spise spiser (eats, is eating)
å gå går (walks, is walking)
å komme kommer (comes, is coming)
Exercise 2 å bo bor (lives, is living / residing)

Answer the questions / Oppgave 2: Svar på spørsmålene

Some verbs are irregular and must be memorized:
0 Hva heter du? Jeg heter Anne.
Infinitive Present tense (irregular)
1 Hva heter du? _________________________________________ å være er (is, are)
2 Hvor kommer du fra? ____________________________________ å gjøre gjør (do, does)
3 Hvor kommer Mark fra? __________________________________
å si sier (say, says)
4 Hvor bor du?
å vite vet (know, knows)
å spørre spør (ask, asks)

Language points
Exercise 3
Verbs
Make sentences / Oppgave 3: Lag setninger
The verb system in Norwegian is relatively simple, because the verb
The vast majority of Norwegian verbs end in -r in the present tense.
forms are the same for any subject, regardless of number or gender:

jeg er (I am) vi er (we are) Infinitive Present

du er (you are) dere er (you [plural] are) (å) snakke snakker
han er (he is) de er (they are) (å) forstå forstår
hun er (she is) (å) lære lærer
6 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 7

Make sentences with the verbs to speak, to understand and to greetings. / Oppgave 5: Skriv en kort dialog mellom Erik og Anne. Erik
learn and the seven pronouns. Follow the examples: kommer fra Norge, men bor i England. Han snakker både engelsk og
norsk. Inkluder hilsener.
1 Jeg snakker norsk.
Du ____________________. Anne: ________________________________________________
Han ____________________. Erik: _________________________________________________
Hun ____________________. Anne: ________________________________________________
Vi ____________________. Erik: _________________________________________________
Dere ____________________. Anne: ________________________________________________
De ____________________. Erik: _________________________________________________
2 Jeg forstår norsk.  . . .
Du ____________________.
Han ____________________.
Hun ____________________. Dialogue 2 / Dialog 2
. . .
3 Jeg lærer norsk. The first class period / Den første timen
Du ____________________. (Audio 1.10–1.11)
. . .
Molly, Mark and Roberta talk about where they are from and which
Exercise 4 languages they speak.

Look at the list of greetings (above). Which greeting do you think might Molly: Hvorfor er du i Norge?
be used? / Oppgave 4: Se på lista over hilsener (over). Hvilken hilsen Mark: Fordi samboeren min er norsk.
tror du kan bli brukt? Mark: Har du en jobb?
Molly: Nei, jeg vil finne en jobb, men jeg må lære norsk først.
0 Answering the telephone: Hallo! Molly: Og du, hva heter du?
Roberta: Jeg heter Roberta. Jeg kommer fra Italia, men mannen min
1 “Hi” between two casual friends: ___________________________ er norsk.
2 “Good evening” between two older people in a formal setting in the Mark: Snakker han italiensk?
evening: __________________________ Roberta: Ja, han snakker norsk, engelsk og litt italiensk.
3 “Good morning” from an instructor of a class in the morning: _____
__________________
4 “Goodbye” between a parent and child: ______________________ Translation / Oversettelse
5 “Goodbye” from one older person to another: _________________
Molly: Why are you in Norway?
Exercise 5 Mark: Because my partner (live-in) is Norwegian.
Mark: Do you have a job?
Write a short dialogue between Erik and Anne. Erik is from Norway Molly: No, I want to find a job, but I must learn Norwegian first.
but is living in England. He speaks English and Norwegian. Include Molly: And you, what is your name?
8 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 9

Roberta: I am called Roberta. I come from Italy, but my husband is Exercise 6 (Audio 1.12–1.14)
Norwegian.
Mark: Does he speak Italian? Fill in the correct personal pronoun / Oppgave 6: Fyll ut riktig personlig
Roberta: Yes, he speaks Norwegian, English and a little Italian. pronomen

0 Hva heter du? Jeg heter Erik.

Vocabulary / Vokabular 1 Hva heter samboeren din? __________________________ heter

samboer (en) girlfriend / boyfriend you live with Maria.
ja yes 2 Hva heter __________________? Jeg heter Roberta.
3 Har du en jobb? Ja, ____________________ jobber i Oslo.
nei no
4 Hvor kommer _______________ fra? Jeg kommer fra Tromsø.
finne find
jobb (en) job
må must Continents, Nationalities / Languages /
lære learn countries / nasjonaliteter språk
Kontinent, land
først first
Nord-Amerika
kommer fra come from
USA amerikaner / engelsk
Italia Italy
amerikansk
mannen min my husband
Canada canadier / canadisk engelsk / fransk
snakke speak
Mexico meksikaner / spansk
engelsk English meksikansk
italiensk Italian Europa europeer / europeisk
Norge nordmann norsk

Language point Island islending islandsk

Sverige svenske svensk
Personal pronoun – subject form Danmark danske dansk
Finland finne finsk
The subject is the “actor”, the person carrying out or doing something. Tyskland tysker tysk
(Germany)
Singular Frankrike (France) franskmann fransk
Spania (Spain) spanjol spansk
jeg I
Portugal portugiser portugisisk
du you
Italia italiener italiensk
han he
hun she (Continued)
10 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 11

Continents, Nationalities / Languages / Note on capital letters / uppercase letters and lowercase letters:
countries / nasjonaliteter språk Only the name of the country is spelled with a capital letter (upper-
Kontinent, land case letter) in Norwegian. The name of the nationality or the language
is spelled with lowercase letters:
Belgia (Belgium) belgier / belgisk flamsk / fransk /
tysk
Molly er amerikaner. (Molly is an American.)
Nederland nederlender nederlandsk Hun snakker engelsk. (She speaks English.)
(Netherlands)
Storbritannia brite / britisk engelsk
(Great Britain) Exercise 7
Russland russer russisk
Fill in the name of the country, nationality or language / Oppgave 7: Fyll
Sveits sveitser / sveitsisk tysk / fransk /
ut land, nasjonalitet eller språk
italiensk
Østerrike (Austria) østerriker / tysk 0 Elin kommer fra Sverige. Hun er svenske, og hun snakker svensk.
østerriksk
Midtøsten 1 Han kommer fra Storbritannia. Han er brite, og han snakker ___
Irak iraker / iraksk arabisk / kurdisk __________________.
2 Hun kommer fra _________________. Hun er italiener og snakker
Iran iraner / iransk persisk / pashto
italiensk.
etc.
3 Pierre kommer fra Frankrike. Han er _______________________
Israel israeler / israelsk hebraisk / arabisk og han snakker _______________________.
Asia 4 Folk i Sveits snakker _______________, __________________ og
Pakistan pakistaner / urdu ______________________.
pakistansk 5 Margarita kommer fra __________________________. Hun er
India inder / indisk hindi / bengali spanjol og snakker ___________________.
etc. 6 Jeg kommer fra Israel. Jeg er ____________________ og snakker
______________________.
Japan japaner japansk
7 Hvor kommer du fra? ____________________________________
Kina kineser kinesisk
___________________________
Afrika 8 Hva er din nasjonalitet? __________________________________
Etiopia etiopier / etiopisk amharisk / arabisk _____________
Egypt egypter / egyptisk arabisk 9 Hvilke språk snakker du? _________________________________
Oceania _____________

Australia australier / australsk engelsk

New Zealand newzealender / engelsk
newzealandsk
12 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 13

6 Hvilket språk snakker man i Frankrike?

Culture / Kultur 7 Hvilket språk snakker man i USA?
8 Hvilket språk snakker man i Kina?
Marital status (Sivilstand) (Audio 1.15–1.16) 9 Hva er din sivilstand? Er du gift? Er du singel?

Many Norwegians live together without being married. Some get mar- Exercise 9
ried after a few years, or when they have children. On average, 40–45%
of the marriages end up in divorce. In introductions in social settings, Solve the crossword puzzle / Oppgave 9: Løs kryssordet
like in a classroom, it is not necessary to specify that one is divorced.
Giving one’s marital status as “singel” in these cases is perfectly all Sivilstand (Marital Status)
right. However, if one has a live-in girlfriend or boyfriend (en samboer),
1 2
one cannot say that one is “singel”, since one is considered spoken
for just as much as a married person is. Since January 2009, peo-
ple in same sex-relationships can get married just like heterosexuals, 3 4
whereas before they were “partners”. 5
6
Jeg er ugift. I’m unmarried. 7
Jeg er singel / enslig. I’m single.
Jeg har en kjæreste. I have a boyfriend / girlfriend.
(literally: dearest)
8
Jeg er forlovet. I’m engaged.
Jeg er samboer. I’m living with someone.
Jeg har en samboer. I have a live-in boyfriend / girlfriend.
Across / Vannrett: Down / Loddrett:
Jeg er gift. I’m married.
1. widower 2. boyfriend or girlfriend
Jeg er skilt. I’m divorced. 3. married 4. engaged
Jeg er enke. I’m a widow. 5. separated 5. live-in boyfriend or girlfriend
Jeg er enkemann. I’m a widower. 7. single 6. unmarried
8. widow 7. divorced

Exercise 8 Dialogue 3 / Dialog 3

Answer the questions / Oppgave 8: Svar på spørsmålene
After the first class period / Etter første time
0 Hvor kommer Roberta fra? Hun kommer fra Italia. (Audio 1.17)

1 Hvor kommer du fra? Molly and her friends decide to go out to a café after class. They talk
2 Snakker hun italiensk? about where they live.
3 Hvor kommer mannen hennes fra?
4 Snakker mannen hennes italiensk? Molly: Skal vi ta en kopp kaffe?
5 Hvilke språk snakker du? (Which languages do you speak?) Mark og Roberta: Ja, takk! Og kanskje et smørbrød.
14 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 15

Molly: Er du sulten? Exercise 10

Roberta: Ja, både sulten og tørst.
Molly: Hvor bor du i Oslo? Fill in the missing words / Oppgave 10: Fyll ut de manglende ordene
Roberta: Jeg bor på Majorstuen. Hva med deg?
Molly: Jeg bor på Kringsjå studentby. 0 Molly, Roberta og Mark skal ta en kopp kaffe.

1 Mark er _________________. Han vil ha et smørbrød.

Translation / Oversettelse 2 Roberta er både sulten og _____________________.
3 Roberta __________________ på Majorstuen.
Molly: Shall we get a cup of coffee? 4 Molly __________________ på Kringsjå.
Mark and Roberta: Yes, thank you! And maybe a sandwich.
Molly: Are you hungry?
Roberta: Yes, both hungry and thirsty.
Molly: Where do you live in Oslo?
Language points
Roberta: I live at Majorstuen. What about you?
Molly: I live at Kringsjå student housing. Personal pronouns: Subject form
(singular and plural) (Audio 1.18)

Vocabulary / Vokabular Subject form

1st person jeg I
kopp (en) cup
vi we
kaffe coffee
takk thank you, thanks 2nd person du you

kanskje maybe, perhaps De (uncommon) you (formal)

smørbrød (et) open sandwich dere you (plural)
sulten hungry 3rd person han he
bor live, reside hun she
Oslo capital city of Norway den it (masc / fem)
Majorstuen neighbourhood just west of central Oslo
det it (neuter)
Kringsjå one of several large student housing complexes in
de they
Oslo
16 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 17

Examples of subject pronouns 5 Vil _______________________ (du og Anne) bli med?

6 Ja, takk. ________________ (Anne og jeg) vil også gjerne ta en
Jeg kommer fra England. (I come from England.)
kopp kaffe.
Hvor kommer du fra? (Where do you come from?)
Han bor i Oslo. (He lives in Oslo.)
Hun bor i Kristiansand. (She lives in Kristiansand.)
Vi spiser middag. (We are eating dinner.)
Language points
De drikker kaffe. (They are drinking coffee.)
Verbs
Den er gammel. (It is old – referring to a masculine or feminine
object.)
Norwegian has four basic verb forms:
Det er gammelt. (It is old – referring to a neuter object.)
Infinitive Present tense Past tense Perfect (used with
a helping verb)
Exercise 11
spise spiser (eats, is spiste (ate, har spist (eaten)
Wordsearch (Ordjakt / Skjulte ord). Find the hidden subject pronouns (eat) eating) was eating)
in the grid below. The words may be either horizontal or vertical. There
are seven words. / Oppgave 11: Finn de skjulte subjektspronomenene
Infinitive
i tabellen under. Ordene kan stå vannrett eller loddrett. Det er sju skju-
lte ord. The infinitive form, or dictionary form, usually ends in an unstressed -e
or a stressed vowel.
H X C S W V I
A T O N J R S komme come
N F M D E R E spise eat
snakke talk
Y D U B G V K
drikke drink
O Æ A T R P S
finne find
H U N W D E H studere study
hete be called
være be
Exercise 12 bo live, reside
Fill in the correct subject pronoun / Oppgave 12: Fyll ut riktig ta take
subjektspronomen
The infinitive cannot be used alone in a sentence but must be used
0 Hva heter du ? Jeg heter Molly. in combination with a finite verb, such as a modal auxiliary / helping
verb.
1 Hva heter du? ___________________ heter Erik.
2 Dette er Erik. ___________________ kommer fra Bergen. Jeg kan synge. (I can sing.)
3 Dette er Anne. ____________________ bor i Oslo. Han må spise. (He must eat.)
4 ____________________ (Erik og jeg) skal ta en kopp kaffe. Hun kan snakke norsk. (She can speak Norwegian.)
18 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 19

Modal auxiliaries express modes or conditions. In Norwegian, Hun __________________________________________________

they are normally used in combination with the infinitive to indicate Vi ___________________________________________________
whether something is planned, desired, hypothetical, permitted, rec- Dere _________________________________________________
ommended etc. De___________________________________________________
2 Jeg må lære norsk.
Present tense English Du___________________________________________________
kan can, is able to Han__________________________________________________
Hun __________________________________________________
skal shall, is going to
Vi ___________________________________________________
vil will, wants to Dere _________________________________________________
må must, has to De___________________________________________________
bør ought to 3 Jeg vil ha en kopp te.
Du___________________________________________________
Examples ______________________________________________________
______________________________________________________
Vi skal spise middag klokka 5. (We are going to eat dinner at 5:00.) ___________________________ ____________________________
Han må begynne å jobbe snart. (He must begin to work soon.) ___________________________ ____________________________
Jeg vil ikke ha dessert. (I don’t want dessert.) ___________________________ ____________________________
Vi kan hjelpe deg. (We can help you.) ___________________________ ____________________________
Jeg vil ikke ha det. (I don’t want that.)

Exercise 13 Infinitive marker

Practice the correct use of the infinitive. Follow the example. / Oppgave The infinitive marker is å. The infinitive with the infinitive marker is used
13: Øv på riktig bruk av infinitiv. Følg eksempelet. after a non-modal verb.

0 Jeg skal studere norsk. Han liker å reise med fly. (He likes to travel by plane.)
Du skal studere norsk. Jeg lærer å snakke norsk. (I’m learning to speak Norwegian.)
Han skal studere norsk.
Hun skal studere norsk.
Vi skal studere norsk.
Dere skal studere norsk.
Exercise 14
De skal studere norsk. Make five new sentences with the verbs “liker” (like), “lærer” (learn) and
“prøver” (try) / Oppgave 14: Lag fem nye setninger med verbene “liker”,
1 Jeg skal snakke norsk. “lærer” og “prøver”
Du___________________________________________________
Han__________________________________________________ 0 Jeg liker å spise smørbrød.
20 Unit One:  Tre studenter Unit One:  Three students 21

Exercise 15 Exercise 18
Infinitive or present tense? Fill in the correct form of the verbs in paren- Using the information you supplied in Exercise 17, write a short para-
theses, as shown in the example. / Oppgave 15: Infinitiv eller presens? graph about yourself. Write about where you are from, where you live,
Fyll ut riktig form av verbene fra parentesen, som vist i eksempelet. what languages you speak, your nationality, what your marital status
is, whether you have a job etc. / Oppgave 18: Bruk informasjonen du
0 Jeg lærer norsk. Jeg kan lære norsk. Jeg prøver å lære norsk.
oppga i Oppgave 17 og skriv et kort avsnitt om deg selv. Fortell hvor du
er fra, hvor du bor, hvilke språk du snakker, din nasjonalitet, din sivil-
1 Molly skal _______________ norsk. Molly __________________
stand, om du har jobb, osv.
norsk nå. (studere / studerer)
2 Katrine _____________________ spansk. Katrine kan _______
____________ spansk. (snakke / snakker)
3 Molly og Mark prøver å _____________________ norsk. De vil ___
__________________ mye i Norge, men nå ___________________
de ikke så godt norsk! (snakke / snakker)

Exercise 16
Introduce Roberta. Follow the order in the keywords below. / Oppgave
16: Presenter Roberta. Følg rekkefølgen fra stikkordene under.

Navn:
Nasjonalitet:
Sivilstand:
Morsmål:
Andre språk / fremmedspråk:
Adresse / Bosted:

Exercise 17
Introduce yourself / Oppgave 17: Presenter deg

Navn: Jeg heter ____________________________.

Nasjonalitet: Jeg kommer fra ________________________. Jeg er
____________________________
Morsmål (native language): Morsmålet mitt er _______________
____________, men jeg snakker også _______________________.
Adresse: Jeg bor _______________________________________.
Sivilstand: Jeg er ___________________________ / Jeg har
__________________________.
 Unit Two:  On a shopping trip 23

Unit Two Mark:

Molly:
Hva koster pennene?
De koster tjuefem kroner.
Mark: Oj, det var dyrt!
På handletur Molly: Ja, alt er dyrt i Norge.

On a shopping trip
Translation / Oversettelse

Mark: I have to buy supplies for the Norwegian course. Do you want
to come along?
Molly: Yes, I need a few things also. Here is the bookstore.
Molly: What do you need?
Mark: I need textbooks, two pencils and an eraser (rubber). What
about you?
In this unit you will learn how to:
Molly: I just need a couple of pens and paper.
• use prepositions of place Mark: What do the pens cost?
• count up to 1000 Molly: They cost twenty-five kroner.
• use nouns (gender, indefinite form, definite form, plurals) Mark: Wow, that’s expensive.
• use irregular present tense verbs Molly: Yes, everything is expensive in Norway.
• make negative statements
• use sentence structure after adverbials and in questions
• talk about dialects and the monetary system
Vocabulary / Vokabular
utstyr (en/ei) supplies, equipment

Dialogue 1 / Dialog 1 trenger need, require

del (en) some, a few
Mark and Molly buy supplies. / Mark og blir med come with, come along
Molly kjøper utstyr. (Audio 1.22) bokhandel (en) bookstore
lærebok (en / ei) textbook
Mark and Molly go to the bookstore to buy supplies for their Norwegian
blyant (en) pencil
course. Everything is so expensive!
viskelær (et) eraser (rubber)
Mark: Jeg må kjøpe utstyr til norskkurset. Blir du med? med with
Molly: Ja, jeg trenger også en del ting. Her er bokhandelen. bare only, just
Molly: Hva trenger du?
par (et) couple
Mark: Jeg trenger lærebøker, to blyanter og et viskelær. Hva med
deg? penn (en) pen
Molly: Jeg trenger bare et par penner og papir. papir (et) paper
24 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 25

koster costs    6 seks

dyrt expensive    7 sju (syv)
   8 åtte
alt everything
   9 ni
  10 ti
Exercise 1   11 elleve
  12 tolv
True or false? / Oppgave 1: Riktig (R) eller galt (G)?   13 tretten
0 Mark kjøper utstyr til engelskkurset. G   14 fjorten
  15 femten
1 Han skal kjøpe utstyr i bokhandelen.   16 seksten
2 Han skal kjøpe penner og papir.   17 sytten
3 Molly skal kjøpe penner og papir.   18 atten
4 Molly sier at alt er dyrt i Norge.   19 nitten
5 Lærebøkene koster kr 25.   20 tjue (tyve)
  21 tjueen (enogtyve)
  30 tretti (tredve)
Exercise 2   40 førti
  50 femti
Answer the questions / Oppgave 2: Svar på spørsmålene   60 seksti
  70 sytti
0 Hvor skal Mark og Molly kjøpe utstyr til norskkurset? De skal kjøpe
  80 åtti
utstyr i bokhandelen.
  90 nitti
 100 hundre
1 Hva må Mark kjøpe til norskkurset?
 101 ett hundre og en
2 Hva trenger Molly?
 200 to hundre
3 Hva koster pennene i bokhandelen?
 217 to hundre og sytten
1000  tusen
1305  ett tusen tre hundre og fem
Language point (Audio 1.23–1.28)
Note: én, ei and ett are the only numerals affected by gender.

Cardinal numbers / Grunntall

Exercise 3
  0 null
Numbers (0–20). Write the numerals. / Oppgave 3: Tall (0–20). Skriv
  1 en / ei / ett
tallene.
  2 to
  3 tre femten 15
  4 fire fire
  5 fem tolv
26 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 27

null
seks
Language points
fjorten
Nouns
ti
tre
Nouns can have three genders in Norwegian: masculine, feminine and
elleve
neuter.
atten
ni
Masculine Feminine Neuter
fem
en penn (a pen) ei dør (a door) et brød (a loaf of bread)
sytten en gutt (a boy) ei jente (a girl) et barn (a child)
åtte
to The indefinite articles are en for masculine, en / ei for feminine and et
nitten for neuter. In the singular indefinite form, the article precedes its noun
sju / syv and is separated from it as in English:
seksten
tjue en penn (a ei dør (a et brød (a loaf of bread, a
en pen) door) bread)
tretten
The definite articles in the singular (-en for masculine, -en / -a for the
feminine, -et for the neuter) are attached to the end of the noun:
Exercise 4
Masculine, sing., def. Feminine, sing., def. Neuter, sing., def.
Sudoku in Norwegian. Fill in the grid. / Oppgave 4: Sudoku på norsk. pennen (the pen) døra / døren brødet (the bread,
Fyll ut tabellen. (the door) the loaf of bread)

Each mini-grid, row and column must contain the numbers 1–9. There
can be no duplicates in any row, column or mini-grid. If you have trou-
ble, try writing in the numerals in the squares!
Exercise 5
What is the definite form of the nouns (singular)? / Oppgave 5: Hva er
ni tre en fem seks fire bestemt form av substantivet i entall?
sju fem
fem en to ni tre sju en / ei avis ___avisen_____________ _____avisa____________
en / ei bok ____________________ ____________________
to tre
en / ei melk ____________________ ____________________
tre seks ni sju fem to
en / ei liste ____________________ ____________________
ni en en / ei kasse ____________________ ____________________
tre to fire åtte en ni
en blyant ____________________
seks fire
en farge ____________________
fire sju tre to åtte fem en kaffe ____________________
28 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 29

en mann ____________________ en mor  mødre (mothers)

en perm ____________________ en far  fedre (fathers)
en samboer ____________________ en datter  døtre (daughters)
en bror  brødre (brothers)
et kurs ____________________
en søster  søstre (sisters)
et viskelær ____________________
et pålegg ____________________
et morsmål ____________________ Exercise 6
et navn ____________________
Write the plural form of each noun / Oppgave 6: Skriv flertallsformen
av hvert substantiv
Noun plurals 0 Jeg har ikke én penn. Jeg har tre penner _.

The indefinite plural is most often used with numbers and other 1 Han har ikke én blyant. Han har mange _____________________.
quantity words, like many [mange] or some [noen]. 2 Jeg har ikke én blokk. Jeg har fire __________________________.
The ending -er is added to a noun to create the indefinite plural form, 3 Jeg vil ikke ha ett rundstykke. Jeg vil ha tre ___________________.
although there are many exceptions to this general rule. One-syllable 4 Hva koster brødet? Det koster 10 __________________________.
neuter words do not usually take an ending in the indefinite plural. 5 Har han ett barn? Nei, han har tre __________________________.
Regular pattern
Definite plural
en penn  penner (pens)
The definite plural is formed by adding the ending -ene, regardless of gen-
en blyant  blyanter (pencils)
der. For a few one-syllable neuter nouns, the definite plural ending is -a.
One-syllable neuter nouns
bilene the cars
et brød  brød (loaves of bread)
dørene the doors
et kurs  kurs (courses)
husene the houses
et navn  navn (names)
barna the children
et par  par (pairs)
Exception: et sted (a place)  steder (places)
Exercise 7
Compound words are determined by the
last element of the compound Fill in the definite plural form / Oppgave 7: Fyll ut bestemt flertallsform
et viskelær  viskelær (erasers) 0 Har du noen blyanter? Ja, her er blyantene.
et morsmål  morsmål (native languages)
et spørsmål  spørsmål (questions) 1 Har du noen penner? Ja, her er ______________________________.
2 Har du noen rundstykker? Ja, ________________ koster 5 kroner.
Other
3 Har du noen brød? Ja, ______________________ ligger på bordet.
ei lærebok  lærebøker (textbooks [irregular plural]) 4 Har du noen barn? Ja, _____________________ mine bor i Polen.
en bokhandel  bokhandler (bookstores) 5 Har du noen poser? Ja, her er __________________________.
30 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 31

Summary: Noun forms (en tavle, tavlen), which is identical to the masculine gender. Language
and choice of genders and endings is a delicate issue in Norway; some
Indefinite Definite Indefinite Definite plural will take offense if one uses too many -a endings, considering it to be
singular singular plural radical; others will find the language too “posh” if one uses no -a endings.
Norway also has two distinct written forms, bokmål and nynorsk.
M en bil (a car) bilen (the car) biler (cars) bilene (the cars)
Bokmål is the language used in this book and was originally derived
F ei dør (a door) døra (the door) dører (doors) dørene (the doors)
from Danish. Nynorsk was created in the mid-1800s by Ivar Aasen,
ei jente (a girl) jenta (the girl) jenter (girls) jentene (the girls) who had travelled around Norway collecting samples of dialects. He
N et hus huset hus (houses) husene later published a dictionary and a grammar book, in addition to a num-
(a house) (the house) (the houses) ber of poems. By 1885, both forms of Norwegian had equal legal sta-
et eple eplet epler eplene tus, and today, both must be used in official government documents
(an apple) (the apple) (apples) (the apples) and on television and radio. In addition, all school children must learn
et sted stedet steder stedene both forms in school, although this is controversial, as only about 12%
(a place) (the place) (places) (the places) of Norwegians choose to use nynorsk as their main written form.
et barn barnet barn barna
(a child) (the child) (children) (the children) Monetary system / Penger (Audio 1.30)

The basic unit of Norwegian currency is the krone (crown). The krone
Culture / Kultur is divided into 100 øre. In 2015, there are approximately 9.38 kroner

Oral and written forms of Norwegian (Audio 1.29)

In Norway, dialects have high status and are accepted even in the most
formal of situations, for instance on television or when politicians in Parlia-
ment discuss important issues. There are significant differences between
local dialects, and some Norwegian take great pride in discerning where
someone is from based on their dialect. There are several ways of cate-
gorizing Norwegian dialects, but the simplest is to divide them into four
regions: east-Norwegian, west-Norwegian, Trøndersk (Trøndelag area in
central Norway), and north-Norwegian. East-Norwegian (including the
Oslo area) has a rolled r and several other features, such as the so-called
thick l, or retroflex l. West-Norwegian (including the south coast) uses
a uvular r (like French), and no retroflex l. Intonation patterns are sig-
nificantly different between the regions, and there are also vocabulary
and grammatical differences between dialects. The dialect of Bergen, for
example, has only two genders: masculine and neuter; most other dia-
lects have three genders (masculine, feminine and neuter).
Traditionally, it has been seen as more educated or refined to speak
and write without the feminine article and nouns. There is always a choice
between the feminine gender (ei tavle, tavla) and the “common gender”
32 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 33

in one Euro, 7.51 kroner in one American dollar, and 111.79 kroner in kr 29,90: tjueni kroner og nitti øre / tjueni nitti
one British pound. kr 225,50: to hundre og tjuefem kroner og femti øre / to hundre og
tjuefem femti
Coins (mynter): 1 krone, 5 kroner, 10 kroner and 20 kroner
Note that prices are often in units of 10 øre even though the smallest
Bills (sedler): 50 kroner, 100, kroner, 200 kroner, 500 kroner and
coin is 1 krone. Prices are totalled up and then rounded to the nearest
1000 kroner. New bills are coming out in 2017. Here is the win-
krone when paying cash. Electronic payments are not rounded up or down.
ning proposal for the new 100- kroner bill.

Dialogue 2 / Dialog 2
At the grocery store / I matbutikken (Audio 1.31)

Mark and his girlfriend are buying groceries for dinner. They discuss
whether to buy chicken or fish and what kind of bread and sandwich
fixings to buy.

Mark: Hva skal vi ha til middag?

Kjæreste: Hva
  med kylling? Eller vil du ha fisk?
Mark: Jeg foretrekker kylling, men laks er sunt og ikke så dyrt.
Kjæreste: OK. Da tar vi laks. Skal vi også kjøpe litt brød og pålegg?
Mark: Ja, brødet er der borte. Vi tar et kneippbrød og noen
rundstykker.
Kjæreste: Hva slags pålegg trenger vi?
Mark: Jeg vil ha jordbærsyltetøy, brunost og salami.

Translation / Oversettelse

Mark: What shall we have for dinner?

Girlfriend: What about chicken? Or do you want fish?
Front: The Gokstad ship from the 800s, with the Norwegian-de- Mark: I prefer chicken, but salmon is healthy and not as
signed X-Bow hull developed by Ulstein Design & Solutions AS expensive.
in the background. Signal flag: Letter O. Girlfriend: OK. Then we’ll take salmon. Shall we buy a little bread
Back: Pixel motif on the horizon: Cargo ship. Cubic pattern: 3.4 m / and sandwich fixings?
s. Organic pattern: Gentle breeze. Crests begin to break. Printed Mark: Yes, the bread is over there. We’ll take a whole-wheat
with permission from Norges Bank. bread and some hard rolls.
Girlfriend: What kind of sandwich fixings do we need?
Prices are usually listed with kr in front of the number. Note the use Mark: I want strawberry jam, brown goat cheese and salami.
of a comma as the decimal.
34 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 35

Vocabulary / Vokabular Language points

mat (en) food Negation (Audio 1.32)
kjøper buy
middag (en) dinner To make a sentence negative, put ikke after the main verb.
Example: Jeg kommer ikke fra Norge (I do not come from Norway.)
kylling (en) chicken
Han kan ikke spise fisk. (He cannot eat fish.)
eller or
fisk (en) fish
Exercise 9
foretrekker prefer
laks (en) salmon Make the following sentences negative / Oppgave 9: Gjør setningene
negative
kjøpe buy
litt a little, some   0  Jeg kan snakke norsk. Jeg kan ikke snakke norsk.
brød (et) bread   1  Jeg trenger å kjøpe noe.
pålegg (et) sandwich fixings, toppings to put on bread to make   2  Det er så dyrt.
open-faced sandwiches   3  Jeg vil bli med.
der borte over there   4  Vi skal spise middag nå.
hva slags what kind
  5  Han studerer kinesisk.
  6  Han kommer fra Bergen.
jordbær (et) strawberry
  7  Vi bor i Tromsø.
syltetøy (et) jam, preserves   8  Jeg er sulten.
brunost (en) brown goat’s milk cheese   9  Han er gift.
10  Hun er singel.

Exercise 8
Asking questions
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 8: Svar på
spørsmålene om dialogen Verb first: Snakker du norsk? (Do you speak Norwegian?)

0 Hvor skal Mark og kjæresten hans kjøpe mat? De skal kjøpe mat i Kan du hjelpe meg? (Can you help me?)
matbutikken.
Exercise 10
1 Hva skal Mark og kjæresten hans spise til middag?
2 Hva foretrekker Mark? Make questions / Oppgave 10: Lag spørsmål
3 Hvorfor kjøper de laks? 0 Snakker du norsk____________? Ja, jeg snakker norsk.
4 Hva slags brød skal de kjøpe?
5 Hva slags pålegg skal de kjøpe? 1 ________________________________? Ja, jeg kommer fra Norge.
6 Hva foretrekker du – fisk eller kylling? 2 _____________________________________? Ja, jeg heter Mark.
36 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 37

3 ______________________________? Ja, han snakker italiensk.

4 ______________________________________? Ja, jeg er sulten. Dialogue 3 / Dialog 3
5 ______________________________________? Ja, jeg liker fisk.
Paying at the cash register / I kassa (Audio 1.33)
With Interrogatives Mark pays for his groceries using a bank card with a PIN code. He asks
Hvor bor du? (Where do you live?) for three plastic bags.
Når spiser du middag? (When do you eat dinner?)
Hva heter du? (What are you called?) Mark: Hei!
Hvordan har du det? (How are you?) Kassadame: Hei! Trenger du poser?
Hvem er det? (Who is that?) Mark: Ja, tre poser, takk.
Hvorfor lærer du norsk? (Why are you learning Norwegian?) Kassadame: Vil du betale med kort eller kontant?
Hvilken bok trenger du? (Which / what book do you need?) Mark: Med kort.
(masc / fem) Kassadame: Sett inn kortet og tast koden. Det blir 453 kroner.
Hvilket viskelær liker du best? (Which / what eraser do you like Mark: Kan jeg få 200 kroner kontant?
best?) (neuter) Kassadame: Ja, vær så god.
Hvilke penner er best? (Which / what pens are best?) (plural)
Hvor mange barn har du? (How many children do you have?)
Translation / Oversettelse
Hvor mye koster det? (How much does it cost?)
Hvor gammel er du? (How old are you?)
Mark: Hi
Hvor stort er huset? (How large is the house?)
Cashier: Hi! Do you need a bag?
Mark: Yes. Three bags, please.
Cashier: Do you want to pay with a card or cash?
Exercise 11 Mark: With a card.
Fill in a logical interrogative / Oppgave 11: Fyll ut logisk spørreord Cashier: Insert the card and enter the PIN code. That will be 453
kroner.
0 Hva heter kjæresten din? Hun heter Lise. Mark: Can I have 200 kroner in cash?
Cashier: Yes, here you are.
1 ____________________ er det? Det er Roberta, fra klassen min.
2 _____________________ koster brødet? Det koster 12 kroner.
3 __________________________ rundstykker vil du ha? Seks, takk.
4 ______________________ lærer du norsk? Fordi jeg har en norsk Vocabulary / Vokabular
kjæreste. pose (en) plastic shopping bag (There is usually a charge for these.)
5 _____________________ reiser du til Norge? På søndag.
betale pay
6 _______________________ penn skal du kjøpe?
7 _______________________ blyanter er best? kort (et) credit card or debit card
8 ______________________ har du det? Bra, takk! kontant cash
38 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 39

sett inn insert

Exercise 13
tast type, enter on a keypad
få get, receive, have
Infinitive (with or without å) or present tense? Fill in the correct form of
the infinitive provided in parentheses. Remember to use the infinitive
vær så god multi-purpose expression: here you go, here you are, go
form after a modal auxiliary and the infinitive with å after other verbs
ahead, you’re welcome
(such as liker, lærer, prøver). / Oppgave 13: Infinitiv (med eller uten å),
eller presens? Fyll ut riktig form av verbet i parentesen. Husk å bruke
Exercise 12 infinitiv etter et modalverb, og infinitiv med å etter andre verb (som liker,
lærer, prøver).
Answer the questions / Oppgave 12: Svar på spørsmålene

0 Trenger Mark poser? Ja, han trenger poser.   0 Erika kan ikke spise fisk. (spise)

1 Hvor mye må Mark betale?   1 Jeg _____________________________ ikke sjokolade. (spise)

2 Hvordan skal han betale? Med kort eller kontant?   2 Mannen ____________________________ Jørgen. (hete)
3 Hvor mye penger vil han få kontant?   3 Jeg vil ____________________ med deg i butikken. (bli)
4 Hvor mange poser trenger han?   4 Han liker __________________________ te. (drikke)
  5 Jeg kan __________________________ mange språk. (snakke)
  6 ___________________________ du tysk? (snakke)
Language points   7 Vi prøver _________________________ på lørdag. (komme)
  8 Hvorfor ___________________ du i Norge? (være)
Verbs: Irregular present tense forms   9 Hva __________________ du på søndag? (gjøre)
10 Vil du _______________________ noe å spise? (ha)
While most verbs form the present tense by adding -r to the infinitive,
several commonly used verbs have irregular forms. These must be
memorized.
Culture / Kultur
Infinitive Present tense English
Saying please and thank you (Audio 1.34)
REGULAR
å ha har to have Takk (thank you) is found in many combinations and can also be used
å spise spiser to eat where one would say “please” in English. Here are some of the more
common ones:
IRREGULAR
å være er to be / are / is å takke to thank.
å gjøre gjør to do Takk. Thank you.
å spørre spør to ask Tusen takk. A thousand thanks. (literal meaning)
Takk skal du ha. Thanks shall you have. (literal meaning)
å vite vet to know
Mange takk. Many thanks.
å si sier to say, tell Takk for maten. Thanks for the food. (literal meaning)
40 Unit Two:  På handletur Unit Two:  On a shopping trip 41

Common replies Use of bank cards in Norway / Bruken

Ingen årsak. Don’t mention it.
av bankkort i Norge
Ingenting å takke for. Nothing to say thank you about.
Norwegians are among the most active users of bank cards in the
(literal meaning)
world. The cards are equipped with a data chip. At a store, one sticks
Ikke noe problem. No problem.
the card into a machine at the checkout and enters a PIN code. No sig-
Det er greit. That’s okay.
nature is needed. It is also possible to withdraw cash during the trans-
Selv takk. Thanks to you, too.
action in the store. To use these cards online, a security system called
Bare hyggelig. Just pleasant. (literal meaning)
“Bank ID” is used. This requires the use of a code generator device,
Vær så god. Multi-purpose expression – can mean
which produces a new code each time that is typed into the computer,
“you’re welcome”.
in addition to a personal password.

Exercise 14
Thanks in greetings
Make a dialogue. You are talking to your roommate on your mobile
An expression used when greeting somebody you had recently been phone. Your roommate asks you to buy some food. / Oppgave 14: Lag
with at a party or a social setting / function: en dialog. Du snakker med romkameraten på mobilen. Romkameraten
ber deg kjøpe mat.
Takk for sist. Thank you for the last time. (literal
meaning) – An expression used with mat (food)
somebody who was your host or whom brød: kr 14
you met at a social function / party. en flaske Cola: kr 20
The reply: et rundstykke: kr 6
Takk i like måte. Thank you likewise. (literal en kilo laks: kr 120
meaning) 400 gram karbonadedeig (hamburger meat): kr 29,20
en pakke pølser (a package of hot dogs): kr 10

Romkameraten (the roommate): Hvor skal du gå?

Accepting or declining an offer Du: Jeg skal gå i butikken.
 (You tell your roommate you are
When accepting or declining an offer you should add takk to ja (yes) going to the store.)
as well as to nei (no), and in such a context, takk corresponds to Romkameraten: Kan du kjøpe litt mat til meg?
“please”. Du: ___________________________
___________________________
Ja, takk. Yes, please.  (You agree to do it. You ask what
Nei, takk. No, thank you. your roommate needs.)
42 Unit Two:  På handletur

Romkameraten: Takk skal du ha! Jeg vil ha et brød, fem

rundstykker, en kilo laks og en pakke pølser. Hvor
Unit Three
mye koster det?
Du: ________________________________________ På tur
______________________
(You give the total.) Going for walks
Romkameraten: Hva skal du kjøpe?
Du: ________________________________________
______________________
 (You explain that you plan to buy a bottle of Cola,
400 grams of hamburger meat and six rolls.)
Romkameraten: Har du penger?
Du: ________________________________________
______________________ In this unit you will learn how to:
(You explain that you have a bank card.)
Romkameraten: Tusen takk skal du ha! • discuss the weather and outdoor activities
Du: ________________________________________ • greet and invite someone to an activity
______________________ • use the pronouns den / det / de
 (Respond appropriately.) • use adverbs of location and motion
Romkameraten: Ha det bra! • use sentence structure and word order
Du: ________________________________________ • answer yes / no questions
______________________

Dialogue 1 / Dialog 1
A walk around Sognsvann / En tur rundt
Sognsvann (Audio 1.38)

Molly and a neighbour from Kringsjå agree to go for walk around

Sognsvann Lake, a lake near their student housing in Oslo. They dis-
cuss the popularity of going for walks in Norway, no matter what the
weather.

Molly: Hei, Gabriela. Har du lyst til å gå en tur rundt Sognsvann?

Gabriela: Ja, gjerne! Det er fint med litt mosjon.
Molly: Ja, vi kan ikke bare sitte inne og studere.
Gabriela: Nei, og det er så fint vær i dag. Sola skinner.
Molly: Det blir sikkert regn i morgen.
44 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 45

Gabriela: Eller kanskje snø! skinner is shining

Molly: Men nordmenn liker å gå tur når det regner eller snør. sikkert surely
Gabriela: Det stemmer! “Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!”,
regn (et) rain
sier de.
i morgen tomorrow
når when, whenever
Translation / Oversettelse det regner it is raining
det snør it is snowing
Molly: Hi, Gabriela. Do you want to go for a walk around
Sognsvann Lake?
Gabriela: Yes, I would! It’s nice to get some exercise. Exercise 1
Molly: Yes, we can’t just sit inside and study.
True or false? / Oppgave 1: Riktig (R) eller galt (G)?
Gabriela: No, and the weather is so nice today. The sun is shining.
Molly: It will probably rain tomorrow. Riktig (R)   
Galt (G)
Gabriela: Or maybe snow!
Molly: But Norwegians like to take walks when it’s raining or 0  Molly sier “hei” til Gabriela. ___R______ __________
snowing.
Gabriela: That’s true! “There’s no such thing as bad weather, just 1  Molly har lyst til å gå en tur i dag. __________ __________
bad clothing!” they say. 2  Gabriela har ikke lyst til å bli med. __________ __________
3  De skal gå rundt Sognsvann. __________ __________
4  Det regner i dag. __________ __________
5 Nordmenn liker ikke å gå tur når __________ __________
det regner.
Vocabulary / Vokabular 6  Det blir sikkert regn i morgen. __________ __________
har lyst want to, wish to 7 Molly foretrekker å sitte inne og __________ __________
studere.
gå en tur go for a walk
rundt around
Exercise 2
gjerne gladly, with pleasure
fint fine, good Answer the questions about the dialogue / Oppgave 2: Svar på
mosjon exercise spørsmålene om dialogen

sitte to sit 0 Hvor bor Molly og Gabriela? De bor på Kringsjå.

inne inside
studere to study
1 Hva skal Gabriela og Molly gjøre i dag?
2 Hvor skal de gå?
vær (et) weather
3 Har Gabriela lyst til å være med?
i dag today 4 Hvordan er været i dag?
sol (ei) the sun 5 Hvordan blir været i morgen?
46 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 47

Language point Weather / vær (Audio 1.39)

Invitations and queries about wishes Norwegians are interested in the weather. There are detailed weather
reports and forecasts on television, radio and the internet, and it’s a
Har du lyst til å __________? / Do you want to _____________?
common topic of conversation. Despite their tolerance for bad weather
Har du lyst til å gå en tur?
and cold, however, Norwegians also love sunshine and hot weather.
Har du lyst til å lære norsk?
In fact, many Norwegians flee the often wet and chilly summers for
warmer climes such as southern Spain, Greece or even Florida. Nor-
Exercise 3 wegians use the Celsius scale, where water freezes at 0°C and boils
at 100°C.
Make an invitation or ask about wishes / Oppgave 3: Lag en invitasjon
eller spørsmål om ønsker
Weather terminology and some symbols
0 Har du lyst til å studere italiensk? (study Italian)

1 Har du lyst til å ________________________? (study Norwegian) Det er fint vær It’s fine weather.
2 Har du lyst ______________________________? (live in Norway) Sola skinner. The sun is shining.
3 Har du _____________________________________? (find a job)
4 _____________________________________________________?
(take a cup of coffee)
5 _____________________________________________________?
(come along / be with) Det regner. It’s raining.
6 _____________________________________________________?
(learn German)

Culture / Kultur Det snør. It’s snowing.

Outdoor activity / Friluftsliv

Outdoor activity is an important part of life in Norway. Norwegians even

Det er skyet. It’s cloudy.
have a term for it: Friluftsliv means literally “free air life”. According to Sta-
tistics Norway, 80% of Norwegians have taken a hike in the woods during Det er overskyet. It’s overcast.
the past year, and 40% have gone skiing. It’s safe to say that most peo- Det er oppholdsvær. It’s not raining.
ple consider it desirable to get exercise outdoors even if they themselves Det blåser. It’s windy.
never set foot outside! Fresh air is considered so important that infants
are left outdoors or on balconies to take naps, and young children play
outside as much as possible, even when it is cold or wet. As Gabriela says
in the dialog, “There’s no such thing as bad weather, just bad clothing”. (Continued)
48 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 49

Det er tåke. It’s foggy.   7 Er det varmt i Trondheim?

  8 Er det skyet i Nord-Norge (North Norway)?
  9 Skinner sola i Stavanger?
10 Hvordan er været og temperaturen der du bor?

Det er lyn og torden. There is lightning

Det er tordenvær. and thunder.
Dialogue 2 / Dialog 2
On a walk / På tur (Audio 1.40)
Det er varmt. It’s hot.
While Molly and Gabriela walk around Sognsvann, they discuss their
pets.

Molly: Det er mange mennesker som går og løper rundt

Sognsvann i dag.
Det er kaldt. It’s cold.
Gabriela: Og det er mange folk som går tur med hunden også.
Molly: Har du en hund?
Gabriela: Nei, jeg foretrekker katter. Hjemme i Tsjekkia har jeg en katt.
Molly: Hvor bor den nå?
Gabriela: Hjemme hos foreldrene mine. Jeg savner den.
Det er fuktig. It’s humid.

Translation / Oversettelse

Molly: There are a lot of people walking and running around

Sognsvann lake today.
Gabriela: And there are many people going for walks with the dog, too.
Exercise 4: Weather / Oppgave 4: Været Molly: Do you have a dog?
Gabriela: No, I prefer cats. At home in the Czech Republic, I have a
Visit www.yr.no on the web and check out the weather report for vari- cat.
ous cities in Norway. Molly: Where is it living now?
Gabriela: At home with my parents. I miss it.
  0 Hva er temperature i Oslo? 16 grader

  1 Hva er temperaturen i Oslo?

  2 Hvordan er været i Oslo? Vocabulary / Vokabular
  3 Hva er temperaturen i Bergen?
mange many
  4 Hvordan er været i Bergen?
  5 Regner det i Tromsø? mennesker people
  6 Blåser det i Stavanger? går walk
50 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 51

løper run
Language point: Pronouns
rundt around
folk people Den / Det / De
hund (en) dog When referring to an object or an animal, we can either use the noun
også also, too or a pronoun. If we use a pronoun, it must agree in gender and number
katt (en) cat with the noun.
hjemme at home
Using the noun
bor live, reside
foreldre parents en katt – katten (a cat – the cat)
en tur – turen
savner miss
en hund – hunden
den it (referring to masculine or feminine nouns) en jobb – jobben
en kopp – koppen
Exercise 5 kopper – koppene
et smørbrød – smørbrødet
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 5: Svar på et viskelær – viskelæret
spørsmålene om dialogen
Using a pronoun
0 Er det mange folk som går tur med hunden i dag? Ja, det er mange folk
som går tur med hunden i dag. den – singular nouns, masculine or feminine
det – singular nouns, neuter
1 Er det mange mennesker som går tur rundt Sognsvann i dag? de – plural nouns, any gender; also people and animals
2 Har Gabriela en hund?
3 Hvor kommer Gabriela fra? Jeg har en hund. Den (hunden) heter Trofast.
4 Hvor er katten hennes? Jeg skal kjøpe et smørbrød. Det (smørbrødet) koster kr 25.
5 Hvor bor foreldrene hennes? Erik skal kjøpe 5 rundstykker. De (rundstykkene) koster kr 30.

Exercise 6 Exercise 7
Fill in the missing words / Oppgave 6: Fyll ut ordene som mangler Fill in the pronoun (den, det or de) that substitutes for the noun in the
first sentence / Oppgave 7: Fyll ut pronomenet (den, det, eller de) som
0 Det er mange mennesker som går og løper rundt Sognsvann. erstatter substantivet i første setningen

1 Det er mange ______________ som går og _________________ 0 Liker du kaffen? Ja, den er god.
rundt Sognsvann i dag.
2 Det er også mange folk som går __________ med _____________. 1 Jeg vil ha en kopp te. Vær så god. Her er ________________.
3 Gabriela har ikke ___________. Hun foretrekker _______________. 2 Har du en hund? Ja, ___________________ er hjemme.
4 Hun ________________________ katten. 3 Jeg har fire katter. __________ heter Mjau, Pusur, Maia og Solan.
5 ____________ er __________________ hos foreldrene hennes. 4 Har du et viskelær? Ja, jeg kjøpte ______________ i bokhandelen.
52 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 53

i like måte same to you, in like manner

Dialogue 3 / Dialog 3 lager make, prepare
være med come along
A cup of tea / En kopp te (Audio 1.41)

Molly and Gabriela meet Mark and decide to go to Gabriela’s for a cup Exercise 8
of tea.
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 8: Svar på
Molly: Der er Mark! spørsmålene om dialogen
Gabriela: Hvem er Mark?
0 Hvem ser Molly og Gabriela? De ser Mark.
Molly: Det er en fra norskkurset.
Mark! Hei, hvordan går det?
1 Hvem er Mark?
Mark: Takk, det går bra. Og du?
2 Hvordan går det med Mark?
Molly: Bare bra, takk. Mark, dette er Gabriela.
3 Hva skal Gabriela og Molly gjøre nå og hvor?
Mark: Hyggelig å hilse på deg!
4 Har Mark lyst til å være med?
Gabriela: I like måte! Vi går hjem til meg og lager en kopp te. Du
kan også være med, Mark.
Mark: Takk, gjerne! Exercise 9
Fill in logical words / Oppgave 9: Fyll ut logiske ord
Translation / Oversettelse
Molly og Gabriela går tur rundt Sognsvann. Der
ser de Mark, som er en fra _________________________. Molly
Molly: There’s Mark!
spør Mark: “Hvordan _________________________?” Mark sier:
Gabriela: Who is Mark?
“_______________________”. Gabriela sier at de skal gå hjem og
Molly: It’s someone from the Norwegian class.
___________________ en kopp te. Mark kan _________________,
Mark! Hi! How’s it going?
hvis han vil. Mark sier ja, _____________________.
Mark: Thanks, fine. And you?
Molly: Just fine, thanks. Mark, this is Gabriela.
Mark: Nice to meet you.
Gabriela: Same to you! We’re going to my place to make a cup of Language points
tea. You can come, too, Mark.
Mark: Thanks, I’d like that. Adverbs indicating location and motion

Adverbs of location Adverbs of motion / direction

Vocabulary / Vokabular Mari er inne i huset. (Mari is Kom inn! (Come in!)
klassekamerat (en) classmate inside the house.)
hyggelig nice, pleasant Per leker ute. (Per is playing Gå ut! (Go out!)
hilse på say hello, meet, greet outside.)
54 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 55

Adverbs of location Adverbs of motion / direction With modal auxiliary verbs, the modal is repeated:
Kan du snakke norsk? Ja, det kan jeg. / Nei, det kan jeg ikke.
Mor er oppe i soverommet. Erik gikk opp trappa. (Erik went up
Vil du drikke te? Ja, det vil jeg. / Nei, det vil jeg ikke.
(Mother is up in the bedroom.) the stairs.)
Må du reise hjem? Ja, det må jeg. / Nei, det må jeg ikke.
Jeg er nede i kjelleren. (I’m Kom ned fra treet! (Come down
down in the basement.) from the tree!) When “har” or “er” is in the sentence, that is repeated:
Har du penger? Ja, det har jeg. / Nei, det har jeg ikke.
Han er hjemme. (He is [at] Hun reiser hjem i dag. (She’s going
Er det kaldt ute? Ja, det er det. / Nei, det er det ikke.
home.) home today.)
Pengene er borte. (The Vi reiser bort i helgen. (We’re going With other verbs, the verb “gjør” is used in the response:
money is gone.) away this weekend.) Liker du laks? Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke.
Anne er ikke her. (Anne is not Kom hit og hjelp meg. (Come here Snakker du tysk? Ja, det gjør jeg. / Nei det gjør jeg ikke.
here.) and help me.)
Bilen står der. (The car is Når du kommer dit, kan du Exercise 11
standing there.) sove. (When you get there
you can sleep.) Answer the following questions with a short answer / Oppgave 11: Svar
på spørsmålene med et kortsvar

  0 Er du tørst? Ja, det er jeg.

Exercise 10
  1 Snakker du engelsk?
Fill in the correct adverb of location or motion / Oppgave 10: Fyll inn
  2 Er det fint vær i dag?
korrekt stedsadverb
  3 Regner det i dag?
0 Anne går opp trappa. (opp / oppe)   4 Er det kaldt i dag?
  5 Har du en hund?
1 Erik er ikke ______________________ i dag. (hjem / hjemme)   6 Kommer du fra Norge?
2 Jeg skal reise ________________ til Tyskland på mandag. (hjem /   7 Bor du i Oslo?
hjemme)   8 Liker du lutefisk?
3 Hvor er bilen? Den er ___________________. (der / dit)   9 Har du lyst på en cola?
4 Hvor er Annika? Hun er ____________________. (ut / ute) 10 Skal du gå en tur i dag?
5 Hvor går du nå? Jeg skal gå ___________________. (ut / ute)

Word order
Short answers (Audio 1.42–1.44)
In the sentence “Roberta snakker italiensk”, Roberta is the subject, and
Often we choose to answer a yes / no question briefly, rather than snakker is the verb.
repeating the entire sentence. For example in English, you might The finite verb comes second in simple declarative sentences (see
respond: “Yes, I do” or “No, I don’t”, “Yes, I have” or “No, I haven’t” or the second column below). A finite verb is a verb in the present tense,
“Yes, I can” or “No, I can’t”. the past tense or the imperative. The subject often comes first in the
The same type of response is common in Norwegian: sentence:
56 Unit Three:  På tur Unit Three:  Going for walks 57

1 2 3 De handler i dag.
Jeg liker Norge. 4 Viskelærene er her.
Du lærer norsk. 5 Bøkene er der.
Hun snakker italiensk.
Han heter Mark. The word order in a sentence is not affected by conjunctions (words
Vi skal gjøre oppgaver. that connect sentences). The most common conjunctions are og (and),
Dere vil snakke norsk.
men (but), for (because) and eller (or).
De kan (know) mange ord.
1 2
If another word or phrase other than the subject comes in the first col-
Mark bor på Majorstuen, og Molly bor på Kringsjå.
umn (in the beginning of the sentence), the subject will come imme- Katrines morsmål er norsk, men hun snakker også engelsk.
diately after the verb – so-called inverted word order. Here are some Roberta snakker italiensk, for hun kommer fra Italia.
examples starting with nå (now), ofte (often), noen ganger (some- Studentene kan gjøre oppgaver, eller de kan skrive stil.
times) and i dag (today).
Note: When the subject is the same, it can be omitted:
1 2
Studentene kan gjøre oppgaver eller skrive stil.
Nå lærer du norsk.
Ofte betaler han kontant.
Noen ganger snakker hun italiensk. Exercise 13
I dag vil vi gjøre oppgaver.
Make sentences with correct word order / Oppgave 13: Lag setninger
med riktig ordstilling
When an interrogative starts the sentence, it comes in the beginning,
and the verb comes in the second column:
0 
engelsk  Jeg snakker ikke  men  tysk  jeg snakker  litt
1 2
Hva heter du? Jeg snakker ikke engelsk, men jeg snakker litt tysk.
Hvor kommer hun fra?
Hvorfor studerer han norsk? 1 kommer fra  Jeg heter  og Katrine  jeg  Norge
Hvem bor på Kringsjå? 2 vanskelig  Norsk er  mange ord  likner på engelsk  men
3 i bokhandelen  Mark  er  han trenger  for  penner og blyanter
Exercise 12 4 kan betale  Han  kontant  med kort  han kan betale  eller

Move the word or phrase in italics to the beginning of the sentence, How would the last sentence look if we do not repeat the
rearranging the sentences as necessary / Oppgave 12: Flytt ordet subject?
eller uttrykket i kursiv til begynnelsen av setningen, og endre på set-
betale  kontanter  Han  kort  eller kan  med
ningsstrukturen ved behov

0 Han studerer nå. Nå studerer han.

1 Vi betaler ofte kontant. Ofte . . .

2 Dere snakker norsk noen ganger.
 Unit Four:  Time and family 59

Unit Four Roberta: Jeg bare erter deg! Skal vi feire den?
Magnus: Ja, hva med å gå på restaurant og kino? Men vi trenger
en barnevakt. Foreldrene mine er i Syden, og søstera mi
Tid og familie er på konferanse i London.
Roberta: Kanskje Molly fra norskkurset kan sitte barnevakt. Hun
Time and family liker barn. Jeg ringer til henne nå. Hvilken film vil du se?
Magnus: En som ikke går for sent. Klokka sju, kanskje?
Roberta: Ja, da kan jeg bestille bord på en restaurant nær kinoen til
klokka fem.

Translation / Oversettelse

In this unit you will learn how to: Roberta: Hi, sweetheart. How was work today?
Magnus: Fine, darling. Do you remember what day it is tomorrow?
• talk about the days of the week and tell time Roberta: Yes, it’s Saturday!
• use modal adverbs Magnus: Now you’re joking. It’s our wedding anniversary, of course!
• talk about food and meals (matpakke) Roberta: I’m just teasing you. Are we going to celebrate?
• talk about children and family members Magnus: Yes. How about going to a restaurant and the movies? But
• use possessive adjectives to show ownership we need a babysitter. My parents are in southern Europe
• use prepositions to talk about the time and my sister’s at a conference in London.
• give directions using imperative statements Roberta: Maybe Molly from my Norwegian class can babysit. She
• use reflexive verbs and reflexive pronouns likes children. I’ll call her now. What film do you want to
see?
Magnus: One that isn’t too late. Seven o’clock maybe?
Roberta: Yes, then we can reserve a table at a restaurant near the
Dialogue 1 / Dialog 1 cinema for 5 o’clock.

The anniversary / Bryllupsdagen (Audio 1.48)

Roberta and Magnus make plans for their anniversary. They decide to
go to a restaurant and to a movie but realize they need a babysitter.
Vocabulary / Vokabular
Because neither Magnus’s parents nor his sister are available, they elskling sweetheart (term of endearment)
decide to ask Molly if she can do it. var was (past tense of å være)
kjære darling (term of endearment)
Roberta: Hei, elskling. Hvordan var det på jobben i dag?
husker remember
Magnus: Fint, kjære. Husker du hvilken dag det er i morgen?
Roberta: Ja, det er lørdag! i morgen tomorrow
Magnus: Nå tuller du! Det er jo bryllupsdagen vår. lørdag Saturday
60 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 61

jo of course, as you know onsdag Wednesday

bryllupsdag (en) wedding anniversary torsdag Thursday
fredag Friday
erte to tease
lørdag Saturday
feire celebrate
søndag Sunday
restaurant (en) restaurant
kino (en) movie theatre, cinema Note: The days of the week are written in lowercase.
barnevakt (en) babysitter
Kurset starter på mandag.

sitte barnevakt to babysit

ringe to telephone, call
film (en) movie, film Culture / Kultur
for sent too late
The first day of the week is Monday on the Norwegian calendar. On the
kanskje maybe
calendar, the weeks are numbered from 1–52. It is common to refer
bestille order, reserve to the number of the week when scheduling events. One might take a
bord (et) table vacation in Week 28, for example, which would be in July.
nær near

Exercise 2
Exercise 1
What day is it? / Oppgave 2: Hvilken dag er det?
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 1: Svar på
0 Hvilken dag kommer før (before) fredag? Torsdag
spørsmålene om dialogen

0 Hvordan var det på jobben i dag? Det var fint. 1 Hvilken dag kommer etter (after) fredag?
2 Hvilken dag kommer etter mandag?
1 Hvilken dag er det i morgen? 3 Hvilken dag kommer etter onsdag?
2 Hva skal Roberta og Magnus gjøre på bryllupsdagen sin? 4 Hvilken dag kommer før søndag?
3 Hvorfor trenger de en barnevakt? 5 Hvilken dag kommer før fredag?
4 Hvem kan kanskje sitte barnevakt? 6 Hvilken dag liker du best?
5 Når (when) begynner filmen? 7 Hvilken dag liker du minst (least)?
6 Når skal de spise middag?

Language point
Language point (Audio 1.49–1.50)
Telling time
Days of the week
Hva er klokka?  What time is it?
mandag Monday Klokka er _______. / Den er ________. It’s ___________ o’clock.
tirsdag Tuesday Klokka er tolv. (12:00)
62 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 63

Klokka er ett. (1:00) (Note: Ett is used for 1:00.) 5, 10 or 15 minutes past the hour would be:
Klokka er to. (2:00)
fem over______, ti over______, kvart over ______
etc.
After a quarter past the hour and before a quarter to the hour, one
• Jeg kommer klokka tre. / Jeg kommer kl. 3. (I’m coming at 3 o’clock.) refers to the half hour:
(Note: No preposition is used before the time.)
• Kurset starter klokka 8. (The course starts at 8 am.) 20 past ti på halv
25 past fem på halv
The half hour is oriented to the hour that comes after:
35 minutes past fem over halv
  1:30 – halv to 40 minutes past ti over halv
  2:30 – halv tre Study the examples below:
  3:30 – halv fire
  4:30 – halv fem
  5:30 – halv seks
  6:30 – halv sju
  7:30 – halv åtte
  8:30 – halv ni
  9:30 – halv ti
fem over ti over kvart over
10:30 – halv elleve
11:30 – halv tolv
12:30 – halv ett

Exercise 3 (Audio 1.51)

ti på halv fem på halv halv (next hour)
What time is it? / Oppgave 3: Hva er klokka?

1 3:00 Klokka er tre.

2 1:00
3 10:00
4 4:00
fem over halv ti over halv kvart på
5 9:00
6 7:30
7 11:30
8 1:30
9 4:30

The designation of time is oriented to the whole hour and the half
hour. ti på fem på
64 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 65

Exercise 4 (Audio 1.52) bryllupsdagen vår”. The word “jo” is not stressed and expresses Mag-
nus’s conviction that his statement is obvious and known to (or should
When are you coming? / Oppgave 4: Når kommer du? be known to) both of them. It can be translated as “of course”. They are
placed after the verb but before other adverbs, such as “ikke”.
1 12:55 Jeg kommer klokka fem på ett.
most certain least certain
2 7:45 jo    da    sikkert   
nok   vel   eppe   
knapt
3 9:05
4 11:20 Du må da spise mer! (You MUST eat more!)
5 10:35 Han kommer sikkert senere. (I’m sure he’ll come later.)
6 4:50 Hun vil nok heller drikke te. (She would probably rather drink tea.)
7 7:15 Han liker vel ikke kaffe? (He doesn’t like coffee, does he?)
8 2:10 Han vil neppe være interessert i å hjelpe til. (He’d hardly be inter-
9 1:25 ested in helping.)
10 12:30 Du kan ikke spise is nå! Det er jo middag snart! (You can’t eat ice
cream now. It’s almost dinnertime [as you well know]!)
Det kommer knapt til å regne i dag. (It’s quite unlikely it will rain today.)
Culture / Kultur
Norwegians often use the 24-hour clock. This is especially common on
schedules – bus, train, movie, theatre. Even digital clocks display the Dialogue 2 / Dialog 2
24-hour clock.
1 pm kl. 13.00 Can you babysit? / Kan du være barnevakt?
2 pm kl. 14.00 (Audio 1.53)
When using the 24-hour clock, it is common to read the time as writ- Roberta calls Molly to ask if she can babysit. Molly asks Roberta to
ten, although in casual usage, it is also common to convert the time to tell her about the children. Roberta describes her two children and dis-
the equivalent in the 12-hour clock. cusses their daily routine.

For example:
Roberta: Molly, jeg ringer for å spørre om du kan være barnevakt
12:55 tolv femtifem / fem på ett i morgen. Magnus og jeg har lyst til å gå ut, men vi har
13:30 tretten tretti / halv to ikke barnevakt.
Molly: Selvfølgelig stiller jeg opp! Det blir hyggelig.
Roberta: Og du får selvsagt betalt. Jeg vet at fattige studenter alltid
Language point trenger penger.
Molly: Ja, alt er dyrt i Norge! Fortell meg om barna dine, Roberta.
Modal adverbs Roberta: Babyen er bare seks måneder. Hun heter Emma.
Vanligvis våkner hun mellom klokka seks og halv sju om
Modal adverbs are little words used to express the speaker’s feeling morgenen.
of certainty. For example in the last dialog Magnus says, “Det er jo Molly: Hvor gammel er den eldste dattera di?
66 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 67

Roberta: Sofia er fire år gammel. Hun våkner også rundt klokka clothes on and we pick Sofia up at pre-school.
seks om morgenen. Da steller vi oss på badet, spiser Molly: What do you do afterwards?
frokost og lager matpakke til barnehagen. Roberta: In the afternoon the girls are often tired and grumpy,
Molly: Er både Emma og Sofia i barnehagen? so I give them some fruit and try to get Emma to rest.
Roberta: Nei, bare Sofia. Klokka halv ni er Emma og jeg hjemme Afterwards there’s dinner, children’s tv and a bedtime
igjen. Hun sover litt, og jeg prøver å lese avisen og gjøre snack. And then we read a bedtime story for Sofia.
husarbeid. Jeg spiser lunsj klokka tolv, og halv tre kler vi Molly: Who watches Emma when you are at Norwegian class?
på oss og henter Sofia i barnehagen. Roberta: Sometimes Magnus works from home. Other times she is
Molly: Hva gjør dere etterpå? at Magnus’s parents. It varies.
Roberta: Om ettermiddagen er jentene ofte slitne og sure, så jeg
gir dem litt frukt og prøver å få Emma til å hvile. Etterpå er
det middag, barne-tv og litt kveldsmat. Og så leser vi en
godnatthistorie for Sofia. Vocabulary / Vokabular
Molly: Hvem passer Emma når du er på norskkurset? spørre to ask
Roberta: Noen ganger har Magnus hjemmekontor. Andre ganger er
i morgen tomorrow
hun hos foreldrene til Magnus. Det varierer.
ha lyst til to want to
selvfølgelig of course
Translation / Oversettelse stille opp to help out
hyggelig pleasant, nice
Roberta: Molly, I’m calling to ask if you can babysit tomorrow.
Magnus and I want to go out, but we don’t have a selvsagt of course
babysitter. få betalt to be paid
Molly: Of course I can help out! That will be nice. fattig poor
Roberta: And of course you’ll be paid. I know that poor students
fortelle to tell
always need money.
Molly: Yes, everything is expensive in Norway! Tell me about your barn (et) child

children, Roberta. baby (en) baby

Roberta: The baby is just six months old. Her name is Emma. vanligvis usually
She usually wakes up between six and six-thirty in the
våkne to wake up
morning.
mellom between
Molly: How old is your oldest daughter?
Roberta: Sofia is four years old. She also wakes up around six om morgenen in the morning
in the morning. Then we get ready in the bathroom, eat eldst oldest
breakfast and make lunch for day care. datter (ei / en) daughter
Molly: Are both Emma and Sofia at day care?
stelle seg to get ready (wash, brush teeth etc.)
Roberta: No, just Sofia. At eight-thirty, Emma and I are at home
again. She sleeps a little, and I try to read the paper and bad (et) bathroom
do housework. I eat lunch at noon, and at 2:30, I get our matpakke (en) packed lunch consisting of sandwiches, fruit etc.
68 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 69

barnehage (en) day care centre or preschool   7 Roberta henter Sofia i barnehagen kl. 14.30.
både – og both – and   8 Om ettermiddagen hviler Emma litt.
  9 Jentene ser på barne-tv før middag.
igjen again
10 Jentene spiser kveldsmat etter barne-tv.
sove to sleep
11 Foreldrene til Magnus passer Emma noen ganger.
litt a little
husarbeid (et) housework
kle på seg get dressed, put on clothes
Culture / Kultur
hente to pick up, fetch
etterpå afterwards Matpakke
om ettermiddagen in the afternoon
Norwegians usually bring along a packed lunch, called a matpakke.
sliten tired, exhausted
This is as common for an office worker as it is for a child attending
sur grumpy, cross, sour school or day care. The matpakke usually consists of several pieces
frukt fruit of bread with cheese or meat (pålegg). This brødskiver are open sand-
hvile to rest wiches and usually are packed with a piece of waxed paper (mellom-
leggspapir) in between to keep them from sticking together. In addition
kveldsmat (en) evening snack, supper
to the brødskiver, one would usually have a piece of fruit or vegetable.
historie (en) story
passe to watch, tend
noen ganger sometimes
Language point
hjemmekontor (et) home office
Family members
andre ganger other times
foreldre parents foreldre: far (en) father
variere to vary    (parents) mor (ei / en) mother
barn (et): sønn (en) son
  (child) datter (ei / en) daughter
Exercise 5 søsken (et): bror (en) brother
  (sibling) søster (ei / en) sister
True or false? / Oppgave 5: Riktig (R) eller galt (G)? tante (ei / en) aunt
onkel (en) uncle
  0 Molly har lyst til å være barnevakt i morgen. R søskenbarn (et): fetter (en) male cousin
  1 Babyen er 18 måneder gammel.   (cousin) kusine (ei / en) female cousin
besteforeldre: bestefar (en) grandfather
  2 Babyen våkner kl. 8 om morgenen.
  (grandparents) bestemor (ei / en) grandmother
  3 Bare Sofia går i barnehagen. oldeforeldre: oldefar (en) great-grandfather
  4 Sofia er 5 år gammel. (great-grandparents) oldemor (ei / en) great-grandmother
  5 Roberta spiser lunsj klokka 11. tippoldeforeldre osv. great-great-grandparents
  6 Roberta prøver å gjøre husarbeid mens Emma sover. etc.
70 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 71

Many names of family members have irregular plurals: Masculine Feminine Neuter Plural
ei mor mora mødre mødrene (all genders)
en far faren fedre fedrene vi (we) sønnen vår mora vår barnet vårt foreldrene våre
en bror broren brødre brødrene
dere sønnen mora barnet foreldrene deres
ei søster søstera søstre søstrene
en onkel onkelen onkler onklene (you-pl) deres deres deres
en fetter fetteren fettere fetterne de (they) sønnen mora barnet foreldrene deres
et barn barnet barn barna deres deres deres

Exercise 6
Exercise 7
Draw a family tree, naming each family member and showing the rela-
tionships. Include their ages. / Oppgave 6: Tegn et familietre der du Insert the correct form of the possessive / Oppgave 7: Sett inn riktig
navngir hvert familiemedlem og viser forholdet mellom familiemedlem- form av possessiven
mene. Ta med alder.
0 Jeg har en sønn. Sønnen min heter Andreas. (my)

Language point 1 Du har en bil. Bilen _________________ er pen. (your)

2 Han har et hus. Huset __________________ er stort. (his)
3 De har to sønner. Sønnene ___________________________ heter
Possessives Andreas og Pål. (their)
4 Vi har mange venner. Vennene ________________________ er på
While English distinguishes between possessive adjectives (my
Facebook. (our)
dog) and possessive pronouns (Mine is the black one.), Norwegian
5 Kan jeg låne boka ____________________? (your)
does not. There is only one form, which we will refer to simply as
“possessive”.
Ownership is also indicated by adding an -s to a noun or name. Note
When Norwegian possessives are used as possessive adjectives,
that no apostrophe is used:
they normally appear after the definite form of the noun. Except for
those ending in -s, they must agree in gender and number with the Tors hammer (Tor’s hammer)
noun. guttens ball (the boy’s ball)

Masculine Feminine Neuter Plural Exercise 8

(all genders)
The family / Oppgave 8: Familien
jeg (I) sønnen min mora mi barnet mitt foreldrene mine
du (you) sønnen din mora di barnet ditt foreldrene dine 0 Hva heter faren din? Faren min heter Andrew.
han (he) sønnen mora barnet foreldrene hans
1 Hva heter mora di?
hans hans hans
2 Roberta har en baby. Hva heter babyen hennes?
hun (she) sønnen mora barnet foreldrene 3 Molly: “Roberta, hva heter dattera ______________?”
hennes hennes hennes hennes 4 Roberta: “___________________ _________ heter Sofia”.
72 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 73

5 Sofia: “Faren _______________ heter Magnus”. Exercise 10

6 Magnus og Roberta har to barn. Hva heter barna _____________?
7 Emma prøver å spise _____________________ is. (Sofia’s) Insert the verb and subject in the correct order / Oppgave 10: Sett inn
verbet og subjektet i riktig rekkefølge
For emphasis or in more formal writing, the possessive can be used
before the indefinite form of a noun: Dette er min bil, ikke din! (This is my 0 Nå ___prøver jeg____________ å lære norsk. (jeg prøver / prøver jeg)
car, not yours!)
1 _______________________________ fra Trondheim. (Anne kom-
mer / kommer Anne)
Exercise 9 2 Nå ___________________________ i Oslo. (hun bor / bor hun)
3 På mandag ___________________________ begynne på norsk-
Write a short paragraph about your family. Give names and ages for kurset. (jeg skal / skal jeg)
everyone. / Oppgave 9: Skriv om familien din. Ta med navn og alder på 4 _________________________ å studere språk. (jeg liker / liker jeg)
alle i familien. 5 Noen ganger ____________________________ klokka seks. (jeg
våkner / våkner jeg)
Example: 6 ______________________ norskkurs på tirsdag. (jeg har / har jeg)
7 Om ettermiddagen ____________________________ å gå en tur.
Jeg har en liten familie. Mora mi heter Rakel, og hun er 90 år gammel. Søstera (jeg liker / liker jeg)
mi heter Andrea. Hun er 51 år gammel og er gift med Brant. De har en sønn som 8 ___________________________ skal spise middag på restaurant,
heter Victor. Han er 13 år gammel. Han liker å spille is-hockey og lese. og etterpå ______________________ gå på kino. (vi skal / skal vi)

Language point Culture / Kultur

Sentence structure Children and families
As mentioned in Unit 3, the verb is in the second position in a state-
Norway is known for its child- and family-friendly policies. The birth rate
ment in Norwegian, even if the verb and subject must switch places, in
is about 1.9, which is higher than the EU average of 1.5 and the second
so-called inverted word order.
highest among the Nordic countries, with only Iceland higher.
Most children over the age of one attend a barnehage, or day care
Normal word order (subject – verb):
centre or preschool. Most political parties in Norway agree on the goal
Jeg snakker norsk nå. (I speak Norwegian now.) of 100% day care coverage so that all children have the opportunity to
Vi skal gå på kino på lørdag. (We’re going to go to the movies on attend. This goal has been achieved in most areas of the country.
Saturday.) Below the age of one year, parents normally take a parental leave,
which is shared between the mother and the father. To qualify for
Inverted word order (adverbial – verb – subject):
parental leave, the mother must have been employed at least half-
Nå snakker jeg norsk. (Now I speak Norwegian.) time for at least six of the previous ten months. For the father to qual-
På lørdag skal vi gå på kino. (On Saturday we’re going to go to the ify for his leave, he also must have been employed six of the past
movies.) ten months. The total leave in 2015 is 59 weeks at 80% pay or 49
74 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 75

weeks at 100% pay (based on the mother’s earnings). They also have Translation / Oversettelse
a right to their usual vacation for that year. Ten weeks of the parental
leave are currently reserved for the father. Fourteen weeks, including Molly: Hi! I’m sorry I’m a little late. The bus was delayed.
three weeks before the due date and six weeks after the birth, are Roberta: That doesn’t matter! We have plenty of time. It’s only 4:30.
reserved for the mother. The rest can be divided between the par- And Magnus is still getting ready in the bathroom.
ents. They can also be used on a part-time basis in combination with Molly: Where are the girls? I’m looking forward to meeting them!
work but must be used before the child turns three. The goal is to get I love children.
fathers involved with their children from the beginning, and indeed it Roberta: Emma is sleeping. I’m sure she’ll wake up in half an hour.
is a common sight to see fathers out and about pushing small chil- Sofia is eating dinner in the kitchen. Come and meet her!
dren in carriages or strollers. There is political debate now about how There’s food for you, too.
much freedom families should have to decide for themselves how to
use the parental leave. The conservative government elected in the
fall of 2013 would like to reduce or even eliminate the requirement
Molly og Roberta går inn på kjøkkenet. /
that fathers take some of the time, while maintaining the length of the
Molly and Roberta go into the kitchen
overall parental leave.
Molly: Hei, Sofia! Jeg heter Molly! Hvor gammel er du?
Some families elect to take a cash payment when the child is between
Sofia: Fire år! Skal du spise middag med meg?
the ages of one and two to care for the child at home instead of using a
Molly: Ja, takk! Vi kan spise litt sammen, og så kan vi se på
barnehage full time. All families, however, get a child benefit, or barne-
barne-tv. Hva er det du spiser?
trygd, for each child.
Sofia: Jeg spiser kjøttkaker og gulrøtter og poteter.
Molly: Så deilig! Kjøttkaker er det beste jeg vet.
Sofia: Kan jeg få sjokoladeis til dessert?
Dialogue 3 / Dialog 3 Molly: Vi får spørre mamma!
Roberta: Ja, selvfølgelig kan du det, vennen min.
Molly arrives. / Molly kommer. (Audio 1.54) Roberta: Hvor stor er familien din, Molly?
Molly: Vi er seks stykker. Jeg har to storesøstre og en lillebror.
Molly arrives a bit late to babysit because her bus was delayed. This is
not a problem as Magnus is still getting ready. Emma is sleeping, and Translation / Oversettelse
Sofia is eating dinner in the kitchen. There is also food for Molly – meat-
balls, carrots and potatoes. After dinner, Sofia and Molly plan to watch Molly: Hi, Sofia! I’m Molly! How old are you?
children’s television. Sofia: Four years old! Are you going to eat dinner with me?
Molly: Yes, please! We can eat a little together, and then we can
Molly: Hei! Unnskyld at jeg kommer litt seint. Bussen var forsinket. watch children’s tv. What are you eating?
Roberta: Det gjør ikke noe! Vi har god tid. Klokka er bare halv fem. Sofia: I’m eating meatballs and carrots and potatoes.
Og Magnus steller seg på badet. Molly: How delicious. Meatballs are my favourite.
Molly: Hvor er jentene? Jeg gleder meg til å treffe dem! Jeg er så Sofia: Can I have ice cream for dessert?
glad i barn. Molly: We’ll have to ask mom.
Roberta: Emma ligger og sover. Hun våkner sikkert om en halvtime. Roberta: Yes, of course you can, sweetie. How big is your family, Molly?
Sofia spiser middag på kjøkkenet. Kom og hils på henne! Molly: There are six of us. I have two big sisters and a little brother.
Det er mat til deg også.
76 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 77

5 Hva spiser Sofia til middag?

Vocabulary / Vokabular 6 Liker Molly maten?
det gjør ikke noe that doesn’t matter 7 Hva skal de spise til dessert?
8 Hvor stor er familien til Molly?
ha god tid to have plenty of time, not be in a rush
9 Hvor mange søsken har hun?
treffe to meet
glad i fond of
sikkert surely, probably Language point
hilse på say hello to, meet
Time expressions
kjøkken (et) kitchen
gammel old Prepositions:
hvor gammel how old
På: used with days of the week
sammen together på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag
så then (sequence of events)
Han kommer på søndag.
kjøttkaker meatballs Jeg har norskkurs på tirsdag.
gulrøtter carrots
I: used with months of the year
potet (en) potato i januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, okto-
det beste jeg vet my favourite ber, november, desember
is (en) ice cream Han kommer til Norge i juli.
til dessert for dessert De feirer bryllupsdagen i august.
familie (en) family
Om: used to indicate general times of day
stykke (et) piece, individual om morgenen: in the morning
søster (ei / en) sister om ettermiddagen: in the afternoon
bror (en) brother
om kvelden: in the evening
om natta: at night
om dagen: during the day
Exercise 11
Han våkner klokka seks om morgenen. (She wakes up at six in the
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 11: Svar på morning.)
spørsmålene om dialogen Hun ser ikke på tv om ettermiddagen. (She doesn’t watch TV in the
afternoon.)
1 Hvorfor kommer Molly litt sent? Barna ser på barne-tv om kvelden. (The children watch children’s
2 Hva er klokka når hun kommer? TV in the evening.)
3 Hva gjør Magnus? Vi sover om natta. (We sleep at night.)
4 Hva gjør jentene? Hun jobber om dagen. (She works during the day.)
78 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 79

Exercise 12 te (en) tea

melk (ei / en) milk
Fill in the correction preposition / Oppgave 12: Fyll ut med riktig frukt (en) fruit
preposisjon
lunsj (en) lunch (Hva spiser nordmenn til
0 Jeg må jobbe ____på_______ lørdag. lunsj?)

1 Maren kommer til oss ____________ ettermiddagen. Lunch resembles breakfast, in that most Norwegians will eat bread
2 Jeg reiser til Spania _________ desember. with toppings (pålegg). (See cultural information on the matpakke,
3 Vil du spise middag hos oss _____________ lørdag? Eller vil du above.) It is usually eaten between 11 and 12.
komme ___________ fredag?
4 Hvem passer Emma ______________ dagen? brødskiver med pålegg slices of bread with toppings
5 Pappa passer henne ___________ morgenen og besteforeldrene smørbrød (et) open-faced sandwich
passer henne ___________ ettermiddagen. rekesmørbrød (et) open-faced shrimp sandwich
6 Hvorfor våkner du ____________ natta? suppe (ei / en) soup
matpakke (ei / en) packed lunch
brus (en) soda pop, carbonated soft drink
vann (et water

Culture / Kultur (en) middag dinner (Hva spiser nordmenn til

middag?)
Food and meals / Mat og måltider (Audio 1.55–1.60)
Norwegians generally eat dinner relatively early, around 5 pm. Tradi-
(en) frokost – breakfast Hva spiser nordmenn til frokost? tionally, they would serve fish or meat with boiled potatoes and cooked
For breakfast, Norwegians generally eat open-faced sandwiches of vegetables. In recent years, international cuisine has become so pop-
bread with cheese (often brown goat’s cheese—brunost), thinly sliced ular that chicken tandoori has even been called the new national dish.
meat or sausage. They drink milk, coffee or tea. On weekends, they Coffee would be served with dessert.
might also have a soft-boiled egg. Some eat cereal.
fisk (en) fish
brød (et) bread kjøtt (et) meat
rundstykke (et) hard roll grønnsaker vegetables
pålegg (et) toppings for bread, like cheese, jam, meat, kokte poteter boiled potatoes
sausage lasagne lasagna
syltetøy (et) jam, preserves spagetti spaghetti
ost (en) cheese karri curry
pølse (ei / en) sausage
smør (et) butter til dessert for dessert
frokostblanding (en) cold cereal kaffe (en) coffee
juice (en) juice te (en) tea
kaffe (en) coffee kake (ei / en) cake
80 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 81

is (en) ice cream 3 Hva spiser du til lunsj?

karamellpudding (en) flan (custard with caramel sauce) 4 Hva drikker du til lunsj?
5 Hva spiser du til middag?
(en) kveldsmat evening snack, late supper (Hva spiser 6 Hva drikker du til middag?
nordmenn til kveldsmat?) 7 Hva spiser du til dessert?
8 Hva spiser nordmenn til frokost?
Norwegians often eat a small meal before bed, consisting of bread
and toppings once again or perhaps a bowl of cereal or yoghurt. Frozen Language point
pizza is popular, especially Grandiosa Lørdagspizza, which is espe-
cially marketed as a Saturday evening treat. Imperative
pizza (en) pizza The imperative is formed by dropping the unstressed -e on the infini-
brødskive (ei / en) slice of bread tive, if there is one.
pålegg (et) toppings
suppe (ei / en) soup komme  Kom!
jogurt (en) yoghurt spise  Spis!
gå  Gå!
(en) kaffe coffee (Whenever there are guests,
one must serve kaffe. Kaffe would be A negative imperative is formed by adding -ikke either before or after
served alone or with cakes or cookies the verb. It is most common to use it before the verb in speech.
or perhaps small heart-shaped waffles
Ikke gå!
with brown goat cheese [brunost] or
Ikke snakk engelsk med meg!
jam and sour cream.)
Ikke kom for sent!
kake (ei / en) cake
vafler waffles (small, heart-shaped)
syltetøy (et) jam, preserves Exercise 14
rømme (en) sour cream
Rewrite the following sentences using the imperative / Oppgave 14:
brunost (en) brown goat’s cheese
Skriv om følgende setninger med imperativ

0 Du må ikke komme nå. Ikke kom nå!

Exercise 13
1 Du må stelle Emma klokka sju.
What do you eat? / Oppgave 13: Hva spiser du?
2 Du må gi henne litt frukt.
0 Hva spiser du til frokost? Til frokost spiser jeg frokostblanding. 3 Du må se på barne-tv.
4 Du må prøve å få Emma til å hvile.
1 Hva spiser du til frokost? 5 Du må være snill.
2 Hva drikker du til frokost? 6 Du må ikke erte Sofia.
82 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 83

Roberta: The emergency numbers are on a piece of paper by the

Dialogue 4 / Dialog 4 telephone, Molly. And you have my phone number, don’t you?
Molly: Yes, just relax. This will go fine. We’ll see you later. Have fun!
Roberta and Magnus leave. / Roberta og
Magnus går. (Audio 1.61)

When Roberta and Magnus prepare to leave, Sofia starts to cry. She Vocabulary / Vokabular
calms down when Roberta promises her children’s television and choc- ikke gå don’t go (negative imperative)
olate ice cream. mamma (en) mom, mommy (child’s term)
pappa (en) dad, daddy (child’s term)
Roberta: Emma og Sofia, nå skal mamma og pappa gå. Dere må
være her sammen med Molly. gråte to cry
Sofia: Ikke gå, mamma! lille venn term of endearment: little friend
Roberta: Ikke gråt, lille venn! Mamma og pappa kommer snart snart soon
tilbake.
tilbake back
Molly: Vi kan se på barne-tv sammen, Sofia. Og mamma sier at
du kan få is. Blir ikke det godt? sammen together
Sofia: Kan jeg få sjokoladeis? sier says
Molly: Ja, vær så god. is (en) ice cream
Sofia: Ha det, mamma. Ha det, pappa.
sjokoladeis (en) chocolate ice cream
Roberta: Nødnumrene står på lappen ved telefonen, Molly. Og du
ha det goodbye
har telefonnummeret mitt, ikke sant?
Molly: Ja, ta det med ro. Dette går bra. Vi ses senere. nødnummer (et) emergency number
Kos dere! nummer (et) number
lapp (en) slip of paper, note
telefon (en) telephone
Translation / Oversettelse
ta det med ro relax, take it easy
Roberta: Emma and Sofia, mommy and daddy are leaving now. You vi ses we’ll see each other, I’ll see you
have to stay here with Molly. senere later
Sofia: Don’t go, mommy!
kose seg to have a good time, have fun, enjoy oneself
Roberta: Don’t cry, honey! Mommy and Daddy will be back
soon.
Molly: We can watch children’s TV together, Sofia. And
Exercise 15
Mommy says you can have ice cream. Won’t that be
Answer the questions / Oppgave 15: Svar på spørsmålene
good?
Sofia: Can I have chocolate ice cream? 1 Hva sier mamma at Sofia kan få?
Molly: Yes, here you are. 2 Hva skal Sofia og Molly gjøre sammen?
Sofia: Bye bye, Mommy! Bye bye, Daddy. 3 Hvor står nødnumrene?
84 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 85

Language points Examples:

å vaske seg (to wash oneself)

Reflexive verbs å kjøpe seg (to buy oneself)
å barbere seg (to shave oneself)
In the dialogs in this unit, several examples of reflexive verbs are used: å sette seg (to sit down, seat oneself)
å ønske seg (to wish for oneself)
stelle seg: to get oneself ready
kose seg: to enjoy oneself, have fun However, often a reflexive verb in Norwegian would not necessarily be
glede seg: to look forward to reflexive in English.

Examples:
Reflexive pronouns å like seg (to like it, be happy)
Han liker seg i Norge. (He likes it in Norway.)
The reflexive pronoun is used when the object of the verb is the same å greie seg (to manage)
as the subject of the sentence or when the objects of a preposition is Hun greier seg alene. (She manages alone.)
identical to the subject. It is also used in combination with certain verbs å glede seg (to look forward to)
called reflexive verbs. Except in the third person, the reflexive object Vi gleder oss til sommeren. (We are looking forward to summer.)
pronoun is identical to the object pronoun. å tenke seg (to imagine)
Kan du tenke deg noe så dumt? (Can you imagine something so
dumb?)
Subject form Object form Reflexive object form å kose seg (to have a good time, enjoy oneself)
1st jeg meg meg (myself) De koser seg med et glass vin. (They are enjoying themselves
person with a glass of wine.)
vi oss oss (ourselves)
å føle seg (to feel)
2nd du deg deg (yourself) Hun føler seg syk. (She feels sick.)
person De Dem Dem (yourself-formal) å finne seg i (to tolerate, accept)
Han måtte finne seg i det resultatet. (He had to accept that result.)
dere dere dere (yourselves)
3rd han ham seg (himself)
person Exercise 16
hun henne seg (herself)
den den seg (itself) Insert the correct reflexive pronoun / Oppgave 16: Sett inn riktig reflek-
sivt pronomen
det det seg (itself)
de dem seg (themselves) 0 Magnus steller seg på badet når Molly kommer.

Sometimes, this involves the subject carrying out an action directed 1 Sofia føler ______________ ikke så bra.
at itself. 2 Jeg liker _______________ i Norge.
86 Unit Four:  Tid og familie Unit Four:  Time and family 87

3 Jeg håper du koser _____________ i kveld! Molly: Finn tannbørsten og tannkremen din, Sofia. Jeg kan hjelpe
4 Jeg håper at Roberta og Magnus koser ________________ på deg med å pusse tennene.
restauranten. Sofia: Jeg vil pusse selv!
5 Roberta gleder ________________ til å gå og feire bryllupsdagen. Molly: Ålreit. Du kan pusse selv først, og så hjelper jeg deg etterpå.
6 Molly gleder _______________ til å sitte barnevakt. Molly: Sånn, nå er det bra. Legg deg i senga di. Jeg kommer snart
7 Men Sofia og Emma gleder _______________ ikke til å ha og leser en godnatthistorie for deg.
barnevakt!
8 Sofia må vaske _____________ før hun legger ______________.
Translation / Oversettelse
9 Molly sier: “Sofia! Vask ________ før du legger ______________”.

Molly: Children’s TV is over now. Do you want a piece of bread, Sofia?

Sofia: Yes, I would like a slice of bread with chocolate spread.
Culture / Kultur Molly: That’s fine. And here is a glass of milk. Here you go. Eat now,
and I will heat some food for Emma.
Emergency telephone numbers Sofia: I’m full.
Molly: Are you thirsty?
Nødnummer — Emergency numbers Sofia: No.
Molly: Okay. Go to the bathroom, and I’ll come soon.
Brann — Fire 110
Molly: Find your toothbrush and toothpaste, Sofia. I can help you
Politi — Police 112
brush your teeth.
Ambulanse — Ambulance 113
Sofia: I want to brush them myself!
Molly: All right. You can brush them yourself first, and then I’ll help

Dialogue 5 / Dialog 5 you afterwards.

Molly: There, now it’s good. Get into bed. I’ll come soon and read
you a bedtime story.
Molly and the children / Molly og barna (Audio 1.62)

After the television program is over, Sofia has a slice of bread with
chocolate spread and a glass of milk. Emma is up, so Molly heats up Vocabulary / Vokabular
some food for her. Then it’s time for Sofia to get ready for bed. She goes brødskive (ei / en) slice of bread with spread or other topping
to the bathroom to brush her teeth.
skive (ei / en) slice
sjokoladepålegg (et) chocolate-flavoured spread
Molly: Nå er barne-tv ferdig. Vil du ha ei brødskive, Sofia?
Sofia: Ja, jeg vil ha ei skive med sjokoladepålegg. greit fine
Molly: Det er greit. Og her er et glass melk, vær så god. Spis nå, så varme to heat up, warm
varmer jeg litt mat til Emma. mat (en) food
Sofia: Jeg er mett.
mett full, satisfied
Molly: Er du tørst?
Sofia: Nei. tørst thirsty
Molly: Okay. Gå på toalettet, så kommer jeg snart. gå på toalettet go to the bathroom
88 Unit Four:  Tid og familie

toalett (et) toilet

snart soon
Unit Five
tannbørste (ei / en) toothbrush
tannkrem (en) toothpaste
Daglige aktiviteter: Skole
hjelpe to help og fritid
pusse tennene to brush one’s teeth
selv myself, yourself, oneself
Daily activities: School and leisure
først first
etterpå afterwards
legge seg to go to bed
seng (ei / en) bed
lese to read
In this unit you will learn how to:
godnatthistorie (ei / en) bedtime story • use personal pronouns (object form)
god natt good night • use prepositions to show ownership
• use reflexive possessives
• use time expressions using “om”
Exercise 17 • talk about the months of the year
• use ordinal numbers
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 17: Svar på
• talk about movie theatres and birthday parties
spørsmålene om dialogen

1 Hva vil Sofia ha på brødskiva?

2 Hva skal hun drikke?
3 Sofia er mett nå. Hva skal hun gjøre nå?
4 Skal Molly hjelpe Sofia med å pusse tennene? Dialogue 1 / Dialog 1
5 Hva skal Sofia gjøre etterpå?
6 Hva skal Molly gjøre sammen med Sofia når hun legger seg? The anniversary / Bryllupsdagen (Audio 1.65)

Exercise 18 Roberta and Magnus celebrate their anniversary at a restaurant. They

start with a beer and a glass of white wine.
Verb forms / Oppgave 18: Verbformer
Kelner: Hei, velkommen.
1 Find the imperative verbs in the dialogs in this unit. Underline them
Magnus: Hei, vi har bestilt bord til klokka fem.
once.
Kelner: Ja, hva var navnet?
2 Find the modal auxiliaries in the dialogs in this unit. Underline them
Magnus: Haraldsen. Et bord til to.
twice.
Kelner: Ja, dere kan sitte her ved vinduet. Her er menyen. Hva vil
3 Locate the present tense verbs in the dialogs in this unit. Circle
dere ha å drikke?
them.
90 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 91

Magnus: En øl til meg og et glass hvitvin til henne. Og vann, er du Exercise 1

snill.
Kelner: Ja, et øyeblikk bare. Answer the questions / Oppgave 1: Svar på spørsmålene

0 Hva skal Roberta og Magnus feire? De skal feire bryllupsdagen.

Translation / Oversettelse 1 Når skal Roberta og Magnus spise middag på restaurant?

2 Hva heter de til etternavn (last name)?
Waiter: Hi, welcome. 3 Hvor skal de sitte?
Magnus: Hi, we have a reservation for 5 o’clock. 4 Hva vil Magnus ha å drikke?
Waiter: What was the name? 5 Hva bestiller Magnus til Roberta?
Magnus: Haraldsen. A table for two. 6 Magnus skal drikke øl og Roberta skal drikke vin. Hva skal begge
Waiter: Yes, you can sit here by the window. Here is the menu. drikke?
What would you like to drink?
Magnus: A beer for me and a glass of white wine for her. And water,
please. Language point
Waiter: Yes, just a moment.
Personal pronouns (object form)

Object pronouns are used as the object of a verb or a

Vocabulary / Vokabular preposition:
velkommen welcome Kan du hjelpe meg? (Can you help me?) (object of the verb)
bord (et) table Kari liker deg. (Kari likes you.) (object of the verb)
Et glass hvitvin til henne. (A glass of white wine for her.) (object of
navn (et) name
the preposition)
sitte to sit
vindu (et) window Subject form Object form
ved by, at 1st person jeg I meg me
meny (en) menu vi we oss us
å drikke to drink 2nd person du you deg you
øl (en) beer De (rare) you (formal) Dem you (formal)
dere you (plural) dere you (plural)
glass (et) glass
3rd person han he ham him
hvitvin (en) white wine
hun she henne her
vann (et) water den it (masc / fem) den it
er du snill please (placed at the end of a request) det it (neuter) det it
øyeblikk (et) moment (blink of an eye) de they dem them
92 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 93

Exercise 2 med (with)

Han liker å reise med fly.
Insert the correct subject or object pronoun / Oppgave 2: Fyll inn riktig Hva med deg?
subjekts- eller objektsform av pronomen Vil du betale med kort?
Vil du bli med?
0 Harald og jeg liker å drikke vin. ____Vi______ (We) liker rødvin best. Ta det med ro!
1 Roberta og Magnus spiser på restaurant. ________________ (He) Jeg kan hjelpe deg med å pusse tennene.
bestiller et glass hvitvin til ____________________. (her) mellom (between)
2 Molly sitter barnevakt. Barna til Roberta og Magnus liker ____ Hun våkner mellom kl 6 og kl 8.
_______________. (her) på (at / on)
3 __________________ (They) vil at _____________________ (she) Hun bor på Majorstuen.
skal komme til ___________________ (them) igjen snart. Glasset står på bordet.
4 Vil _________________ (you) bli med _________________ (us) ut Vil du gå på restaurant?
på restaurant? Hvordan var det på jobben?
5 Ja, gjerne! ________________ (I) liker å være sammen med Han steller seg på badet.
_____________________. (you-plural) Vi kan se på barne-tv.
6 Kjenner du Roberta? Ja, _________ (I) kjenner _______________ til (to / for)
(her) godt. ____________________ (she) er en god venninne av et bord til to
___________. (me) en øl til meg
7 Kjenner _________________ (you) også mannen til Roberta? Nei, Han skal kjøpe utstyr til norskkurset.
______________ (I) kjenner _________________ (him) ikke. Har du lyst til å komme?
8 _____________ (We) har norskkurs i morgen kl 13. Vi går hjem til meg.
ved (by / at)
ved vinduet
Language point ved bordet

Prepositions Ownership can also be indicated with a preposition, usually til:

katten til Anne (Anne’s cat)
for (for) mora til Hanne (Hanne’s mother)
Roberta leser en godnatthistorie for Sofia. ballen til gutten (the boy’s ball)
fra (from) huset til familien (the family’s house)
Han kommer fra Amerika. bilen til mannen (the man’s car)
Han er en fra norskkurset.
før (before) Exercise 3
Vil du ha et glass vin før middag?
hos (at the home / place of) Fill in the correct preposition / Oppgave 3: Fyll inn riktig preposisjon
Han bor hjemme hos foreldrene sine.
 0 Dattera til Roberta heter Sofia. (ownership)
i (in)
Nå bor han i Norge.   1 Anne sitter ___________________ Petter og Aleksander. (between)
Han skal kjøpe bøker i bokhandelen.   2 Han gav ei bok __________________ Sofia. (to)
94 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 95

  3 Jeg fikk en mail _________________ mora mi. (from)

  4 Vil du sitte her _______________ vinduet? (by) Vocabulary / Vokabular
  5 Hvor er glasset? Det står _______________ bordet. (on) pus (en) term of endearment (literally “kitty”)
  6 Du kan ikke spise sjokoladeis ________________ middag! (before)
sammen together
  7 Molly var barnevakt hjemme _____________ Roberta og Magnus.
høre to hear
(at the home of)
  8 Kan du gjøre dette _____________ meg, er du snill? (for) skille seg to get divorced
  9 Foreldrene ___________________ Sofia og Emma heter Roberta og skilt divorced
Magnus. (ownership) separert separated
10 Bryllupsdagen ________________ Roberta og Magnus er på
vennen min term of endearment. Literally “my friend”.
lørdag. (ownership)

Dialogue 2 / Dialog 2 Language point

At the restaurant / På restauranten (Audio 1.66) Reflexive possessives

When the subject of the clause is third person, and this subject is the
Roberta and Magnus are at the restaurant talking about their marriage
owner of the object of the verb, the reflexive possessive is used. The
and the fact that many of their friends are separated or divorced.
reflexive possessive may not be used in the subject of a clause.
Roberta: Så deilig å få være bare vi to sammen, elskling!
Summary of the rules:
Magnus: Ja, pus, vi trenger en pause fra barna iblant.
Roberta: Har du hørt at Wencke og Mikael skal skille seg? 1 There must be a third-person subject (he, she, they, it, noun)
Magnus: Å nei, de også! Det er synd at så mange skiller seg. 2 The subject owns the object in question
Roberta: Ja, det er mange av vennene våre som er skilt eller 3 The possessive may not be not part of the subject
separert.
Magnus: Men vi to skal bli gamle og grå sammen, vennen min!
Examples:

Erik elsker kona si. (Erik loves his [own] wife.)

Translation / Oversettelse
The meaning is quite different if the regular possessive is used:
Roberta: How wonderful to be just the two of us together, darling!
Gunnar elsker kona hans også. (Gunnar loves his [Erik’s] wife, too.)
Magnus: Yes, honey, we need a break from the children now and
then.
Roberta: Have you heard that Wencke and Michael are getting 3rd Regular Reflexive possessives
divorced? person possessive
Magnus: Oh, no, they are too? It’s too bad that so many are getting All genders and Masculine Feminine Neuter Plural
divorced. numbers
Roberta: Yes, many of our friends are divorced or separated. han (he) hans (his) sin si sitt sine
Magnus: But the two of us will get old and grey together, honey!
hun (she) hennes (hers / her) sin si sitt sine
96 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 97

Exercise 4
Dialogue 3 / Dialog 3
Insert the correct reflexive possessive (sin / si / sitt / sine) / Oppgave 4:
Sett in riktig refleksivtpronomen (sin / si / sitt / sine) At the cinema / På kino (Audio 1.67)
0 Roberta og Magnus elsker barna sine. (their) Roberta and Magnus arrive at the cinema. They have ordered their
tickets from home, so can pick them up from the ticket machine. Their
1 Emma spiser maten ____________________. (her) seats are reserved, in the sixth row, seats 7 and 8.
2 Roberta spiser på restaurant sammen med mannen __________.
(her) Roberta: Så praktisk at vi kan bestille billetter
3 Magnus feirer brylllupsdagen _______________ sammen med hjemmefra.
kona ______________. (his) Magnus: Ja, det er fint at vi kan hente
4 Roberta ringer til venninnen _________________ fra norskkurset. billettene i automaten og slippe å
(her) stå i kø ved billettskranken.
5 Hun er glad i norskkurset ____________________. (her) Roberta: Hvor skal vi sitte?
Magnus: Sjette rad, plass sju og åtte. På den
andre siden av de to.
Roberta (til andre kinogjester): Unnskyld.
Exercise 5
Magnus (til andre kinogjester): Unnskyld oss.
Which form of the possessive (sin / si / sitt / sine or hans / hennes / Roberta: Sånn. Jeg håper filmen er god.
deres)? / Oppgave 5: Hvilken form av possessivet (sin / si / sitt / sine
eller hans / hennes / deres)? Translation / Oversettelse
0 Erik har en ny bil. Han liker bilen sin. Bilen hans kostet kr 350 000. Roberta: How practical that we can order
(his) tickets from home.
Magnus: Yes, it’s great that we can pick up
1 Molly kjøper utstyr til norskkurset ________________. Pennene our tickets in the ticket machine
________________ kostet tjuefem kroner. (her) and not have to stand in line at the
2 Han elsker kona __________________. Kona _______________ ticket window.
heter Marianne. (his) Roberta: Where are we going to sit?
3 Molly sitter barnevakt for Roberta og Magnus. Hun liker barna Magnus: The sixth row, seats 7 and 8.
_________________. (their) On the other side of these two.
4 Molly skal spise middagen ________________________ sammen Roberta (to other patrons): Excuse me.
med Sofia. (her) Magnus (to other patrons): Excuse us.
5 Roberta og Magnus feirer bryllupsdagen _________________. Roberta: OK. I hope the film is good.
Bryllupsdagen _______________ er på lørdag. (their)
98 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 99

Vocabulary / Vokabular Culture / Kultur

praktisk practical
Movie theatre tickets can be ordered online or in person at any movie
billett (en) ticket
theatre. Online tickets can be picked up at a ticket machine at the cin-
hjemmefra from home ema. The seats are reserved.
fint fine, great
hente pick up, fetch
automat (en) vending machine that dispenses tickets
Dialogue 4 / Dialog 4
slippe to get out of doing something, to avoid something After the movie / Etter filmen (Audio 1.68)
kø (en) queue, line
stå to stand After the movie, Roberta and Magnus plan to take the Metro home. They
discover that their train is five minutes late, which is typical. Roberta
billettskranke (en) ticket window, counter
tells Magnus that five minutes is nothing, compared to her homeland.
rad (en) row
plass (en) seat Roberta: Det var en veldig bra film!
andre other Magnus: Ja, den var ålreit.
side (en) side Roberta: Rekker vi T-banen fem over halv?
Magnus: Ja, det tror jeg.
unnskyld excuse me
Høyttalerstemme: T-banen til Majorstuen klokka tjueen trettifem er
sånn so, thus fem minutter forsinket.
god good Magnus: Så typisk! Om vinteren er T-banen ofte forsinket.
Roberta: Fem minutter er vel ikke noe å klage over.
I hjemlandet mitt er det ofte store forsinkelser.
Sånn er livet!
Exercise 6
True or false? / Oppgave 6: Riktig (R) eller galt (G)?
Translation / Oversettelse

0 Roberta og Magnus skal spise på restaurant nå. G Roberta: That was a very good movie!
Magnus: Yes, it was all right.
1 Magnus kjøper billettene på kinoen. Roberta: Will we catch the metro that leaves at 35 minutes
2 De bestiller billettene hjemmefra. past the hour?
3 De står i en lang kø for å hente billettene. Magnus: Yes, I think so.
4 De henter billettene på kinoen. Loud speaker: The train to Majorstuen scheduled for 9:35 pm
5 De må finne et sted å sitte. will be five minutes late.
6 De skal sitte i rad seks. Magnus: So typical! In the winter the Metro is often delayed.
100 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 101

Roberta: Five minutes isn’t anything to complain about, om morgenen in the mornings
is it? In my home country there are often major om dagen in the daytime
delays. Such is life! om ettermiddagen in the afternoons
om kvelden in the evenings
om natta at night

Vocabulary / Vokabular Exercise 7

veldig very
Fill in the correct time expression / Oppgave 7: Sett inn riktig tidsuttrykk
ålreit all right
rekke to catch, arrive in time 1 Når står du opp ___________________________? (in the morning)
2 Arbeider du _____________________________? (during the day)
T-bane (en) Metro, subway, underground
3 Nei, jeg jobber ____________________________. (at night)
tror think, believe
4 Vi spiser kveldsmat ______________________. (in the evenings)
minutt (et) minute 5 Jeg liker å svømme ____________________. (in the summertime)
forsinket delayed, late 6 Vi reiser til Spania ______________________. (in the wintertime)
typisk typical 7 Liker du å se på tv ______________________? (in the afternoons)

vinter (en) winter

ofte often
vel Is it? (modal adverb indicating uncertainty)
Culture / Kultur
ikke noe nothing Norwegians tend to be quite punctual and expect others to be the same.
klage over to complain about When invited to a dinner party, for example, they strive to arrive at the
exact time of the invitation. If you are later than 5 or 10 minutes, an
hjemland (et) homeland, home country
apology and an explanation is expected. The public transportation is not,
stor large, big, major
however, always as punctual as in some other parts of Europe. It is,
forsinkelse (en) delay though, a cause for annoyance when it is late.
liv (et) life

Dialogue 5 / Dialog 5
Language point
Monday morning in the classroom / Mandag
The preposition “om” is used to express a repeated period of time:
morgen i klasserommet (Audio 1.69)
om våren in the spring(time)
In class on Monday, the teacher talks about the birthday party
om sommeren in the summer(time)
she went to and asks the class what they did over the weekend.
om høsten in the fall
Roberta talks about her anniversary celebration, Molly talks about
om vinteren in the winter(time)
her walk around Sognsvann and babysitting for Roberta, and Mark
102 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 103

talks about his shopping trip with his girlfriend to Sweden, where Mark: Free time? We never have free time! We study all the time
they bought cheap meat, sweets and alcohol. when we take an intensive course in Norwegian!
Molly: I liked to go horseback riding and dance when I lived in
Italy. My friends and I often went to a discotheque.
Lærer: På lørdag var jeg i fødselsdagsselskap. Niesen min fylte
Mark: I don’t like to dance, but I often go to pubs or nightclubs to
fem år den 31. mars. På søndag rettet jeg tester og ryddet
party with my friends.
hjemme. Hva gjorde dere i helga?
Roberta: Vi feiret bryllupsdagen vår den 1. april. Vi spiste på
restaurant og så en film på kino. Barna var hjemme med
Molly, som satt barnevakt. Det var en hyggelig kveld. Vocabulary / Vokabular
Molly: Jeg gikk tur rundt Sognsvann med en nabo fra fødselsdag (en) birthday
studentbyen. Og så satt jeg jo barnevakt hos Roberta og
selskap (et) party
mannen hennes. Resten av helga studerte jeg.
niese (en) niece
Mark: Kjæresten min og jeg reiste til Sverige. Vi kjøpte billig kjøtt,
godteri og alkohol. fylle år have a birthday, turn a certain age
Lærer: Hva liker dere å gjøre når dere har fri? rette to correct, grade
Mark: Fri? Vi har aldri fri! Vi studerer hele tida når vi går på test (en) test
intensivkurs i norsk!
rydde to straighten, clean
Molly: Jeg liker å lese, se på tv, jogge og svømme.
Roberta: Jeg likte å ri og danse da jeg bodde i Italia. Vennene mine hjemme at home
og jeg gikk ofte på diskotek. i helga this weekend
Mark: Jeg liker ikke å danse, men jeg går ofte på pub og feire to celebrate
nattklubb for å feste med kameratene mine.
hyggelig nice, pleasant
jo modal adverb indicating a statement that is well known
to all. Of course.
Translation / Oversettelse
rest (en) rest, remaining

Teacher: On Saturday I went to a birthday party. My niece turned godteri (et) candy, sweets
five on 31st March. On Sunday I corrected tests and ha fri to have time off, free time
cleaned the house. What did you do this weekend?
hele all, the whole
Roberta: We celebrated our anniversary on 1st April. We ate at a
aldri never
restaurant and went to a movie. Our children stayed home
with Molly, who babysat. It was a nice evening. ri to ride horseback
Molly: I went for a walk around Sognsvann with a neighbour from danse to dance
the student housing. And then I babysat for Roberta and gå på pub go to a pub
her husband, of course. The rest of the weekend I studied.
gå på diskotek go to a discotheque
Mark: My girlfriend and I went to Sweden. We bought cheap
meat, candy and alcohol. feste to party
Teacher: What do you like to do when you have free time? kamerat (en) friend, buddy
104 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 105

Exercise 8 Language point (Audio 1.71–1.73)

Answer the questions about the dialogue / Oppgave 8: Svar på
Ordinal numbers (first, second, third . . .)
spørsmålene om dialogen

  1 Hva gjorde læreren på lørdag? Ordinal numbers

  2 Hvor gammel er niesen hennes nå?
 1. første
  3 Når var bursdagen hennes?
 2. andre
  4 Hva gjorde hun på søndag?  3. tredje
  5 Hva gjorde Roberta 1. april?  4. fjerde
  6 Hva gjorde Molly om kvelden 1. april?  5. femte
  7 Hva gjorde hun ellers i helgen?  6. sjette
  8 Hvorfor reiste Mark og kjæresten hans til Sverige?  7. sjuende / syvende
  9 Hva liker studentene å gjøre når de har fri?  8. åttende
 9. niende
10 Hva liker du å gjøre når du har fri?
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
Language point (Audio 1.70) 13.
14.
trettende
fjortende
15. femtende
Months of the year: Måneder 16. sekstende
17. syttende
Note: The names of months are spelled with lowercase letters. 18. attende
19. nittende
Kurset starter i januar. (The course starts in January.) 20. tjuende / tyvende
21. tjueførste / enogtyvende
januar January 22. tjueandre / toogtyvende
februar February 23. tjuetredje / treogtyvende
24. tjuefjerde / fireogtyvende
mars March
25. tjuefemte / femogtyvende
april April 26. tjuesjette / seksogtyvende
mai May 27. tjuesjuende / syvogtyvende
juni June 28. tjueåttende / åtteogtyvende
juli July 29. tjueniende / niogtyvende
august August 30. trettiende / tredevte
september September 31. trettiførste / enogtredevte
oktober October Higher numbers.
november November
desember December Ordinals are not usually used after 31st (used for telling dates).
Beyond that, one would normally say “number fifty” (nummer femti)
but, for instance, “for hundrede gang”.
106 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 107

Ordinal numbers are used with dates. They are either spelled out Exercise 9
or indicated with a period after the number. Dates in Norwegian are
written with the day first, then the month and year: Fill in the ordinal numbers and months. Don’t forget the period after
the ordinal number! / Oppgave 9: Fyll inn ordenstallene og månedene.
1.januar 2012 01.01.12 Husk punktum etter ordenstallet!
5.mars 1951 05.03.51
  0 Arbeidernes dag er 1. mai . (1st May)
Note that the day precedes the month and that the months are
written in lowercase. The month can also be indicated with an ordinal   1 Nasjonaldagen i Norge er ________________________________.
number. Then the date is read as femte i tredje or 5. mars or femte (17th May)
mars.   2 Nasjonaldagen i USA er ______________________ juli. (4th July)
  3 Nasjonaldagen i mitt land er ____________________________.
  1. januar 01.01. January first første i første   4 Molly er født _______________________________. (6th October)
  3. februar 03.02. February third tredje i andre   5 Jeg reiser til Norge ___________________________. (11th June)
  5. mars 05.03. March fifth femte i tredje   6 Jeg reiser hjem igjen _______________________. (23rd August)
  7. april 07.04. April seventh sjuende i fjerde   7 Første nyttårsdag er ________________________. (1st January)
  9. mai 09.05. May ninth niende i femte   8 Jeg har eksamen __________________________. (16th February)
11. juni 11.06. June eleventh ellevte i sjette   9 Marte feirer bryllupsdagen _____________________________.
13. juli 13.07. July thirteenth trettende i sjuende (30th March)
15. august 15.08. August fifteenth femtende i åttende 10 Vi skal gå på kino onsdag ________________________________.
17. september 17.09. September seventeenth syttende i niende (3rd April)
19. oktober 19.10. October nineteenth nittende i tiende 11 Vi har bestilt bord på restaurant ____________________________.
21. november 21.11. November twenty-first tjueførste i ellevte (2nd September)
23. desember 23.12. December twenty-third tjuetredje i tolvte 12 Første juledag er _______________________. (25th December)
13 Han kommer ___________________________. (12th November)
Years before 2000 are written and pronounced like this:

1955 nittenfemtifem (written as one word)

Exercise 10
1863 attensekstitre Write the dates in words / Oppgave 10: Skriv datoene med bokstaver

For dates after 2000, there are two different acceptable ways to say 0 05.03.1951 ____femte mars nittenfemtien____
the date:
1 06.12.1862
2015 totusen og femten / tjuefemten 2 02.05.2010
3 01.07.1986
The latter way seems to be gaining ground. 4 26.06.2008
108 Unit Five:  Skole og fritid Unit Five:  School and leisure 109

Vannrett: ⇒ Loddrett: ⇓
Culture / Kultur 1 excuse me   2 white wine
Birthday parties are a big deal in Norway, particularly for children or 3 welcome  5 together
for people turning a “round” number like 50 or 60. It is common for all 4 ticket  6 complain
the children in the school class to go to a child’s birthday party (or at 8 celebrate  7 drink
least all those of the same gender). Children’s parties traditionally fea- 9 vending machine 12 beer
ture games, hot dogs, soda pop and several cakes. An adult birthday 10 between 13 sweetheart, darling
cake is often a bløtkake, a cake filled with fruit and whipped cream and 11 birthday 16 menu
sometimes topped with a layer of marzipan. 14 moment 18 typical
As mentioned in the dialog, it is common for Norwegians to make 15 delayed
quick shopping trips to Sweden, where items like alcohol and meat are 17 divorced
significantly cheaper than in Norway. 19 separated
20 restaurant

Exercise 11
Crossword puzzle / Oppgave 11: Kryssord

11 12 5

10 16

1 6 7

17

8 13

15 18

19

14

20

Vannrett Loddrett
1. excuse me 2. white wine
3. welcome 5. together
4. ticket 6. complain
 Unit Six:  Home, rooms and furniture 111

Unit Six soverommene var det store senger og mange klesskap.

Sånn vil jeg også ha det når jeg får min egen leilighet en
vakker dag.
Hjem, rom og møbler Gabriela: Molly, nå må du slutte å drømme og begynne å studere.

Home, rooms and furniture

Translation / Oversettelse

Molly: Hi, Gabriela. Yesterday I babysat at Roberta and

Magnus’s. They have a really nice place!
Gabriela: Is that so?
Molly: They have a two bedroom apartment at Majorstuen.
Large, light rooms with a lot of room. The living room is
In this unit you will learn how to: especially nice, with a flatscreen TV and DVD player and
a beautiful glass coffee table in front of a very comfortable
• use definite and indefinite adjectives green sofa and two arm chairs. In the bedrooms, there are
• talk about housing in Norway, including rooms and furniture large beds and lots of closets. That’s how I want to have it
• use colours to describe things when I get my own apartment one fine day.
• use adverbs of direction and location Gabriela: Molly, you have to quit dreaming and start studying!

Dialogue 1 / Dialog 1 Vocabulary / Vokabular

hos X at the home of X, at someone’s house or place
Molly talks about her visit at Roberta and ja vel response to a positive statement. Is that so?
Magnus’s. / Molly forteller om besøket hos Really?
Roberta og Magnus. (Audio 2.1) 3-roms leilighet usually the number of rooms in an apartment includes all
the rooms except for kitchen and bath: bedrooms, living
Molly tells Gabriela about babysitting at Roberta and Magnus’s. room, dining room (if separate)
She describes their apartment and talks about their furniture. She is stor large
impressed and dreams of having such an apartment one day!
lys light, bright

Molly: Hei Gabriela. I går var jeg barnevakt hos Roberta og spesielt especially
Magnus. De har det fint! nydelig lovely, beautiful
Gabriela: Ja vel? flatskjerm flatscreen
Molly: De har en 3-roms leilighet på Majorstuen. Store, lyse rom
spiller (en) player
med mye plass. Stua er spesielt hyggelig med flatskjerm-
tv og dvd-spiller og et nydelig salongbord i glass foran salongbord (et) coffee table
en veldig behagelig grønn sofa og to lenestoler. På foran in front of
112 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 113

veldig very exceptions, the basic rule is that adjectives describing masculine
behagelig comfortable and feminine nouns are in the base form (as found in a dictionary),
but -t is added to make it neuter, and -e is added to make the plural
grønn green
form, regardless of gender. The indefinite form is used whether the
sofa (en) sofa, couch
adjective is used before an indefinite noun (attributively) or in the
soverom (et) bedroom predicate.
seng (et) bed
klesskap (et) closet, wardrobe (many Norwegian homes do not have
actual closets but rather free-standing wardrobes)
Indefinite adjectives
egen own en stor sofa (a large sofa) Sofaen er stor. (The sofa is large.)
vakker beautiful ei stor jente (a large girl) Jenta er stor. (The girl is large.)
et stort hus (a large house) Huset er stort. (The house is large.)
slutte to quit
store biler (large cars) Bilene er store. (The cars are large.)
drømme to dream
begynne to begin
Basic rules

Exercise 1 Masculine / feminine Neuter Plural

pen pent pene pretty, nice
True or false? / Oppgave 1: Riktig (R) eller galt (G)?
hvit hvitt hvite white
  0 Roberta og Gabriela har det fint. R kald kaldt kalde cold
varm varmt varme warm / hot
  1 Gabriela var barnevakt hos Magnus og Roberta.
dyr dyrt dyre expensive
  2 Molly var barnevakt hos Gabriela.
  3 Magnus og Roberta har en hyggelig leilighet. god godt gode good
  4 Leiligheten er på Majorstuen i Oslo.
  5 Den har tre soverom.
  6 I stua er det to sofaer og et salongbord. Colours
  7 Sofaen er grønn.
Masculine / feminine Neuter Plural
  8 Salongbordet er i glass.
  9 De har ikke mange klesskap. rød rødt røde red
10 Molly har også en veldig pen leilighet. brun brunt brune brown
gul gult gule yellow
Language point (Audio 2.2–2.3) hvit hvitt hvite white
svart svart svarte black
Adjectives grønn grønt grønne green
blå blått blå blue
Adjectives must agree in form and number with the nouns or pro-
nouns they describe. Although there are many special rules and grå grått grå grey
114 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 115

Exercise 2 (Audio 2.4) Adjectives ending in unstressed -e or other unstressed vowel are not
declined.
Write in the correct form of the adjective / Oppgave 2: Sett in riktig form
av adjektivet Masculine / feminine Neuter Plural
moderne moderne moderne modern
stor
lilla lilla lilla purple
 1 et _____stort____ bord Bordet er _________________.
  2  en ________________ leilighet Leiligheten er ______________. Adjectives ending in an unstressed vowel have -tt in the neuter and
  3  tre __________________ gutter Guttene er ________________. sometimes no ending in the plural.
god
  4  en ________________ historie Historien er _______________. Masculine / feminine Neuter Plural
  5  et ________________ smørbrød Smørbrødet er _____________. ny nytt nye new
  6 mange _______________ epler Eplene er _________________. blå blått blå blue
hvit
  7  et ____________________ hus Huset er __________________. For adjectives with an unstressed e in second syllable (-el, -er,
  8  en ____________________ stol Stolen er _________________. -en), drop the unstressed vowel in the plural and simplify any double
  9  fem ___________________ biler Bilene er _________________. consonants.
blå
10  en ___________________ bil Bilen er __________________. Masculine / feminine Neuter Plural
11  et ___________________ hus Huset er __________________. gammel gammelt gamle old
12  noen _______________ kopper Koppene er _______________. vakker vakkert vakre beautiful

Many adjectives ending in -t or -d do not add a -t in neuter

Special spelling rules Masculine / feminine Neuter Plural

As was apparent in the list of colours, some adjectives do not com- svart svart svarte black
pletely follow the basic rule. Here are some other types of adjectives. glad glad glade glad
Adjectives ending in -ig or those ending in -sk that indicate a nation-
ality or have more than one syllable have no ending in neuter. Adjectives ending in a double consonant simplify the double conso-
nant before adding a -t.

Masculine / feminine Neuter Plural Masculine / feminine Neuter Plural

hyggelig hyggelig hyggelige pleasant grønn grønt grønne green
amerikansk amerikansk amerikanske American dum (no double m on the dumt dumme dumb
praktisk praktisk praktiske practical end of a word)
116 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 117

The forms of “little” are completely irregular. Roberta: Nå er vi endelig her på IKEA. Men hvor
er sofaene?
Masculine Feminine Neuter Plural Magnus: Vi får se på oversikten over de
liten lita lite små forskjellige avdelingene. Se, der er det.
Roberta (til ekspeditøren): Vi vil gjerne se på skinnsofaer. Se på
denne, Magnus, den er lekker.
Magnus (til Roberta): Ja, men se på prisen. Den har vi ikke råd
Exercise 3 til. Må vi egentlig kjøpe ny sofa? Jeg er
fornøyd med den grønne. Den er jo ikke
Insert the correct form of the adjective in parentheses / Oppgave 3: Sett
så gammel.
inn riktig form av adjektivet i parentes
Roberta: Magnus, dette har vi jo snakket om.
Vi trenger en ny sofa. Se, denne er på
Magnus og Roberta bor i en ___hyggelig______ (hyggelig) leilighet
tilbud. Halv pris. Liker du den?
på Majorstuen.
Magnus: Ja, den tar vi. (Til ekspeditøren) Når kan
Leiligheten er ganske _____________________________ (stor),
dere levere den?
men soverommet til Emma og Sofia er ikke så _________
Ekspeditøren: Om ei uke. Torsdag . . ., mellom klokka
___________ (stor). Det er egentlig veldig _______________
9 og 13.
(liten), men det er ______________________ (pen) og har to
Roberta: Ja, da er jeg på norskkurset. Kan du ta
__________________ (stor) klesskap. Det er spesielt _______
fri fra jobben, Magnus?
_____________ (hyggelig) i stua. Der er det to ___________
Magnus: Nei, jeg har et viktig møte på jobben
__________ (grå) lenestoler, en __________________ (stor),
akkurat da.
______________________ (grønn) sofa, og et ___________
Roberta: Så dumt! Kan foreldrene dine komme,
________ (stor) salongbord i glass. Det er ikke så mange _____
tror du?
_________________ (stor) leiligheter i blokken deres, men det
er mange _____________________. (liten)
Translation / Oversettelse

Dialogue 2 / Dialog 2 Roberta: Now we’re finally here at IKEA. But

where are the sofas?
Roberta and Magnus buy furniture. / Roberta Magnus: We should look at the floor plan
og Magnus kjøper møbler. (Audio 2.5) of the various departments. See,
here it is.
Roberta and Magnus go to the Swedish furniture giant IKEA to buy Roberta (to the clerk): We’d like to look at leather sofas. Look at
furniture. Roberta is interested in a leather sofa, but Magnus is not this one, Magnus. It’s gorgeous.
convinced they need a new one. He finally goes along with Roberta Magnus (to Roberta): Yes, but look at the price. We can’t afford
and agrees to buy the sofa. It will be delivered in a week, but Roberta that. Do we really have to buy a new
has class, and Magnus has an important meeting at work. They hope sofa? I’m satisfied with the green one. It
Magnus’s parents will be able to help out. isn’t all that old.
118 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 119

Roberta: Magnus, we’ve talked about this. We need a new sofa. Look,
this one is on sale. Half price. Do you like it?
Language point
Magnus: Yes, we’ll take it. (To the clerk) When can you deliver it?
Adjective – definite form (Audio 2.6)
Clerk: In a week. Thursday . . ., between 9 am and 1 pm.
Roberta: Yes, that’s when I have Norwegian class. Can you take
When an adjective is used before a definite noun, as in “the big car”,
time off work, Magnus?
Magnus: No, I have an important meeting at work right then.
• The adjective normally ends in -e (store, nye, pene).
Roberta: How dumb! Can your parents come, do you think?
• A free-standing definite article is placed before the adjective.
This definite article agrees in number and gender with the noun (den /
det / de).
• The definite ending appears on the end of the noun: den store
Vocabulary / Vokabular bilen.
endelig finally, at least
oversikt (en) overview, floor plan The definite form of the adjective is the same for all genders. In
almost every case, the definite form of the adjective is identical to the
avdeling (en) department
plural form.
ekspeditør (en) sales assistant, clerk
skinnsofa (en) leather sofa den nye hytta (the new cabin)
lekker lovely, gorgeous, delicious (about food) den nye bilen (the new car)
det nye huset (the new house)
pris (en) price
de nye skoene (the new shoes)
ha råd til to be able to afford
den gamle hytta (the old cabin)
egentlig really, actually den gamle bilen (the old car)
fornøyd satisfied with, happy with det gamle huset (the old house)
jo a modal adverb used to indicate that a statement is de gamle skoene (the old shoes)
obvious and well known
Liten is an exception; lille is the definite singular form, and små the
på tilbud on sale, on offer
definite plural form:
halv half den lille hytta den lille bilen det lille huset de små skoene
levere deliver
om ei uke in a week (future time)
mellom between Exercise 4
ta fri take time off
Insert the correct form of the adjective / Oppgave 4: Sett inn riktig form
jobb (en) job, work av adjektivet
viktig important
0 Roberta liker ikke den grønne sofaen deres (grønn).
møte (et) meeting
akkurat precisely, exactly 1 Hvilken stol liker du best? Den ________________ (rød) eller den
tror think, believe _________________ (gul)?
120 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 121

2 Jeg tror jeg liker det ___________________ (stor) bordet bedre enn Eiendomsmekler: Ja, her i salgsoppgaven står det mye
det ___________________ (liten). informasjon. Dette er jo en borettslagsleilighet,
3 Jeg besøkte Roberta i den _______________________ leiligheten så det er fellesutgifter på 5 014 kroner i
hennes. (hyggelig) måneden som er innbakt i husleia.
4 Fikk du treffe de _________________, _____________________ Kjæreste: Hva dekker fellesutgiftene?
jentene hennes? (søt, liten) Eiendomsmekler: De dekker trappevask, vaktmester, strøm og
5 Jeg prøver å selge den _____________________ bilen. (gammel) varmt vann. Dessuten fikk gården nye vinduer i
fjor, og det betales det også for.
Kjæreste: Det er ofte badet og kjøkkenet det er problemer
Exercise 5 med. Hvordan er tilstanden på badet og
kjøkkenet her?
Complete the sentences / Oppgave 5: Fullfør setningene
Eiendomsmekler: Den er god. På side 5 i informasjonen står
0 Jeg liker ____de små stolene________. (the small chairs) takstmannens vurdering. Har dere noen
spørsmål om finansieringen?
1 Hvordan går det på _________________________? (the new job) Kjæreste: Nei da, det er i orden. Vi har snakket med
2 Han bor i ______________________________. (the little house) banken vår om hvor mye vi kan ta opp i lån.
3 Kan du hjelpe meg med ___________________? (the big chairs)
4 ______________________________ hilste på meg. (the old man) Translation / Oversettelse
5 Jeg liker __________________________ best. (the white house)
Girlfriend: Hi. We’ve come to look at the apartment.
Real estate agent:
Please, just come in. I’m the real estate agent,
Lars Pettersen.
Dialogue 3 / Dialog 3 Girlfriend: Nice to meet you. I’m Lisa Utøy, and this is my
partner, Mark Fergus.
Mark and his girlfriend look for a place Mark: Hi.
to buy. / Mark og kjæresten hans ser etter et Girlfriend: Do you have written information about the
sted å kjøpe. (Audio 2.7) apartment?
Agent: Yes, here in the sales flyer there’s a lot of
Mark and his girlfriend go to an open house to look at an apartment. information. This is a cooperative apartment,
They speak with the sales agent and get information on costs, financ- so there are association fees of NOK 5,014
ing and the condition of the apartment and the building. included in the monthly payment.
Girlfriend: What do the association fees cover?
Kjæreste: Hei. Vi har kommet for å se på leiligheten. Agent: They cover washing of the stairways, caretaker,
Eiendomsmekler:
Vær så god, bare kom inn. Jeg er mekleren, Lars electricity and hot water. In addition the building
Pettersen. got new windows last year, and that is also
Kjæreste: Hyggelig å hilse på deg. Jeg heter Lisa Utøy, og paid for.
dette er samboeren min, Mark Fergus. Girlfriend: There are often problems with the bath and
Mark: Hei. kitchen. What is the condition of the bath and
Kjæreste: Har du skriftlig informasjon om leiligheten? kitchen here?
122 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 123

Agent: It is good. On page 5 of the information is the vurdering (en) evaluation

assessor’s valuation. Do you have any questions finansiering (en) financing
about the financing?
i orden in order
Girlfriend: No, that’s all in order. We have talked with our bank
ta opp i lån borrow
about how much we can borrow.
lån (et) loan

Vocabulary / Vokabular Exercise 6

leilighet (en) apartment, condominium
Answer the questions / Oppgave 6: Svar på spørsmålene
eiendomsmekler (en) real estate agent
skriftlig written, in writing 1 Hvorfor har Mark og kjæresten kommet?
2 Hvem er Lars Pettersen?
salgsoppgave (en) sales flyer
3 Hvor mye er fellesutgiftene på leiligheten?
informasjon (en) information
4 Hva dekker de?
borettslag housing cooperative, tenant-owner’s association 5 Er vinduene i leiligheten nye eller gamle?
felles common, in common 6 Har Mark og kjæresten noen spørsmål om finansieringen?
utgift (en) expense, cost 7 Hva har de snakket med banken om?

måned (en) month

innbakt included, incorporated
husleie (en) rent, periodic payment for use of dwelling Culture / Kultur
dekke cover
Housing in Norway
trappevask (en) washing, cleaning of stairs
vaktmester (en) caretaker About 80% of Norwegians own their own homes, which on average
strøm (en) electricity contain four rooms (usually this means three bedrooms). In Norway as
vann (et) water a whole, most people live in single-family homes (53%), duplexes or row
houses (20%). While only about 20% of Norwegians live in apartment
varm hot, warm
buildings, in Oslo, a higher percentage of people do so (72%). Most of
dessuten in addition, besides
these are owned, not rented. There are various types of arrangements
gård (en) (in urban contexts) apartment building; a farm for owning one’s apartment. In this dialog, Mark and his girlfriend are
(in rural contexts) looking at a borettslag, a cooperative apartment, where the dwellers
vindu (et) window each own a share in the building. In other buildings, one owns the apart-
i fjor last year ment outright. In either case, there will be some kind of monthly fees to
cover building maintenance, and sometimes the residences must take
betale to pay
out a loan to pay for a large repair such as roof replacement or fixing up
tilstand (en) condition a common courtyard area. It is up to the municipality to decide if they
takstmann (en) assessor will tax real property. In 2009, about 75% did so.
124 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 125

Sometimes maintenance, such as cleaning of common areas, is Det er så langt borte fra alt. Og da må vi alltid ta taxi
paid for cooperatively by the residents. But it is also common for the hjem hvis vi er lenge ute. Det blir jo kjempedyrt! Hvis vi
residents to be personally responsible for washing of the stairs going bor på Grünerløkka, kan vi gå hjem fra sentrum.
from their apartment down one floor. It is important to know what the Mark: Du må huske på at når vi først kjøper en leilighet, får vi
expectations are in your building! ikke råd til å gå ut mer. Det blir for dyrt for oss. Derfor er
det viktig at vi trives i leiligheten.
Types of housing
leilighet (en): apartment, condominium Translation / Oversettelse
boligblokk (en): high-rise apartment building
leiegård (en): inner city apartment building, usually surrounding an Girlfriend: Now we’ve looked at the three apartments in our price
inner courtyard. Usually not more than 5 or 6 stories. range. Which one should we choose?
tomannsbolig (en): duplex Mark: I liked the apartment at Stovner best. It had the most space.
rekkehus (et): row house Girlfriend: Yes, but it’s a long trip to downtown.
enebolig (en): single family dwelling Mark: For you, yes, but for me it’s right next to my part-time job.
borettslag (et): housing cooperative Girlfriend: Oh, you are so selfish! You always think of yourself first!
Mark: Hello! Aren’t you just as selfish? You liked the apartment
at Grünerløkka best because it was a short distance from
Dialogue 4 / Dialog 4 your job.
Girlfriend: No, come on! That apartment was also close to pubs,
A quarrel / En krangel (Audio 2.8) movie theatres and cafes. There’s nothing at Stovner!
And then we will always have to take a taxi home if
Mark and his girlfriend have now looked at three different apartments we’re out late. That will be really expensive. If we live at
in three completely different neighbourhoods in Oslo. They quarrel over Grünerløkka, we can walk home from downtown.
which one is best. Mark likes the one that has the most space and is close Mark: You have to remember that when we actually buy an
to his job, but his girlfriend likes one that is more centrally located, near apartment we won’t be able to afford to go out anymore.
pubs and restaurants – and her job. It will be too expensive for us. That’s why it’s important
that we’re happy in the apartment.
Kjæreste: Nå har vi sett på de tre leilighetene i vår prisklasse.
Hvilken skal vi velge?
Mark: Jeg likte best leiligheten på Stovner. Den hadde best
plass.
Vocabulary / Vokabular
Kjæreste: Ja, men det er lang reisevei til sentrum. prisklasse (en) price range
Mark: For deg, ja, men for meg er det rett ved deltidsjobben min. hvilken which one
Kjæreste: Å, du er så egoistisk! Alltid tenker du først på deg selv! velge choose
Mark: Hallo, er ikke du like egoistisk? Du likte best leiligheten
plass (en) room, space
på Grünerløkka fordi den hadde kort vei til jobben din.
Kjæreste: Nei, vet du hva! Den leiligheten hadde også kort vei til lang long
puber, kinoer og kafeer. På Stovner fins det jo ingenting! reisevei (en) journey, trip
126 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 127

sentrum (et) downtown area of city

Jeg er nede i kjelleren. (I’m Kom ned fra treet! (Come down
egoistisk selfish down in the basement.) from the tree!)
deltidsjobb (en) part-time job Han er hjemme. Hun reiser hjem i dag.
først first (He is [at] home.) (She’s going home today.)
selv oneself Pengene er borte. Vi reiser bort i helgen.
(The money is gone.) (We’re going away this weekend.)
like equally, just as
Anne er ikke her. Kom hit og hjelp meg.
kort short
(Anne is not here.) (Come here and help me.)
pub (en) pub
Bilen står der. Når du kommer dit, kan du sove.
kafé (en) café (The car is standing there.) (When you get there, you can
fins exist, be sleep.)
ingenting nothing
alltid always Exercise 7
taxi (en) taxi
Adverbs of location and motion / Oppgave 7: Påsteds- og tilstedsadverb
lenge long time
Go through the dialog and underline all the adverbs of location or
gå walk
motion.
hjem home
hvis if
kjempe . . .  really . . . (intensifier) Exercise 8
dyr expensive Insert the correct adverb of location or motion / Oppgave 8: Sett inn
huske remember riktig påsteds- eller tilstedsadverb
trives thrive, be happy
  1 Jeg skal ikke gå ut (ut / ute) i kveld. Jeg skal sitte
_________________ (hjem / hjemme) og se på tv.
Language point (Audio 2.9)   2 Hvor er Anne? Hun er __________________________ (opp / oppe)
i soverommet og hviler.
 3 Kan du gå _________________________ (inn / inne) i stua og
Adverbs of direction and location
hente avisen?
Adverbs of location Adverbs of motion / direction   4 Han reiser __________________ (bort / borte) i helgen.
  5 Boden er ____________________ (ned / nede) i kjelleren.
Mari er inne i huset. Kom inn! (Come in!)
  6 Jeg gleder meg til å reise ________________________________
(Mari is inside the house.)
_______ (hjem / hjemme) snart.
Per leker ute. (Per is playing Gå ut! (Go out!)
  7 Kom ________________ (inn / inne)!
outside.)
  8 Hvor lenge har du vært ____________________ (her / hit) i Norge?
Mor er oppe i soverommet. Erik gikk opp trappa.   9 Jeg kom _______________________ (her / hit) for tre år siden.
(Mother is up in the bedroom.) (Erik went up the stairs.) 10 Kom ____________________ (ned / nede) med en gang!
128 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 129

Exercise 9 Totalpris 2 144 809,

Primærrom 84 m²
Apartment for sale / Oppgave 9: Bolig til salgs Boligtype Leilighet
Eieform Andel
Read through the two ads on the pages that follow. These could be Rom 4
two of the apartments Mark and his girlfriend were looking at. Com- Soverom 3
pare them. How large are they? How many rooms are there? When Etasje 3.
Felleskost. mnd* 3 516,-
were they built? How much do they cost? What kind of ownership do
*Felleskostnader inkluderer Garasje, varmt vann, kabel-tv,
they involve? What are the monthly fees? What do the monthly fees
trappevask, vaktmester, nedbetaling av fellesgjelden m.m.
include? How easy is it to get to the apartments by public transporta- Byggeår 1971
tion? Use an internet map to locate Stovner and Grünerløkka on a map. Fasiliteter Garasje / P-plass
Which one would you rather buy? Which one do you think Mark and his
girlfriend should buy? Innhold
Mark og kjæresten sammenligner de to leilighetene de liker best. De 3 etg:
Entre / gang, bad, wc, bod / kontor, kjøkken, 3 soverom og stue
bruker dette skjemaet. (Mark and his girlfriend compare the two apart-
med utgang til romslig innglasset balkong.
ments they like best, using this chart.)
Det følger en kjellerbod og garasjeplass!
Standard
Stovner Grünerløkka Lys og hyggelig 4-roms med god planløsning og arealutnyttelse.
Hvor mange rom? 4 Leiligheten er gjennomgående med utsyn over fellesarealer.
Hvor stor er den? (m2) Entre / gang: Stor og god med flislaminat på gulv. Herfra har man
Hva koster den? adkomst til 2 soverom, bod / kontor, stue og kjøkken. Plass til
Hva er felleskostnadene? skap for yttertøy.
Hva er inkludert i felleskostnadene? Kjøkken: Keramiske fliser på gulv med tapet på vegger og malt
Har den heis? himling. Kjøkkeninnredning med hvite laminerte / folierte fron-
Har den garasjeplass eller annen ter, laminat benkplate, nedfeldt rustfri oppvaskkum og plass for
parkering? vaskemaskin. Noe eldre innredning med generell bruksslitasje.
Hvilken etasje er den i? Soverom 1: Med inngang fra entreen kommer man til et lyst
Hva er gulvet laget av? soverom med plassbygd garderobeskap, stort vindu og plass til
Har den balkong? større seng.
Soverom 2: Romslig soverom med plass til både større skap og
Har den bod? Hvor?
stor seng. Brystningspanel og malt strie på veggene.
Hva slags butikker, kafeer, og andre
Soverom 3: Stort og lyst soverom med stort vindu ut til balkongen.
aktiviteter er det i nærheten?
Ca. 10 kvm. 
Soverommene har laminat / vinylbelegg på gulv og malt himling.
Bad og WC: Adskilt bad og wc er en praktisk og fin løsning i denne
STOVNER, Lys og pen 4-roms med innglasset balkong. Garasje- leiligheten. Keramiske fliser på gulv og vegger. Opplegg for
plass og varmt vann inkludert! vaskemaskin på bad.
Prisantydning 1 980 000,- Bod / Kontor: Et disponibelt mindre rom man kan bruke etter eget
Fellesgjeld 164 809,- ønske.
130 Unit Six:  Hjem, rom og møbler Unit Six:  Home, rooms and furniture 131

Stue: Hyggelig og koselig stue med god plass. Vindu med utsyn *Felleskostnader inkluderer Fyring og varmtvann, felles
over fellesarealene. Laminat på gulv og tapet på vegger. forsikring, vaktmester, kabel-tv.
Balkong: Utgang fra stuen til romslig balkong innredet med lam- Byggeår 1939
inatgulv og panel på vegger. Ca. 7 kvm stor og det er montert Fasiliteter
solskjerming. • Kabel-TV
Fyring / Oppvarming • Rolig
Elektriske panelovner, gulvvarme på bad. • Sentralt
• Barnevennlig
Beliggenhet • Bredbåndstilknytning
Beliggende meget sentralt i et stille og meget barnevennlig boli- • Turterreng
gområde på Stovner. Det er kun minutters gange til Stovner • Vaktmester- / vektertjeneste
Senter med alle sine fasiliteter. Det er også kort vei til nærbutikk, • Moderne
• Parkett
offentlig kommunikasjon, ulike servicetilbud, skoler, barnehager
• Offentlig vann / kloakk
og legesenter / helsestasjon. 
Diverse aktivitetstilbud som golfbane, idrettsbane, idrettshall, Innhold
slalåmbakke, ridesenter og treningssenter finnes også i Leiligheten inneholder: 
området. Entré, stue med plass til spisebord, lekkert kjøkken fra 2007,
Det er kort vei til marka, som med sine mange skogsveier og lys- romslig soverom, samt flislagt bad fra 2006. Leiligheten dispo-
løyper åpner for gode turmuligheter hele året. nerer en kjellerbod.
Det tar for øvrig ca. 13 minutter med bil til Oslo sentrum.
Standard
Parkering
Lys og lekker 2-roms selveierleilighet i 5. etg. med meget populær
Garasjeplass medfølger leiligheten, ellers gjesteparkering på beliggenhet på Grünerløkka / Sofienberg. 
oppmerkede plasser.
Entré:
Offentlig kommunikasjon
Entré med plass til oppbevaring av sko og yttertøy. Fliser på gulv
Det er et godt kollektivtilbud rundt Stovner senter. Ca. 7 minutters med malte vegger og tak. Dørtelefon med portåpner. 
gange fra leiligheten. Her finner man både T-bane og mange
Stue: 
bussforbindelser.
Romslig stue med god plass til sittegruppe og spisebord. Parkett
på gulv med malte vegger og tak. Innkasserte downlights i taket. 
Grünerløkka / Sofienberg – Lekker 2-roms selveier i 5. etg. Bad fra Kjøkken:
2006. Fyring og varmtvann inkl.
Benkeplate i heltre med nedfelt oppvaskkum. Innebygd stekeovn,
Prisantydning 1 890 000,-
Fellesgjeld 177 214,- keramisk koketopp, mikrobølgeovn, integrert oppvaskmaskin og
Totalpris 2 067 214,- opplegg for vaskemaskin. Ventilator i stål. 
Primærrom 46 m² Bad: 
Boligtype Leilighet
Lekkert baderom med wc, servantbenk, overskap, speilseksjon
Eieform Eier (Selveier)
Soverom 1 med lys, dusj med 2 svingbare glasskjermer. Sluk er skiftet. Var-
Etasje 5. mekabler på gulv. Downlights i taket. Badet ble rehabilitert i 2006
Felleskost. mnd* 3 616,- i regi av sameiet. 
132 Unit Six:  Hjem, rom og møbler

Soverom: Unit Seven

Lyst og pent soverom med store vindusflater som slipper til masse
lys. Skyvedørsgarderobe med speilglassdører. Parkett på gulv
med malte vegger og tak. 
Å holde kontakten – epost,
Oppbevaring:  brev og sosiale medier
Leiligheten disponerer 1 kjellerbod.
Oppvarming Keeping in touch – email, letters
Fyring og varmtvann inkludert i husleien. and social media
Varmekabler på bad. 
Beliggenhet
Leiligheten har en svært attraktiv beliggenhet i populært,
barnevennlig og sentralt boområde på Grünerløkka / Sofienberg
In this unit you will learn how to:
med et godt nett av offentlig kommunikasjonstilbud som buss og
trikk like utenfor døren. Kaféer og forretninger i nærområdet. Ca. • use time expressions
5 minutters gange til Grünerløkka med spennende restauranter • express wonder and interest (lure på and ha lyst til / ha lyst på)
og butikker samt et yrende kafé og uteliv. Her har du alt av ser- • use verbs in the past tense (preterite)
vicetilbud i umiddelbar nærhet. • use s-verbs
Populære rekreasjonsområder som Botanisk hage, Akerselva, • use inverted word order
Sofienbergparken, Birkelunden og Cubaparken ligger alle • use prepositions
innenfor gangavstand. Parkene er svært populære og benyttes • talk about keeping in touch (writing letters, emails etc.)
blant annet til grilling og soling om sommeren, samt aking på
vinterhalvåret.

Dialogue 1 / Dialog 1
Keeping in touch / Å holde kontakten (Audio 2.13)

When Roberta arrives home, she finds Magnus at the computer. He

is surfing the net. When she tells him she has scheduled a Skype call
with her parents in Italy in a half hour, he gets off the computer. They
agree that communication has come a long way since the days of reg-
ular letters.

Roberta: Hallo! Er det noen hjemme?

Magnus: Ja, jeg sitter ved pc-en, elskling.
Roberta: Jobber du?
134 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 135

Magnus: Nei, jeg surfer bare på Internett. Jeg reiser hjem om to uker. (I’m going home in two weeks.)
Roberta: Fint, for om en halv time skal jeg prate med mamma og Jeg har ikke vært hjemme på et år. (I have not been home for a
pappa på Skype. year.)
Magnus: Greit, da avslutter jeg her. Jeg lærte norsk på seks måneder. (I learned Norwegian in six
Roberta: Jeg forstår ikke hva folk gjorde før Internett og Skypes months. [task accomplished])
tid. Tenk å ikke kunne sende en e-post, søke på Internett
eller prate på Skype eller chatte på Facebook. Å sende et i dag today
vanlig brev – så upraktisk! i går yesterday
i forgårs day before yesterday
i morgen tomorrow
i overmorgen day after tomorrow
Vocabulary / Vokabular
avslutte to end, close
vanlig ordinary, usual Exercise 1
upraktisk impractical
Insert the correct time expression / Oppgave 1: Sett inn riktig tidsuttrykk

  0 Når skal du spise lunsj? Om en time.

Language point (Audio 2.14)   1 Når skal Roberta chatte med mamma og pappa? __________ en
halv time.
Time expressions (Tidsuttrykk)  2 Hvor lenge har Roberta bodd i Norge? Hun har bodd i Norge
___________ fem år.
length of time, period of time i seks måneder for six months   3 Når kom hun til Norge? Hun kom til Norge ______________ fem år
past time for seks måneder six months ago __________________.
siden   4 Hun lærte norsk ________________ tre år.
future time om seks in six months   5 Hun skal til hjemlandet ____________ to uker. Hun har ikke vært
måneder hjemme _____________ over et år.
  6 Hun skal være i hjemlandet _____________ 14 dager.
negative time (something has på seks måneder (not) for six
 7 Kan du spise lunsj med meg ________________________?
not occurred for some time) months
(tomorrow)
something completed in a på seks måneder (accomplished)
  8 Nei, ikke _______________ (tomorrow), men jeg kan det __________
period of time in six months
______ (the day after tomorrow)
 9 Roberta og Magnus feiret bryllupsdagen __________________
_______. (the day before yesterday)
Examples:
10 ______________________ (yesterday) gikk Molly på shopping
Jeg har vært her i et år. (I’ve been here for a year.) med Gabriela. __________________ (today) skal de gå en tur
Jeg kom for et år siden. (I came a year ago.) rundt Sognsvann.
136 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 137

Exercise 2
Reading Text
Answer the questions / Oppgave 2: Svar på spørsmålene
(Audio 2.15)
Read the text and answer the questions in Exercise 2 / Lesetekst: Les 1 Når spiste Molly middag hos Anne?
teksten og svar på spørsmålene i Oppgave 2 2 Hva har hun lyst til å gjøre med Anne?
Molly sends an email to Anne thanking her for inviting her to dinner 3 Hvorfor skal hun være i byen?
the previous Sunday. She appreciated the chance to have a real dinner! 4 Hvilke dager skal hun være i byen?
She also wants to invite Anne to have lunch with her in the city, as Molly
will be doing research near Anne’s office.
Language point
Hei Anne!
Takk for sist! Det var så koselig å spise middag hos dere sist søndag. Lure på (wonder)
Selv om jeg har kjøkken på studentbyen, er det ikke så lett å lage en
skikkelig middag. Jeg lurte på om du hadde lyst til å spise lunsj sam- The phrase “lure på” is used in combination with interrogatives:
men i morgen eller i overmorgen. Jeg skal være i byen i nærheten
av kontoret ditt for å gjøre litt research på filminsituttet. Jeg er der fra Jeg lurer på om (I wonder if)
10–14 både onsdag og torsdag. Jeg lurer på hvorfor (I wonder why)
Mvh Jeg lurer på hva (I wonder what)
Molly Jeg lurer på hvem (I wonder who)
Jeg lurer på hvor (I wonder where)

Vocabulary / Vokabular
takk for sist expression used when communicating or meeting after Exercise 3
having spent time together. Thanks for the last time.
Complete the sentences with the correct expression / Oppgave 3: Fyll
selv om even though
ut med riktig uttrykk
skikkelig proper, decent
lure på om to wonder if (whether) 0 Jeg lurer på hva jeg skal kjøpe. (wonder what)

har lyst til to want to do something

1 Roberta _________________________ Molly vil være barnevakt.
i morgen tomorrow (wonders if)
i overmorgen day after tomorrow 2 Molly _________________________ barna heter. (wonders what)
nærhet (en) vicinity 3 Jeg __________________________________ du vil lære norsk.
(wonder why)
kontor (et) office
4 Mark og kjæresten __________________________ de skal bo.
både – og both – and (wonder where)
Mvh 
Med vennlig hilsen: with friendly greetings (Common 5 Mark ________________________________ han kan lære norsk.
closing in letters and emails.) (wonders if)
138 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 139

Language point (Audio 2.16–2.17) 18:23

18:28
Molly: Fint. Når passer det?
Anne: Klokka 11.30?
18:32 Molly: Bra. Hvor skal vi treffes?
Ha lyst til / ha lyst på
18:33 Anne: Hva med Lekter’n? Det ligger på Aker Brygge. De har
nydelige rekesmørbrød.
ha lyst til å – followed by an infinitive:
18:34 Molly: Kjempefint. Kl. 11.30 torsdag på Lekter’n. Vi ses!
Jeg har lyst til å spise middag. (I would like to eat dinner.)
18:35 Anne: Kan jeg få mobilnummeret ditt? Mitt er 973 33 333.
Hun har lyst til å reise til Norge. (She wants to travel to Norway.)
18:38 Molly: Mobilnummeret mitt er 984 42 233.
ha lyst på – followed by a noun or pronoun:
Jeg har lyst på en ny bil. (I want a new car.)
Han har lyst på noe å spise. (He would like something to eat.) Vocabulary / Vokabular
mail (en) email
Exercise 4 synes think, be of the opinion

Complete the sentences with “lyst til” or “lyst på” / Oppgave 4: Fullfør passe fit, be suitable

setningene med “lyst til” eller “lyst på” treffes meet each other
Lekter’n outdoor restaurant at Aker Brygge (means “The
0 Jeg har lyst på et glass vin.
Barge”)

1 Har du ____________________________ noe å drikke? Aker Brygge Former ship yard, now a shopping centre in the
Oslo harbour.
2 Jeg har __________________________ å spise ute på restaurant.
3 Hva har dere _________________________ å gjøre? nydelig beautiful
4 Vi har _____________________________ å spille fotball. reke (en) shrimp
5 Hva har du _________________? Jeg har ___________________ smørbrød (et) open sandwich
en kopp te.
ses see each other
få have, receive
mobilnummer (et) mobile phone number
Dialogue 3 / Dialog 3
Instant messaging / Chat (Audio 2.18) Exercise 5
Answer the questions / Oppgave 5: Svar på spørsmålene
Anne contacts Molly through instant messaging to finalize their lunch
date. They agree to meet at an outdoor restaurant called Lekter’n at 1 Hvilken dag skal Anne og Molly spise lunsj sammen?
11:30. They exchange mobile phone numbers. 2 Hvor og når skal de treffes?
3 Hvor ligger Lekter’n?
18:14 Anne: Hei Molly! Jeg fikk mailen din. 4 Hva har Anne lyst til å spise?
18:17 Molly: Bra! Hva synes du? Har du tid til å spise lunsj med meg? 5 Hva er Annes mobilnummer?
18:22 Anne: Ja da! Skal vi ta det på torsdag? 6 Hva er mobilnummeret til Molly?
140 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 141

Language point Culture / Kultur

S-verbs Norwegians make extensive use of the internet – email, Skype, instant mes-
saging, Facebook, Twitter, Instagram etc. are all heavily used. Over 90% of
Verbs ending in -s sometimes have a reciprocal meaning: households have internet access (mostly broadband), and 60% of Norwe-
gians participate in some kind of social network. In addition, smart phones
treffes meet each other
are increasingly popular, with text messaging (SMS) being a primary mode
snakkes talk to each other
of communication, especially among young people. Mobile broadband is
møtes meet each other
also more and more common, with about 50% using this in 2014.
ses see each other

The subject must be plural:

Reading Text
Vi ses på torsdag. (We’ll see each other on Thursday.)
De møtes hver uke. (They meet each other every week.) (Audio 2.19)
Vi snakkes i morgen. (We’ll talk to each other tomorrow.) Read the letter and answer the true / false questions in Exercise 7 /
Lesetekst: Les brevet og svar på riktig / galt spørsmålene i Oppgave 7.
Other verbs simply end in -s. Here are a few:
Molly writes a letter to Erika and Stian, thanking them for the pictures
synes to be of the opinion, have the impression (usually based on they had sent of their baby, Lukas. She is eager to visit them and sug-
evidence) gests coming in early June. She would like to combine her visit to Trond-
Jeg synes det er veldig dyrt i Norge. (I think it is very expensive heim with a trip farther north to Selbu to see a friend who lives there. She
in Norway.) also talks about the lovely spring weather in Oslo and talks about her
Jeg synes hun er snill. (I think she is nice.) experience celebrating Norway’s national day, 17th May, for the first time.
She was even able to borrow a bunad, or national costume, watched the
finnes to exist, be found children’s parade and ate hot dogs and ice cream with them.
Det finnes mange innvandrere i Oslo. (There are many immigrants
in Oslo.) Oslo 19. mai
Kjære Erika og Stian!
trengs be necessary
Takk for brev. Håper alt står bra til med dere. Trives dere fortsatt i
Nei, det trengs ikke. (It’s not necessary.)
Trondheim? Det var hyggelig å få bilder av lille Lukas. Det er ikke til å
trives thrive tro at han allerede er seks måneder gammel. Han ser virkelig søt ut.
Hvordan trives du i Norge? (How are you thriving [getting along] in Jeg gleder meg til å komme på besøk og treffe ham. Jeg har faktisk
Norway?) tenkt å ta en liten ferie i begynnelsen av juni. Jeg lurte på om jeg kunne
besøke dere enten 1.-3. juni eller 7.-8. Jeg har en venninne som bor
i Selbu. Jeg hadde tenkt å besøke henne enten før eller etter at jeg
Exercise 6 besøker dere. Jeg skal jo gjennom Trondheim på vei til henne uansett.
Våren har kommet til Oslo – endelig! Etter seks uker med surt og
S-verbs / Oppgave 6: S-verb
kaldt vær, er det endelig solskinn. I går var det 19 grader, og det er
Underline all the s-verbs you can find in the instant message spådd over 20 grader til helgen. Heldigvis var det godvær på 17. mai.
exchange above. Dette var første gang jeg feiret 17. mai i hovedstaden, og jeg gledet
142 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 143

meg kolossalt. Jeg lånte en bunad av en venninne her i byen. Hun   3 Molly har lyst til å besøke dem i juni.
inviterte meg til å se på toget sammen med dem. De har en datter som   4 Hun skal også besøke noen i Selbu.
gikk i toget. Etterpå dro vi hjem til dem og grillet pølser. Selvfølgelig ble   5 Hun må besøke henne før hun kommer til Stian og Erika.
det også mye is og brus!   6 Været har vært dårlig i Oslo.
Klem fra   7 Nå er det mye regn og vind.
Molly   8 Det var godt vær på 17. mai.
  9 Molly fikk låne en bunad av en venninne.
10 Venninnen har en datter som skal gå i toget.
Vocabulary / Vokabular 11 Molly har feiret 17. mai mange ganger i Oslo.
12 Etter toget dro de hjem og spiste pølser og is.
stå bra til to be good, going well
trives to thrive, be happy
måned (en) month
Language points (Audio 2.20)
virkelig really
søt sweet, cute Verbs: Past tense
ser . . . ut looks, appears
komme på besøk to come for a visit
The past tense is used for actions that occurred at a specific time in the
past or repeated actions in the past.
begynnelse (en) beginning
venninne (en) female friend
ha tenkt å to intend, plan Weak verbs
enten / eller either / or
Norwegian has four classes of weak verbs, where predictable endings
uansett in any event, at any rate
are added to the root.
spå to predict
godvær (et) pleasant weather
Ending Infinitive Past Perfect
bunad (en) Norwegian national costume
past / perfect
klem (en) hug (Common closing in letters between very close
Class 1 -et / -et vaske (wash) vasket vasket
friends or relatives.)
stem ends in snakke (talk) snakket snakket
two consonants droppe droppet droppet
Exercise 7 (drop)
Class 2 -te / -t lese (read) leste lest
True or false? / Oppgave 7: Riktig (R) eller galt (G)? stem ends spille (play) spilte spilt
in single like (like) likte likt
0 Erika og Stian bor i Selbu. G
consonant or svømme svømte svømt
ll, mm, nn, nd (swim) kjøpt kjøpt
  1 De har en sønn som heter Lukas.
  2 Lukas er seks år gammel. or ng kjøpe (buy)
144 Unit Seven:  Å holde kontakten Unit Seven:  Keeping in touch 145

Ending Infinitive Past Perfect Exercise 9

past / perfect
Fill in the past tense of the verb / Oppgave 9: Fyll ut med preteritum
Class 3 -de / -d prøve (try) prøvde prøvd
stem ends in v, leve (live) levde levd  0 Hva gjorde du i går? (gjøre)
ei or øy leie (rent) leide leid
bøye (bend) bøyde bøyd   1   Molly _________________ i Oslo på 17. mai. (være)
Class 4 -dde / -dd bo (live, bodde bodd   2   Hun ______________________ 17. mai med venner. (feire)
stem ends in reside) sydde sydd   3   Hun ________________________ en bunad av en venn. (låne)
stressed vowel sy (sew)  4   Hun _____________________ og ____________________ på
toget i mange timer. (stå / se)
  5 Jeg ________________ til Trondheim for å besøke venner. (reise)
Strong (irregular) verbs   6 Der _____________________ jeg mye god mat. (spise)
 7 Vi ______________________ og ______________________ vin
Strong (irregular) verbs have a vowel change in the root. These verbs til sent på natt. (snakke / drikke)
must simply be memorized. Here are some of the most common ones.   8 Jeg ___________ på norskkurs sammen med Molly og Mark. (gå)
A more complete list is found at the end of the reference grammar.   9 Hva ______________________ du i helgen? (gjøre)
10 Jeg ___________________ med Harald i går. (snakke)
Infinitive Past Perfect 11 Anne og Stein ________________ sa at de skulle komme i dag. (si)
bli (become) ble blitt
dra (pull, go, leave) dro dratt
drikke (drink) drakk drukket Culture / Kultur
få (get, receive) fikk fått
Letter writing
gjøre (do) gjorde gjort
se (see, look) så sett
Salutations
si (say, tell) sa sagt
skrive (write) skrev skrevet Kjære X Dear X
stå (stand) sto / stod stått Hei X! informal salutation
ta (take) tok tatt
In business letters, it is common to omit the salutation and simply begin
være (be) var vært
the text after the inside address.

Exercise 8
Simple past tense verbs / Oppgave 8: Verb-preteritum
Closings
Find and underline all the past tense verbs in the reading texts in this Hilsen Greetings
chapter. Hilsen fra Greetings from
146 Unit Seven:  Å holde kontakten

Med vennlig hilsen (mvh)

Kjærlig hilsen Love
With friendly greetings
Unit Eight
Klem Hug
Mat og drikke
Note: No punctuation is used after the closing.
Food and drink
Exercise 10
Write a letter / Oppgave 10: Skriv et brev

Fortell hva du gjorde i går, eller hva du gjorde i ferien. Write a letter.
Write about what you did yesterday or what you did on vacation.

In this unit you will learn how to:

________________________________ • use verbs in the present perfect tense and as an imperative
sted, dato (place, date) • make compound words
Kjære _____________________! • talk about how things look / appear (ser . . . ut)
• talk about table manners and traditional Norwegian foods

Med vennlig hilsen

Dialogue 1 / Dialog 1
What’s for dinner? / Hva skal vi spise
til middag? (Audio 2.21)

Lisa and Mark discuss what to make for dinner. Mark suggests pizza,
but Lisa would rather have homemade meatballs made according to
her mother’s recipe. She asks Mark to boil potatoes and make gravy
while she makes the meatballs. He asks her to clean up afterwards, as
he has homework for the next day. She agrees but reminds him that it
will be his turn tomorrow!

Lisa: Hva skal vi spise til middag i dag?

Mark: Jeg vet ikke. Pizza?
Lisa: Nei, det har vi hatt så ofte i det siste. Hva med kjøttkaker?
Mark: Hjemmelagde?
Lisa: Ja, naturligvis. Jeg bruker alltid mors oppskrift.
148 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 149

Mark: Har du alle ingrediensene? 5 Mark skal koke ______________ og lage __________________
Lisa: Ja. Kan du koke potetene og lage sausen mens jeg lager mens Lisa lager kjøttkakene.
kjøttkakene? 6 Mark ber Lisa om å rydde opp etterpå fordi ____________________.
Mark: Greit. Men kan du rydde opp etterpå? Jeg har lekser til i 7 Hun sier ja, men at det er _________ __________ til å rydde opp i
morgen. morgen.
Lisa: Ja vel, men i morgen er det din tur til å rydde opp.

Language point
Vocabulary / Vokabular Present perfect
i det siste lately
The perfect form of the verb is used in combination with helping verb
kjøttkaker meatballs
har to form the present perfect. (With hadde, it forms the past per-
hjemmelagde homemade fect.) See the previous chapter for a list of verbs and their perfect forms.
naturligvis naturally The present perfect is used for an action that occurred at an
oppskrift (en) recipe unspecified time in the past, as well as for something that began in the
past and continues indefinitely.
ingrediens (en) ingredient
saus (en) gravy Examples:
lage make
Han har spist. (He has eaten.)
mens while Jeg har vært i Norge i to år. (I have been in Norway for two years.)
greit fine, ok
rydde opp clean up The past perfect describes an event that has occurred before
something else in the past tense.
lekser homework
din tur your turn
Example:
Vi hadde allerede spist før de kom. (We had already eaten before
they arrived.)
Exercise 1
Complete the sentences / Oppgave 1: Fullfør setningene Exercise 2
0 Mark har lyst på pizza til middag. Fill in the correct form of the present perfect / Oppgave 2: Fyll inn kor-
rekt form av presens perfektum
1 Lisa og Mark skal spise kjøttkaker _____________ middag.
2 Lisa vil ikke spise pizza fordi ______________________________. 0 Lisa og Mark har ____hatt_______ pizza før. (ha)
3 Lisa skal bruke _____________ _______________ når hun lager
kjøttkakene. 1 De har ikke ___________________ kjøttkaker på en stund. (lage)
4 Hun har alle ____________________________. 2 Har du ____________________ mors kjøttkaker? (spise)
150 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 151

3 Ja, men jeg har aldri __________________ lutefisk. (ha) 1 egg

4 Har du ____________________ i Norge i det siste? (være) 1 ts bakepulver
5 Ja, men jeg har aldri ____________________ til Nord-Norge. (reise) 1/2 glass vann (ca. 1 dl)
6 Har du ___________________ norsk før? (snakke) 2–3 ss strøkavring (griljermel)
7 Har Lisa ________________ opp allerede? (rydde) olje til steking

Slik gjør du:

Language point
1 Rør alt sammen.
Verbs: Imperative 2 Form kjøttet til boller ved hjelp av ei spiseskje dyppet i vann.
3 Stek kjøttkakene i stekepanna på begge sider.
The imperative, or command form, is created by simply dropping the 4 Kok ut stekepanna etterpå for å få sjy / kraft til kjøttkakesausen.
unstressed -e of the infinitive. 5 Kok kjøttkakene med i kjøttkakesausen for å være sikker på at de
ikke er rå i midten.
Example:
spise  spis (eat!) Vocabulary / Vokabular
komme  kom (come!) (The mm is simplified, as -mm is not permit-
kjøttdeig (en) ground meat (beef or mixture of beef and pork)
ted at the end of a word.)
gå  gå (go!) gram (g) (et) grams
sitte  sitt (sit!) smake til to season
teskje (ts) (ei / en) teaspoon

Exercise 3 egg (et) egg

bakepulver (et) baking powder
The imperative / Oppgave 3: Imperativformen
strøkavring (en) bread crumbs
Underline the imperative forms of verbs in the recipe below. griljermel (et) breading flour
olje (en) oil

Reading: The recipe / Lesetekst: steking (en) frying

Oppskriften slik
røre
thus, like this
to stir
forme to shape, form
Here is Lisa’s mother’s recipe for traditional Norwegian meatballs.
bolle (ei / en) bowl
spiseskje (ei / en) tablespoon
Inger Johannes kjøttkakeoppskrift (Audio 2.22)
dyppe to dip
Ingredienser: stekepanne (ei / en) frying pan

400 g kjøttdeig begge both

(smak til med) litt salt og pepper side (ei / en) side
152 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 153

koke ut cook out nydelig beautiful, lovely

etterpå afterwards kan du sende meg please pass
sjy (en) broth, juice takk for maten thanks for the food
saus (en) gravy
sikker på sure Language point
rå raw
midt (en) middle Compound words

Norwegian makes heavy use of compound words. Sometimes they are

a combination of an adjective plus a noun, as in the example in the
Dialogue 2 / Dialog 2 dialog above: favorittmaten.

Family dinner / Familiemiddag (Audio 2.23) Note: The gender of a compound noun is determined by the last ele-
ment. Because “mat” is masculine (maten), the compound “favorittmat”
Roberta calls the family to dinner. She is serving Sofia’s favourite, spa- is also masculine: favorittmaten.
ghetti with meat sauce.
Exercise 4
Roberta: Maten er ferdig. Kom og spis!
Compound nouns / Oppgave 4: Sammensatte substantiv
Magnus: Jeg kommer.
Sofia: Å, det er favorittmiddagen min! Spagetti med kjøttsaus. Look at the examples and then try to guess the meaning of the remain-
Nam, nam! ing compounds by looking at the individual elements.
Roberta: Ja, jeg tenkte på deg da jeg laget middagen. Se, her har du
en porsjon. Examples of adjective + noun:
Sofia: Tusen takk, mamma.
lillebror (en): little + brother / little brother________
Magnus: Det ser nydelig ut, elskling.
storby (en):_____________________________________________
Roberta: Kan du sende meg parmesanen, er du snill?
fritid (ei / en):___________________________________________
Magnus: Vær så god.
minibank (en):__________________________________________
Sofia: Takk for maten, mamma!
rødvin (en):_____________________________________________
Roberta: Vel bekomme!
hvitvin (en):____________________________________________
rundstykke (et):_________________________________________

Vocabulary / Vokabular Compound words can also consist of noun + noun. Try to
figure out what these words mean:
ferdig finished
barneklær: children + clothing / children’s clothing_________________
favoritt favourite
skobutikk (en):__________________________________________
tenke på think about informasjonskontor (et):___________________________________
porsjon (en) portion, serving datamaskin (en):________________________________________
154 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 155

telefonkatalog (en):______________________________________ Exercise 5

dyrlege (en):____________________________________________
damesykkel (en):________________________________________ Complete the sentences / Oppgave 5: Fullfør setningene
eplekake (ei / en):_______________________________________
flyplass (en):___________________________________________ 0 Astri ser _____trøtt____________ ut. (looks tired)
hovedstad (en):_________________________________________
postkontor (et):__________________________________________ 1 Eivind ________________________________. (looks angry / sint)
biltur (en):______________________________________________ 2 Bildene ________________________________. (look pretty / pen)
kaffekopp (en):__________________________________________ 3 Bøkene _______________________. (look interesting / interessant)
isbjørn (en):____________________________________________ 4 Brevet _______________________________. (looks old / gammel)
juletre (et):_____________________________________________ 5 Leiligheten ____________________________. (looks new / new)
klasserom (et):__________________________________________ 6 Sofaen _______________________________. (looks old / gammel)
hodepine (en):__________________________________________ 7 Huset __________________________. (looks pleasant / hyggelig)
arbeidsdag (en):_________________________________________ 8 Stua ________________________________. (looks cozy / koselig)

or verb + noun:

spisestue (ei / en):_______________________________________ Culture / Kultur

soverom (et):___________________________________________
badestrand (ei / en):______________________________________ Table manners
lærebok (en / ei):________________________________________
bærepose (en):_________________________________________ A number of phrases are common at mealtime:

Adjectives and verbs can also be compound words: Velkommen til bords Welcome to the table (at a more formal
sjøsyk: _______________________________________________ meal)
iskald:_________________________________________________ Kom og spis! Come and eat (less formal)
lyserød:_______________________________________________ Kan du sende meg . . . ? Can you pass . . . ?
Værsågod here you are (said whenever you hand
something to someone. Can also be
said as a response to “takk”.)
Language point takk thank you
Takk for maten Thanks for the food. This is an essen-
Ser . . . ut (looks, appears) tial phrase said at every meal, even at
times when no one is hosting, such
Maten ser nydelig ut. (The food looks delicious.)
as when colleagues are eating lunch
together.
Note: The adjective must agree with the noun described.
Vel bekomme You’re welcome. Response by host or
hostess to “Takk for maten”.
156 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 157

Exercise 6 Kelner: Er dere mette?

Write a dialogue / Oppgave 6: Skriv en dialog Molly: Ja takk. Det var nydelig!
Gabriela: Kan vi få se på dessertmenyen, vær så snill?
Anita: Velkommen til bords!_______________________ Kelner: Selvfølgelig. Her er den.
(Welcomes the guests to the table) Molly: Hvilken dessert vil du anbefale?
Mari: _______________________________________________ Kelner: Eplekake med krem er en populær dessert, og
(Says the food looks delicious) mangosorbeten er veldig god. Min favoritt er nok likevel
Hans: _______________________________________________ sjokoladekaka.
(Asks Mari to pass the gravy) Molly: Jeg tar eplekaka og en vanlig kaffe.
Mari: _______________________________________________ Gabriela: Kan jeg få en kaffelatte og ei sjokoladekake, vær så snill?
(Offers the salt) Molly: Og etterpå vil vi gjerne ha regningen, er du snill.
Hans: _______________________________________________ Kelner: Her er regningen. Skal dere betale sammen eller hver for
(Thanks her) dere?
Anita: _______________________________________________ Gabriela: Vi betaler hver for oss.
(Asks if anyone would like more meatballs)
Hans: _______________________________________________
(Answers positively)
Anita: _______________________________________________
(Offers him the meatballs)
Vocabulary / Vokabular
Hans: _______________________________________________ mett full, satisfied
(Thanks her) vær så snill please
Mari: _______________________________________________ meny (en) menu
(Thanks Anita for the dinner)
anbefale recommend
Anita: _______________________________________________
(Responds appropriately) eplekake (ei / en) apple cake
sjokoladekake (ei / en) chocolate cake
krem (en) whipped cream

Dialogue 3 / Dialog 3 populær popular

likevel anyway

At a restaurant / På restaurant (Audio 2.24) vanlig regular

kaffelatte (en) latté
Molly and Gabriela have just finished their meal. Although they are full, regning (en) bill
they decide to have dessert. After hearing the waiter’s recommenda-
er du snill please (used at the end of the sentence)
tions, they settle on apple cake and chocolate cake. Molly drinks regu-
lar coffee, and Gabriela orders a latte. They tell the waiter that they will betale pay
each pay for their own meal. hver for dere / oss each individually
158 Unit Eight:  Mat og drikke Unit Eight:  Food and drink 159

Exercise 7 fyll (en) filling

løk (en) onion
Answer the questions / Oppgave 7: Svar på spørsmålene mais (en) corn
1 Har Molly og Gabriela fått nok å spise?
2 Har de lyst på dessert? Exercise 8
3 Hvilke desserter er populære?
4 Hvilken dessert liker kelneren best? Answer the questions / Oppgave 8: Svar på spørsmålene
5 Hva vil Gabriela ha å drikke?
6 Hvem skal betale? 1 Hva vil Molly ha å spise?
2 Hva vil hun ha å drikke?
3 Hva slags kebabsaus liker Molly?
Dialogue 4 / Dialog 4 4 Hva liker hun ikke på kebaben sin?

Eating on the run / Gatekjøkkenmat (Audio 2.25)

Molly orders a small kebab at a fast food kiosk. She also orders Solo, Culture / Kultur
a Norwegian orange soda, and spicy sauce for the kebab. She also
requests no corn or onion. Many Norwegians still eat traditional Norwegian foods like meatballs,
boiled potatoes, fish, lamb and cabbage. International cuisine has,
Selger: Vil du ha liten, medium eller stor kebab? however, become increasingly popular. Young people especially enjoy
Molly: Jeg vil gjerne ha en liten, takk. Indian or Asian food, and restaurants specializing in these cuisines
Selger: Vil du ha med 0,5 liter drikke? are common in the larger cities, where the prices are often more rea-
Molly: Ja takk, en Solo. sonable than at other restaurants. Fast food has also been influenced
Selger: Hva slags kebabsaus vil du ha – mild, medium eller sterk? by international trends. In addition to the traditional Norwegian hotdog
Molly: Sterk, er du snill. (pølse med lompe or pølse med brød), you also find kebab, as well as
Selger: Er det noe fyll du ikke vil ha? hamburgers and fries at American chains like Burger King or McDon-
Molly: Ja, ikke løk og ikke mais, er du snill. ald’s. Kebabs and hotdogs are sold at kiosks or gatekjøkken (street
Selger: Det er greit. kitchens).

Vocabulary / Vokabular
kebab (en) Middle Eastern fast-food sandwich in pita bread
drikke (en) drink
Solo (en) brand of orange soda pop
sterk strong
 Unit Nine:  The confirmation 161

Unit Nine Vocabulary / Vokabular

Konfirmasjonen kjære dear
konfirmeres be confirmed (passive voice)

The confirmation seremoni (en) ceremony

samles be gathered
hjemme at home
håpe hope
vennlig friendly
hilsen (en) greeting
S.U. (Svar utbes) reply requested
In this unit you will learn how to: innen by, no later than

• write an invitation and speak politely on the telephone

• use verbs in the passive voice
• show ownership using genitive -s verbs or prepositional phrases Language point
• make plans and suggestions
Passive voice

In a passive sentence, the grammatical subject undergoes an action or

Reading: Invitation to a has its state changed.

confirmation / Lesetekst: Example: Petter will be confirmed Sunday.

Invitasjon til konfirmasjon In Norwegian, one way to express the passive is by adding an -s ending
to the infinitive of a verb.
Petter skal konfirmeres søndag.
Invitasjon til konfirmasjon! (Audio 2.27) This form is used mainly following a modal auxiliary and in the pres-
ent tense. It is used most frequently in rules and regulations, instruc-
Kjære Lisa og Mark
tions and recipes.
Petter skal konfirmeres søndag 5. mai klokka 14 i Tonsenha-
gen kirke. Etter seremonien i kirka samles vi hjemme i Tonsen-
More examples:
hagesvingen 3 for middag.
Vi håper at dere kan komme! Frokost serveres mellom kl. 6 og 10. (Breakfast is served between 6
Vennlig hilsen Petter med familie and 10.)
S.U. innen 15. april til tlf. 913 75 299 eller på e-post til mari- Engelsk snakkes her. (English is spoken here.)
anne70@gmail.com Ekstremisme kan skapes av frykt. (Extremism can be created by
fear.)
162 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 163

Exercise 1 There are alternatives, however, for non-churchgoers. The Human-

Etisk Forbund (Norwegian Humanist Association) arranges a non-­
Send an email to Marianne with a response to the invitation / Oppgave religious, humanistic confirmation program that emphasizes life stances
1: Send en e-post til Marianne med svar på invitasjonen and world religions, ethics and human sexuality, human rights and civic
duties. About 17% of 15-year-olds choose humanistic confirmation.
Hei Marianne! Confirmation is a big family celebration. The formal ceremony is
______________________ (many thanks) for invitasjonen. Jeg followed by a party with lots of guests, food, gifts, speeches, special
blir gjerne med! Så hyggelig at Petter skal ___________________ songs and gifts for the confirmand.
(be confirmed) på ____________________ (Sunday). Jeg husker
godt da ______________________ (my son) ble konfirmert _______
_____________________ (six years ago). Vi ___________________
(had) også en ______________________ (big dinner) med mange Dialogue 1 / Dialog 1
gjester. Han _________________ (got) mange gaver og ________
_________ (money). Vet du hva Petter ønsker seg? Vi ses 5. mai. Mark phones Magnus to ask for advice. / Mark
Hilsen fra ___________________________ ringer til Magnus for å spørre om råd. (Audio 2.28)

Exercise 2 Mark calls Magnus to ask for advice on a confirmation gift for his girl-
friend’s nephew. He doesn’t have much money for a gift, so Magnus
Fill in the correct s-passive form of the verb provided / Oppgave 2: Fyll suggests he find someone to go in on a gift with him. He also recom-
ut med s-passivformen av verbet mends finding out what the confirmand would like.
0 snakke  Fransk ____snakkes________ mange steder i verden.
Roberta: Ja, hallo, det er hos Lien og Bruni.
1 servere  Når _________________________ frokost på hotellet? Mark: Hei, Roberta. Dette er Mark. Kan jeg få snakke med
2 vaske  Sa du at bilen skulle _______________________ i går? Magnus, er du snill?
3 sende   Alle invitasjonene må ___________________ ut snarest. Roberta: Ja, naturligvis. Her er han.
4 hente    Koffertene skal _________________________ klokka 7. Magnus: Hei, Mark. Hvordan går det?
5 skrive    Brevene må _____________________ på nynorsk. Mark: Bare bra, takk. Og du?
Magnus: Fint, takk.
Mark: Du, jeg trenger et godt råd. Jeg skal i konfirmasjon til
nevøen til samboeren min i mai, og jeg aner ikke hva vi
Culture / Kultur skal gi ham. For å være ærlig har vi ikke råd til en dyr
gave akkurat nå, for vi lever jo på én inntekt ennå, og
Confirmation / Konfirmasjon norskkursene mine er ikke billige.
Magnus: Jeg skjønner problemet. Det er nok best å finne noen å
Confirmation is a rite of passage for young Norwegians. Although Nor- spleise med. Og så bør dere finne ut hva konfirmanten
way is a quite secular society, and most Norwegians do not attend ønsker seg.
church regularly, about 85% of those who were baptized members of Mark: Tusen takk. Det skal jeg gjøre. Takk for rådet! Vi snakkes!
the Church of Norway are confirmed in the church 15 years later. This Magnus: Ha det bra!
represents about 67% of Norwegian 15-year olds.
164 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 165

Vocabulary / Vokabular Ending a conversation / Legge på

er du snill please (used at the end of a sentence) Ha det!
naturligvis naturally Vi snakkes!
godt råd (et) good advice (a good piece of advice) Hei!

ane to have an idea (usually negative: Jeg aner ikke – I have no
idea) Exercise 3
dyr expensive
Complete the sentences in this telephone conversation / Oppgave 3:
gave (en) gift
Fullfør setningene i denne telefonsamtalen
akkurat nå right now
leve live, be alive Anita: _________________! Det er_____________Anita Andersen.
Pål: ______________! ___________________ har du det, Anita?
inntekt (en) income
Anita: _____________________________!
ennå yet, still _______________________ gjør du i dag?
billig chap Pål: Jeg sitter bare og leser. Jeg har lyst til å gå på kino. Blir du
skjønne understand med?
Anita: Ja, __________________. _______________________
problem (et) problem
begynner filmen?
finne find
Pål: Klokka 19.30. På Colosseum.
spleise share costs, go in together Anita: ______________________ film er det?
ønske seg wish for, desire Pål: Det er en spansk kjærlighetsfilm.
Anita: Det høres bra ut. Skal vi treffes på kinoen?
Pål: Det er i orden. Kan vi ___________________ kvart over sju?
Anita: Bra. Vi ________________! _______________________!

Culture / Kultur Pål: __________________________________.

Telephone etiquette / Telefonskikk Language point (Audio 2.29)

Answering the phone / Ta telefonen Ownership

Hallo! We’ve already seen the use of possessive pronouns to show ownership.
Hei! With nouns or the names of people, prepositions are used or geni-
Det er hos . . . . tive -s, with no apostrophe.
166 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 167

Examples:
Dialogue 2 / Dialog 2
nevøen til samboeren min my partner’s nephew
Eriks sønn Erik’s son Mark and his friend are discussing the
confirmand’s gift on instant messaging. / Mark
og vennen hans diskuterer konfirmantens gave
Exercise 4
på chat. (Audio 2.30)
Translate using the genitive -s / Oppgave 4: Oversett med genitiv -s
Mark suggests that he and Lars share the cost of the gift for Petter’s
0 Anne’s father Annes far confirmation. Lars has heard that he is saving to buy a moped so sug-
gests that they just give him cash.
1 the boy’s dog
2 Erik’s car 21.22 Mark: Hei, Lars. Hvordan går det?
3 the father’s shirt 21.23 Lars: Alt vel. Hva med deg?
4 Lisa’s book 21.25 Mark: Bare bra. Du skal også i Petters konfirmasjon i mai,
ikke sant? Skal vi spleise på presangen?
Note: An adjective following a possessive is in the definite form: 21.26 Lars: God idé! Jeg har hørt at han sparer til moped.
21.28 Mark: OK, så det er penger han ønsker seg.
Erik’s new car Eriks nye bil
21.30 Lars: Ja, det er bare å bla opp :-)
21.31 Mark: Vel, jeg får diskutere med Lisa hvor mye vi har råd til
5 the father’s red shirt å gi. Du får beskjed senest på mandag.
6 Jan’s young son 21.33 Lars: Den er god. Vi mailes!
7 Bjørn’s old father 21.34 Mark: Vi mailes, ja!
8 Sissel’s new ring

Exercise 5 Vocabulary / Vokabular

Translate using a prepositional phrase / Oppgave 5: Bruk preposisjon- konfirmasjon (en) confirmation
suttrykk til å oversette ikke sant isn’t that true? right?

0 the neighbour’s house huset til naboen spleise på split the cost, go in together
presang (en) present, gift
1 Erik’s mother idé (en) idea
2 Sissel’s ring
spare til save for
3 the boy’s dog
moped (en) moped (small motor scooter)
4 the nephew’s confirmation
ønske seg wish for
168 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 169

bla opp pay up (money) lykkes be successful

diskutere discuss Jeg håper det lykkes ham å lære språket.
ha råd til be able to afford trengs be necessary
få beskjed (en) be informed, be told Nei, det trengs ikke.
senest latest spørs be a question of; be doubtful
mailes email each other Det spørs om han har nok penger til en moped.

Exercise 6 Exercise 7
Answer the questions / Oppgave 6: Svar på spørsmålene Fill in a logical s-verb / Oppgave 7: Fyll ut med et logisk s-verb

1 Hvorfor skriver Mark til Lars? 0 Jeg vet ikke om det vil ___lykkes______ ham å finne en bedre jobb.
2 Synes Lars det er en god idé at de spleiser på presangen?
3 Hva tror Lars at Petter ønsker seg til konfirmasjonen? 1 Jeg har bodd i Oslo i seks måneder. Jeg ______________ kjempe-
4 Hva må Mark diskutere med Lisa? godt her!
5 Når skal han fortelle Lars hvor mye han har råd til å gi? 2 Nei, det _________________ om jeg kan få en bedre jobb.
6 Hvordan skal han gi beskjed? 3 Det ______________________ veldig rart å snakke bare norsk
hele tiden.
4 Hva ______________________ du om været i Oslo?

Language point
More s-verbs Dialogue 3 / Dialog 3
As mentioned in Unit 7, sometimes verbs end in -s with no passive or The mother of the confirmand on the phone
reciprocal meaning. with a friend / Moren til konfirmanten i
telefonen med en venninne (Audio 2.31)
Examples:
Marianne telephones Hilde to ask for her advice on the confirmation
synes think, be of the opinion (based on observation)
dinner for her son, Petter. She is trying to decide between trout or rein-
Jeg synes han er veldig hyggelig.
deer roast. Hilde recommends the fish. Marianne is thinking about fruit
trives thrive, be happy salad with vanilla sauce or flan for dessert. She asks Hilde if she would
Hvordan trives du i Oslo? bake a cake and also bring flowers. Hilde is happy to help and suggests
they meet at a café on Saturday to discuss the details.
kjennes feel
Det kjennes rart å være her etter så mange år.
Hilde: Hallo?
føles feel Marianne: Hei, det er Marianne.
Hvordan føles det å reise så langt? Hilde: Nei, men hei. Det var lenge siden. Hvordan går det?
170 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 171

Marianne: Bare fint, men det har vært travelt i det siste. Det er anbefale recommend
derfor jeg ikke har latt høre fra meg på en stund. allerede already
Hilde: Sånn er det når man har barn – det er travelt!
fly fly
Marianne: Ja, nå er det konfirmasjonen til Petter som står for døra.
videregående upper secondary school (age 16–19)
Jeg lurte på hva du ville anbefale meg, du som har hatt
to konfirmasjoner allerede. bestemme meg decide
Hilde: Ja, tida flyr! Tenk at mine to går på videregående rensdyrstek (en) reindeer roast
allerede. ørret (en) trout
Marianne: Jeg kan ikke bestemme meg for om vi skal ha
stemme for vote for
rensdyrstek eller ørret til middag. Hva synes du?
Hilde: Jeg ville nok stemme for ørreten. Hva skal dere ha til vaniljesaus (en) vanilla sauce
dessert? krumkake (ei / en) thin, cone-shaped cookies
Marianne: Enten fruktsalat med vaniljesaus eller karamellpudding bær (et) berries
med krem.
spørre ask
Hilde: Vi hadde is med krumkaker og bær. Konfirmantene fikk
velge selv. tenke deg imagine, consider
Marianne: Jeg ville også spørre deg om du kunne tenke deg å bake til og med even
ei kake til konfirmasjonen og kanskje til og med ta med ta med bring along
en blomsterdekorasjon? Du er så flink til både å bake og
blomst (en) flowers
pynte til fest.
flink til good at, clever at
Hilde: Selvfølgelig stiller jeg opp når bestevenninna mi trenger
hjelp! Skal vi møtes på lørdag på «Kafé Sør» og pynte decorate
diskutere detaljene over et glass hvitvin? fest (en) party
Marianne: Det er en avtale! Ha det bra så lenge! selvfølgelig of course
Hilde: Vi ses!
stille opp step up, show up
trenge need
hjelp (en) help
Vocabulary / Vokabular venninne (ei / en) female friend
lenge a long time detalj (en) detail
travelt busy avtale (en) agreement, date
i det siste recently så lenge for now
det er derfor that’s why
la høre fra let hear from
Exercise 8
stund (en) a while
sånn like that, thus Find the s-verbs in dialogue 3 / Oppgave 8: Finn s-verbene i dialog 3
stå for døra be at the door, be at the threshold Underline under the reciprocal verbs. Circle the s-verbs that are neither
lure på wonder reciprocal nor passive.
172 Unit Nine:  Konfirmasjonen Unit Nine:  The confirmation 173

Exercise 9
Reading
Answer the questions / Oppgave 9: Svar på spørsmålene
Thank you card from the confirmand /
  1 Hvorfor har ikke Marianne snakket med Hilde på en stund? Lesetekst 2: Takkekort fra konfirmanten (Audio 2.32)
  2 Har Marianne barn?
  3 Hvem er det som skal konfirmeres snart? Petter writes a short note to his aunt and uncle, thanking them for the
  4 Har Hilde barn? gift of money. He encloses a photo of the moped he has purchased with
  5 Hvor mange av dem har blitt konfirmert allerede? his confirmation money.
  6 Hva har Marianne tenkt å servere til konfirmsajonsmiddagen?
  7 Hva synes Hilde er best?
  8 Hva har Marianne tenkt å servere til dessert? Kjære tante Lisa og onkel Mark
  9 Hva serverte Hilde til dessert da barna hennes ble konfirmert? Tusen takk for pengegaven jeg fikk til konfirmasjonen min!
10 Marianne vil at Hilde skal gjøre noe for å hjelpe til. Hva ber hun Som dere ser av bildet, har jeg nå kjøpt meg mopeden jeg
Hilde gjøre? ønsket meg :-)
11 Vil Hilde gjøre det? Vennlig hilsen
12 Hvor og når skal de møtes for å diskutere det og hva skal de drikke? Petter
..............................................................................................

Exercise 10
Fill in the correct words / Oppgave 10: Fyll ut med rett ord Vocabulary / Vokabular
kjære dear: salutation in letter to family or friend.
  1 _______________________ har jeg lyst til å komme! (of course)
  2 Kan du skrive til meg med alle _________________? (the details) pengegave (en) gift of money
  3 Jeg _____________________ om du kan hjelpe meg på lørdag. fikk past tense of få. Received
(wonder) hilsen (en) greetings
  4 _______________ jeg kan se at det er vanskelig å lage 10 kaker!
bilde (et) picture
(even)
  5 Jeg har ___________________ med _____________________ i
morgen. (an appointment / a girlfriend)
  6 Jeg har ikke sett henne på ________________________. (a while) Language points
 7 Jeg er ikke _____________________ å ___________________
kaker. (good at / decorating) Asking for suggestions
  8 Kunne du ____________________ å ______________________
noen _____________________? (consider / bring along / flowers) Hva skal vi gjøre? What shall we do?
  9 __________________ _________________! _________________ Hva har du lyst til å gjøre? What would you like to do?
jeg har ringt deg. (the party / is at the door / That’s why) Hva vil du foreslå? What would you suggest?
10 Ha det bra, _____________________! Vi __________________! Har du en idé? Do you have an idea?
(for now / see each other) Kom med et forslag! Make a suggestion!
174 Unit Nine:  Konfirmasjonen

Making suggestions Unit Ten

Skal vi . . . ?
La oss . . . 
Shall we . . . ?
Let’s . . .
Shopping
Blir du med og . . . ? Would you like to join me and . . . ?
Har du lyst til å . . . ? Would you like to . . . ?
Shopping
Hvorfor ikke . . . ? Why not . . . ?
Hva med . . . ? What about . . . ? How about . . . ?
Jeg foreslår at vi . . .  I suggest that we . . .

Responding to a suggestion
Ja, gjerne! Yes, gladly, I’d love to. In this unit you will learn how to:
Hvorfor ikke? Why not?
God idé! Good idea!
• use demonstratives to indicate distance
Hvis du vil. If you like.
• go shopping for clothes and mobile phones
Gjerne for meg. I’d like that.
• use loan words from English
Greit for meg. That’d be fine.
• use comparative and superlative forms of adjectives
Fint! Fine!
Flott! Wonderful!
OK! OK!
Som du vil! As you like! Dialogue 1 / Dialog 1
Exercise 11 A customer buying a new mobile phone /
En kunde kjøper en ny mobiltelefon (Audio 2.33)
Fill in the missing words / Oppgave 11: Fyll inn ordene som mangler
The customer has an old mobile phone and is considering purchasing
1 ____________________________________ gå på kino på lørdag? a smart phone. The sales person discusses the various considerations
Shall we go to the movies on Saturday? in selecting a phone.
2 ___________________. _________________ et glass vin etterpå?
Yes, I’d love to. How about a glass of wine afterwards? Selger: Hei. Trenger du hjelp?
3 ___________________! ________________________________? Kunde: Ja, jeg har denne gamle mobilen, men jeg har lyst på en
Great! What do you suggest? smartphone.
4 __________________________________ går på Aker Brygge. Selger: Ja, da har vi disse alternativene.
I suggest that we go to Aker Brygge shopping centre. Kunde: Hva er forskjellen på denne og denne?
5 ________________________________. Vi ses på lørdag! Selger: Denne har talestyring og mye større minne, men hvilken
I’d like that. som er best for nettopp deg, varierer jo med hva du skal
bruke den til.
176 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 177

Kunde: Hva er med i abonnementet? an på hvordan du skal ______________________ (use) den. Noen
Selger: Her står informasjonen om mobildata, ringetid, mms-er og trenger mye ___________________________ (calling time), mens
sms-er som er inkludert i abonnementet. andre har _______________________ (bigger / greater) behov for å
sende ______________________ (text messages) eller for å bruke data.
Det er derfor mange forskjellige _______________________________
(subscriptions) man kan tegne, og prisene ___________________
Vocabulary / Vokabular (vary) veldig. Du kan få ________________________ (information)
mobiltelefon (en) mobile phone hos mobilleverandører som Telenor eller Netcom, men også i elektron-
ikkbutikker som Ekspert eller Elkjøp.
selger (en) sales representative
kunde (en) customer
alternativ (et) alternative
Language point
forskjell (en) difference Demonstratives
talestyring (en) speech recognition
større bigger Demonstratives indicate distance from the speaker, and must agree in
number and gender with the noun. They correspond to this / that / these /
minne (et) memory
those in English:
nettopp just, exactly
variere vary Masculine / feminine Neuter Plural Distance
bruke use denne (this) dette (this) disse (these) near
abonnement (et) subscription den (that) det (that) de (those) far
informasjon (en) information
Demonstratives are used with the definite form of the noun:
ringetid (en) calling time (minutes)
sms-er text messages on mobile phones denne boka (this book) den boka (that book)
mms-er multimedia messages
dette huset (this house) det huset (that house)
disse bilene (these cars) de bilene (those cars)

Exercise 1 Exercise 2
Insert the correct word / Oppgave 1: Sett inn rett ord Demonstratives / Oppgave 2: Demonstrativ

Når man skal kjøpe en ny mobiltelefon (mobile phone) er

Which one? denne, dette eller disse?
det viktig å tenke på alle _________________________________.
(the alternatives) Det er stor ______________________________ 0 Disse skoene er veldig dyre, men jeg liker dem så godt!
(difference) mellom _______________________ (old) mobiler og
_______________________ (new) smarttelefoner. Noen telefoner 1 Jeg liker _________________________ telefonen best.
har mer _________________________ (memory) enn andre, eller 2 Jeg synes at ____________________ abonnementet passer best.
___________________________ (speech recognition), og det kommer 3 Hva synes du om _______________________ eplene?
178 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 179

4 _________________ boka handler om kjærlighet.

5 Han har bodd i __________________________ huset i over 50 år. Vocabulary / Vokabular
si fra speak up
Fill in the correct demonstrative plus noun. Fyll ut med lure på om wonder if
demonstrativ pluss substantiv.
bukse (ei / en) pants, trousers
1 Liker du ___________denne butikken__________________ bedre enn størrelse (en) size
____________________________?
sitte sit (here), fit
this store that store
2 Jeg synes at _____________ er bedre enn _________________. godt well
that bread this bread bomull (ei / en) cotton
3 Kan du sette ____________ sammen med _______________ der? stretch stretch (English loanword)
these bottles those bottles
jeans (en) jeans (English loanword)
praktisk practical

Dialogue 2 / Dialog 2 grått grey

svart black
Buying clothes / Å kjøpe klær (Audio 2.34) blått blue
trang tight
A customer needs help choosing trousers. She likes stretch pants
utvide seg expand, stretch
but worries that they are too tight. The clerk assures her that they get
looser with wearing. She tries them on and decides to take the red ones etter hvert eventually, gradually

with slightly shorter legs. modell (en) model

kortere shorter
Selger: Hei. Bare si fra hvis du trenger hjelp.
bein (et) leg
Kunde: Ja, jeg lurte på om du kan anbefale ei bukse i størrelse 40
prøve try
som sitter godt.
Selger: Ja, vil du ha bomull, stretch eller jeans? rødt red
Kunde: Stretch er jo veldig praktisk. prøverom (et) dressing room
Selger: Ja, da har vi disse buksene i grått, svart og blått. der borte over there
Kunde: Den ser litt trang ut.
hjørne (et) corner
Selger: Ja, men stretch utvider seg etter hvert, så den blir større.
Kunde: Har dere en modell som har litt kortere bein?
Selger: Ja, da kan du prøve denne buksa som også finnes i rødt og
Exercise 3
hvitt. Prøverommet er der borte i hjørnet.
 . . . Answer the questions / Oppgave 3: Svar på spørsmålene
Kunde: Jeg liker den røde buksa. Jeg tar den.
Selger: Det blir 349 kroner. 1 Hva vil kunden kjøpe?
Kunde: Vær så god. 2 Hvilken størrelse bruker hun?
3 Hvilke farger har stretchbuksene?
180 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 181

4 Hvilke farger har buksene med litt kortere bein? grønn / grønt / grønne green
5 Hvor er prøverommet? hvit / hvitt / hvite white
6 Hvilken bukse vil kunden ha? brun / brunt / brune brown
7 Hva koster den? svart / svart / svarte black
rosa / rosa / rosa pink
lilla / lilla / lilla lavender
Exercise 4 fiolett / fiolett / fiolett violet
rødfiolett purple
Insert the correct word / Oppgave 4: Sett inn riktig ord
oransje orange

Marianne vil kjøpe en ny bukse (trousers) i

_____________________________ (size) 42. Hun finner et par Exercise 5
som ________________________ (fit) godt, men dessverre
er de veldig dyre. Hun _______________________________ Insert the correct form of the adjective indicated / Oppgave 5: Sett inn
(wonders) hvorfor klær er så dyrt i Norge. adjektivet i riktig form

Hun finner en som er ___________________________ 0 brun Buksene og skoene er brune. Skjerfet er brunt.
(cheaper), men de har dem bare i ___________________ (red)
og ________________________ (blue), og hun har lyst på en 1 blå Himmelen er ________________________________. Huset er
_____________________ (black) bukse. _________________________
2 hvit Jeg liker den _____________________ skjorta best.
______________________________ (Eventually) finner 3 rød / grønn Jeg liker _________________________________ epler
hun en __________________________________________ bedre enn _____________.
(black trousers) som hun liker og som koster bare 229 kroner. 4 gul Hvor er den _________________________ bananen som lå på
Hun _______________________(tries) størrelse 42, men den benken?
var litt for ____________________________ (tight), så hun 5 rosa Jeg vil kjøpe et _____________________ skjørt og ei _______
kjøper en bukse i _________________________ (size) 44. ___________ bluse.
 
6 grønn Mari har lyst på et ______________________ skjerf.

Language point (Audio 2.35) Language point (Audio 2.36)

More colours / Flere farger Klær / clothing

rød / rødt / røde red Dameklær / Women’s clothing

blå / blått / blå blue kjole (en) dress
blågrønn / blågrønt / blågrønne blue green bluse (ei / en) blouse
turkis / turkist / turkise turquoise skjørt (et) skirt
gul / gult / gule yellow kåpe (ei / en) coat
182 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 183

strømper stockings Exercise 6

BH (en) bra
truse (ei / en) panties What kind of clothes do you wear? / Oppgave 6: Hva slags klær bruker du?
badedrakt (ei / en) swim suit
bikini (en) bikini 0 Hva har du på hodet om vinteren når det er kaldt? En hatt. Ei lue.
singlet (en) tank top
topp (en) top 1 Hva bruker du når du skal bade?
drakt (ei / en) lady’s suit 2 Hva tar du på deg når du skal sove?
støvletter dress boots 3 Hva bruker du når det regner?
4 Hva bruker du for å holde buksene oppe?
Herreklær / Men’s clothing 5 Hva har du på føttene, inne i skoene?
dress (en) suit 6 Hva har du på føttene når du skal gå tur i fjellet?
skjorte (ei / en) shirt
What is it called in Norwegian? Hva heter det på norsk?
slips (et) tie
frakk (en) coat skirt:_______________et skjørt______________________________
badebukse (ei / en) swim trunks blouse:________________________________________________
tank top:________________________ ________________________
Begge Both shorts:________________________________________________
sokker socks sandals:_______________________________________________
underbukser underpants stockings:______________________________________________
underskjorte (ei / en) undershirt tie:___________________________________ _________________
bukse (ei / en) trousers man’s suit:_______________________________________ _______
jeans (en) jeans lady’s suit:________________________________ ______________
belte (et) belt baseball cap:_______________________________ _____________
jakke (ei / en) jacket bra:_______________________________________ _____________
regnfrakk (en) raincoat panties:________________________________________________
anorakk (en) pullover jacket
skjerf (et) scarf
sko shoes Culture / Kultur
sandaler sandals
støvler heavy boots Norwegian has always received words from other languages, including
shorts (en) shorts English. Sometimes they are integrated into the language completely,
genser (en) pullover sweater, jumper and the spelling is changed to comply with Norwegian spelling norms.
lue (ei / en) stocking cap Some have been in the language so long that no one remembers
hatt (en) hat where they originated. A couple of examples are
caps (en) baseball cap
chaufeur  sjåfør all right  ålreit
pyjamas (en) pajamas
votter mittens In recent years, especially in youth culture, many words have been
hansker gloves (often leather) adopted from English. Many have to do with computer and internet
vanter gloves (often knitted) technology. Examples include: OK, service, stretch, jeans, shorts,
184 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 185

caps, muffins, mail (email), laptop, PC. The Language Council of Nor-
way (Språkrådet) has tried to come up with Norwegian words to sub- Vocabulary / Vokabular
stitute for the English ones, with greater or lesser degrees of success. blant annet among other things
One successful substitution is “lesebrett” for tablet readers like Kindles.
flere more (countable)
dyr (et) animal
Dialogue 3 / Dialog 3 dyrehospital (et) animal hospital
dukke (ei / en) doll
Roberta and Magnus buy Christmas presents. /
ønskeliste (ei / en) wish list
Roberta og Magnus kjøper julegaver. (Audio 2.37)
lang long
Roberta and Magnus discuss what to buy for the children for Christ- dyrefigur (en) animal figure
mas. They are concerned about their budget. Sofia has toy animals and billigere enn cheaper than
dolls on her wish list, but Emma is too little to have a list. It is difficult
klare manage, be able to
to know what to buy for Magnus’s parents and for his sister’s children.
They come up with ideas for each child. holde budsjettet keep on budget
budsjett (et) budget
Roberta: Hva synes du vi skal kjøpe til Sofia i år? holde igen hold back
Magnus: Hun ønsker seg blant annet flere dyr til dyrehospitalet eller
for lita too small
dukker. Ønskelista hennes er veldig lang!
si det good question
Roberta: Ja, men dyrefigurene er heldigvis billigere enn dukkene.
Hvis vi skal klare å holde budsjettet, må vi holde igjen litt. like stort equally large
Magnus: Ja, det er bra at Emma er for lita til å ha ønskeliste. hvert each
Roberta: Hva skal du gi til foreldrene dine?
glad i fond of
Magnus: Ja, si det. Det er et like stort problem hvert år å finne noe
i år this year
til folk som har alt.
Roberta: Og barna til søstera di, hva skal de få i år? smykke (et) jewelry
Magnus: Jeg tenkte at Oskar kunne få et abonnement på Donald gjelde apply, be relevant
Duck, og Truls kan få ei bok, for han er så glad i å lese. stikke innom drop in
Men hva skal vi gi til Maja?
gullsmed (en) goldsmith
Roberta: Jeg har spurt søstera di hva Maja ønsker seg, og i år
er det visst smykker som gjelder. Vi kan stikke innom her borte over here
gullsmeden her borte. etterpå afterwards
Magnus: Greit, men etterpå må vi ta en pause på kafeen. Å gå i gå i butikker go shopping
butikker er det kjedeligste jeg vet. Nå har jeg lyst til å kose
kjedelig boring
meg med et stykke bløtkake og en kopp kaffe.
kose meg enjoy myself
186 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 187

Exercise 7 Exercise 8
Fill in the missing words / Oppgave 7: Sett inn ordene som mangler Insert the comparative form of the adjective / Oppgave 8: Sett inn kom-
parativformen av adjektivet
1 Sofia har ei lang ___ønskeliste___. Hun ønsker seg _______________
til dyrehospitalet eller _______________________, blant annet.   0 hyggelig Huset hennes er mye ___hyggeligere enn__ huset hans.
2 De vil ikke bruke for mange penger, fordi de må holde __________
_____________________.   1 høy Glittertind er ______________________ ________________
3 Roberta og Magnus diskuterer også hva de skal gi til ___________ Gaustatoppen.
______________________ hans.   2 dyr Norsk mat er ___________________ ___________________
4 Det er et stort _________________ å finne på noe å gi dem, fordi svensk mat.
de har alt.   3 ny Bilen min er ______________________ __________ bilen din.
5 Det er ikke så vanskelig med barna til Magnus’ søster. Oskar skal   4 billig  Det er _______________ å kjøpe bil i USA ___________enn
få et ____________________ på Donald Duck, og Truls skal få ei ______________ i Norge.
____________________.   5 fattig Folk er _______________ i Hellas _____________ i Norge.
6 Maja vil ha __________________________________, så de må gå   6 fuktig Det er mye _______________ i India ___________i Norge.
i gullsmedbutikken.   7 lys Det er mye __________________________________ om som-
7 Å gå i butikker er _____________________________ Magnus vet. meren _______________________ det er om vinteren.
Han har lyst til å _________________________ seg med et stykke   8 sen Han kan ikke komme nå, men han kommer litt ____________
bløtkake og en __________________ kaffe. ____________________ i dag.
  9 søt Hennes baby er ______________ ____________________ de
andre babyene!
Language point 10 vanlig Er det ________________________________________ å
koke poteter ________________ å steke dem?
Comparative adjectives 11 viktig Familien er _______________________ _______________
jobben.
Comparative and superlative forms of adjectives are usually created by
adding endings: -ere for comparative, and -est for superlative, regard-
less of gender or number: Exercise 9
Insert the superlative form of the adjective / Oppgave 9: Sett inn super-
Positive form Comparative (-ere) Superlative (-est)
lativformen av adjektivet
pen / pent / pene penere enn (prettier penest (prettiest)
(pretty) than) 0 pen Dette huset er penest synes jeg.
ny / nytt / nye (new) nyere enn (newer than) nyest (newest)
1 høy Hvem er _______________________, Jon eller Erik?
2 dyr Hvilken fisk er ___________________? Torsk eller laks?
The superlative is used even when there are only two alternatives:
3 ny Denne kjolen er ________________________.
Hvilken telefon er dyrest, Samsung eller iPhone? 4 lys Det er ______________________ om sommeren.
Anne og Marit er søstre. Hvem er høyest? 5 søt Dattera hennes er _______________________.
188 Unit Ten:  Shopping Unit Ten:  Shopping 189

Language point Culture / Kultur

Definite form of superlative Mobile phones (on the GSM standard) are ubiquitous in Norway. Not
only do most adults have the devices, according to figures by Statistics
The superlative, like the positive form of the adjective, also has a defi- Norway, 95% of children of all ages had mobile phones including virtu-
nite form, ending in -e. In addition, there is a definite article before the ally all 15- to 16-year-olds, 98% of 12- to 14-year olds and 91% of 9- to
adjective, and the noun is in the definite form: 11-year-olds. As a result, it is difficult to even find a pay phone.
the newest house (det nyeste huset) With the increased popularity of smart phones, usage is expanding
the prettiest dress (den peneste kjolen) from texts (SMS) and talk to increased use of the phones to take pho-
the nicest girl (den snilleste jenta) tos and videos and to access the internet.
Because of the use anonymous mobile phones in crime, it is now
Sometimes no noun is necessary: Det er det kjedeligste jeg vet. necessary to provide identification in order to purchase a SIM card.
(That’s the most boring thing I can think of.) Various types of subscriptions are available, from kontantkort (pay as
you go) to monthly subscriptions (abonnement) with various amounts
Note: For the superlative of adjectives ending in -ig, add –st, of talk, text and data. A couple of the major mobile providers are Tele-
kjedelig kjedeligst / kjedeligste nor and Netcom, but in recent years, competitors have appeared, such
as Chess, Lebara, My Call and others.
hyggelig hyggeligst / hyggeligste
There are now plans to do away with standard landlines altogether
by 2017, replacing them with internet-based telephones.
Exercise 10
Insert the definite form of the superlative / Oppgave 10: Sett inn bestemt
form av superlativet

0 kjedelig Dette er den kjedeligste boka jeg har lest.

1 snill Han er den __________________________ læreren

på hele skolen.
2 pen Dette er den ____________________ dagen vi har
hatt i sommer.
3 hyggelig Dette er det ___________________________ huset
jeg har sett.
4 kjekk Han er den ________________________________
gutten i hele klassen.
5 høy  Galdhøpiggen er det _______________________
fjellet i Norge.
 Unit Eleven:  Health, illness and injury 191

Unit Eleven Roberta: Huff da. Jeg håper det ikke er noe alvorlig.
Vikaren: Nei, hun har bare mistet stemmen.
Mark: Så hun kan ikke snakke?
Helse, sykdom og skade Vikaren: Ja, det stemmer. Derfor vikarierer jeg for henne i dag og i
morgen, og så får vi håpe at hun er frisk igjen på mandag.
Health, illness and injury

Vocabulary / Vokabular
skje happen
vikar (en) substitute
nemlig you see, namely

In this unit you will learn how to: alvorlig serious

miste lose
• use reflexive verbs and reflexive pronouns
stemme (en) voice
• use verbs as imperatives
• talk about body parts and ailments det stemmer that’s correct, that’s right
• use irregular comparative adjectives derfor therefore
• talk about how things look / appear (ser . . . ut) å vikariere to substitute
• talk about Norway’s healthcare system
få håpe have to hope
frisk healthy

Exercise 1
Dialogue 1 / Dialog 1 Fill in the missing words in the paragraph according to the information
and vocabulary in the dialogue / Oppgave 1: Fyll inn ordene som man-
Norwegian class – the teacher is ill. /
gler i avsnittet. Bruk informasjonen og ordforrådet i dialogen
Norskkurset – læreren er syk. (Audio 2.38)
I dag kommer ikke læreren Trine på jobb fordi hun er ___________.
There is a substitute teacher in the Norwegian class. She tells them Det er ikke noe _____________________________________.
that their teacher Trine is out sick but that it is nothing serious. Hun har bare ___________________________________ stem-
men. Hun kan ikke ________________________________.
Molly: Hva skjer? Hvor er læreren? Anne-Sofie vikarier for Trine _________________________.
Vikaren: Hei, jeg heter Anne Sofie. Jeg er vikar for Trine i dag. Hun Hun håper Trine er ____________________________ igjen på
er nemlig syk. _____________________.
192 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 193

Exercise 2 Examples:
å vaske seg (to wash oneself)
Answer the questions / Oppgave 2: Svar på spørsmålene
å legge seg (to lie down, go to bed)
1 Hvorfor har klassen en vikar? å sette seg (to sit down, seat oneself)
2 Hva heter vikaren?
3 Er det noe alvorlig i veien med Trine? However, often a reflexive verb in Norwegian would not necessarily be
4 Kan hun snakke? reflexive in English.
5 Når kommer hun tilbake?
Examples:
å like seg (to like it, be happy)
Language point Han liker seg i Norge. (He likes it in Norway.)
å greie seg (to manage)
Reflexive verbs and reflexive pronouns Hun greier seg alene. (She manages alone.)
å glede seg (to look forward to)
Except in the third person, the reflexive object pronoun is identical to Vi gleder oss til sommeren. (We are looking forward to summer.)
the object pronoun. The reflexive pronoun is used in combination with å kose seg (to have a good time, enjoy oneself)
certain verbs, called reflexive verbs or as objects of prepositions refer- De koser seg med et glass vin. (They are enjoying themselves
ring to the subject. with a glass of wine.)
å føle seg (to feel)
Hun føler seg syk. (She feels sick.)
Subject Object Reflexive object form
form form
1st person jeg meg meg (myself) Exercise 3
vi oss oss (ourselves)
2nd person du deg deg (yourself) Insert the correct reflexive pronoun / Oppgave 3: Sett inn riktig form av
De Dem Dem (yourself-formal) refleksivpronomenet
dere dere dere (yourself)
  0 Læreren føler seg dårlig i dag.
3rd person han ham seg (himself)
hun henne seg (herself)   1 Jeg skal prøve å legge _________________ tidlig i dag.
den den seg (itself)   2 Når pleier du å legge _________________________?
det det seg (itself)   3 Faren min legger _____________ alltid kl 9 hver kveld.
de dem seg (themselves)   4 Jeg gleder ______________ til å besøke deg!
  5 Vi gleder __________________ alle sammen!
Sometimes this involves the subject carrying out an action directed   6 Hvordan føler du _______________ i dag?
at itself.   7 Jeg føler ____________________ mye bedre enn jeg gjorde i går.
194 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 195

  8 Jeg håper dere liker _________________ i Norge! mulig possible

  9 Ja, vi liker _______________ veldig godt! spare to save
10 Skal vi sette _________________ i stua og ta et glass vin?
lite little
11 Du setter ______________. Jeg henter vinen.
forkjølelse (en) (head) cold
hoste to cough

Dialogue 2 / Dialog 2 å holde

problem (et) problem
to be sufficient

The teacher goes to the doctor. / Læreren hvile rest

hos legen. (Audio 2.39) bedre better
henvisning (en) referral
Trine goes to the see the doctor because she has lost her voice. The
spesialist (en) specialist
doctor advises her to avoid talking as much as possible. She tells the
resept (en) prescription
doctor that she has had laryngitis for two months, ever since she had
a cold. The doctor tells her that if resting her voice doesn’t help, he will mikstur (en) mixture
send her to a specialist. stemmebånd (et) vocal cord
nikke to nod
Legen: Hei. Hva feiler det deg?
stumt mutely
Trine: Hei. Som du hører, kan jeg nesten ikke snakke.
Legen: Oj, det hørtes ikke bra ut. Det er visst best at du snakker
minst mulig for å spare stemmen. Exercise 4
Trine: En norsklærer snakke lite? Greit, jeg prøver. Det startet for to
måneder siden med en forkjølelse. Ble ikke bra. Hostet, sov ikke Answer the questions about the dialogue / Oppgave 4: Svar på
om natta. Store klasser med mange studenter. Lange dager. spørsmålene om dialogen
Legen: Det holder. Jeg forstår problemet. Du må hvile stemmen
1 Hva er det som feiler Trine?
mest mulig til mandag. Hvis du ikke er bedre da, må jeg gi
2 Hvilket råd (advice) gir legen?
deg en henvisning til en spesialist. Her er en resept på en
3 Når begynte problemet med stemmen?
mikstur som er bra for stemmebåndene.
4 Trine var forkjølet. Hvilke symptomer (symptoms) hadde hun?
Trine: (nikker stumt)
5 Hva skal legen gjøre hvis Trine ikke er bedre på mandag?
6 Hva slags resept gir legen henne?

Vocabulary / Vokabular Language point (Audio 2.40)

feile be wrong with
Body parts
høres ut sound
visst certainly hode (et) head
minst least øye (et) eye
196 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 197

øre (et) ear Exercise 5

panne (ei / en) forehead
nese (ei / en) nose Label the body parts / Oppgave 5: Skriv inn navnene på kroppsdelene
munn (en) mouth
tann (ei / en) tooth
kinn (et) cheek
hake (en) chin
hals (en) throat
nakke (ei / en) neck
skulder (ei / en) shoulder
arm (en) arm
albue (en) elbow
håndledd (et) wrist
hånd (ei / en) hand
finger (en) finger
bryst (et) chest
hofte (ei / en) hip
mage (en) stomach
rygg (en) back
bein (et) leg
kne (et) knee
lår (et) thigh
legg (en) calf
ankel (en) ankle
fot (en) foot
tå (ei / en) toe

Body parts are usually referred to in the definite. It is often unnecessary

to use a possessive, since ownership is obvious.
Many body parts have irregular
plurals:
Examples:
Indefinite Definite Indefinite Definite
Jeg har vondt i hodet. I have pain in the head (understood as my singular singular plural plural
head)
eye et øye øyet øyne øynene
Han brakk håndleddet. He broke the wrist (understood as his
wrist) tooth ei / en tann tanna / tannen tenner tennene
198 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 199

Indefinite Definite Indefinite Definite Mosjoner mer!

singular singular plural plural
shoulder en / ei skuldera / skuldrer skuldrene Føler du deg slapp og sliten? Har du problemer med å sove? Blir du
skulder skulderen andpusten av å gå til bussen? Vi vet alle sammen hva som hjelper – å
mosjonere mer.
hand en / ei hånd hånda / hånden hender hendene
Når vi går en tur i naturen eller i parken, får vi frisk luft, sover bedre
finger en finger fingeren fingrer fingrene og blir i bedre humør. De som har problemer med å sove om natta, bør
leg et bein beinet bein beina gå en tur et par timer før de skal legge seg.
knee et kne kneet knær knærne Hvis du føler at du ikke har tid til å trimme, bør du starte i det små:
ankle en ankel ankelen ankler anklene Gå trappene i stedet for å ta heisen, ikke ta bussen eller trikken helt
fram til døra, men gå av en holdeplass før. Alt hjelper! En halvtimes
foot en fot foten føtter føttene
spasertur i raskt tempo hjelper. Ikke overdriv i starten. To-tre gangers
toe ei / en tå tåa / tåen tær tærne
mosjon i uka er nok til å bli sprekere.

Exercise 6
Fill in correct body parts / Oppgave 6: Fyll ut med riktig kroppsdel
Vocabulary / Vokabular
0 Jeg har vondt i foten. Erik har vondt i ___føttene__. mosjonere (-te, -t) to exercise
andpusten out of breath
1 Den lille babyen har bare en tann. Mange voksne har 28 ________.
2 Jeg har fem __________________________ på hver fot. hjelpe (hjalp, hjulpet) to help

3 Og han har fem fingrer på hver _____________________________. i naturen outside, in nature

4 Han falt og slo seg på kneet. Nei, han slo seg på begge frisk fresh
_____________.
humør (et) mood
5 Hunden hennes har ett blått øye og ett brunt øye. Min hund har to
trimme (-et, -et) to exercise, work out
brune _____________________.
6 Hun har vondt i ankelen. Jeg har vondt i begge ________________ i det små little by little
______________. trapp (ei / en) stairs
heis (en) elevator, lift

Reading text trikk (en) tram, streetcar

holdeplass (en) stop (for a bus, tram etc.)
Read the text and answer the questions / spasertur (en) stroll, walk
Lesetekst: Les teksten og svar på spørsmålene rask rapid
(Audio 2.41) overdrive (-drev, -drevet) to exaggerate
mosjon (en) exercise
While Trine is waiting to see the doctor, she picks up a pamphlet about
getting more exercise. sprek spry, vigorous, fit
200 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 201

Exercise 7
Dialogue 3 / Dialog 3
Answer the questions about the reading in English / Oppgave 7: Svar
på spørsmålene om leseteksten på engelsk Someone falls on the ice. / Noen
faller på isen. (Audio 2.42)
1 What are the three problems mentioned in the beginning of the arti-
cle that can be helped by getting more exercise? Someone has fallen on the ice, is injured and goes to the emergency
2 What are the advantages of going for a walk outside? room. The patient’s wrist is painful and may be broken. The patient is
3 What should you do if you have trouble sleeping? told to take a number and wait to be called. The nurse says that an
4 What are a couple of recommendations for those don’t have time for X-ray is needed.
exercising?
5 How many times a week is enough to make you healthier? Sykepleier 1: Hei. Hva er problemet?
Pasient: Jeg tror jeg brakk håndleddet da jeg falt på isen.
Language point Sykepleier 1: Her har du en kølapp. Sett deg i den sonen der og
vent på tur.
Imperative Pasient: Hvor lang tid tar det?
Sykepleier 1: Det kan ta en stund – det er mange som har falt i
The imperative, or command form, is created by simply dropping the dag.
unstressed -e of the infinitive. . . .
Sykepleier 2: Hallo. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Example: Pasient: Jeg har veldig vondt i håndleddet. Jeg lurer på om
det er brukket.
spise  spis (eat!) Sykepleier 2: Hm, ja, dette ser ikke bra ut. Du må ta røntgen.
komme  kom (come!) (the mm is simplified, as -mm is not permit- Sett deg ved brusautomaten der borte, så roper
ted at the end of a word) noen opp navnet ditt. Det er dessverre mange i
gå  gå (go!) køen foran deg.
sitte  sitt (sit!) Pasient Ja, sånn er det når det er glatt. Da blir det lang
ventetid på
(sukker): legevakta.
Exercise 8
Give advice with the imperative form of the verbs / Oppgave 8: Gi råd
med imperativformen Vocabulary / Vokabular
0 ____Gå__________ i trappene! (gå) brekke to break
håndledd (et) wrist
1 ________________________ mer! (mosjonere)
falle to fall
2 ________________________ en rask spasertur! (ta)
3 _______________________ i det små. (starte) is (en) ice
4 Ikke ____________________________! (overdrive) kølapp (en) number (in queue)
202 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 203

sette seg to sit down, be seated

Exercise 9
sone (en) zone
vente på to wait for
Ser . . . ut. Use the adjective in parentheses to describe how some-
thing or someone looks. / Oppgave 9: Bruk adjektivet i parentes for å
tur (en) turn
beskrive hvordan noe eller noen ser ut.
stund (en) while
0 Jeg har ikke sett Erik på en stund. Hvordan ser han ut nå?
gjøre vondt to hurt
lure på om to wonder if
1 Kjæresten hans ______________________________. (hyggelig)
brukket broken 2 Læreren til Nils _________________________________. (snill)
røntgen X-ray (named after the creator, Dr. Wilhelm Röntgen) 3 Hunden hans _____________________________________. (sint)
brusautomat (en) soda pop machine
4 Været ________________________________________. (bra)
5 Bilen hennes _____________________________________. (ny)
rope to call, shout
navn (et) name
dessverre unfortunately
Language points
kø (en) line, queue
Comparative adjectives – irregular adjectives
foran in front of
sånn thus, like this Many adjectives have irregular forms of comparative and superlative.
glatt slippery, slick These must simply be memorized. See a more complete list in the
reference grammar.
ventetid (ei / en) wait time
legevakt (ei / en) emergency service, urgent care
Positive form Comparative Superlative
god / godt / gode (good) bedre enn best (den / det / de
beste)
Language point mange (many) flere enn flest (den / det / de
fleste)
Se . . . ut mye (much) mer enn mest (den / det / de
meste)
This expression is used to express how something looks. In the dia- ung / ungt / unge (young) yngre enn yngst (den / det / de
logue the nurse says: Dette ser ikke bra ut. yngste)
Any adjective can be inserted between the words se and ut. gammel / gammelt / gamle (old) eldre enn eldst (den / det / de
eldste)
Examples: liten / lita / lite / små (little) mindre enn minst (den / det / de
minste)
Det ser godt ut.
Det ser dårlig ut. stor / stort / store (big) større enn størst (den / det / de
Han ser trøtt ut. største)
204 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade Unit Eleven:  Health, illness and injury 205

Exercise 10 multi-syllabic adjectives ending in -sk

praktisk (practical) mer praktisk enn mest praktisk
Fill in the comparative or superlative form of the adjectives / Oppgave
historisk (historical) mer historisk enn mest historisk
10: Sett inn riktig komparativ- eller superlativform av adjektivene

0 Han spiller mye bedre enn meg. Men Einar spiller best. (godt) adjectives derived from verbs (participles)
elsket (loved) mer elsket enn mest elsket
1 Oslo er ______________________________ Kristiansand. London
slitt (worn out) mer slitt enn mest slitt
er _________________________ både Oslo og Kristiansand. Men
Shanghai er den ____________________ byen i verden. (stor)
2 Disse skoene er for store. Har du noen _________________? (liten)
3 Anita er det _________________________ barnet i klassen. (liten)
Exercise 11
4 Tønsberg er den ____________________________ byen i Norge, Fill in the comparative or superlative form of the adjectives / Oppgave
og ble grunnlagt rundt 1100. (gammel) 11: Sett inn riktig komparativ- eller superlativform av adjektivene
5 Aleks er 12 år og Johannes er 10 år. Aleks er ____________________
enn Johannes, og Johannes er ___________________________ 0 Jeg ble mer__sjøsyk da jeg seilte på Nordsjøen enn da jeg seilte på
enn Aleks. Aleks er ________________________, og Johannes er Atlanterhavet. (sjøsyk)
________________________. (gammel, ung)
1 Hvilken bok synes du er _________________________________?
6 Du ga meg fem penner, men jeg trenger _____________________.
(interessant)
(mange)
2 Det er _____________________________ enn du tror. (komplisert)
7 Jeg er så sulten! Kan jeg få _____________________ kake? (mye)
3 Jeg håper hun blir _______________________________ når hun
blir eldre. (selvsikker)
Adjectives using mer and mest

A few types of adjectives use mer (more) and mest (most) in compar-
ative and superlative:
Culture / Kultur
Healthcare in Norway
compound words
Medical services are provided to all residents of Norway (both citizens
sjøsyk (seasick) mer sjøsyk enn mest sjøsyk
and non-citizens) by the National Insurance Scheme. Everyone is
selvsikker (self confident) mer selvsikker mest
assigned a fastlege, or primary care physician. This physician can refer
enn selvsikker
patients to specialists when needed. It is possible to switch to a differ-
ent fastlege once a year. Patients make a small copayment (egenan-
complicated loan words
del) to see their fastlege. There is no copayment for children under the
interessant (interesting) mer interessant mest age of 12. Hospitalization is completely free of charge. There has been
enn interessant quite a bit of political controversy about the length of time one must wait
komplisert (complicated) mer komplisert mest for non-critical surgeries such as a knee or hip replacement. There is
enn komplisert ostensibly a maximum wait of three months, but there have been much
206 Unit Eleven:  Helse, sykdom og skade

anecdotal evidence that people often must wait longer. There has also
been criticism of the treatment of cancer, which has led to changes in
Unit Twelve
policies. The new conservative government had promised an increase
in privatization of health care but do not seem to be moving quickly in Reise
that direction.
Some people do choose to have private health insurance, which Travel
permits them to see private specialists or be admitted in one of the few
private hospitals. This insurance is relatively inexpensive, since they
are also covered under the National Insurance Scheme.
There is a fairly low maximum out-of-pocket limit. After one pays
NOK 1900 in a year, there are no co-payments for treatments.
Dental care is not covered under the National Insurance Scheme,
except for children under the age of 18 in most parts of Norway. They
receive free dental care, except for braces. In this unit you will learn how to:

• use verbs in the future tense

• use the adjectives hvilken / hvilket / hvilke
• talk about vacations and accommodations
• talk about Norway’s excellent public transportation system
• use verbs in the past tense and in narrating a sequence of
events

Dialogue 1 / Dialog 1
Winter vacation / Vinterferie (Audio 2.43)

The class discusses their plans for winter vacation. Lisa and Mark plan
a skiing vacation. Magnus and Roberta prefer someplace warm, so are
going to Cyprus. Magnus’s parents will take care of the children. Molly’s
mother is paying for her ticket to London, where they will meet.

Mark: Endelig pause!

Molly: Ja, noen ganger varer timene i evigheter. Spesielt når vi
jobber med grammatikk. . . .
Roberta: Hva skal dere gjøre i vinterferien?
Mark: Lisa og jeg skal på skiferie.
Roberta: Jeg er imponert, Mark. Du er jo helt integrert!
208 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 209

Mark: Ha, ha. Jeg har ikke så veldig lyst, men Lisa påstår at det er svigerforeldre parents-in-law
herlig å komme seg ut i naturen og gå på ski fra hytte til hytte. spandere to treat, pay for
Roberta: Magnus foreslo også å dra på skiferie, men da satte jeg
heldiggris (en) lucky dog (literally lucky pig)
foten ned. Over mitt lik, sa jeg til ham. Jeg trenger sol og
varme, så vi skal til Kypros – uten barna! Svigerforeldrene
mine skal passe dem. Exercise 1
Molly: Jeg skal til London. Mamma spanderer billetten på meg,
og så møtes vi i London. Answer the questions / Oppgave 1: Svar på spørsmålene
Mark: Heldiggris! 1 Hva skal Lisa og Mark gjøre i vinterferien?
2 Har Mark lyst til å gjøre det?
3 Hva med Roberta og mannen hennes? Skal de også dra på
skiferie? Hvorfor?
Vocabulary / Vokabular 4 Hvor skal Molly? Hvem betaler for turen hennes?
pause (en) break, intermission
noen ganger sometimes
Language point
vare to last
time (en) hour, class period Talking about the future
evighet (en) eternity
spesielt especially There is no future tense in Norwegian, but future time is expressed in
a variety of ways:
grammatikk (en) grammar
vinterferie (en) winter vacation (school vacation, usually in February) 1 Present tense:
skiferie (en) ski vacation Jeg reiser til Oslo i morgen. (I’m going to Oslo tomorrow.)
imponert impressed
2 Modal auxiliary “skal” plus the infinitive (planned activity):
integrert integrated
Jeg skal vaske huset på lørdag. (I’m going to clean the house
påstå to claim, maintain
on Saturday.)
herlig wonderful
komme seg ut to get out
Exercise 2
natur (en) nature
hytte (ei) cabin Insert verb to make the sentences express future meaning / Oppgave
2: sett in riktig form av verbet
foreslo past tense of foreslå: to suggest
satte foten ned past tense of sette foten ned (to put one’s foot down) 1 Erik og Nina skal ___________________ nytt hus til høsten. (kjøpe)
lik (et) corpse, dead body 2 De _____________________ inn i det nye huset i neste uke. (flytte)
3 Skal de ______________________ det gamle huset først? (selge)
varme (en) heat
4 De håper de får solgt det. Men de skal ______________________
Kypros Cyprus (kjøpe) et nytt hus til høsten uansett. Det gamle er altfor lite, nå som
uten without de skal _______________ (ha) barn.
210 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 211

liker å prøve forskjellige lokale spisesteder når vi

Culture / Kultur er på ferie. Har du noen brosjyrer?
Reisebyråansatt: Ja, her er det brosjyrer fra tre forskjellige steder
Ferie på Kypros. Hva er viktigst for dere? Er det for
eksempel shoppingmuligheter, strender eller
Norwegians love their vacations! Everyone who is employed is entitled atmosfære
to four weeks and one day paid vacation each year. Some get five eller . . . ?
weeks by contract. Those over 60 get one additional week. Employ- Magnus: Kona mi er mest opptatt av sol og varme. Hun er
ees are required by law to take their vacation, and employers are italiensk, skjønner du, så vinteren i Norge er både
required to ensure that employees take vacation. This required vaca- lang og tøff for henne.
tion also applies if you start a new job, for vacation money (feriepenger) Reisebyråansatt: Ja, det forstår jeg. Og hva prioriterer du?
is accrued during the previous calendar year, and stays with the Magnus: Jeg vil gjerne oppleve litt også. Går det an å leie
employee. Employees have the right to take three weeks during the en bil der nede og ta noen turer?
summer (1st June–30th September). For this reason, the month of Reisebyråansatt: Ja, så klart. Det er mange fine bilturer du kan ta.
July is often referred to as fellesferie, or common vacation. Some busi- Bilen kan vente på dere på flyplassen hvis du vil.
nesses even close during July, and even those that are open often do Har du tenkt på hvilket flyselskap dere skal reise
not operate at full capacity. In addition to the vacation weeks, there are med?
many other holidays during the year: New Year’s Day; the Thursday, Magnus: Nei, det spiller ingen rolle.
Friday and Monday around Easter; Ascension Day; the Monday after
Pentecost (Whitsunday); May Day (1st May); Constitution Day (17th
May) and 25th–26th December (first and second days of Christmas).
Christmas Eve and New Year’s Eve are half-days. With so much time
off, many Norwegians travel internationally, especially to warm destina- Vocabulary / Vokabular
tions such as Greece and Spain, though the traditional Easter vacation
is to a cabin in the mountains. prøve try
forskjellig different, various
lokal local
Dialogue 2 / Dialog 2 spisested (et) eating place
brosjyre (en) brochure
At the travel agency / På reisebyrå (Audio 2.44)
sted (et) place

Magnus goes to a travel agency to get help planning their trip to Cyprus. viktigst most important
They are interested in a charter flight but prefer to explore on their own. mulighet (en) opportunity, possibility
They are interested in renting a car while they are in Cyprus. strender plural of ei strand: beach
opptatt av interested in, concerned with
Reisebyråansatt: Hei. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Magnus: Kona mi og jeg vil gjerne reise på chartertur til tøff tough
Kypros i vinterferien, men ikke «all inclusive». Vi prioritere to prioritize
212 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 213

oppleve to experience
Language point
går det an is it possible
leie to rent Hvilken / hvilket / hvilke
der nede down there
Like other adjectives, “which” (hvilken / hvilket / hvilke) must agree with
så klart absolutely
the noun it is used with.
vente på wait for
flyplass (en) airport
Hvilken bil liker du best? (masculine or feminine)
Hvilket eple vil du ha? (neuter)
flyselskap (et) airline
Hvilke studenter tar norsk? (plural)
det spiller ingen rolle that doesn’t matter
Hvilken / Hvilket / Hvilke is used where one might use “what” in English.

Exercise 3 What day is she coming? Hvilken dag kommer hun?

You cannot normally use “hva” (what) in front of a noun.

Answer the questions / Oppgave 3: Svar på spørsmålene

1 Hvor har Magnus og kona hans lyst til å reise? Exercise 5

2 Hvor går Magnus for å få informasjon?
3 Hva er kona til Magnus mest interessert i? Fill in the correct form of the word for “which”, hvilken / hvilket / hvilke
4 Hva vil Magnus gjøre? Oppgave 5: Fyll inn den riktige formen: hvilken / hvilket / hvilke
5 Er det mulig å leie en bil?
6 Hvor kan de hente den?
0 Hvilket hus bor han i?
7 Hvilket flyselskap vil Magnus reise med?
1 _______________________ dager går du på norskkurs?
2 _______________________ mann skal jeg snakke med?
Exercise 4 3 ______________________ hotell skal dere bo på?
4 Jeg vet ikke _____________________ sko jeg skal kjøpe.
Complete the sentences with vocabulary from the dialogue / Oppgave
5 Vet du __________________ studenter som er i klassen hennes?
4: Fullfør setningene med ord fra dialogen
6 ________________________ bok må jeg kjøpe?
0 Magnus og kona hans vil gjerne reise på chartertur til 7 _______________________ sider skal vi lese til i morgen?
Kypros.

1 De liker å __________________ forskjellige spisesteder når de er

på ferie. Culture / Kultur
2 Kona til Magnus er mest ____________________ av sol og varme
fordi hun er italiensk. Norway has excellent public transportation, including trains, buses,
3 Magnus, derimot, har lyst til å __________________ litt også. Der- ferries and other boats and planes. Even with this good system, it is
for har han lyst til å _________________ en bil. sometimes more convenient to drive a car. If you drive yourself, be
214 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 215

prepared for the high cost of fuel. Accommodations are available at all Mark: Ja, Ford Fiesta ser ut til å være den billigste. Du ser prisene
levels, ranging from the least expensive camping cabins (campinghyt- her, per døgn, og bensin kommer i tillegg.
ter), youth hostels (vandrerhjem) and pensions (pensjonater) to more Lisa: Ja, bra. Da tar vi den.
expensive hotels (hoteller) and mountain hotels (høyfjellshoteller).
Rom. Lisa ringer til vandrerhjemmet på Geilo.

Dialogue 3 / Dialog 3 Lisa: Hei, vi lurte på om dere hadde et ledig dobbeltom

fra torsdag til mandag?
Mark and his girlfriend on vacation / Mark og Vandrerhjemmet: Vi har ikke dobbeltrom, men vi har to ledige køyer
kjæresten på ferie (Audio 2.45–2.48) på sovesal hvis det går bra?
Lisa: Ja, det går fint. Hva med ski, har dere ski til leie?
Mark and his girlfriend, Lisa, are planning a winter vacation. Mark pro- Vandrerhjemmet: Nei, men dere kan leie i det nærmeste skianlegget.
poses that they rent a car, going first to Geilo to ski and then to western Det er ikke så dyrt hvis man kjøper et dagskort.
Norway to visit their friends. Lisa would rather take the train and bus, Lisa: Det høres bra ut. Vi ses på torsdag.
but she is finally convinced. After their ski vacation, they drive to west- Vandrerhjemmet: Velkommen til oss!
ern Norway. At one point, they need to take the ferry across a fjord but
arrive just a bit too late. They disagree over whose fault it is. På mandag reiser Mark og Lisa til Vestlandet.
De må ta en ferge over en fjord, men kommer
Tog eller leiebil? litt for seint.
Mark: Du, jeg tenkte vi kunne leie en bil og dra på skiferie til Geilo.
Lisa: Å nei, ferga har akkurat gått! Og det står her at neste ferge
Lisa: Ja, men har vi råd til det?
ikke kommer før om en og en halv time!
Mark: Men hvis vi leier bil, så kan vi dra til Vestlandet fra Geilo for å
Mark: Det er din feil! Hvorfor brukte du så lang tid på å sminke deg i
besøke Unn og Anders. Jeg har lyst til å se litt mer av Norge.
morges?
Lisa: Hva om vi tar toget og bussen i stedet for leiebil? Blir ikke det
Lisa: Hallo! Hvem var det som sto opp sent fordi du drakk for mye
billigere?
øl i går kveld? Og etterpå skravlet du med mammaen din i
Mark: Vi må leve mens vi er unge. Penger er til for å brukes!
over en time! Det er din skyld, ikke min.
Lisa: Det er jo mye mer miljøvennlig å reise med tog enn med bil.
Mark: Alltid skal du skylde på meg!
Mark: Jo, men det er bedre å ha det komfortabelt og fritt. Med leiebil
Lisa: Takk det samme!
slipper vi å stresse. Med tog og buss må vi passe på klokka
Mark: La meg være i fred! Nå går jeg på kafeen der borte, og så
hele tida.
kan du sitte her i bilen og tenke deg om.
Lisa: Ok, som du vil. Vi leier en bil!

Mark leter etter leiebil på internett. Vocabulary / Vokabular

leie (-de, -d) to rent
Mark: Skal vi se. Hvilken type bil skal vi ha? Den minste?
Lisa: Det er vel den billigste typen de har? Vi har ikke råd til noe skiferie (en) ski vacation
stort og flott noe. ha råd til (hadde, hatt) to afford
216 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 217

hvis if
Exercise 6
dra (dro, dratt) to go
besøke (-te, -t) to visit
Answer the questions / Oppgave 6: Svar på spørsmålene

har lyst til want to   1 Hvordan vil Lisa reise på ferie?

hva om what if   2 Hva vil Mark heller gjøre?
  3 Hvorfor er det bedre å reise med tog og buss?
ta toget take the train
  4 Hvorfor er det bedre å reise med bil?
buss (en) bus
  5 Hva slags bil skal Mark og Lisa leie?
i stedet for instead of   6 Hvorfor tar de den?
billigere cheaper   7 Hvor skal de bo på Geilo?
er til (være til) exist
  8 Skal de ha eget rom?
  9 Har de sine egne ski?
å brukes to be used (passive form)
10 Hvorfor krangler Lisa og Mark?
miljøvennlig environmentally friendly 11 Mark sier det er Lisas skyld. Hvorfor?
slipper (slapp,sluppet) get out of, don’t have to do something 12 Lisa sier det er Marks skyld. Hvorfor?
stresse (-et, -et) to be stressed out 13 Hvem skal de besøke på Vestlandet?

passe på (-et, -et) watch out for, pay attention to

hele tida
leter etter (lette, lett)
all the time
looks for
Dialogue 4 / Dialog 4
døgn (et) 24-hour period Vacations / Ferier (Audio 2.49)
bensin (en) fuel, gasoline, petrol
lurte på om wondered if The first class after vacation, the students tell each other about what
they did. Roberta and Molly had a great time in Cyprus and London.
ledig available, free
Mark is less enthusiastic about his ski trip. It was cold, and he kept fall-
køye (en) bunk bed ing down when he tried to ski. Roberta encourages him to keep trying.
sovesal (en) dormitory Mark said his father-in-law recommended that he learn the Norwegian
til leie for rent mountain code to keep safe.
skianlegg (et) ski area
Roberta: Hei, Mark. Hvordan går det? Hei, Molly. Du ser godt ut!
ferge (ei / en) ferry Molly: Takk i like måte! Du ser brun og uthvilt ut. Hvis jeg skal
feil (en) mistake være ærlig, så du litt sliten ut før vinterferien.
sminke seg (-et, -et) to put on make-up Roberta: Ja, det var jeg også. To små barn krever sitt. Kypros var
rene vitamininnsprøytingen, for både helsa og ekteskapet.
skravle (-et, -et) chat, gossip
Men fortell om London og mora di. Hadde dere det
skyld (en) fault
hyggelig?
i fred in peace Molly: Ja, absolutt. Først shoppet vi og så gikk vi i teater. Neste
tenke seg om (-te, -t) to think things over dag var vi på sightseeing og så gikk vi på pub. Det var
218 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 219

koselig å være sammen med mamma igjen. Hva med deg, kreve to demand
Mark, hadde du det hyggelig på fjellet? ren pure
Mark: Nei, slett ikke. Det er det verste jeg har opplevd! Det var
vitamin vitamin
kaldt, jeg frøs, og jeg falt hele tida når jeg prøvde å gå på
innsprøyting (en) injection
ski. Lisa lo av meg, men de andre var høflige og lo ikke av
meg – så vidt jeg vet. De gjorde det kanskje bak ryggen på helse (ei / en) health
meg. Men etter fem dager på Geilo, dro vi til Vestlandet og ekteskap (et) marriage
besøkte noen venner. Det var hyggelig. fortelle to tell
Roberta: Det er aldri morsomt at noen ler av deg, Mark. Men jeg
shoppe to shop
lover deg at hvis du ikke gir opp, så vil du bli flink til å gå
på ski til slutt. Du må bare fortsette å prøve noen ganger til. gå i teater go to the theatre (stage)
Hvis jeg kan klare det, så kan du også. koselig pleasant, nice
Mark: Svigerfar sier også at jeg bare må prøve litt til, så blir slett ikke not at all
det snart morsomt. Men han sier også at det er viktig
det verste the worst thing
å ha respekt for naturen. Han sier at jeg bør lære meg
fjellvettreglene. oppleve to experience
frøs past tense of fryse: to freeze, be cold
falt past tense of falle: to fall
Fjellvettreglene
lo av past tense of le av: to laugh at

1 Planlegg turen og meld fra hvor du går le av to laugh at

2 Tilpass turen etter evne og forhold love to promise
3 Ta hensyn til vær- og skredvarsel gi opp to give up
4 Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer
til slutt in the end, finally
5 Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
6 Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is fortsette to continue
7 Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er klare to manage
8 Vend i tide, det er ingen skam å snu fjellvettreglene The Norwegian mountain code (mountain safety
9 Spar på kreftene og søk ly om nødvendig rules)
(Source: www.dnt.no/fjellvett/)

Exercise 7
Vocabulary / Vokabular Imperative / Oppgave 7: Imperativ
ser . . . ut look, appear . . .
Remember that the imperative, or command form, is created by drop-
uthvilt rested
ping the -e from the infinitive form of the verb: Kom! Sitt!
ærlig honest Find and underline all the imperative verbs in Fjellvettreglene
sliten exhausted (above). There are thirteen.
220 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 221

Exercise 8 Weak verbs

Answer the questions / Oppgave 8: Svar på spørsmålene There are four classes of weak verbs in Norwegian, where predictable
1 Hvor reiste Molly på ferie? endings are added to the root.
2 Hvem var hun sammen med, og hva gjorde de?
3 Hvor var Roberta og mannen hennes i ferien? Ending Infinitive Past Perfect
4 Hvordan hadde Mark det på fjellet? past / perfect
5 Hvor mange dager var Mark og kjæresten på Geilo? Class 1 -et / -et vaske (wash) vasket vasket
6 Hvor dro de etterpå? stem ends in snakke (talk) snakket snakket
two consonants droppe (drop) droppet droppet
Class 2 -te / -t lese (read) leste lest
Language point stem ends in spille (play) spilte spilt
single conso- like (like) likte likt
Verbs: Past tense nant or ll, mm, svømme (swim) svømte svømt
nn, nd or ng kjøpe (buy) kjøpte kjøpt
The past tense is used for actions that occurred at a specific time in the Class 3 -de / -d prøve (try) prøvde prøvd
past or repeated actions in the past. stem ends in v, leve (live) levde levd
ei or øy leie (rent) leide leid
bøye (bend) bøyde bøyd
Verbs: Perfect
Class 4 -dde / -dd bo (live, reside) bodde bodd
The perfect form of the verb is used in combination with har to form the stem ends in sy (sew) sydde sydd
present perfect. stressed vowel
With hadde it forms the past perfect.
The present perfect is used for an action that occurred at an
unspecified time in the past, as well as for something that began in the
Exercise 9
past and continues indefinitely.
Use the rules in the chart above to predict the past tense of the follow-
ing weak verbs / Oppgave 9: Bruk reglene i figuren over for å finne ut
Examples: preteritum til følgende svake verb
Han har spist. (He has eaten.)
Jeg har vært i Norge i 2 år. (I have been in Norway for two years.) Infinitive Preterite (past tense)
spise
The past perfect describes an event that has occurred before
strikke
something else in the past tense.
snø
Example: øve
slikke
Vi hadde allerede spist før de kom. (We had already eaten before
they arrived.) vise
222 Unit Twelve:  Reise Unit Twelve:  Travel 223

Infinitive Preterite (past tense) Molly er i London sammen med sin mor. Der går de i teater, shopper, og
gjør mange hyggelige ting. Nesten alle har det hyggelig, men ikke Mark.
mase
Han liker seg ikke på Geilo. Og så kommer de for sent til ferga fordi han
male snakker i telefonen med sin mor og Lisa sminker seg. De krangler.
vekke
lure Studentene på norskkurset dro . . . .
feie
sope Exercise 11
rulle
Try to write a short paragraph about what you did last weekend (i hel-
gen) or yesterday (i går) / Oppgave 11: Prøv å skrive et kort avsnitt om
Strong (irregular) verbs hva du gjorde i helgen eller i går

Strong (irregular) verbs have a vowel change in the root. These verbs
must simply be memorized. Here are some of the most common ones. Language point
A more complete list is found at the end of the reference grammar.
Sequence of events
Infinitive Past Perfect
bli (become) ble blitt When you are narrating a series or sequence of events, it is common
dra (pull, go, leave) dro dratt to use the words først (first) and så (then). Remember to invert subject
drikke (drink) drakk drukket and verb when you begin a clause with an adverbial.
For example: Først dro Mark og Lisa til Geilo, og så reiste de til
gjøre (do) gjorde gjort
Vestlandet.
se (see, look) så sett
si (say, tell) sa sagt
Exercise 12
skrive (write) skrev skrevet
stå (stand) sto stått Combine the two sentences using først and så. Remember to invert
ta (take) tok tatt subject and verb as necessary. / Oppgave 12: Kombiner setningene
ved å bruke først eller så. Husk inversjon av subjekt og verb, hvis det
være (be) var vært
er nødvendig.

0 Mark og Lisa leide en bil. De ringte og bestilte rom på Geilo.

Exercise 10 Først leide Mark og Lisa en bil, og så ringte de og bestilte rom på Geilo
Rewrite the following paragraph in the past tense. Refer to the list of
1 Mark og Lisa gikk på ski på Geilo. De reiste til Vestlandet.
strong verbs in the reference grammar. / Oppgave 10: Skriv om følgende
2 Roberta fortalte om ferien sin. Molly sa hva hun gjorde.
avsnitt i preteritum. Bruk lista over sterke verb i referansegrammatikken.
3 Molly shoppet. Hun gikk i teater.
Studentene på norskkurset drar på vinterferie. Mark og Lisa reiser til 4 Molly og mora hennes gikk på sightseeing. De gikk på pub.
Geilo, mens Roberta og Magnus bestemmer seg for å dra til Kypros. 5 Læreren fortalte om ferien sin. Studentene fortalte om feriene sine.
 Unit Thirteen:  Geography 225

Unit Thirteen Tekst 1: Norsk geografi. Landsdeler (Audio 2.50–2.51)

Norway is divided into five different sections. The texts below
Geografi describe each part of Norway and lists the main cities.
Det bor cirka 5 millioner mennesker i Norge (januar 2014). Åtti
prosent av dem bor i byer og tettsteder, men cirka en million mennesker
Geography
bor på steder med spredt befolkning. Bare omtrent 3 % av Norges areal
kan brukes til jordbruk. 38 % av Norge er dekket av skog. I Europa er
det bare Island som har færre innbyggere per kvadratkilometer. Norge
er inndelt i fem landsdeler – Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-
Norge / Trøndelag og Nord-Norge.

In this unit you will learn how to: Vocabulary / Vokabular

• talk about nature tettsted (et) populated area (more than 200 people)
• use verbs in the passive voice (-bli passive and -s passive) spredt widely spread
• talk about the geographical divisions of Norway and regional befolkning (en) population
policies
jordbruk (en) agriculture
• use prepositional phrases to give directions
dekke (-et, -et) to cover
skog (en) forest
færre fewer
inndelt divided

Exercise 1
Answer the questions / Oppgave 1: Svar på spørsmålene

1 Hvor mange mennesker bor i Norge?

2 Hvor mye av Norges jord kan brukes til jordbruk?
3 Hvor mange landsdeler har Norge? Hva heter landsdelene?

Exercise 2 (Audio 2.52)

Find the cities / Oppgave 2: Finn byene

Use an atlas or Google maps or other online sources to locate the main
Source: All maps in this unit are based on Marmelad’s “Image:Norway counties.
svg” at Wikimedia Commons [CC-BY-SA-2.5 (http://creativecommons.org/licenses/ cities of Norway on the map (above) and find the population of each
by-sa/2.5)]. one:
226 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 227

Befolkning / Part / Landsdel Tekst 2: Østlandet (Audio 2.53–2.54)

Population
Arendal
Bergen
Bodø
Drammen
Fredrikstad
Hamar
Haugesund
Kragerø
Kristiansand
Lillehammer
Mo i Rana
Molde
Moss
Namsos
Oslo
Porsgrunn
Røros
Sandefjord
Skien
Stavanger
Gudbrandsdalen Valdres
Steinkjer
Tromsø Hovedstaden i Norge er Oslo. Det er den største byen i landet, og den
Trondheim byen som har flest innvandrere. Omtrent 31 % av Oslos befolkning er inn-
Tønsberg vandrere. Mange av innvandrerne kommer fra europeiske land som Polen,
Sverige og Litauen, og mange kommer fra land i Asia og Afrika, som Paki-
Ålesund
stan, Somalia og Eritrea. Oslo har mye å by på. Her er det både skog
og mark, fine badestrender, mange parker, flotte kulturtilbud og et allsidig
natteliv. Dessverre reiser ofte turistene raskt gjennom Oslo på vei til Vest-
landet og Nord-Norge uten å ta seg tid til å besøke Oslos mange sever-
digheter. Mange nordmenn pendler fra andre byer til hovedstaden fordi det
ikke er nok jobber i andre byer og fordi det er billigere å bo utenfor Oslo.
228 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 229

Tekst 3: Vestlandet (Audio 2.55–2.56)

Vocabulary / Vokabular
hovedstad (en) capital city
flest the most (with countable objects)
innvandrer (en) immigrant
å by på (bød,budt) to offer
mark (ei / en) uncultivated land
badestrand (ei / en) (-strender) bathing beach
kulturtilbud (et) cultural offerings
allsidig comprehensive, all-round
natteliv (et) night life
raskt rapidly
uten without
severdighet (en) tourist attraction
pendle (-et, -et) to commute
utenfor outside of

Vestlandet består av de fire fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjor-

dane, Rogaland og Hordaland. De mest kjente byene på Vestlandet
Exercise 3 er Bergen, Stavanger og Ålesund. I Bergen liker turistene å besøke
Edvard Griegs hjem, ta Fløibanen opp til Fløyfjellet med flott utsikt over
Answer the questions / Oppgave 3: Svar på spørsmålene byen, spasere på Bryggen og besøke Fisketorget. I Stavanger kan man
1 Hva heter Norges hovedstad? dra på Norsk Oljemuseum. Sogn og Fjordane er kjente for sin vakre
2 Hva heter den største byen i Norge? natur, med fjorder, isbreer og fjell. Ålesund er kanskje Norges vakreste
3 Hvor mange prosent av Oslos befolkning er innvandrere? by. Arkitekturen er i den spesielle jugendstilen. I sentrum av byen er det
4 Hvor kommer innvandrerne fra? en havn med salg av reker og fersk fisk. I Norge er Ålesund den byen
5 Hvorfor pendler mange inn til Oslo fra andre byer? som produserer mest klippfisk.
230 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 231

oljemuseum (et) oil museum

isbre (en) glacier
jugendstil (en)  tyle of architecture, also known as art
s
nouveau
havn (ei / en) harbour
salg (et) sale
reke (en) shrimp
Trollstigen Bøyabreen
klippfisk (en) dried and salted codfish

Exercise 4
Fill in the answers / Oppgave 4: Fyll ut med riktige svar

1 Vestlandet består av følgende fylker: Hordaland, ___________

_____________, ___________________, og _________________.
Jølster Ålesund 2 Oljemuseet er i _________________________________.
3 Fløibanen finner du i _______________________________.
4 Byen kjent for sin vakre arkitektur er: ______________________.
5 I Bergen kan man besøke hjemmet til den kjente komponisten
__________________________________.

Tekst 4: Sørlandet (Audio 2.57–2.58)

Bryggen i Bergen

Vocabulary / Vokabular
bestå av (-sto, -stått) to consist of
fylke (et) county
kjent familiar, well known
Fløibanen 
funicular railway in Bergen that goes from
downtown to the top of the Fløyen mountain
utsikt (en) view
spasere (-te, -t) to stroll
Bryggen the Hanseatic wharf, dating back hundreds of years
Fisketorget 
the fish market, located near Bryggen at the harbour
232 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 233

Nesten alle nordmenn har en drøm om å ha ei hytte ved havet på Sør- 2 Hvis du ikke eier ei hytte, kan du ________________________ eller
landet. Mange synes at det er det beste feriestedet i Norge om som- ______________________ ei hytte.
meren. Det er ikke alle som eier ei hytte selv, men heldigvis har mange 3 Mange hytter har alt, men andre er primitive, uten ____________
nordmenn mulighet til å låne eller leie ei hytte. De flotteste hyttene _________________________________________________ eller
koster i dag mer enn luksusvillaer. Noen hytter er like godt utstyrt som innlagt ________________________.
vanlige hjem, andre hytter er primitive uten strøm og innlagt vann. Kro- 4 Kronprins Håkon og kronprinsesse Mette-Marit _______________
nprinsparet kjøpte for eksempel ei hytte uten strøm eller innlagt vann _______________________ ei hytte som de kjøpte for ________
på Flatholmen ved Risør som i 2008 kostet 9 millioner kroner. millioner kroner. Den ligger ved ____________________.

Tekst 5: Trøndelag / Midt-Norge (Audio 2.59–2.60)

Sørlandskysten Sørlandskysten

Vocabulary / Vokabular
eie (-de, -d) to own
mulighet (en) possibility, opportunity
låne (-te, -t) to borrow
leie (-de, -d) to rent
luksusvilla (en) luxury home
utstyrt equipped
vanlig ordinary
strøm (-men) electricity Den viktigste byen i Midt-Norge er Trondheim. I Trondheim bør
Nidarosdomen besøkes fordi den er Norges nasjonalhelligdom,
innlagt vann indoor plumbing
Norges viktigste kirke. Det er mange særegne museer i byen. Hva
med en tur på Rockheim? Det er det nasjonale museet for populær-
Exercise 5 musikk. Området rundt Trondheim er noe av Norges beste jordbruk-
sareal. Røros er en del av verdens kulturarv og står på UNESCOs
Refer to the text to find the words that logically fit in the blanks / Oppgave
liste. Det er en populær by i Norge som også kalles Bergstaden på
5: Se på teksten for å finne ord som passer logisk i hullene
grunn av bergverksdriften som foregikk der helt til slutten av 1970-tal-
1 Mange nordmenn drømmer om å ha ei hytte ved _____________ på let. Røros er et av de kaldeste stedene i Norge og har en kulderekord
_____________________. på – 50,4 grader Celsius.
234 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 235

3 Når var slutten av bergverksdriften på Røros?

4 Hvordan er været på Røros om vinteren?

Tekst 6: Nord-Norge (Audio 2.61–2.62)

Nidarosdomen i Trondheim Kristiansund

Røros Stiklestad, hvor Olav den

hellige falt

Mange utlendinger føler seg mer velkommen i nord enn i resten av

Vocabulary / Vokabular landet. Nordlendingene kan oppleves som varmere, lettere å bli kjent
med, mer direkte og mindre reserverte enn andre nordmenn. Den
viktig
important
lange kystlinjen og det rike fisket førte i tidligere tider til mange besøk
Nidarosdomen
Nidaros cathedral
fra utenlandske fiskefartøyer, og man kan mistenke at lokalbefolknin-
nasjonalhelligdom (-men) national holy site, place of worship gen er blandet opp med for eksempel skipbrudne spanjoler og italie-
særegen remarkable nere. Tromsø kalles i Norge for «Nordens Paris». Det er fordi det er så
kulturarv (en) cultural heritage mange utesteder i byen i forhold til størrelsen. Studentene i Tromsø
sørger for at byen har et yrende uteliv.
berkverksdrift (en) mining
foregå (-gikk, -gått) to occur, happen
slutt (en) end
Vocabulary / Vokabular
Exercise 6 nordlending (en) person from north-Norway
oppleves be experienced
Answer the questions / Oppgave 6: Svar på spørsmålene
mer / mindre more / less
1 Hvor ligger Nidarosdomen?
føre til (-te, -t) to lead to
2 Hvorfor bør den besøkes?
236 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 237

besøk (et) visit

Language point
utenlandsk foreign
fiskefartøy (et) fishing vessel Directions
mistenke (-te, -t) to suspect
i nærheten av in the vicinity of
lokalbefolkning (en) local populace
ved siden av next to
skipbrudne ship wrecked
langs along
i forhold til in relationship to nord for north of
yrende lively sør for south of
vest for west of
øst for east of
på vei til on the way to
på et sted at a place
i en by in a city

Exercise 7
Fill in words or phrases that mean the same as the words in parentheses /
Oppgave 7: Sett inn ord eller uttrykk som betyr det samme som ordene
i parentes
Tromsø Hurtigrute – Coastal steamer
1 Hvor ligger Lillehammer? Det ligger ____________________ Oslo.
(north of)
2 _________________________________Trondheim stoppet vi der.
Culture / Kultur (on the way to)
3 Alta ligger i Nord-Norge, ______________________ Nordkapp.
Nature / Naturen (south of)
4 Hvilket land ligger _______________________ Norge? Sverige!
Norwegians place a high value on nature. Statistics show that over 80% (east of)
of Norwegians say they have taken a hike in nature (forest or moun- 5 Vi gikk en lang tur _____________________ Akerselva på søndag.
tains) in the previous year. Other outdoor activities such as cross-coun- (along)
try and downhill skiing, bicycling, camping, fishing and hunting are also 6 Leiligheten hans ligger __________________________________
popular. Many Norwegians even admit that they wished they spent Frognerparken. (next to)
more time outdoors, and most own or have access to a cabin up in 7 Og Frognerparken ligger _____________________ Majorstuen.
the mountains or at the seashore. Although cabins have become much (west of)
more modern and comfortable in recent years, there is still a substan- 8 Oslo S ligger _____________________________________ Slottet.
tial number of rustic ones, lacking electricity and indoor plumbing. (east of)
238 Unit Thirteen:  Geografi Unit Thirteen:  Geography 239

Language points Examples:

Middagen serveres mellom kl. 17 og 20. (Dinner is served between 6
Passive voice – bli passive and 10.)
Norsk snakkes her.(Norwegian is spoken here.)
When the perfect is used with helping verbs bli, blir, ble or har blitt it
forms the passive.
Exercise 9
Examples:
Insert the correct form of the s-passive / Oppgave 9: Sett in riktig form
Stua blir malt i dag. (The living room is being painted today.) av s-passiv
Bilen ble solgt i går. (The car was sold yesterday.)
Maleriet har blitt solgt. (The painting has been sold.) 0 Det __sies____ at han kommer fra Ukraina. (si)

Usually the passive is used when you wish to emphasize the action,
1 Smalahove ________________________ på Vestlandet. (spise)
rather than the agent or actor. The important thing is that the house
2 Vin ____________________ av mange i Norge i dag. (drikke)
was painted or that the car or painting was sold. If, however, you wish
3 Nøtter kan ikke _____________________ mange steder på grunn
to include the agent, you use the preposition “av”: Maleriet ble malt av
av allergier. (servere)
Picasso. (The painting was painted by Picasso.)
4 Jeg vet ikke om det kan ___________________ slik. (gjøre)

Exercise 8
Fill in the correct form of the perfect in each sentence / Oppgave 8: Sett Culture / Kultur
inn riktig form av perfektum i hver setning
One of the biggest concerns in post-WWII Norway was how to rebuild
0 Vanligvis blir lutefisk ___spist__med baconfett i Norge. (spise) North Norway and prevent the centralization to the larger cities that was
the case in neighbouring Sweden. A special fund was established for
1 Boka blir ___________________ av mange barn. (lese) rebuilding of rural Norway, also known as Distriktsnorge. In the 1970s,
2 Det er viktig at brevet blir __________________ i dag. (skrive) this fund was incorporated into the larger umbrella of Distriktspolitikken,
3 Bilen ble _________________ i går. (vaske) or Regional Policy. The goal of Distriktspolitikken has been to make it
4 Når ble ølet ____________________ opp? (drikke) more attractive for people to live in the less-populated areas of Norway
5 Mange mennesker blir ______________________ hvert år. (hjelpe) through a combination of tax laws, establishment of industry and jobs,
infrastructure improvement and other means. Millions of kroner have
been spent building tunnels, bridges and new roads in remote areas of
Passive voice – s-passive Norway. Another result of the plan was the deliberate policy of moving
of governmental oversight bodies out of Oslo and to smaller cities. This
Passive can also be expressed with the s-passive. This form is used caused quite a bit of controversy in the early 2000s, when a number of
mainly following a modal auxiliary and in the present tense. It is used national oversight agencies were moved from Oslo to smaller cities. In
most frequently in rules and regulations, instructions and recipes. It is addition, the decision was made to establish the National Library in Mo
made by adding an -s to the infinitive. i Rana, which lies 1000 km north of Oslo.
 Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 241

Unit Fourteen Anders: Trenger du å lære mer norsk, da? Etter min mening er du
flink i norsk.
Mark: Takk for komplimenten, men jeg vil jobbe som
Jobber, yrker og førskolelærer, så jeg må være kjempeflink i norsk.

framtidsplaner
Anders: Det høres veldig meningsfylt ut å jobbe med barn, men det
er ikke noe for meg. Jeg jobber som advokat.
Mark: Hva gjør du på jobben?
Jobs, occupations and future plans Anders: Jeg gir råd og hjelper folk med ulike problemer, både
juridiske problemer og andre typer problemer.
Mark: Hvordan trives du på jobben?
Anders: Bra, jeg har mange gode kollegaer. Hvordan er det å gå på
norskkurs?
Mark: Veldig bra! Jeg har fått mange gode venner på norskkurset,
In this unit you will learn how to: så jeg trives svært godt!
Anders: Ja, gode venner hjelper! På arbeidsplassen min har vi et
• talk about occupations including job-related rights (child- godt miljø der vi støtter og oppmuntrer hverandre. Derfor
bearing leave, equal pay, 60/40 rule on boards, work week, trives vi alle sammen.
vacation, sick leave) Mark: Jeg håper at jeg klarer å holde kontakten med vennene
• use verbs to discuss the future mine fra norskkurset, selv etter at vi er ferdige, men jeg vet
• express your opinions (jeg synes; jeg mener) at jeg kommer til å få mange nye venner når jeg begynner
• use the idiomatic genitive expression (til + -s) å jobbe som førskolelærer.
Anders: Jeg er sikker på at dere klarer å holde kontakten, og det vil
sikkert bli spennende å begynne å jobbe også.
Mark: Det er sant. Jeg gleder meg virkelig til jeg kan begynne å
Dialogue 1 / Dialog 1 jobbe!

Conversation at a party / Samtale

på en fest (Audio 2.63)
Vocabulary / Vokabular
While Mark is at a party, he meets Anders. They engage in a conver-
jobb (en) work, job
sation about Mark’s plans and about what Anders does for a living.
Anders is a lawyer and works helping people with legal problems. They Hva jobber du med? What do you work as?
both agree that the key to a good work environment is good colleagues. etter min mening in my opinion
kompliment (en) compliment
Mark: Hei, jeg heter Mark, hva heter du?
meningsfylt meaningful
Anders: Hei, jeg heter Anders. Hva jobber du med?
Mark: Jeg jobber ikke her i Norge ennå. Jeg må lære norsk først, Jeg jobber som. . . . I work as. . . .
så jeg går på norskkurs nå. advokat (en) attorney, lawyer
242 Unit Fourteen:  Jobber, yrker og framtidsplaner Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 243

råd (et) advice both secondary and post-secondary levels. It is not usual to use the
ulike various, different indefinite article when describing one’s occupation. For example: Jeg
er forfatter (I am an author) or Han er lege (He is a doctor).
juridiske problemer legal issues
Here is a short list of some occupations to practice with:
kollega (en) colleague
arbeidsplass(en) work place advokat lawyer, solicitor
apoteker pharmacist
miljø (et) environment, milieu
arkitekt architect
å holde kontakten to keep in touch
baker baker
selv even bonde farmer
glede seg (-et, -et) to look forward to brannkonstabel fire fighter
flygeleder air traffic controller
forfatter author
Exercise 1 fotograf photographer
frisør hair stylist
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 1: Svar på
ingeniør engineer
spørsmålene om dialogen
journalist journalist
  1 Hvorfor jobber ikke Mark i Norge? kokk cook
  2 Hva gjør han for å lære norsk? kunstner artist
  3 Hvorfor må Mark bli veldig flink i norsk? lege doctor, physician
  4 Hva synes Anders om norsken hans? lærer teacher
  5 Hva jobber Anders med? maler painter
  6 Har han lyst til å jobbe med barn? musiker musician
  7 Hva gjør han på jobben? pensjonist pensioner
  8 Hvordan trives Anders på jobben? pilot pilot
  9 Hvordan trives Mark på norskkkurset? politibetjent police officer
10 Hvorfor trives Anders på jobben? prest pastor, priest
11 Hva gleder Mark seg til? resepsjonist receptionist
rørlegger plumber
servitør waiter
Language point (Audio 2.64) sjåfør (bussjåfør, driver (bus driver, taxi driver, truck
  taxisjåfør, lastebilsjåfør)  driver)
Occupations / Yrker skuespiller actor
sykepleier nurse
Of course, there are dozens of possible occupations. Look at this web- tannlege dentist
site for a lengthy list: http://utdanning.no/yrkesbeskrivelser. Jobs in veterinær veterinarian
Norway are relatively gender segregated, as are training programs at øyelege eye doctor
244 Unit Fourteen:  Jobber, yrker og framtidsplaner Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 245

Exercise 2 Exercise 3
Answer the following questions about occupations / Oppgave 2: Svar Fill in the blanks with the appropriate word, “skal” or “vil”, depending
på spørsmålene om yrker on whether the event can be planned and controlled, or whether it is
something that cannot be planned / Oppgave 3: Fyll ut med “skal” eller
 1 Hva jobber faren hans med? Han er ______________________
“vil”, alt ettersom det er snakk om noe som er planlagt og kontrollert,
(pharmacist)
eller noe som skjer uten planlegging
  2 Hva vil du bli når du blir stor? Jeg vil bli ______________________
(teacher) 0 Vi ___skal_________ treffes klokka tre i morgen.
  3 Hva gjør mora til Annika? Hun er ____________________ (lawyer)
  4 Hva gjør faren til Anders? Han er ____________________. (actor) 1 Jeg ____________________ reise til Bodø i morgen.
  5 Hva jobber du med? Jeg er __________________. (fill in your own) 2 __________________ mannen din bli med deg?
  6 Hvem jobber på kontor? 3 Nei, han ___________________ være hjemme.
  7 Hvem jobber i helsesektoren? 4 Det ____________________ bli mye kaldere der nordpå!
  8 Hvem jobber i kirken? 5 Ja, men meterologen sier at temperaturen __________________
  9 Hvem tegner hus? øke i morgen.
10 Hvem kjører biler, busser eller lastebiler? 6 Hva tror du _____________________________ skje med kronen?
11 Hvem jobber på restaurant? ___________________ den fortsette å gå ned i verdi?

Language point Culture / Kultur

Future time Labour rights

As we learned in Unit 12, there is no future tense in Norwegian. In Official information about work in Norway, as well as services and
addition to using present tense or “skal” + infinitive, there are two other benefits to workers are found at the website of NAV (The Norwegian
commonly used forms of future time that have a slightly different usage: Labour and Welfare Administration / Arbeids- og velferdstjenester):
“vil” + infinitive and “kommer til å” + infinitive. http://nav.no. Norwegians have many labour-related rights. The normal
work week is 37½ hours, and, as mentioned in chapter 12, all employed
1 Present tense with future context: Han reiser i morgen. Norwegians are entitled to a minimum of four weeks and a day of paid
2 Modal auxiliary “skal” plus the infinitive (planned activity): Hun skal vacation. Workers over 60 have the right to an additional week. By law,
flytte inn neste uke. they are entitled to take at least three weeks during the summer (1st
3 Modal auxiliary “vil” plus the infinitive (used for events that cannot be June–30th September). Norwegians also have generous illness bene-
planned): Bensinprisene vil øke i sommer. (The gasoline prices will fits and are entitled to take time off if their children are ill as well.
increase this summer.) The Norwegian State has found it important that genders be equally
4 Phrase “kommer til å” (less formal, used for unplanned events): Jeg represented in leadership. There is therefore a law requiring that boards
kommer til å savne deg. (I’m going to miss you.) of directors of any publicly held companies have no more than 60% of one
246 Unit Fourteen:  Jobber, yrker og framtidsplaner Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 247

gender and no less than 40% of the other. This is known as the 60/40 rule. Roberta:  i kan fordele de resterende ukene likt mellom oss, eller
V
Unfortunately, though women are well represented on boards of direc- hva mener du?
tors, the same cannot be said about upper management in companies. Magnus: Ja, det høres bra ut. Nå som vi har snakket om dette, føler
This guideline is also followed in government and politics by all polit- jeg meg lettere til sinns. Jeg må innrømme at jeg var litt
ical parties except for Fremskrittspartiet (The Progress Party). This bekymret for om du ville ta mesteparten av permisjonen selv.
means that all ballots will have at least 40% women and no more than
60% men. As a result, the Norwegian Parliament has approximately
40% women, and the government (ministers) has been at least 40%
women since Gro Harlem Brundtland began the practice in the 1980s. Vocabulary / Vokabular
As you learned in Unit 4, Norway has generous benefits for fami-
vente (-et, -et) to expect
lies who give birth to or adopt children. As long as the parents have
been employed for at least 6 months, they are entitled to 57 weeks of fordele (-te, -t) to distribute
parental leave. Fourteen weeks are earmarked for the mother, and ten bestemme (-te, -t) to decide
weeks for the father. The remaining weeks can be divided by the par- permisjon (en) leave of absence
ents as they choose. It is also possible to combine part-time work with
likt equally
the parental leave, stretching the leave out for as long as three years.
i alle fall at any rate
fedrekvote (en) father’s quota
Dialogue 2 / Dialog 2 falle bort (falt, falt) to lapse
dersom if
Roberta gets pregnant / Roberta blir gravid.
resterende remaining
(Audio 2.65)
til sinns in one’s mind
She and Magnus are discussing how they will share the parental leave innrømme (-te, -t) to admit
to which they are entitled. bekymret concerned
mesteparten the majority
Roberta:  å som vi venter vårt tredje barn sammen, må vi finne ut
N
av hvordan vi skal fordele foreldrepermisjonen.
Magnus: Ja, det er sant. Her i Norge kan vi jo bestemme dette
nesten helt selv, og vi har rett til 59 uker permisjon.
Exercise 4
Roberta: Jeg synes at vi kan prøve å fordele foreldrepermisjonen
Answer the questions about the dialogue / Oppgave 4: Svar på
nesten likt mellom oss, slik at vi begge to får være
spørsmålene om dialogen
sammen med den lille.
Magnus: Det synes jeg også. Hva om du tar permisjon de første 1 Hvor mange ukers foreldrepermisjon har Roberta og Magnus rett til
ukene etter fødselen, så kan jeg ta permisjon senere? Jeg sammen?
vil i alle fall ta ut de 10 ukene jeg kan få i fedrekvote, for de 2 Hvor mange uker må Roberta ta selv?
faller bort dersom jeg ikke tar ut fedrekvoten. 3 Hvor mange uker må Magnus ta? Hva skjer hvis Magnus ikke tar de
Roberta: Ja, jeg synes at du burde ta ut hele fedrekvoten, så kan ukene?
jeg ta ut mødrekvoten på 14 uker. 4 Hvordan skal Roberta og Magnus fordele de resterende ukene?
Magnus: Hva skal vi gjøre med de resterende ukene? 5 Hva var Magnus litt bekymret for?
248 Unit Fourteen:  Jobber, yrker og framtidsplaner Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 249

nattasang (en) good night song

Reading sette på (satte, satt) put on (v.)
bakgrunn (en) background
Internet forum: Mom and baby / Lesetekst:
Internettforum: Mamma og barn (Audio 2.66–2.67) protestere (-te, -t) protest (v.)
gråte (gråt, grått) cry (v.)
Roberta is having trouble getting 6-month-old Emma to sleep through the
night. She posts a question on an internet forum for mothers. / Roberta rolig calmly
sliter med å få Emma til å sove og søker hjelp på et forum for mammaer.
Exercise 5
Hjelp til å få minstemann til å sove? Fill in logical vocabulary words / Oppgave 5: Fyll ut med logiske ord

Hei, 1 Emma ______________________ med å sove fordi hun har begynt

Jeg søker hjelp til hvordan jeg kan få minstemann til å sove. å få ____________________.
Hun har i den siste tiden begynt å få tenner og sliter med å sove. 2 Den som skriver med gode råd hadde samme _________________
Hva kan jeg gjøre? ______________________________ med sitt barn. Hun skriver at
det hjelper og ha _________________________ rutine hver kveld.
Svar: Hjelp til å få minstemann til å sove? 3 Hun anbefaler at Roberta steller Emma for natta til ____________
tid, synger den ___________________________ nattasangen, set-
Hei, ter på den ________________________ klassiske musikken.
Jeg hadde det samme problemet med mitt barn for noen uker 4 Barnet vil protestere og gråte _______________________, men da
siden. Fant ut at det hjalp å ha same rutiner hver kveld: Stelle kan man gå inn og snakke _____________________.
henne for natta til samme tid hver kveld, synge den samme nat-
tasangen, sette på den samme klassiske musikken veldig lavt i
bakgrunnen. Babyen vil jo protestere og gråte likevel, men da går
vi inn igjen hvert femte minutt og snakker rolig til henne. Etter ei
Language point
uke sov hun som hun skulle.
Expressing opinion

There are basically four words that mean “think” in Norwegian.

Vocabulary / Vokabular
søke (-te, -t) seek (v.)
Tenker
minstemann (en) the youngest child
tenner (tann ei / en) teeth Usually used to describe the thought process, what one is thinking about.
slite (slet, slitt) struggle (v.)
samme the same Example:
rutine (en) routine Jeg tenker på kjæresten min.
stelle (-te, -t) prepare, make ready (v.) Hva tenker du på?
250 Unit Fourteen:  Jobber, yrker og framtidsplaner Unit Fourteen:  Jobs, occupations and future plans 251

Tror: 4 Jeg _________________________ at han skulle slutte i jobben.

Men jeg __________________ ikke at han kommer til å gjøre det.
Used to express a belief or an opinion not based on experience or evi-
5 Hvilken bil __________________________ du er best?
dence. Can express uncertainty.

Examples: Language point

Jeg tror på Gud.
til + -s
Jeg tror han kommer fra Iran.
Tror du han liker meg?
While modern Norwegian only uses two cases, nominative and accu-
sative, with the occasional use of the genitive -s in showing owner-
Mener: ship, there are remnants of other cases in idiomatic expressions. One
Used to express an opinion based on personal feelings. example is the use of the genitive case after the preposition “til”. One
was seen in dialogue two, where Magnus says, “Jeg føler meg lettere
Examples: til sinns”. Here are several additional examples of the genitive used in
idiomatic expressions:
Hva mener du er typisk norsk?
Hva mener du om abort? til sengs to bed
til skogs to the woods
Synes: til sjøs to sea
til overs extra, remaining
Used to express an opinion based on personal experience or evidence,
til livs to put an end to something (komme noe til livs)
a judgement.
til bords to the table, at table

Examples: It is even used in the well-known Norwegian table prayer:

Jeg synes maten er god i Norge. (You’ve tasted it.) I Jesu navn går vi til bords.
Hva synes du om boka du leser? Å spise og drikke på ditt ord.
Hva synes du om hans nye kone? Deg Gud til ære, oss til gavn.
Så får vi mat i Jesu navn.
Exercise 6
Which word for “think” is best? Tenker, tror, mener or synes? / Oppgave
6: Hvilket ord passer best? Synes, tror, mener eller synes?

0 Han ___tenker_ bare på seg selv.

1 Du har spist thaimat, ikke sant? Hva ________________________

om den nye restauranten?
2 Jeg ______________ hun kommer i morgen, men jeg er ikke sikker.
3 Hva __________________________ du er best for barna?
 Norwegian reference
grammar

Nouns
Indefinite Definite singular Indefinite Definite plural
singular plural
M en bil (a car) bilen (the car) biler (cars) bilene (the cars)
F ei dør (a door) døra (the door) dører (doors) dørene (the doors)
ei jente (a girl) jenta (the girl) jenter (girls) jentene (the girls)
N et hus (a house) huset (the house) hus (houses) husene (the houses)
et eple (an apple) eplet (the apple) epler (apples) eplene (the apples)
et sted (a place) stedet (the place) steder (places) stedene (the places)
et barn (a child) barnet (the child) barn (children) barna (the children)

This page intentionally left blank

Adjectives
Indefinite adjectives:

en stor bil (a large car) Bilen er stor. (The car is large.)

ei stor jente (a large girl) Jenta er stor. (The girl is large.)
et stort hus (a large house) Huset er stort. (The house is large.)
store biler (large cars) Bilene er store. (The cars are large.)

Basic rules

Masculine / feminine Neuter Plural

pen pent pene pretty, nice
hvit hvitt hvite white
dyr dyrt dyre expensive
god godt gode good
254 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 255

Special spelling rules det nye huset (the new house)

de nye skoene (the new shoes)
Adjectives that: Masculine / Neuter Plural Liten is an exception:
feminine
end in -ig or -sk. No -t in hyggelig hyggelig hyggelige den lille hytta den lille bilen det lille huset de små skoene
neuter (pleasant) praktisk praktiske
praktisk Comparative adjectives
(practical)
end in unstressed vowel. moderne moderne moderne Positive form Comparative (-ere) Superlative (-est)
Not declined. (modern) lilla lilla pen / pent / pene penere enn penest (prettiest)
lilla (purple) (pretty) (prettier than)
end in stressed vowel. -tt ny (new) nytt nye ny / nytt / nye (new) nyere enn (newer than) nyest (newest)
in neuter blå (blue) blått blå
end in unstressed -el, -er, gammel (old) gammelt gamle Adjectives ending in -ig and -som add -st in superlative:
-en. Drop unstressed e in vakker vakkert vakre
plural, simplify any double (beautiful) sultent sultne Positive form Comparative (-ere) Superlative (-st)
consonant sulten (hungry) hyggelig / hyggelig / hyggeligere enn hyggeligst
end in -d or -t. No -t in svart (black) svart svarte hyggelige (pleasant) (more pleasant than) (most pleasant)
neuter lat (lazy) lat late morsom / morsomt / morsommere enn morsomst (most fun)
end in double consonant. grønn (green) grønt grønne morsomme (fun) (more fun than)
Simplify before adding –t trygg (safe, trygt trygge
secure)
Irregular forms of comparative and
The forms of little are completely irregular:
superlative

Masculine Feminine Neuter Plural Positive form Comparative Superlative

liten lita lite små god / godt / gode (good) bedre enn best
ille / vond (vondt / vonde) (bad) verre enn verst
få (few) færre enn færrest
Definite endings mange (many) flere enn flest
mye (much) mer enn mest
When an adjective is used before a definite noun, the adjective nor-
mally ends in -e, and a free-standing definite article is placed before ung / ungt / unge (young) yngre enn yngst
the adjective. This definite article agrees in number and gender with gammel / gammelt / gamle (old) eldre enn eldst
the noun. liten / lita / lite / små (little) mindre enn minst
stor / stort / store (big) større enn størst
den nye hytta (the new cabin)
den nye bilen (the new car) lang / langt / lange (long) lengre enn lengst
256 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 257

A few adjectives use mer (more) and mest (most) in comparative Subject form Object form Reflexive object form
and superlative:
1st person jeg meg meg (myself)
vi oss oss (ourselves)
selvsikker (self confident) mer selvsikker enn mest selvsikker
2nd person du deg deg (yourself)
interessant (interesting) mer interessant enn mest interessant
De Dem Dem (yourself)
komplisert (complicated) mer komplisert enn mest komplisert dere dere dere (yourself)
praktisk (practical) mer praktisk enn mest praktisk 3rd person han ham seg (himself)
elsket (loved) mer elsket enn mest elsket hun henne seg (herself)
den den seg (itself)
Definite form: det det seg (itself)
de dem seg (themselves)
den beste kaka (the best cake)
det største huset (the largest house)

Norwegian uses the superlative when contrasting two things: Possessives

Hvem er høyest, Knut eller Erik? (Who is taller, Knut or Erik?)
Masculine Feminine Neuter Plural
(all genders)
Personal pronouns jeg sønnen min boka mi bordet mitt vennene mine
du sønnen din boka di bordet ditt vennene dine
Subject form Object form han sønnen hans boka hans bordet hans vennene hans
1st person jeg I meg me hun sønnen boka bordet vennene
vi we oss us hennes hennes hennes hennes
2nd person du you deg you vi sønnen vår boka vår bordet vårt vennene våre
De (rare) you (formal) Dem you (formal) dere sønnen deres boka deres bordet deres vennene deres
dere you (plural) dere you (plural) de sønnen deres boka deres bordet deres vennene deres
3rd person han he ham him
hun she henne her For emphasis or in more formal writing, the possessive can be used
den it (masc / fem) den it before the indefinite form of a noun: Dette er min bil, ikke din!
det it (neuter) det it
de they dem them
Reflexive possessives

Reflexive pronouns When the subject of the clause is third person, and this subject
is the owner of the object of the verb, the reflexive possessive is
Used in combination with certain verbs, called reflexive verbs, or as used. The reflexive possessive may not be used in the subject of a
objects of prepositions referring to the subject. clause.
258 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 259

Examples: Demonstratives are used with the definite form of the noun:

Erik elsker kona si. (Erik loves his [own] wife.) denne boka (this book) den boka (that book)
dette huset (this house) det huset (that house)
regular possessive Reflexive Possessives disse bilene (these cars) de bilene (those cars)
All genders and Masculine Feminine Neuter Plural
numbers Quantifiers
han hans sin si sitt sine
hun hennes sin si sitt sine Masculine / feminine Neuter Plural English
den dens sin si sitt sine all alt alle all
det dets sin si sitt sine noen noe noen some
de deres sin si sitt sine ingen / ikke noen ikke noe ingen / ikke noen none
hvert hvert — each
Other ways to show ownership:
Ownership can also be indicated with a preposition, usually til: Countable nouns Collective (non-countable) nouns
ballen til gutten (the boy’s ball) mange (many) mye (much)
huset til familien (the family’s house) få (few) lite (little, not much)
litt (a little, some)
or by adding an -s to a noun or name. Note that no apostrophe is
used: begge (both) hele (the whole, all)
halve (half)
Tors hammer (Tor’s hammer)
guttens ball (the boy’s ball)
Numbers
Relative pronouns
Cardinal numbers Ordinal numbers
som (who / which / that)  1 én / ei / ett  1. første
Jeg har en søster som bor i Bergen. (I have a sister who lives in Bergen.)  2 to  2. andre
Jeg liker det huset som ligger i Ankerveien. (I like the house that is  3 tre  3. tredje
located in Ankerveien.)  4 fire  4. fjerde
 5 fem  5. femte
Demonstratives  6 seks  6. sjette
 7 sju (syv)  7. sjuende (syvende)
Masculine / feminine Neuter Plural Distance  8 åtte  8. åttende
denne (this) dette (this) disse (these) near  9 ni  9. niende
den (that) det (that) de (those) far 10 ti 10. tiende
260 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 261

Cardinal numbers Ordinal numbers Verbs

11 elleve 11. ellevte
12 tolv 12. tolvte The verb forms are the same for any subject, regardless of number or
gender:
13 tretten 13. trettende
14 fjorten 14. fjortende jeg er (I am) vi er (we are)
15 femten 15. femtende du er (you are) dere er (you-plural are)
16 seksten 16. sekstende han er (he is) de er (they are)
17 sytten 17. syttende hun er (she is)
18 atten 18. attende
Norwegian has four basic verb forms:
19 nitten 19. nittende
20 tjue (tyve) 20. tjuende (tyvende)
Infinitive Present tense Past tense Perfect (used with
21 tjueen (enogtyve) 21. tjueførste (enogtyvende) a helping verb)
22 tjueto (toogtyve) 22. tjueandre (toogtyvende) spise spiser (eats, is spiste (ate, was spist (eaten)
23 tjuetre (treogtyve) 23. tjuetredje (treogtyvende) (eat) eating) eating)
24 tjuefire (fireogtyve) 24. tjuefjerde (fireogtyvende)
25 tjuefem (femogtyve) 25. tjuefemte (femogtyvende) Infinitive:
26 tjueseks (seksogtyve) 26. tjuesjette (seksogtyvende)
The infinitive form, or dictionary form, usually ends in an unstressed -e
27 tjuesju (syvogtyve) 27. tjuesjuende (syvogtyvende) or a stressed vowel. It must be used in combination with a finite verb,
28 tjueåtte (åtteogtyve) 28. tjueåttende (åtteogtyvende) such as a modal auxiliary.
29 tjueni (niogtyve) 29. tjueniende (niogtyvende)
30 tretti (tredve) 30. trettiende (tredevte) Jeg kan synge. (I can sing.)
31 trettien (enogtredve) 31. trettiførste (enogtredevte)
The infinitive marker is å. The infinitive with the infinitive marker is used
Higher numbers: Ordinals are not usually used after 31st (used for
after a non-modal auxiliary.
telling dates). Beyond that, one would say “number fifty” (nummer
femti).
Han liker å reise med fly. (He likes to travel by plane.)
40 førti 50 femti
60 seksti 70 sytti It can also be used as the subject of a sentence or as the object of a
80 åtti 90 nitti preposition.
100 (ett) hundre 101 hundreogen
Å spise sunn mat er viktig. (Eating healthy food is important.)
200 to hundre 217 tohundreogsytten
Han drar til byen for å gå på kino. (He’s going to the city to go to a
1000 (ett) tusen 1305 ett tusentrehundreogfem movie.)
1 000 000 en million
1 000 000 000 en milliard
262 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 263

Modal auxiliaries Infinitive Past Present perfect / past perfect

Infinitive Present tense Past tense Perfect English se (see, look) så har sett / hadde sett

kunne kan kunne kunnet can, is able to si (say, tell) sa har sagt / hadde sagt

skulle skal skulle skullet shall, is going to skrive (write) skrev har skrevet / hadde skrevet

ville vil ville villet will, wants to stå (stand) sto / stod har stått / hadde stått

måtte må måtte måttet must, has to ta (take) tok har tatt / hadde tatt

burde bør burde burdet ought to være (be) var har vært / hadde vært

Weak verbs Passive voice: bli-passive and

s-passive
Ending Infinitive Past Present
past / perfect Bli-passive
perfect
Class 1 -et / -et vaske (wash) vasket har vasket Huset blir malt i dag. (The house is being painted today.)
stem ends in snakke (talk) snakket har snakket Bilen ble solgt i går. (The car was sold yesterday.)
two consonants droppe (drop) droppet har droppet
S-passive
Class 2 -te / -t lese (read) leste har lest
stem ends in spille (play) spilte har spilt Frokost serveres mellom kl. 6 og 10. (Breakfast is served between
single conso- like (like) likte har likt 6 and 10.)
nant or ll, mm, svømme (swim) svømte har svømt Engelsk snakkes her. (English is spoken here.)
nn, nd or ng kjøpe (buy) kjøpt har kjøpt Ekstremisme kan skapes av angst. (Extremism can be created by
Class 3 -de / -d prøve (try) prøvde har prøvd fear.)
stem endes in v, leve (live) levde har levd
ei or øy leie (rent) leide har leid Imperative
bøye (bend) bøyde har bøyd
Class 4 -dde / bo (live, reside) bodde har bodd spise  spis (eat!)
stem ends in -dd sy (sew) sydde har sydd komme  kom (come!)
stressed vowel gå  gå (go!)
sitte  sitt (sit!)
Strong (irregular) verbs
Conjunctions
Infinitive Past Present perfect / past perfect
bli (become) ble har blitt / hadde blitt Coordinating conjunctions introduce an independent clause:
dra (pull, go, leave) dro har dratt / hadde dratt
og (and) Han synger og hun danser. (He sings and she dances.)
drikke (drink) drakk har drukket / hadde drukket
men (but) Han synger, men hun liker ikke å danse. (He sings, but
gjøre (do) gjorde har gjort / hadde gjort she doesn’t like to dance.)
264 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 265

eller (or) Vi kan synge eller danse. (We can sing or dance.) Purpose or intention
for (for) Han vil ikke danse, for han er trøtt. (He doesn’t want to
så (so that)
dance, for he is tired.)

Subordinating conjunctions (also known as subjunctions) Sentence structure

introduce a dependent clause:
Statement word order
Time
Normal word order (subject – verb):
da (when – one-time event in past)
når (when – present, future, or repeated event in past) Jeg snakker norsk nå. (I speak Norwegian now.)
etter at (after) Vi skal gå på kino etter middag. (We’re going to go to the movies
mens (while) after dinner.)
før (before)
innen (before, until) Inverted word order (adverbial – verb – subject):
siden (since)
Nå snakker jeg norsk. (Now I speak Norwegian.)
Etter middag skal vi gå på kino. (After dinner we’re going to go to
Cause and effect the movies.)

fordi (because)
siden (since)
Question word order
ettersom (since)
Verb first: Snakker du norsk? (Do you speak Norwegian?)
da (since)
Kan du hjelpe meg? (Can you help me?)
Condition or requirement
With interrogatives:
hvis (if)
Hvor bor du? (Where do you live?)
dersom (if)
Når spiser du middag? (When do you eat dinner?)
om (if, whether)
Hva heter du? (What are you called?)
Hvem er det? (Who is that?)
Admission or concession Hvorfor lærer du norsk? (Why are you learning Norwegian?)
enda (although) Hvilken skjorte liker du best? (Which / What shirt do you like best?)
selv om (even though) (masc / fem)
skjønt (although) Hvilket hus bor han i? (Which / What house does he live in?) (neuter)
Hvilke sokker er best? (Which / What socks are best?) (plural)
Hvor mange barn har du? (How many children do you have?)
Indirect statement or question
Hvor mye koster det? (How much does it cost?)
at (that) Hvor gammel er du? (How old are you?)
om (if, whether) Hvor stort er huset? (How large is the house?)
266 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 267

Position of sentence adverbs gjennom Han gikk gjennom døra. (He walked through
 (through)  the door.)
Sentence adverbs normally come directly after the finite verb: hos (with, at Vi spiser middag hos Anne. (We’re
ikke (not) aldri (never) alltid (always) ofte (often) sjelden (seldom)   the home of)  eating dinner at Anne’s.) Han er hos legen.
(He’s at the doctor’s.)
Jeg kommer ikke fra Norge. (I do not come from Norway.) i (in) De er i Bergen. (They are in Bergen.)
Han kan ikke danse. (He cannot dance.) langs (along) Vi gikk langs elva. (We walked along the river.)
med (with) Jeg vil snakke med deg. (I want to talk with you.)
If a pronoun follows the verb, the adverb comes after it as well. mellom Erik sitter mellom oss. (Erik is sitting between
Jeg kjenner henne ikke. (I do not know her.) (between)  us.)
mot (toward, Jeg har ikke noe mot deg. (I don’t have anything
against)   against you.)
Dependent clauses over Lampa henger over bordet. (The lamp is hanging
  (over,above)    over the table.)
Dependent clauses are introduced by a subordinating conjunction (sub- på (on, at) Jeg sitter på stolen. (I’m sitting on the chair.)
junction), such as fordi (because). Within the dependent clause, the Han er på jobben. (He is at work.)
word order is normal: subject – verb. However, any sentence adverb til (to) Jeg reiser til Tromsø. (I’m traveling to Tromsø.)
comes before the verb. til høyre for (to Pål står til høyre for Marit. (Pål is standing to
the right of)   the right of Marit.)
Jeg spiser ikke middag fordi jeg ikke har tid. til venstre for Legg gaffelen til venstre for taller­kenen. (Put
If the dependent clause precedes the main clause, it acts like an adver- (to the left of)   the fork to the left of the plate.)
bial and causes the subject and verb in the main clause to be inverted. under (under)  Hunden ligger under bordet. (The dog is lying
under the table.)
Fordi jeg ikke har tid, spiser jeg ikke middag. ved (by, at) Han studerer ved universitetet. (He’s studying
at the university.) Hun sitter ved bordet. (She’s
sitting at the table / by the table.)
Prepositions ved siden av Anne sitter ved siden av Per. (Anne Is sitting
(next to)   next to Per.)
Prepositions of location or direction

bak (behind)  Han kjører bak oss. (He’s driving behind us.) Prepositions in time expressions
blant (among)  Du er blant venner. (You are among friends.)
etter (after)  Han kommer etter middag. (He’s coming after i (for, during Jeg har vært der i 6 uker. (I’ve been there for six
 dinner.) period of time) weeks.)
foran (in front of) Du kan gå foran meg. (You can go in front of for . . . siden (ago) Han kom for en uke siden. (He came a week ago.)
 me.) om (in, future) Vi reiser om to dager. (We’re leaving in two
fra (from)  Vi kommer fra Tyskland. (We come from  days.)
 Germany.) på (for—negative)  Jeg har ikke sett ham på mange år. (I haven’t
før (before) H
 an kom før kl. 6. (He came before   6:00.)   seen him for many years.)
268 Norwegian reference grammar Norwegian reference grammar 269

Adverbs Example:

Adjective Adverb Example of adverb

Modifying the meaning of an adjective:
god godt Han spiller godt. (He plays well.)
veldig (very) forferdelig (terribly) for (too) nesten (almost) rar rart Magnus snakker rart. (Magnus talks strangely.)
høflig høflig Mannen smilte høflig. (The man smiled
Transition words: politely.)
derfor likevel imidlertid dessuten
(therefore) (anyway) (however) (besides) Comparison of adverbs

Indicating uncertainty or negation: Adverbs are compared in the same way as adjectives.

sannsynligvis kanskje muligens neppe Positive Comparative Superlative

(probably) (maybe) (possibly) (scarcely) høyt (loudly) høyere (more loudly) høyest (most loudly)
klart (clearly) klarere (more clearly) klarest (most clearly)
Adverbs indicating location and motion:

Adverbs of location Adverbs of motion / direction Common irregular verbs

Mari er inne i huset. Kom inn! (Come in!)
(Mari is inside the house) Infinitive Present Past Perfect English
Per leker ute. Gå ut! (Go out!) be ber ba / bad bedt request, invite
(Per is playing outside.) bli blir ble blitt become
Mor er oppe i soverommet. Erik gikk opp trappa. bære bærer bar båret carry
(Mother is up in the bedroom.) (Erik went up the stairs.)
dra drar dro dratt pull, go
Jeg er nede i kjelleren. Kom ned fra treet!
drikke drikker drakk drukket drink
(I’m down in the basement.) (Come down from the tree!)
falle faller falt falt fall
Han er hjemme. Hun reiser hjem i dag.
(He is [at] home.) (She’s going home today.) finne finner fant funnet find

Pengene er borte. Vi reiser bort i helgen. (We’re going fly flyr fløy fløyet fly
(The money is gone.) away this weekend.) forsvinne forsvinner forsvant forsvunnet disappear
Anne er ikke her. Kom hit og hjelp meg. fortelle forteller fortalte fortalt tell
(Anne is not here.) (Come here and help me.) følge følger fulgte fulgt follow
Bilen står der. Når du kommer dit, kan du sove. få får fikk fått get, receive
(The car is standing there.) (When you get there you can sleep.) gi gir ga / gav gitt give
gjøre gjør gjorde gjort do
Some adverbs are formed from adjectives by adding -t. The same
gå går gikk gått go, walk
rules apply as to the neuter form of the adjective.
270 Norwegian reference grammar

Infinitive Present Past Perfect English About nynorsk

hete heter het hett be called
hjelpe hjelper hjalp hjulpet help
komme kommer kom kommet come
le ler lo ledd laugh
legge legger la lagt lay, place As described in the introduction to this book, Norway has two official
ligge ligger lå ligget lie written forms of Norwegian, bokmål, taught in this book, and nynorsk.
løpe løper løp løpt run Both forms were developed in the 1800s, during the period of National
se ser så sett see Romanticism. Both have continued to evolve and develop to this day.
Danish had been the official language during the long union with
selge selger solgte solgt sell
Denmark, and Norwegians desired to have their own written language
sette setter satte satt set, place that was closer to their spoken dialects. Bokmål (first called riksmål)
sitte sitter satt sittet sit was developed from Danish, and nynorsk (called landsmål until 1929)
skjære skjærer skar skåret cut, slice was created by Ivar Aasen on the basis of spoken dialects mainly from
skrive skriver skrev skrevet write western Norway and the mountainous regions. Both languages have
had official status since 1885, and there are specific guidelines for use
slå slår slo slått hit, strike
in government, including state-run television and radio and the com-
sove sover sov sovet sleep
pulsory schools. All school children must learn both forms, and school-
spørre spør spurte spurt ask books must be published in both languages. Though there are no official
stjele stjeler stjal stjålet steal statistics on how many Norwegians use nynorsk, bokmål is used by the
stå står sto / stod stått stand vast majority, probably about 90%. Nynorsk is, however, strong in rural
synge synger sang sunget sing areas of western Norway, as well as parts of northern Gudbrandsdal,
Valdres, Hallingdal, western Telemark and Setesdal. Several prominent
ta tar tok tatt take
authors write in nynorsk, including A. O. Vinje, Arne Garborg, Tarjei
treffe treffer traff truffet meet Vesaas, Halldis Moren Vesaas, Kjartan Fløgstad, Edvard Hoem, and
trekke trekker trakk trukket pull Jon Fosse.
velge velger valgte valgt choose Although bokmål and nynorsk are referred to as different languages,
vinne vinner vant vunnet win they are quite mutually intelligible once one becomes accustomed to
variations in spelling.
vite vet visste visst know
Here are some comparative examples of bokmål and nynorsk:
være er var vært be

Bokmål Nynorsk English

Grammar references
Jeg vet ikke hva hun Eg veit ikkje kva I don’t know what she is
Norwegian: Verbs & Essentials of Grammar. Louis Janus. Passport Books, 1999. heter. ho heiter. called.
Norwegian: An Essential Grammar. Rolf and Åse-Berit Strandskogen. Rout-
De kommer fra Dei kjem frå They come from Norway.
ledge, 1999.
Norge. Noreg.
272 About nynorsk About nynorsk 273

Bokmål Nynorsk English Nouns: Nynorsk has three genders (feminine, masculine and neu-
ter); bokmål can have the same three, but masculine and feminine can
Skal vi se. Skal me sjå. Let’s see.
be combined into one common gender.
Jeg kjenner ikke Eg kjenner ikkje I don’t know the boys who The indefinite articles are ei, en and et in bokmål but ei, ein and eit
guttene som bor ved gutane som bur live next to you (all). in nynorsk.
siden av dere. ved sida av dykk.

Bokmål Nynorsk English

The pronouns have different forms:
Feminine (in bokmål com- ei bok / en ei bok a book
Bokmål Nynorsk English mon gender can be used, bok boka the book
identical to masculine) boka / boken
jeg / meg eg / meg I / me
Masculine en gutt ein gut a boy
du / deg du / deg you / you
gutten gutten the boy
han / ham han / han he / him
Neuter et hus eit hus a house
hun / henne ho / ho (henne) she / her
huset huset the house
vi / oss vi (me) / oss we / us
dere / dere de / dykk you / you (plural) Indefinite plural ending of most masculine nouns is different in
de / dem dei / dei they / them nynorsk and bokmål:
biler (bm) bilar (nn) (cars)
Sometimes there are completely different vocabulary words, or the
spelling is significantly different. Even the name of the country has two
Interrogatives:
versions.
hva (bm) kva (nn) (what)
Bokmål Nynorsk English hvorfor (bm) kvifor (nn) (why)
hvor (bm) kor (nn) (where)
forskjell skilnad difference
hvem (bm) kven (nn) (who)
kjærlighet kjærleik love
ikke ikkje not Verb forms:
Norge Noreg Norway
Nynorsk can have both -e and -a endings in the infinitive:
kommer kjem comes å kaste / å kasta (to throw)
sover søv sleeps
The common verbs å bli (to become) and å være (to be) look quite
øst aust east
different in the two forms.

There are also grammatical differences, but these only cause diffi- bm å bli blir ble har blitt
culty if one needs to write nynorsk. nn å bli blir / vert blei har blitt / vorte
The suffix -lig in bokmål is -leg in nynorsk: vanlig in bokmål is the bm å være er var har vært
same as vanleg in nynorsk. nn å være / vera er var har vore
 Key to exercises 275

Key to exercises Oppgave 7

1 engelsk 2 Italia
3  franskmann . . . fransk 4  tysk . . . fransk . . . italiensk
5  Spania . . . spansk 6  israeler / israelisk . . . hebraisk
7  Jeg kommer fra (place). 8  Jeg er (nationality).
9  Jeg snakker (language).
Unit 1

Oppgave 1 Oppgave 8
1  Jeg kommer fra. . . . 2  Ja, hun snakker italiensk.
1 Hvorfor   2 Hvor   3 
Hvorfor   4 Hva   5 Hvor
3  Han kommer fra Norge. 4  Ja, han snakker litt italiensk.
5  Jeg snakker. . . . 6  I Frankrike snakker man fransk.
Oppgave 2
7  I USA snakker man engelsk. 8  I Kina snakker man kinesisk.
1  Jeg heter (name). 2  Jeg kommer fra (place). 9  Jeg er. . . .
3  Han kommer fra (place). 4  Jeg bor i (place).
Oppgave 9
Oppgave 3
Across
1  snakker norsk (all)
2  forstår norsk (all) 1 
enkemann  3 gift    5 separert   7 singel  8 enke
3  lærer norsk (all)
Down
Oppgave 4
2 kjæreste   4 forlovet   5 samboer   6 ugift   7 skilt
1 Hei  2 God kveld  3 God morgen  4 Ha det  5 Adjø
Oppgave 10
Oppgave 5
1 sulten 2 tørst 3 bor 4 bor
Anne: Hei, jeg heter Anne. Hva heter du?
Erik: Jeg heter Erik. Hyggelig å treffe deg.
Anne: Hvor kommer du fra? Oppgave 11
Erik: Jeg kommer fra Norge, men jeg bor i England nå.
H X C S W V I
Anne: Studerer du i England?
Erik: Ja, jeg studerer ved universitetet i London. Hvorfor er du i A T O N J R S
London? N F M D E R E
Anne: Jeg har en jobb i London.
Y D U B G V K

Oppgave 6 O Æ A T R P S
H U N W D E H
1 Hun 2 du 3 jeg 4 du
276 Key to exercises Key to exercises 277

Oppgave 12 to en fem seks åtte fire sju ni tre

1 Jeg   2 Han   3 Hun   4 
Vi   5 
dere   6 
Vi fire tre seks ni en sju fem to åtte

Oppgave 13 ni sju åtte fem to tre fire seks en

1  skal snakke norsk    2  må lære norsk    3  vil ha en kopp te tre fem to fire seks åtte en sju ni
seks åtte ni sju fem en to tre fire
Oppgave 14
en fire sju tre ni to åtte fem seks
1–5.      Jeg liker å. 
. 
. 
.      Jeg lærer å. 
. 
. 
.
Oppgave 5
Oppgave 15
boken . . . boka
1  studere . . . studerer melken . . . melka
2  snakker . . . snakke listen . . . lista
3  snakke . . . snakke.  . . . snakker kassen . . . kassa
blyanten
fargen
Unit 2 kaffen
mannen
Oppgave 1 permen
1 R 2 G 3 R 4 R 5 G samboeren
kurset
Oppgave 2 viskelæret
pålegget
1  Mark må kjøpe lærebøker, to blyanter og et viskelær. morsmålet
2  Molly trenger et par penner og papir. navnet
3  Pennene koster kr 25.
Oppgave 6
Oppgave 3
1 blyanter 2 blokker 3 rundstykker 4 kroner 5 barn
4, 12, 0, 6, 14, 10, 3, 11, 18, 9
5, 17, 8, 2, 19, 7, 16, 20, 1, 13 Oppgave 7

Oppgave 4 1 pennene  2 rundstykkene  3 brødene  4 barna  5 posene

åtte ni tre en sju fem seks fire to Opggave 8

sju to fire åtte tre seks ni en fem 1  De skal spise laks.

2  Han foretrekker kylling.
fem seks en to fire ni tre åtte sju
3  Det er billigere og sunt.
278 Key to exercises Key to exercises 279

4  De skal kjøpe kneippbrød og noen rundstykker. Unit 3

5  De skal kjøpe jordbærsyltetøy, brunost og salami.
6  Jeg foretrekker ______ Oppgave 1

Oppgave 9 1 R   2 G   3 R   4 
G   5 
G   6 R   7 G

1  Jeg trenger ikke å kjøpe noe.   2  Det er ikke så dyrt.

3  Jeg vil ikke bli med.   4  Vi skal ikke spise middag nå. Oppgave 2
5  Han studerer ikke kinesisk.   6  Han kommer ikke fra Bergen. 1  Gabriela og Molly skal gå en tur i dag.
7  Vi bor ikke i Tromsø.   8  Jeg er ikke sulten. 2  rundt Sognsvann
9  Han er ikke gift. 10  Hun er ikke singel. 3  Ja, Gabriela har lyst til å være med.
4  Det er fint vær i dag.
Oppgave 10 5  Det blir sikkert regn i morgen.
1  Kommer du fra Norge? 2  Heter du Mark?
3  Snakker han italiensk? 4  Er du sulten?
Oppgave 3
5  Liker du fisk?
1  studere norsk
Oppgave 11 2  til å bo i Norge
3  lyst til å finne en jobb
1 Hvem 2 Hva 3 Hvor mange   4 Hvorfor
4  Har du lyst til å ta en kopp kaffe?
5 Når 6 Hvilken 7 Hvilke   8 Hvordan
5  Har du lyst til å bli med?
6  Har du lyst til å lære tysk?
Oppgave 12
1  Han må betale 453 kroner.   2  Han skal betale med kort. Oppgave 5
3  Han vil få 200 kroner kontant.   4  Mark trenger tre poser.
1  Ja, det er mange mennesker som går tur rundt Sognsvann i dag.
Oppgave 13 2  Nei, Gabriela har ikke en hund.
3  Hun kommer fra Tsjekkia.
1 spiser   2 heter    3  bli   4 å drikke    5 snakke 4  Katten hennes bor hos foreldrene hennes.
6 Snakker  7 å komme   8 er   9  gjør     10  ha 5  De bor i Tsjekkia.

Oppgave 14
Oppgave 6
Ja, hva trenger du?
Det blir 174 kroner. 1 mennesker, løper   2 tur, hunden     3 en hund, katter
Jeg skal kjøpe en flaske Cola, 400 gram karbonadedeig, og seks 4 savner        5  katten, hjemme
rundstykker.
Ja, jeg har et bankkort.
Oppgave 7
Vær så god!
Ha det! 1 den    2 
den    3 De    4 det
280 Key to exercises Key to exercises 281

Oppgave 8 Unit 4
1  Mark er en fra norskkurset.
Oppgave 1
2  Det går bra med ham.
3  De skal gå hjem til Gabriela og lage en kopp te. 1  I morgen er det lørdag.
4  Ja, Mark har lyst til å være med. 2  De skal gå på restaurant og kino.
3  Foreldrene er i Syden, og søstera er på konferanse i London.
Oppgave 9 4  Molly fra norskkurset kan kanskje sitte barnevakt.
5  Filmen begynner klokka sju.
tur, norskklassen, går det, Det går bra., lage, være med, gjerne
6  De skal spise klokka fem.

Oppgave 10
Oppgave 2
1 hjemme 2 hjem 3 der 4 ute 5 ut
1 lørdag 2 tirsdag 3 torsdag 4 lørdag
5  torsdag 6  Jeg liker ____ best. 7  Jeg liker __minst.
Oppgave 11
  1  Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke. Oppgave 3
  2  Ja, det er det. / Nei, det er det ikke.
1  Klokka er ett.    2  Klokka er ti.      3  Klokka er fire.
  3  Ja, det gjør det. / Nei, det gjør det ikke.
4  Klokka er ni.     5  Klokka er halv åtte.  6  Klokka er halv elleve.
  4  Ja / Nei, det er det (ikke).
7  Klokka er halv to.  8  Klokka er halv tolv.   9  Klokka er halv fem.
  5  Ja, det har jeg. / Nei, det har jeg ikke.
  6  Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke.
  7  Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke. Oppgave 4
  8  Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke. 1  kvart på ni. 2  fem over ni. 3  ti på halv tolv.
  9  Ja, det har jeg. / Nei, det har jeg ikke. 4  fem over halv elleve. 5  ti på fem. 6  kvart over sju.
10  Ja, det skal jeg. / Nei, det skal jeg ikke. 7  ti over to. 8  fem på halv to. 9  halv ett.

Oppgave 12 Oppgave 5
1  Ofte betaler vi kontant. 2  Noen ganger snakker dere norsk. 1 
G    2 G    3 R       
4 G       
5 G   6 R
3  I dag handler de. 4  Her er viskelærene. 7 
R    8 R    9 G    10  R    11  R
5  Der er bøkene.
Oppgave 7
Oppgave 13
1 din 2 hans 3 deres 4 våre 5 di
1  Jeg heter Katrine, og jeg kommer fra Norge.
2  Norsk er vanskelig, men mange ord likner på engelsk.
Oppgave 8
3  Mark er i bokhandelen, for han trenger penner og blyanter.
4 Han kan betale med kort, eller han kan betale kontant. (or Han kan 1  Mora mi heter ____.    2  Babyen hennes heter Emma.    3  di
betale med kort eller kontanter.) 4  Dattera mi         5  min    6  deres     7  Sofias
282 Key to exercises Key to exercises 283

Oppgave 10 Oppgave 17
1  Anne kommer 2  bor hun 3  skal jeg 4  Jeg liker 1  Hun vil ha sjokoladepålegg. 2  Hun skal drikke et glass melk.
5  våkner jeg 6  Jeg har 7  liker jeg 8  vi skal . . . skal vi 3  Hun skal gå på toalettet. 4  Ja, det skal hun.
5  Hun skal legge seg. 6  Hun skal lese en godnatthistorie.
Oppgave 11
Oppgave 18
1  Bussen var forsinket.
2  Den er halv fem. In the exercises below, bold-face corresponds to double underline
3  Han steller seg på badet. (modals). Italics corresponds to circles (present tense verbs).
4  Emma sover, og Sofia spiser middag.
5  Hun spiser kjøttkaker, gulrøtter og poteter. Dialogue 1
6  Ja, det gjør hun.
7  De skal spise sjokoladeis til dessert.
8  De er seks stykker. Roberta Hei, elskling. Hvordan var det på jobben i dag?
9  Hun har tre søsken. Magnus Fint, kjære. Husker du hvilken dag det er i morgen?
Roberta Ja, det er lørdag!
Oppgave 12 Magnus Nå tuller du! Det er jo bryllupsdagen vår.
Roberta Jeg bare erter deg! Skal vi feire den?
1 om  2 i  3 på.  
. 
. 
. 
på  4 
om  5 
om 
. 
. 
. 
om  6 om Magnus Ja, hva med å gå på restaurant og kino? Men vi trenger en
barnevakt. Foreldrene mine er i Syden, og søstera mi er på
Oppgave 13 konferanse i London.
Roberta Kanskje Molly fra norskkurset kan sitte barnevakt. Hun
1  Til frokost spiser jeg . . . 2  Til frokost drikker jeg . . .
liker barn. Jeg ringer til henne nå. Hvilken film vil du se?
3  Ti lunsj spiser jeg . . . 4  Til lunsj drikker jeg . . .
Magnus En som ikke går for sent. Klokka sju, kanskje?
5  Til middag spiser jeg . . . 6  Til middag drikker jeg . . .
Roberta Ja, da kan jeg bestille bord på en restaurant nær kinoen til
7  Til dessert spiser jeg . . . 8  Til frokost spiser nordmenn . . .
klokka fem.
Oppgave 14
1  Stell Emma klokka sju! 2  Gi henne litt frukt! Dialogue 2
3  Se på barne-tv! 4  Prøv å få Emma til å hvile!
5  Vær snill! 6  Ikke ert Sofia! Roberta Molly, jeg ringer for å spørre om du kan være barnevakt i
morgen. Magnus og jeg har lyst til å gå ut, men vi har ikke
Oppgave 15 barnevakt.
1  en sjokoladeis   2  se på barne-tv   3  på lappen ved telefonen Molly Selvfølgelig stiller jeg opp! Det blir hyggelig.
Roberta Og du får selvsagt betalt. Jeg vet at fattige studenter alltid
trenger penger.
Oppgave 16
Molly Ja, alt er dyrt i Norge! Fortell meg om barna dine, Roberta.
1 seg 2 meg     3 deg Roberta Babyen er bare seks måneder. Hun heter Emma. Vanligvis
4 seg 5 seg     6 seg våkner hun mellom klokka seks og halv sju om morgenen.
7  seg 8  seg.  . . . seg    9  deg . . . deg Molly Hvor gammel er den eldste dattera di?
284 Key to exercises Key to exercises 285

Roberta Sofia er fire år gammel. Hun våkner også rundt klokka Roberta Ja, selvfølgelig kan du det, vennen min.
seks om morgenen. Da steller vi oss på badet, spiser Roberta Hvor stor er familien din, Molly?
frokost og lager matpakke til barnehagen. Molly Vi er seks stykker. Jeg har to storesøstre og en lillebror.
Molly Er både Emma og Sofia i barnehagen?
Roberta Nei, bare Sofia. Klokka halv ni er Emma og jeg hjemme
igjen. Hun sover litt, og jeg prøver å lese avisen og gjøre Dialogue 4
husarbeid. Jeg spiser lunsj klokka tolv, og halv tre kler vi
på oss og henter Sofia i barnehagen. Roberta Emma og Sofia, nå skal mamma og pappa gå. Dere må
Molly Hva gjør dere etterpå? være her sammen med Molly.
Roberta Om ettermiddagen er jentene ofte slitne og sure, så jeg Sofia Ikke gå, mamma!
gir dem litt frukt og prøver å få Emma til å hvile. Etterpå er Roberta Ikke gråt, lille venn! Mamma og pappa kommer snart tilbake.
det middag, barne-tv og litt kveldsmat. Og så leser vi en Molly Vi kan se på barne-tv sammen, Sofia. Og mamma sier at
godnatthistorie for Sofia. du kan få is. Blir ikke det godt?
Molly Hvem passer Emma når du er på norskkurset? Sofia Kan jeg få sjokoladeis?
Roberta Noen ganger har Magnus hjemmekontor. Andre ganger er Molly Ja, vær så god.
hun hos foreldrene til Magnus. Det varierer. Sofia Ha det, mamma. Ha det, pappa.
Roberta Nødnumrene står på lappen ved telefonen, Molly. Og du
har telefonnummeret mitt, ikke sant?
Dialogue 3 Molly Ja, ta det med ro. Dette går bra. Vi ses senere. Kos dere!

Molly Hei! Unnskyld at jeg kommer litt seint. Bussen var forsinket.
Dialogue 5
Roberta Det gjør ikke noe! Vi har god tid. Klokka er bare halv fem.
Og Magnus steller seg på badet.
Molly Hvor er jentene? Jeg gleder meg til å treffe dem! Jeg er så Molly Nå er barne-tv ferdig. Vil du ha ei brødskive, Sofia?
glad i barn. Sofia Ja, jeg vil ha ei skive med sjokoladepålegg.
Roberta Emma ligger og sover. Hun våkner sikkert om en halvtime. Molly Det er greit. Og her er et glass melk, vær så god. Spis nå, så
Sofia spiser middag på kjøkkenet. Kom og hils på henne! varmer jeg litt mat til Emma.
Det er mat til deg også. Sofia Jeg er mett.
Molly Er du tørst?
Molly og Roberta går inn på kjøkkenet.
Sofia Nei.
Molly Hei, Sofia! Jeg heter Molly! Hvor gammel er du? Molly Okay. Gå på toalettet, så kommer jeg snart.
Sofia Fire år! Skal du spise middag med meg? Molly Finn tannbørsten og tannkremen din, Sofia. Jeg kan hjelpe
Molly Ja, takk! Vi kan spise litt sammen, og så kan vi se på deg med å pusse tennene.
barne-tv. Hva er det du spiser? Sofia Jeg vil pusse selv!
Sofia Jeg spiser kjøttkaker og gulrøtter og poteter. Molly Ålreit. Du kan pusse selv først, og så hjelper jeg deg etterpå.
Molly Så deilig! Kjøttkaker er det beste jeg vet. Molly Sånn, nå er det bra. Legg deg i senga di. Jeg kommer snart
Sofia Kan jeg få sjokoladeis til dessert? og leser en godnatthistorie for deg.
Molly Vi får spørrre mamma!
286 Key to exercises Key to exercises 287

Unit 5   3  Bursdagen hennes var 31. mars.

  4  Læreren rettet tester og ryddet hjemme
Oppgave 1   5  Roberta feiret bryllupsdagen sin
  6  Om kvelden satt Molly barnevakt for Roberta.
1  De skal spise middag klokka fem (5)   7  Hun gikk tur rundt Sognsvann med en nabo fra studentbyen.
2  Etternavnet deres er Haraldsen.   8 Mark og kjæresten hans reiste til Sverige for å kjøpe billig kjøtt,
3  De skal sitte ved vinduet. godteri, og alkohol.
4  Magnus vil ha en øl.   9  De liker å lese, se på tv, jogge svømme, ri, danse, og gå på pub.
5  Han bestiller et glass hvitvin til Roberta. 10  I fritida, liker jeg å _______.
6  Begge to skal også drikke vann.

Oppgave 2 Oppgave 9
1  Han . . . henne 2  henne   1  syttende mai (17. mai)
3  De . . . hun . . . dem 4  du . . . oss   2  fjerde juli (4. juli)
5  Jeg . . . dere 6  jeg . . . henne . . . hun . . . meg  3 —
7  du . . . jeg . . . ham 8  Vi   4  sjette oktober (6. oktober)
  5  ellevte juni (11. juni)
Oppgave 3   6  tjuetredje august (23. august)
  7  første januar (1. januar)
1 mellom 2 til 3 fra 4 ved 5 på
  8  sekstende februar (16. februar)
6 før 7 hos 8 for 9 til 10 til
  9  trettiende mars (30. mars)
Oppgave 4 10  tredje april (3. april)
11  andre september (2. september)
1 sin 2 sin 3 sin . . . si 4 sin 5 sitt 12  tjuefemte desember (25. desember)
13  tolvte november (12. november)
Oppgave 5
1  sitt . . . hennes 2  si . . . hans 3  deres  4  sin  5  sin . . . deres Oppgave 10
Oppgave 6 1  sjette desember atten sekstito
2  andre mai to tusen og ti
1 G    2 R    3 G    4 R    5 G    6 R 3  første juli nitten åttiseks
4  tjuesjette juni to tusen og åtte
Oppgave 7
1  om morgenen 2  om dagen 3  om natta 4  om kvelden
Oppgave 11
5  om sommeren 6  om vinteren 7  om ettermiddagen
Vannrett:
Oppgave 8
 1 unnskyld   3 velkommen     4 billett    8 fiere
  1  Læreren var i fødselsdagsselskap på lørdag.  9 automat   10 mellom   11 fødselsdag   14 øyeblikk
  2  Niesen er fem (5) år gammel nå. 15 forsinket   17 skilt   19 separert   20 restaurant
288 Key to exercises Key to exercises 289

Loddrett: 4 De dekker trappevask, vaktmester, strøm, varmt vann og de nye

vinduene.
 2 hvitvin     5 sammen      6 klage     7 drikke
5  Vinduene er nye.
12 øl      13  elskling     16 meny    18  typisk
6  Nei, det har de ikke.
7  De har snakket med banken om hvor mye de kan ta opp i lån.
Listening exercise: Silje and Kristian are discussing their friends’
pending divorce.
Oppgave 7
True, true, false, false
Boldface italic is used here to indicate underlining in the exercise.

Unit 6 . . .
Kjæreste Nei, vet du hva! Den leiligheten hadde også kort vei til puber,
Oppgave 1 kinoer og kafeer. På Stovner fins det jo ingenting! Det er så langt borte
fra alt. Og da må vi alltid ta taxi hjem hvis vi er lenge ute. Det blir jo
1 G 2 G 3 R 4 R  5 G kjempedyrt! Hvis vi bor på Grünerløkka, kan vi gå hjem fra sentrum.
6 G 7 R 8 R 9 G 10 G Mark Du må huske på at når vi først kjøper en leilighet, får vi ikke råd
til å gå ut mer. Det blir for dyrt for oss. Derfor er det viktig at vi trives i
Oppgave 2 leiligheten.
1  stort . . . stort    2  stor . . . stor     3  store . . . store     4  god . . . god
5  godt . . . godt    6  gode . . . gode   7  hvitt . . . hvitt      8  hvit . . . hvit Oppgave 8
9  hvite . . . hvite  10  blå . . . blå   11  blått . . . blått   12  blå . . . blå
1 ut . 
. 
. 
hjemme   2 
oppe   3 inn   4 bort   5 nede
6 hjem       7  inn   8 her   9 hit    10 ned
Oppgave 3
hyggelig . . . stor . . . stort . . . lite . . . pent . . . store . . . hyg- Oppgave 9
gelig . . . grå . . . stor . . . grønn . . . stort . . . store . . . små.
Stovner Grünerløkka
Oppgave 4 Hvor mange rom? 4 2
1  røde . . . gule    2  store . . . lille     3  hyggelige Hvor stor er den? (m )2
84 m 2
46 m2
4  søte . . . små    5  gamle Hva koster den? 2 144 809,- 2 067 214,-
Hva er 3 516,- mnd. 3 616,-
Oppgave 5 felleskostnadene?
1  den nye jobben     2  det lille huset   3 de store stolene Hva er inkludert i Garasje, varmt vann, Fyring, felles
4  den gamle mannen    5  det hvite huset felleskostnadene? kabel-tv, trappevask, forsikring, vakt-
vaktmester, nedbetaling mester, kabel-tv
Oppgave 6 av fellesgjelden
Har den heis? nei nei
1  De vil se på leiligheten.
2  Lars Pettersen er mekleren. Har den garasjeplass garasje / P-plass nei
3  Fellesutgiftene er 5 014,- kr i måneden. eller annen parkering?
290 Key to exercises Key to exercises 291

Stovner Grünerløkka Oppgave 4

Hvilken etasje er den i? 3. 5. 1  lyst på 2  lyst til 3  lyst til
Hva er gulvet laget av? Entre: flislaminat Entre: fliser 4  lyst til 5  lyst på . . . lyst på
Kjøkken: keramiske fliser Stue og
Soverom: laminat / soverom: parkett Oppgave 5
vinylbelegg
1  Anne og Molly skal spise lunsj sammen på torsdag.
Har den balkong? Ja nei 2  De skal treffes klokka 11.30 på Lekter’n.
Har den bod? Hvor? Ja, i kjelleren Ja, i kjelleren 3  Lekter’n ligger like på Akerbrygge.
Hva slags butikker, kaf- Stovner Senter, nær- Kaféer og forret- 4  Anne har lyst på rekesmørbrød.
eer, og andre aktiviteter butikk, skoler, barne- ninger, restau- 5  Annes mobilnummer er 973 33 333.
er det i nærheten? hager, legesenter / ranter, butikker, 6  Mollys mobilnummer er 984 42 233.
helsestasjon, golfbane, Botanisk hage,
idrettsbane, idrettshall, Akerselva, Sof- Oppgave 6
slalåmbakke, ridesenter, ienbergparken,
treningssenter, marka Birkelunden,
18:14 Anne: Hei Molly! Jeg fikk  mailen din.
Cubaparken.
18:17 Molly: Bra! Hva synes du?  Har du tid til å spise lunsj  med
Listening exercise: meg?
Håkon’s monolog about his apartment: 18:22 Anne: Ja da! Skal vi ta det på  torsdag?
false, true, false, false, true, false 18:23 Molly: Fint. Når passer det?
18:28 Anne: Klokka 11.30?
18:32 Molly: Bra. Hvor skal vi  treffes?
Unit 7 18:33 Anne: Hva med Lekter’n? Det ligger like på Akerbrygge. De
har nydelige rekesmørbrød.
Oppgave 1 18:34 Molly: Kjempefint. Kl. 11.30 torsdag på Saras telt. Vi ses!
1 Om     2 i     3 for . . . siden   4 på   5 om / på 18:35 . . .
6 i         7  i morgen  8  i morgen . . . i overmorgen
9  i forgårs   10  i går . . . i dag Oppgave 7

Oppgave 2 1 R   2 G   3 R    4 
R    5 G     
6 G
7 G   8 
R   9 R   10 R   11 G   12 R
1  sist søndag
2  spise lunsj sammen i morgen eller i overmorgen
Oppgave 8
3  Hun skal gjøre research på filminstituttet
4  onsdag og torsdag Reading Text 2:

Hei Anne!
Oppgave 3
Takk for sist! Det var så koselig å spise middag hos dere sist
1  lurer på om 2  lurer på hva   3  lurer på hvorfor søndag. Selv om jeg har kjøkken på studentbyen, er det ikke så lett å
4  lurer på hvor 5  lurer på om lage en skikkelig middag. Jeg lurte på om du hadde lyst til å spise lunsj
292 Key to exercises Key to exercises 293

sammen i morgen eller i overmorgen. Jeg skal være i byen i nærheten 5  potetene . . . sausen 6  han har lekser til i morgen
av kontoret ditt for å gjøre litt research på filminsituttet. Jeg er der fra 7  hans tur
10–14 både onsdag og torsdag.
Mvh Oppgave 2
Molly
1 
laget    2  spist    3 hatt    4 
vært
5 
reist     6 
snakket   7 ryddet
Reading Text 4

Kjære Erika og Stian! Oppgave 3

Takk for brev. Håper alt står bra til med dere. Trives dere fortsatt i
1  Rør alt sammen.
Trondheim? Det var hyggelig å få bilder av lille Lukas. Det er ikke til å
2  Form kjøttet til boller ved hjelp av ei spiseskje dyppet i vann.
tro at han allerede er seks måneder gammel. Han ser virkelig søt ut.
3  Stek kjøttkakene i stekepanna på begge sider.
Jeg gleder meg til å komme på besøk og treffe ham. Jeg har faktisk
4  Kok ut stekepanna etterpå for å få sjy / kraft til kjøttkakesausen.
tenkt å ta en liten ferie i begynnelsen av juni. Jeg lurte på om jeg
5 Kok kjøttkakene med i kjøttkakesausen for å være sikker på at de
kunne besøke dere enten 1.-3. juni eller 7.-8. Jeg har en venninne som
ikke er rå i midten.
bor i Selbu. Jeg hadde tenkt å besøke henne enten før eller etter at jeg
besøker dere. Jeg skal jo gjennom Trondheim på vei til henne uansett.
Våren har kommet til Oslo – endelig! Etter seks uker med surt og
Oppgave 4
kaldt vær, er det endelig solskinn. I går var det 19 grader, og det er big city
spådd over 20 grader til helgen. Heldigvis var det godvær på 17. mai. free time
Dette var første gang jeg feiret 17. mai i hovedstaden, og jeg gledet mini bank (ATM)
meg kolossalt. Jeg lånte en bunad av en venninne er i byen. Hun invit- red wine
erte meg til å se på toget sammen med dem. De har en datter som white wine
gikk i toget. Etterpå dro vi hjem til dem og grillet pølser. Selvfølgelig
bread roll
ble det også mye is og brus!
shoe store
Klem fra
information office
Molly
data machine (computer)
telephone catalog / book
Oppgave 9
animal doctor (veterinarian)
1 var     2 feiret    3 lånte   4 sto . . . så lady’s bicycle
5 reiste    6 spiste     7 snakket.. drakk   8 gikk apple cake
9 gjorde   10 snakket   11 sa airport
capital city
post office
Unit 8
car trip
coffee cup
Oppgave 1
polar bear
1  til 2  de har hatt det så ofte i det siste Christmas tree
3 mors oppskrift 4 ingrediensene classroom
294 Key to exercises Key to exercises 295

headache Oppgave 8
work day
1  Molly vil ha en liten kebab.
dining room 2  Molly vil ha en Solo.
bedroom 3  Molly liker sterk kebabsaus.
bathing beach 4  Molly vil ikke ha løk eller mais.
text book
carrying bag (shopping bag)
seasick Unit 9
ice cold
light red (pink) Oppgave 1
Oppgave 5 mange takk . . . konfirmeres . . . søndag . . . sønnen min . . . for seks år
1  ser sint ut     2  ser pene ut    3  ser interessante ut siden . . . hadde . . . stor middag . . . fikk . . . penger . . .
4  ser gammelt ut    5  ser ny ut     6  ser gammel ut
7  ser hyggelig ut    8  ser koselig ut Oppgave 2
1 serveres  2 vaskes  3 sendes  4 hentes  5 skrives
Oppgave 6
Oppgave 3
Anita: Velkommen til bords!
Hallo . . . hos
Mari: Maten ser deilig ut!
Hei! Hvordan
Hans: Mari, kan du sende meg sausen?
Takk, bra! Hva
Mari: Vil du ha saltet?
gjerne. Når
Hans: Takk, Mari!
Hvilken
Anita: Er det noen som vil ha flere kjøttkaker?
møtes
Hans: Ja, takk!
ses! Ha det bra!
Anita: Vær så god!
Ha det!
Hans: Takk.
Mari: Takk for maten, Anita!
Anita: Vel bekomme! Oppgave 4
1  guttens hund 2  Eriks bil
Oppgave 7 3  farens skjorte 4  Lisas bok
5  farens røde skjorte 6  Jans unge sønn
1  Ja, de er mette. 7  Bjørns gamle far 8  Sissels nye ring
2  Ja, de har lyst på dessert.
3  Eplekake med krem og mangosorbet, og sjokoladekake.
Oppgave 5
4  Han liker sjokoladekaka best.
5  Gabriela vil ha en kaffelatte å drikke. 1  moren til Erik 2  ringen til Sissel
6  De skal betale hver for seg. 3  hunden til gutten 4  konfirmasjonen til nevøen
296 Key to exercises Key to exercises 297

Oppgave 6 Marianne: Det er en avtale! Ha det bra så lenge!

Hilde: Vi ses!
1  Mark skriver til Lars for å diskutere konfirmasjonspresangen.
2  Ja, Lars synes at det er en god idé.
3  Lars har hørt at han sparer til moped.
4  Mark og Lisa må diskutere hvor mye penger de har råd til å gi. Oppgave 9
5  Mark skal fortelle Lars senest på mandag.   1 Marianne har ikke snakket med Hilde på en stund fordi det har
6  Mark skal sende Jens en mail. vært travelt.
  2  Ja, Marianne har barn.
Oppgave 7   3  Petter skal konfirmeres.
1 trives 2 spørs 3 føles 4 synes   4  Ja, Hilde har barn.
  5  To av barna hennes har blitt konfirmert.
Oppgave 8   6  Enten rensdyrstek eller ørret.
  7  Hilde synes ørreten er best.
  8 Marianne har tenkt å servere enten fruktsalat med vaniljesaus
Hilde: Hallo? eller karamellpudding med krem.
Marianne: Hei, det er Marianne.   9  Hilde serverte is med krumkaker og bær.
Hilde: Nei, men hei. Det var lenge siden. Hvordan går det? 10  Marianne ber Hilde bake en kake og ta med en blomsterdekorasjon.
Marianne: Bare fint, men det har vært travelt i det siste. Det er 11  Ja, Hilde vil gjerne gjøre det.
derfor jeg ikke har latt høre fra meg på en stund. 12  De skal møtes på lørdag på «Kafé Sør» og drikke hvitvin.
Hilde: Sånn er det når man har barn – det er travelt!
Marianne: Ja, nå er det konfirmasjonen til Petter som står for døra.
Jeg lurte på hva du ville anbefale meg, du som har hatt Oppgave 10
to konfirmasjoner allerede.
 1 Selvfølgelig
Hilde: Ja, tida flyr! Tenk at mine to går på videregående allerede.
 2 detaljene
Marianne: Jeg kan ikke bestemme meg for om vi skal ha
 3 lurer på
rensdyrstek eller ørret til middag. Hva synes du?
  4  Til og med
Hilde: Jeg ville nok stemme for ørreten. Hva skal dere ha til
  5  en avtale . . . en venninne
dessert?
 6 en stund
Marianne: Enten fruktsalat med vaniljesaus eller karamellpudding
  7  flink til . . . pynte
med krem.
  8  tenke deg . . . ta med . . . blomster
Hilde: Vi hadde is med krumkaker og bær. Konfirmantene fikk
  9  Festen står for døra! Det er derfor
velge selv.
10  så lenge! . . . ses!
Marianne: Jeg ville også spørre deg om du kunne tenke deg å bake
ei kake til konfirmasjonen og kanskje til og med ta med
en blomsterdekorasjon? Du er så flink til både å bake og
Oppgave 11
pynte til fest.
Hilde: Selvfølgelig stiller jeg opp når bestevenninna mi trenger 1  Skal vi 2  Ja, gjerne . . . Hva med
hjelp! Skal vi møtes på lørdag på «Kafé Sør» og 3  Fint! Hva vil du foreslå? 4  Jeg foreslår at vi . . .
diskutere detaljene over et glass hvitvin? 5  Gjerne for meg.
298 Key to exercises Key to exercises 299

Unit 10 bluse (en / ei) singlet (en) shorts (en) sandaler

strømper slips (et) dress (en) drakt (en)
Oppgave 1 caps (en) BH (en) truse (en / ei)

mobiltelefon . . . alternativene . . . forskjell . . . gamle . . . nyere . . .  Oppgave 7
minne . . . talestyring . . . bruke . . . ringetid . . . større . . . 
1  flere dyr . . . dukker 2  budsjettet
sms-er . . . abonnementer . . . varierer . . . informasjon
3 foreldrene 4 problem
5  abonnement . . . bok 6  smykker
Oppgave 2 7  det kjedeligste . . . kose . . . kopp

1 denne   2 dette   3 
disse   4 denne   5 dette
Oppgave 8
1  denne butikken . . . den butikken  1 høyere enn  2 dyrere enn
2  det brødet . . . dette brødet  3 nyere enn  4 billigere
3  disse flaskene . . . de flaskene   5  fattigere . . . enn   6  fuktigere . . . enn
  7  lysere . . . enn   8  senere
Oppgave 3   9  søtere enn 10  vanligere . . . enn
11  viktigere enn
1  Kunden vil kjøpe ei bukse.
2  Hun bruker størrelse 40. Oppgave 9
3  De har stretchbukser i grått, svart, og blått.
4  De er i både rødt og hvitt. 1 
høyest  2 dyrest  3 
nyest  4 lysest  5 søtest
5  Prøverommet er i hjørnet.
6  Kunden tar den røde buksa. Oppgave 10
7  Den koster 349,- kroner. 1 snilleste  2 peneste  3 hyggeligste  4 kjekkeste  5 høyest

Oppgave 4
Unit 11
bukse . . . størrelse . . . sitter . . . lurer på . . . billigere . . . rødt . . . blått . . . 
svart . . . Etter hvert . . . svart bukse . . . prøver . . . trang . . . størrelse. Oppgave 1

Oppgave 5 1 Syk 2 Alvorlig

3 Mistet 4 Snakke
1  blå . . . blått 2  hvite     3  røde . . . grønne 5  i dag og i morgen 6  Frisk
4  gule 5  rosa . . . rosa    6  grønt 7 Mandag

Oppgave 6 Oppgave 2
1 en badedrakt 2 pyjamas 3 en regnfrakk 1  Klassen har en vikar fordi læreren er syk.
4 et belte 5 sokker 6 støvler 2  Vikaren heter Anne Sofie.
300 Key to exercises Key to exercises 301

3  Det er ikke noe alvorlig. Oppgave 6

4  Nei. Hun kan ikke snakke.
1 tenner  2 tær  3 hånd  4 knærne  5 øyne  6 anklene
5  De håper hun kan komme tilbake på mandag.

Oppgave 3 Oppgave 8
 1 meg  2 deg  3 seg  4 meg 1 Mosjoner 2 Ta 3 Start 4 overdriv
 5 oss  6 deg  7 meg  8 dere
 9 oss 10 oss 11 deg Oppgave 9

Oppgave 4 1  ser hyggelig ut   2  ser snill ut    3  ser sint ut

4  ser bra ut   5  ser ny ut
1  Hun kan nesten ikke snakke.
2  Hun bør snakke minst mulig.
Oppgave 10
3  Det begynte for to måneder siden.
4  Hun hostet og sov ikke om natta. 1  større enn . . . større enn . . . største   2  mindre  
5 Hvis hun ikke er bedre på mandag skal han gi henne en henvisning 3 minste     4 eldste
til en spesialist. 5  eldre . . . yngre . . . eldst . . . yngst     6  flere
6  Det er en resept på en mikstur som er bra for stemmebåndene. 7 mer

Oppgave 5 Oppgave 11
1 mest interessant   2 mer komplisert   3 mer selvsikker
hode
øye
panne
øre nese
nakke munn
rygg
Unit 12
hånd
skulder
hals Oppgave 1
bryst
1  Lisa og Mark skal på skiferie i vinterferien.
arm albue 2  Nei, Mark har ikke så veldig lyst til å gjøre det.
mage 3 Roberta og Magnus skal til Kypros uten barna fordi Roberta trenger
sol og varme.
hofte
lår 4  Molly skal til London, og moren hennes betaler for turen.

kne Oppgave 2
bein
legg 1 kjøpe
2 flytter
ankel
3 selge
tå fot 4  kjøpe . . . ha
302 Key to exercises Key to exercises 303

Oppgave 3 3  Ta hensyn til vær- og skredvarsel

4  Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer
1  Magnus og kona hans vil reise til Kypros.
5  Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
2  Magnus går til et reisebyrå for å få informasjon.
6  Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is
3  Kona til Magnus er mest interessert i sol og varme.
7  Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er
4  Magnus vil gjerne oppleve noe.
8  Vend i tide, det er ingen skam å snu
5  Ja, det er mulig å leie en bil.
9  Spar på kreftene og søk ly om nødvendig
6  Bilen venter på dem på flyplassen.
7  Det spiller ingen rolle for Magnus hvilket flyselskap de reiser med.
Oppgave 8
Oppgave 4 1  Hun reiste til London.
1  prøve 2  opptatt 3  oppleve . . . leie 2 Hun var sammen med mora si. De shoppet, gikk i teater, på
sightseeing og på pub.
Oppgave 5 3  De var på Kypros.
4  Han hadde det ikke bra. Det var det verste han har opplevd.
1 Hvilke 2 Hvilken 3 Hvilket 4 hvilke
5  Mark og kjæresten hans var på Geilo i fem dager.
5 hvilke 6 Hvilken 7 Hvilke
6  Etterpå dro de til Vestlandet.

Oppgave 6
Oppgave 9
  1  Lisa vil ta tog og buss.
spiste strikket snødde øvde slikket
  2  Mark vil heller leie en bil.
viste maste malte vekket lurte
  3  Tog og buss er billigere og mer miljøvennlig.
feide sopte rullet
  4 Bil er mer komfortabel, og man må ikke passe på klokka hele
tida.
  5  Mark og Lisa skal leie en Ford Fiesta. Oppgave 10
  6  Denne bilen er den billigste.
dro, reiste, bestemte, var, gikk, shoppet, gjorde, hadde, likte
  7  På Geilo skal de bo på vandrerhjem.
kom, snakket, sminket, kranglet
  8  Nei, de skal ikke ha eget rom.
  9  Nei, de skal leie ski i det nærmeste skianlegget.
10  Lisa og Mark krangler fordi de kom for sent til fergen. Oppgave 12
11  Fordi Lisa tar så lang tid på å sminke seg.
12  Mark drakk for mye øl kvelden før og sto opp sent. 1 Først gikk Mark og Lisa på ski på Geilo, og så reiste de til Vestlandet.
13  De skal besøke Unn og Anders på Vestlandet. 2 Først fortalte Roberta om ferien sin, og så sa Molly hva hun gjorde.
3  Først shoppet Molly, og så gikk hun i teater.
4 Først gikk Molly og mora hennes på sightseeing, og så gikk de
Oppgave 7
på pub.
1  Planlegg turen og meld fra hvor du går 5 Først fortalte læreren om ferien sin, og så fortalte studentene om
2  Tilpass turen etter evne og forhold feriene sine.
304 Key to exercises Key to exercises 305

Unit 13 Befolkning /Population Part / Landsdel

Trondheim 184 035 Trøndelag
Oppgave 1 Tønsberg 33 153 Østlandet
1  Det bor 5 millioner mennesker i Norge. Ålesund 49 528 Vestlandet
2  Bare 3 % av Norges jord kan brukes til jordbruk. http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_
3 Norge har fem landsdeler. Det heter Østlandet, Sørlandet, Vestlan- tettsteder (accessed 1 January 2013)
det, Trøndelag (eller Midt-Norge) og Nord-Norge.
Oppgave 3
Oppgave 2
1  Norges hovedstad heter Oslo.
Befolkning /Population Part / Landsdel 2  Den største byen i Norge heter Oslo.
Arendal 36 016 Sørlandet 3  Omtrent 31 % av Oslo befolkning er innvandrere.
Bergen 271 949 Vestlandet 4 Innvandrerne kommer fra europeiske land, som Polen, Sverige og
Litauen, men mange kommer fra land i Asia og Afrika, som Paki-
Bodø 38 973 Nord-Norge
stan, Somalia og Eritrea.
Drammen 66 214 Østlandet
5 Mange nordmenn pendler til Oslo fra andre byer fordi det ikke er
Fredrikstad 77 591 Østlandet nok jobber i andre byer og fordi det er billigere å bo utenfor Oslo.
Hamar 26 004 Østlandet
Haugesund 34 727 Vestlandet
Oppgave 4
Kragerø 5 446 Østlandet 1  Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland.
Kristiansand 58 662 Sørlandet 2 Stavanger
3 Bergen
Lillehammer 19 465 Østlandet
4 Ålesund
Mo i Rana 18 358 Nord-Norge
5  Edvard Grieg
Molde 20 229 Vestlandet
Moss 44 449 Østlandet Oppgave 5
Namsos 8 282 Trøndelag 1  havet / Sørlandet  2  låne / leie  3  strøm / vann  4  eier / 9 / Risør
Oslo 634 463 Østlandet
Oppgave 6
Porsgrunn 32 996 Østlandet
Røros 3 718 Trøndelag 1  i Trondheim
Sandefjord 41 934 Østlandet 2  Fordi den er Norges nasjonalhelligdom, Norge viktigste kirke.
3  Slutten av 1970-tallet
Sarpsborg 44 557 Østlandet
4  Veldig kaldt!
Skien 47 523 Østlandet
Stavanger 130 754 Vestlandet Oppgave 7
Steinkjer 12 084 Trøndelag
1 nord for   2 På vei til   3 sør for   4 
øst for
Tromsø 71 590 Nord-Norge
5 langs    6  ved siden av 7 vest for 8 øst 
for
306 Key to exercises Key to exercises 307

Oppgave 8 Oppgave 3
1 lest  2 skrevet  3 vasket  4 drukket  5 hjulpet 1 
skal  2 skal  3 
skal  4 
vil  5 vil  6 
vil / Vil

Oppgave 9 Oppgave 4
1 spises 2 drikkes 3 serveres 4 gjøres 1  De har rett til 59 uker sammen.
2  Hun må ta 14 uker.
3  Han må ta 10 uker. Hvis han ikke tar de 10 ukene, faller de bort.
Unit 14 4  De skal fordele dem likt.
5  Han var bekymret for at hun ville ta alt selv.
Oppgave 1
Oppgave 5
  1  Han må lære norsk først.
  2  Han går på norskkurs. 1  sliter, tenner 2  problem, samme
  3  Han må bli veldig flink i norsk fordi han vil jobbe som førskolelærer. 3  samme, samme, samme 4  likevel, rolig
  4  Anders synes Mark er flink i norsk.
  5  Anders er advokat. Oppgave 6
  6  Nei, han har ikke lyst til å jobbe med barn. 1  synes / mener   2  tror
  7  Han gir råd og hjelper folk med juridiske og andre typer problemer. 3  synes / mener   4  synes / mener, tror
  8  Han trives bra. 5  synes / mener
  9  Han trives også bra.
10  Han har mange gode kolleger.
11  Han gleder seg til han kan begynne å jobbe.

Oppgave 2
 1 apoteker
 2 lærer
 3 advokat
 4 skuespiller
  5  (fill in your own occupation)
  6  advokat, arkitekt, ingeniør, journalist, resepsjonist
  7  apoteker, lege, sykepleier, tannlege, øyelege
 8 prest
 9 arkitekt
10  sjåfør, bussjåfør, taxisjåfør, lastebilsjåfør
11  kokk, servitør
  Sosialisering - I alle samfunn er det mange oppgaver som må løses. Vi som huset, på skolen er vi (den sløve) eleven, i fritidsaktiviteter er vi (den rampete)
enkeltindivider kan nok klare en del selv, men det er gjennom samarbeid 17-åringen, osv. Hvis forventningene til rollene oppleves som kryssende og
grunnlaget legges for at samfunnet fungerer godt. For eksempel må det finnes motstridende, har vi en rollekonflikt. Hvis vennene dine forventer noe annet av
lover og regler for hva som er tillatt for de enkelte individene. deg enn det foreldrene dine gjør, vil dette oppleves som en rollekonflikt. Noen
 Sosialiseringen er viktig i et samfunn - Sosialisering er en prosess hvor roller er et resultat av noe du selv har gjort. Det å få jobben som fotballtrener sier
individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for vi er en ervervet rolle. Han eller hun har gjort noe aktivt for å bli kvalifisert til
at en selv og samfunnet skal fungere best mulig. Sosialiseringen foregår hele denne rollen. Kjønnsroller er et eksempel på tildelte roller og kan forklares som
livet, og vi forandrer oss og endrer våre holdninger etter hvert som vi lærer noe ulike forventninger avhengig av om du er jente eller gutt. Det er store variasjoner
nytt. Den du er akkurat nå, er et resultat av påvirkning fra mennesker du har mellom ulike tidsepoker og kulturer med hensyn til hvilke forventninger som er
omgitt deg med i familien, på skolen og i nærmiljøet, arvelige egenskaper og det knyttet til kjønn. Kjønnssosialiseringen foregår i familien, skolen, leken, barnebø-
du har lest, hørt og sett i massemediene. Vi skiller mellom primærsosialisering, ker, tegneserier, barne-tv og reklamen. Både bevisst og ubevisst stiller de fleste
der sosialiseringen foregår i familien, og sekundærsosialisering, der sosiali- kulturer ulike forventninger til hvordan gutter og jenter skal være. En jente med
seringen foregår utenfor hjemmet, blant venner, på skolen, i idrettslaget eller i familie fra Pakistan vil nok oppleve at familien har noen andre forventninger til
musikkorpset. Vi snakker om ulike sosialiseringsagenter som påvirker utviklin- det å være en jente på 16 år, enn venninnen som har etniske norsk foreldre.
gen din. Eksempler på sosialiseringsagenter er familie, skole, venner, masseme-  Ungdomstiden - Ungdomstiden er perioden mellom barn og voksen. Ofte
dier, arbeidsplass og lokalsamfunnet. Mens det tidligere var familien og nærmi- er den preget av en løsrivningsprosess fra foreldrene der de unge skal frigjøre
ljøet som stod for det meste av sosialiseringen, har massemedier, kjendiser og seg og bli selvstendige individer. Tidligere var ungdomstiden kort, og den ble
popstjerner tatt over en del av den påvirkningen som foreldrene og venner avsluttet med konfirmasjon. Så gikk en inn i voksenfasen med forlovelse, jobb,
hadde tidligere. Familien er fortsatt viktig i sosialiseringsprosessen. Men de hus og ekteskap. I dag snakker vi om ungdomstid fra tenårene og opp til tretti-
fleste barn og unge bruker også mye tid sammen med venner, og særlig i årsalderen. Er det egentlig mulig å finne noen felles trekk som beskriver de unge
tenårene blir vennegjengen en viktig sosialiseringsagent. Ofte blir forholdet til i dag?
foreldrene problematisk for en periode, en ønsker å løsrive seg – velge selv.  Ungdommen før - I 1920- og 1930-årene begynte en å se tendenser til en
 Normer og sosial kontroll - Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi oss å ungdomskultur. Men det var først etter den andre verdenskrigen at ungdoms-
skille mellom hva som er riktig og hva som er galt. Vi blir «gode samfunns- kulturen for alvor blomstret opp. I 1950-årene ble rocken ungdommens egen
borgere». Reglene som forteller oss hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige musikk, noe som ga dem en følelse av frihet og opprør. Jentene gikk med heste-
situasjoner, kaller vi normer. En del normer er uskrevne regler for skikk og bruk, hale, og de kunne gå i bukser, mens guttene hadde fett i håret, rutete skjorter og
for eksempel hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med andre. Det at dongeribukser. Det ble stilt spørsmål ved foreldregenerasjonens normer og
vi ikke skal snike når vi står i en kø, er en norm de fleste synes er grei. Dette er verdier, noe som utviklet seg videre i 1960-årene da mange gutter lot hår og
uformelle normer. Andre normer er skrevet ned, for eksempel skolereglementet skjegg gro, og jentene lot skjørtekantene bli kortere. En generell velstands-
og lover som forbyr bruk av narkotika. Det er formelle normer. Når normene er utvikling gjorde det mulig for stadig flere å ta lengre utdanning. Ungdom fikk
blitt en naturlig del av oss selv, sier vi at de er blitt internalisert. Det betyr at uten bedre råd og ble etter hvert en sterk kjøpergruppe. Å være ungdom ble et ideal.
at vi er klar over det, oppfører vi oss som forventet. Dersom du bryter normene,  Den lange ungdomstiden - I 1980- og 1990-årene begynte en å dele opp
blir du møtt med reaksjoner. Det kaller vi sanksjoner. Sanksjoner kan være ungdomstiden i flere faser. En begynte blant annet å snakke om fjortiser.
positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon. Den Undersøkelser viste at allerede fra tolvårsalderen var ungdommen veldig bevisst
kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet, blir kalt sosial kontroll. på varemerker, hvordan de var kledd, og hvordan de framstod for vennegjengen.
Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning. Reklamens vektlegging av kropp og ungdom har gjort at ungdommene er blitt
 Roller og rollekonflikt - Sosialisering betyr at vi lærer oss de grunnleggende trendsettere for store deler av befolkningen. Det at mange unge i Norge jobber
verdiene og normene i samfunnet. På skolen og i fritiden er vi sammen med utenom skoletiden, gjør at de har penger til eget forbruk, noe som har gjort dem
andre mennesker som forventer noe av oss. Summen av de forventningene som interessante som en kjøpesterk gruppe. Et viktig forhold er også at de unge i dag
retter seg mot en person i en bestemt stilling eller posisjon, er en rolle. I løpet av lever i et samfunn med en enorm velstand, og mange har foreldre med solid
en dag har vi flere roller. Hjemme er vi (den prektige) sønnen eller datteren i økonomi. Vi kan si at ungdomstiden starter tidligere og varer lenger i dag. Over-
1 2
gangen til å bli voksen er derfor blitt mer utydelig. Mange etablerer seg senere, forsøker å behandle barna likt. Forventningene til den lille gutten og til den lille
gjennomsnittsalderen for når menn gifter seg første gang, er 33,7 år. Det er jenta er ulike. Jenter leker oftere med dukker, de hermer etter mors aktiviteter,
nesten ti år senere enn i 1960-årene. Utdanning, reising og fornøyelser er for og guttene ett erlikner faren og sammenlikner seg med ham. Sosialiseringen
mange viktigere i denne perioden enn å etablere seg med familie. De unge er glo- fører ikke bare til at jenter og gutter utvikler forskjellige måter å tenke på. Den
balt orientert, er storforbrukere av ny teknologi og forstår mediene bedre enn kan også gjøre at de får bestemte oppfatninger om hvilke oppgaver som er
noen før dem. Dette gir dem et stort fortrinn for å kunne forstå det nye knyttet til det å være gutt eller jente. Gutter reparerer bil, er interessert i data og
samfunnet. Tenårene eller ungdomstiden er en svært viktig fase i sosialise- sport, mens jentene lager mat, er interessert i huslige sysler og er opptatt av
ringsprosessen. I tenårene bruker ungdom mer og mer tid sammen med venner, utseendet. Men slik behøver det så absolutt ikke å være, og mye har forandret
og vennegjengen er viktig. Denne perioden er grunnleggende for å skape sin egen seg.
identitet – hvem er jeg, hva skal jeg mene, osv. Ungdom lærer mye av hverandre,  Kjønn og kultur - Forestillingene om hva det vil si å være gutt eller jente,
og ofte er det en type kunnskap som de synes er viktigere for dem enn den de får varierer mellom land og kulturer, og de endrer seg også over tid. I de fleste
av foreldre og lærere. Det kan gjelde på områder som musikk og ny teknologi. kulturer finnes det for eksempel en klar forståelse av hva som er typiske
Sekundærsosialiseringen betyr mer og mer i ungdomstiden. Vi har nevnt venner, mannlige og kvinnelige arbeidsoppgaver. Fortsatt er det slik at kvinner er
men også medier og ny teknologi preger sosialiseringen til de unge. Facebook er undertrykt i mange kulturer, og det er et stykke igjen til likestilling i Norge. Ofte
et eksempel på dette. er det biologiske argumenter som har blitt brukt for å forklare mye av ulikheten:
 Glasurgenerasjonen? - Mange hevder at foreldre i dag har vært for ettergi- Kvinner føder barn og fyller omsorgsfunksjonen, menn er fysisk sterkere og skal
vende overfor barnas krav og ønsker. Ungdommen forventer positive tilbake- beskytte og skaffe familien mat. Kvinner i mange land har kommet langt med
meldinger for alt de gjør, siden de ser på seg selv og sine behov som de viktigste i hensyn til utdanning, mens i mange kulturer er det fortsatt guttene som prio-
verden. Resultatet er at de blir selvopptatte og får svært høye selvbilder. Utenfor riteres når barna skal få utdanning.
hjemmet vil de da oppleve verden som kjedelig og vil synes at det er urettferdig å  Endringer i kjønnsrollemønsteret - Synet på hvordan gutter og jenter skal
bli stilt krav til siden de er vant til å få så mye ros. Noen kaller de unge i dag for oppføre seg, har forandret seg mye de siste tretti årene. For femti år siden var de
glasurgenerasjonen. De har det så godt at de ikke engang gidder å spise hele fleste kvinner hjemmeværende husmødre som stelte for mann og bar n. På
kaka, men nøyer seg med glasuren. Noen forskere hevder at ingen generasjon ettermiddagen kom far hjem til ferdig middag etter en lang dag på jobben.
har vært mer opptatt av forbruk, opplevelser og reiser enn denne. Siden Rollene mellom kjønnene var mye klarere fordelt enn de er i dag. Likevel gjør
framtiden er så usikker, blir det viktig å få mest mulig ut av livet her og nå. De kvinner i dag fremdeles 70 prosent av husarbeidet i hjemmet. De yrkesvalgene
mener at de selv har ansvar for sitt liv, og ønsker derfor å være bevisste på hva gutter og jenter tar, viser at en del tradisjonelle valg ennå henger igjen. Jenter er i
de velger å gjøre med det. stort flertall innenfor helse- og sosialfag, musikk, dans og drama og formgiv-
 Kjønnsroller - Det er ikke lett å sette seg inn i hvordan livet arter seg for en ningsfag. Guttene er nesten enerådende på byggfag, elektrofag og mekaniske fag.
jevnaldrende av det motsatte kjønn. Mange vil nok si at gutter og jenter lever i Men i utdanningssystemet foregår det en kjønnsrevolusjon. Blant personer i
forskjellige verdener og får forskjellig oppdragelse, selv om foreldrene kanskje aldersgruppen 25–29 år var det i 2008 omtrent 30 prosent av mennene og ca. 40
ikke engang er klar over det. Og fortsatt er det jo slik at det er flest gutter som prosent av kvinnene som hadde minst fire års universitetsutdanning. På
blir bilmekanikere og flest jenter som blir frisører. Men dette må vel være i universitetene er 60 prosent av studentene kvinner. Jentene gjør det bedre enn
endring? guttene gjennom hele utdanningssystemet. To av tre svake lesere er gutter, og
 Gutter og jenter: natur eller kultur? - En definisjon på kjønnsrolle er at det over 80 prosent av dem som har atferdsproblemer i skolen, er gutter. I 1950-
er summen av de forventningene som knytter seg til det å være jente/kvinne årene var Hollywoodstjernen Marilyn Monroe et ideal. Hun spilte rollen som pen
eller gutt/mann. Hva betyr så det? Alle vet at det er forskjeller på gutter og jenter og dum blondine som trengte en mann til å ordne opp for seg. I dag kan kvinner
rent biologisk. Kvinner føder barn, og guttene regnes som sterkere fysisk. I være både feminine og ha krevende og ansvarsfulle jobber. Men det er fremdeles
idretten ser vi at det er forskjellige konkurranser for kvinner og for menn. Er det menn som dominerer i de fleste maktposisjonene i arbeidslivet.
fordi vi er ulike fra naturens side, eller er det et resultat av kultur og gamle  Mennenes utfordringer - Da industrisamfunnet ble oppløst til fordel for det
oppfatninger av hva som er «guttete» og «jentete»? I sosialiseringsprosessen er nye kunnskapssamfunnet, mistet mange menn sin rolle som eneforsørger i fami-
det ofte slik at gutter og jenter behandles ulikt fra de er små, selv om foreldrene lien. Det normale hadde vært at etter skolen gikk de fleste guttene inn i jobb og
3 4
stiftet familie. En måte å leve og tenke på forsvant, og den gamle mannsrollen var at familier sjeldnere spiser middag sammen. Mye av det limet som skulle ha
ikke lenger levedyktig. Mange menn er blitt mer usikre på hva det betyr å være holdt familien sammen, er nok blitt svakere. Noen er bekymret for denne
mann. Er han den sterke, øldrikkende, maskuline og tause cowboyen, eller er han utviklingen og mener at familien er i ferd med å svekkes. Ikke minst er en opptatt
som mange yngre menn i dag en som ønsker mer tid med barna sine, som er flink av det store antallet skilsmisser. Et samliv i dag er blitt mindre stabilt, og mange
til å lage mat, og som ønsker både en karriere og et godt familieliv? bytter partnere oftere enn det folk gjorde bare for noen tiår siden. I moderne
 Familie og samliv - I nesten alle samfunn i verden er familien en viktig samliv bor partnerne sammen i en periode for å teste ut om de passer sammen,
ramme rundt menneskenes liv. Omsorg og kjærlighet er grunnleggende behov og par som får barn i trettiårsalderen, har ofte bodd sammen i flere år. Både
som mennesker har, og som vi trenger for å fungere godt senere i livet. Disse menn og kvinner gifter seg senere enn før. I dag er gjennomsnittlig giftealder for
behovene blir som oftest dekket gjennom familien. Familie oppleves av mange kvinner 30,8 år og 33,7 år for menn. Men det er viktig å understreke at ekteskap
som noe selvfølgelig, noe som det er vanskelig å forestille seg annerledes. Men fortsatt er en viktig ramme for svært mange menneskers samliv og familie.
hvordan er den vanlige norske familien i dag? Mange gifter seg flere ganger. Dette kaller vi seriemonogami. En samfunns-
 Storfamilie og kjernefamilie - I det gamle bondesamfunnet var storfamilien forsker har kalt dagens ekteskap «en kjærlighetsallianse mellom to likeverdige
den vanligste familieformen. Flere generasjoner levde sammen, og familien fylte partnere». Og det kan være en utfordring i dag å oppfylle de sterke forvent-
mange funksjoner i et menneskes liv. Det var der de arbeidet, der barna ble sosi- ningene til at forholdet skal være givende og meningsfullt for begge parter. Mens
alisert slik at de fikk den kunnskapen og oppdragelsen som var nødvendig, og mor tidligere var hjemme, er begge foreldre i dag ofte yrkesaktive. Kvinnen er
der de fikk trygghet og omsorg. Familien var en produksjonsbedrift. Alle arbeidet ikke økonomisk avhengig av mannen på samme måte som for eksempel i
på gården. De hadde ku og gris, dyrket poteter og grønnsaker, og mor sydde og husmorfamilien. I mange land i Europa, derimot, står fortsatt storfamilien sterkt.
vevde. Far jobbet i tillegg kanskje på et sagbruk eller som fisker. Barna måtte I de nordiske landene har staten overtatt mye av ansvaret for de gamle. På det
også hjelpe til fra de var små. Tidlig på 1900-tallet ble Norge industrialisert. Folk området skiller vi oss ut fra mange andre land. Men fortsatt er familien viktig.
flyttet fra landsbygda til byene, og det var ikke lenger behov for en stor familie. Det er i familien en opplever nærhet og omsorg, og det er der barna får dekket
Familiene fikk færre barn, og far ble i større grad eneforsørger i familien. Barna behov for trygghet. Innvandring fra andre kulturer enn de nordeuropeiske
som tidligere var til økonomisk hjelp, ble nå mer fanget opp av skolen. Mens skaper også et mye større mangfold i det norske familiemønsteret, både med
familiene hadde fire eller fem barn rundt 1900, var tallet redusert til 2,5 barn i hensyn til familiestørrelse og hvordan forholdet er mellom ektefeller og mellom
gjennomsnitt i 1930 - årene. I dag er det gjennomsnittlig ca. 1,9 barn per familie. foreldre og barn. I mange kulturer betyr slekt og familiebånd mer enn i den
I den vestlige verden, inkludert Norge, ble kjernefamilien den vanligste familie- norske kulturen.
formen. En kjernefamilie er mor og far med ett eller flere felles barn.  Samlivsformer - Moderne familieliv er kjennetegnet ved å være sammen-
 Funksjonstapping - 1950- og 1960-årene blir ofte omtalt som husmor- satt. Variasjonene i samlivsformer er mye større enn i 1950- og 1960-årene. Vi
familiens glanstid. Menn og kvinner fylte da ulike funksjoner i familien. Mor var har homofile partnerskap, eksteskap mellom homofile, samboerskap og ekte-
hjemme med barna, far var forsørger og var ute i yrkeslivet. Men utover i 1970- skap.
årene ble det igjen vanlig at begge foreldrene arbeidet utenfor hjemmet, og i dag  Samliv - forpliktelser og rettigheter - Forelskelse og kjærlighet er
foregår mye av sosialiseringen andre steder: på skolen og gjennom fritidsakti- begreper som de fleste forbinder med lykke. Alle blir vi en eller flere ganger i
viteter og massemediene. Familien tappes for oppgaver til staten og det offent- livet forelsket i et annet menneske. Iblant blir det gjengjeldt, andre ganger ikke.
lige, for eksempel gjennom barnehager. Utbyggingen av velferdsstaten har på Når vi finner et menneske som vi ønsker å dele livet med, blir det aktuelt å velge
mange måter gjort sitt til at familien har opplevd en funksjonstapping. Mye av samlivsform. Ekteskap, samboerskap og partnerskap er eksempler på samlivs-
omsorgen er flyttet ut av familien og over til det offentlige. Kvinner må ikke former. Forskjellene mellom disse dreier seg om hvilket kjønn den personen har
lenger være hjemme for å ta seg av barn eller gamle foreldre. Skolefritidsord- som en lever sammen med, og hvor formelt samlivet er. Men har du tenkt på at
ningen, SFO, er et tilbud som strekker seg ut over vanlig skoletid. Kontantstøtte, for 40 år siden var bare én av disse samlivsformene akseptert?
som for øvrig er omdiskutert, er ment å skulle gjøre det lettere for foreldre å  Ekteskapet - Den samlivsformen som har de sterkeste historiske røttene, er
være hjemmeværende når barna er små. ekteskapet. Tradisjonelt har ekteskap vært forbeholdt mann og kvinne. Men fra
 Noen trekk ved den moderne familien - Familiemedlemmenes mange 1.1.2009 fikk også homofile rett til å inngå ekteskap på lik linje med heterofile.
aktiviteter, foreldre som arbeider, og en stresset hverdag har blant annet ført til Med ekteskapet følger rettigheter og plikter. Partene i et ekteskap er forpliktet til
5 6
å vise økonomisk ansvar når det gjelder fellesutgifter som bolig, husholdning og partnerskapet til ekteskap. Men det er ikke lenger mulig å inngå partnerskap.
oppfostring av barn. Materielle ting, som bolig, innbo og bil, blir felleseie. Et  Barn og samlivsbrudd - Hvert år opplever over 20 000 barn at foreldrene
ekteskap har også etiske forpliktelser. I et ekteskap dreier det seg om holdninger flytter fra hverandre. Men fortsatt lever ca. 75 prosent av barna med begge sine
til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge forholdene til biologiske foreldre. Gjennom mediene kan vi jo av og til få inntrykk av at det å bo
rette slik at begge parter kan få mulighet til å utvikle seg som mennesker og sammen med begge sine biologiske foreldre er nokså sje ldent. Det å oppleve et
samfunnsborgere. samlivsbrudd mellom foreldre er vondt og innebærer en stor omveltning i unges
 Ekteskap og skilsmisse - Ikke alle ekteskap varer livet ut. Mange skilles. Før liv. Det går godt med de aller fleste, men en undersøkelse viser at 37 prosent av
et ekteskap kan oppløses, må en gjennom en separasjonstidpå ett år. I denne barna ifølge foreldrene har endret seg på en negativ måte. Men for de fleste
tiden skal partene ikke bo sammen over en lengre periode. Kortvarige forsøk på finner en ikke alvorlige konsekvenser av skilsmissen når det har gått en tid – vel
å være sammen igjen er tillatt. Når separasjonstiden er over, kan hver av å merke dersom foreldrene håndterer dette på en god måte. Det betyr ikke at
ektefellene velge å oppløse ekteskapet. Det er også mulig å skille seg uten en barn ikke bærer dette med seg som en vond erfaring, men at det ikke kan påvises
separasjonstid. Dette vil kunne skje hvis en av partene eller barna føler seg truet konsekvenser for skolegang eller måten en mestrer livet på over tid. Det er visse
eller mishandlet. Vi kaller dette skilsmisse ved dom, fordi det er en domstol som forhold som øker risikoen for en negativ utvikling for barnet: En skilsmisse kan
må avgjøre om mishandlingen eller truslene er alvorlige nok til en øyeblikkelig føre til mange forandringer, særlig flytting vil mange oppfatte som vanskelig.
skilsmisse. Hvis ektefellene har felles barn, skal de møte til mekling når det Mange opplever også at den økonomiske situasjonen blir dårligere, og at forel-
gjelder barnefordeling før skilsmissen blir godkjent. Denne meklingen skjer som drene samarbeider dårlig. Ikke dra meg inn i kranglingen!
oftest på et familievernkontor. Avhengig av hva som er til barnets beste, blir det  Nye familieforhold - Fortsatt er det slik at mange får mindre kontakt med
her avgjort hvem som i første rekke skal ha foreldreansvaret, hvor barnet eller faren etter et samlivsbrudd. Selv om fedre tar mer aktivt del i omsorgen for egne
barna skal bo, og regler for samvær. Foreldrene kan bli enige om at de skal ha barn, bor fortsatt åtte av ti barn sammen med moren etter et brudd. Videre viser
foreldreansvaret sammen. Barn over 12 år har rett til å uttale seg om hvem de tall fra Statistisk sentralbyrå at ett av fire barn med skilte foreldre ikke har sett
ønsker å bo hos. faren den siste måneden. Det er mange som mener at dagens lovverk skviser
 Samboerskap - Det er mer og mer vanlig å velge samboerskap. Mange fedre ne ut av barnas liv. En skilsmisse fører ofte barn inn i nye familieforhold.
velger samboerskap i en tidlig fase av et forhold. Et samboerskap kan nok virke Barnet kan få en annen voksenperson inn i livet, kanskje det blir en som barnet
litt enklere å bryte ut av enn et ekteskap, det er kanskje litt mindre forpliktende. ser oftere enn sin biologiske mor eller far. Og dersom en av eller kanskje begge
Men ofte er det barn med i bildet, og da er det nok like vanskelig om en er de biologiske foreldrene får nye barn, får en halvsøsken. Ofte kan mors og fars
samboer eller gift. Det finnes ingen offentlige samboerkontrakter. Juridisk er det nye partnere ha barn fra før, og barnet får da det vi kaller sosiale søsken. Og her
derfor fornuftig å inngå en privat samboerkontrakt ved hjelp av en advokat for å ligger det selvsagt muligheter for konflikter, men også for at barnet får nye
sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd eller ved død. Ektefeller som får personer inn i livet som kan b li både nære venner og viktige omsorgspersoner.
barn, har et felles foreldreansvar. I et samboe rskap med felles barn er det i Men skilsmisser er vanskelig, og mange får behov for råd og veiledning – noen å
utgangspunktet moren som har ansvaret alene. Dette kan endres ved at forel- snakke med. Barneombudet får for eksempel mange henvendelser fra både barn
drene gjør avtaler seg imellom. En slik avtale skal meldes til Folkeregisteret. og voksne, og med utgangspunkt i disse henvendelsene har ombudet formulert
Samboerskap skiller seg også fra ekteskapet ved at samboere ikke har lov til å noen krav som barn kan stille til foreldre som går fra hverandre. Krav til voksne
adoptere barn. som går fra hverandre: Snakk med meg; Forbered meg på og forklar meg hva
 Fra registrert partnerskap til en felles ekteskapslov - I 1993 vedtok som skjer; Samarbeid med hverandre; Ikke dra meg inn i konfliktene deres;
Stortinget en lov som ga lesbiske og homofile rett til å registrere partnerskap, Forstå at jeg har behov for å ha kontakt med dere begge; Hør hva jeg har å si om
partnerskapsloven. 1. januar 2009 fikk vi en ny ekteskapslov. Lovendringen gir hvor jeg vil bo, og hva slags samvær jeg vil ha; Men ikke tving meg til å velge
lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Den nye mellom dere; Bo i nærheten av hverandre; La meg slippe for mange forandringer
loven gir også lesbiske og homofile ektepar mulighet til å bli vurdert som på en gang; Vis fleksibilitet; La mine behov komme først. Andelen barn som bor
adoptivforeldre på linje med heterofile. Lesbiske par skal ha samme mulighet til sammen med gifte foreldre, har gått ned de siste 20 –30 årene. Likevel bodde et
å bli vurdert for assistert befruktning som heterofile. Kirken får rett, men ikke klart flertall av barna, 75 prosent, sammen med begge foreldrene i 2007. Å bo
plikt til å vie homofile par. Etter den nye loven kan de som ønsker det, få omgjort sammen uten å være gift, «å leve i synd», var lenge ulovlig og ble først tillatt i
7 8
1970-årene. For dem som er under 30 år, er det vanligere å være samboer enn å  Godtatt av alle? - Det har nok på mange måter blitt lettere å være homofil,
være gift. Mange samboere har ingen avtale ved samlivsbrudd, og dette kan gjøre lesbisk eller bifil. Det er likevel forskjellige grader av fordommer og reaksjoner
det ekstra vanskelig å fordele eiendeler. Det kan vær e lurt å inngå en sam- fra samfunnet. Frykten for å bli utsatt for noe negativt gjør at mange lever under
boeravtale og opprette testamente i tilfelle brudd eller ved at en dør. Homofile et sterkt press. På mange måter kan det sammenliknes med en form for rasisme
har nå mulighet til å inngå ekteskap på lik linje med heterofile par. Arrangerte når det er din legning som kommenteres, og ikke hvem du er som person.
ekteskap og også tvangsekteskap var vanlig i Norge før, men skjer i dag mest Landsforen ingen for lesbisk og homofil frigjøring kan være et alternativ for dem
blant familier med ikke-vestlig bakgrunn. Tvangsekteskap og flerkoneri strider som ønsker å vite mer om dette. At dette fremdeles er et problem, viser
mot norske verdier og delvis også mot norske lover. holdningene i kristne miljøer. Flertallet i Den norske kirke mener at det å være
 Samlivsbrudd - I 2007 ble det inngått 23 500 ekteskap, og 10 300 ekteskap homofil i og for seg er greit, men at homofil «praksis» er galt. Noen mener også at
ble oppløst. Skilsmissetallene har nesten doblet seg de siste 30 årene. Nesten 60 homofile kan «helbredes», men dette er grundig tilbakevist av forskning. Mange
000 barn under 18 år har de siste fem årene opplevd skilsmisser mellom homofile opplever det som vanskelig å fortelle familien om sin legning og er redd
foreldrene. Samlivsbrudd er vanlig både blant gifte og samboende. Samboerskap for familiens reaksjoner. Seksuelle flyktninger kaller en dem når homofile,
oppløses likevel langt oftere. Det er blitt vanligere at begge foreldrene beholder lesbiske eller bifile føler at det blir for vanskelig å bo i bygda eller på det lille
felles foreldreansvar når de skiller seg. Etter at foreldrene har flyttet fra tettstedet de kommer fra, og derfor flytter til byen for å være anonyme eller for å
hverandre, blir de fleste barn boende hos moren. Bare få bor hos faren. Det bli en del av et homofilt miljø.
finnes mye forskning på årsaker til skilsmisser. Pengeproblemer eller at det  Kriminalitet - Hvorfor kan vi ikke kjøre så fort vi vil, bygge hus hvor vi vil,
stilles større k rav til partneren, blir ofte nevnt som vanlige årsaker. Men det er ta andres penger og slå til mennesker vi ikke liker? Svaret på dette er at ethvert
også riktig å si at et samlivsbrudd eller en skilsmisse ikke er den samme samfunn er avhengig av regler og lover som alle må følge for at samfunnet skal
katastrofen som det var for bare noen tiår siden. kunne fungere. Hvilke normer, verdier, lover og regler som gjelder i samfunnet,
 Homser og lesber - En homofil er en som føler seg tiltrukket av en person lærer vi gjennom sosialiseringsprosessen. Gjennom denne prosessen får vi viktig
av samme kjønn. Å være lesbisk er å være kvinnelig homofil. Så tidlig som på informasjon om hva som er rett og galt i et samfunn. Brudd på det som flertallet i
1600-tallet forbød lovene seksuell omgang mellom menn, det var forbudt helt et samfunn ser på som riktig, kaller vi sosiale avvik. En sosial avviker er en
fram til 1972, og det ble regnet som en mental diagnose fram til 1977. Siden den person som bryter normer som gjelder i et samfunn. Hvi lke konsekvenser
gang har det skjedd store endringer. I Norge er det i dag ikke lov å diskriminere avviket får for den enkelte, er avhengig av hvor alvorlig samfunnet mener
noen på grunn av seksuell legning. Men en ting er hva loven sier, noe annet er avviket er. Kriminalitet er en form for avvik som betyr at straffeloven brytes.
hvordan det er i praksis. Hvordan er det egentlig å være homofil i Norge i dag? Brudd på straffeloven som samfunnet betrakter som alvorlige, er en forbrytelse,
 Homofile og rettigheter - Endringene i lovene henger sammen med at synet og politi og rettsvesenet kobles inn fo r å etterforske og eventuelt la en domstol
på homofile har endret seg. Mens en tidligere mente at en kan la seg forføre til å avgjøre skyldspørsmål og straffeutmåling. Norge er en rettsstat der den enkeltes
bli homofil, mener en i dag at homofil er noe en er. Med andre ord blir dette ikke rettssikkerhet er viktig. Det betyr at en bare kan dømmes hvis en bryter en
sett på som noe unaturlig, men som en helt naturlig form for seksualitet. Det er vedtatt lov, at lover ikke har tilbakevirkende kraft, og at alvorlige lovbrudd skal
altså ikke mer enn drøyt 30 år siden homofili var kriminalisert, og i dag ser vi en bringes fram for domstoler, der den tiltalte sammen med en forsvarer kan
utvikling i mange europeiske land der lovverket beskytter homofiles rettigheter. fremme sitt syn på hva som h ar skjedd, før det felles en dom.
Danmark var det første landet i verden som vedtok en partnerskapslovgivning.  Gangen i en straffesak - Finner politiet fram til en person de mener har
Homofile par fikk de samme rettighetene som heterofile, med unntak av blant begått et lovbrudd, blir han eller hun siktet i saken. På grunnlag av etter-
annet adopsjon og kirkelig vielse. I 1993 fikk også Norge de samme rettighetene forskningen kan påtalemyndighetenereise tiltale. Alle straffesaker starter i
etter den danske modellen. Mange homofile, lesbiske og bifile har barn og har tingretten. Når tingretten under etterforskningen behandler spørsmål om
levd i heterofile forhold tidligere. 1. januar 2009 trådte den nye ekteskapsloven i fengsling, pågripelse og liknende, kalles den forhørsrett. Forhørsretten kan også
kraft. Lovendringen ga lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med dømme i straffesaker, men da må du ha tilstått ugjerningen, og du må samtykke i
heterofile. Den nye loven ga også lesbiske og homofile rett til å bli vurdert som at saken blir pådømt i forhørsretten. Du skal som regel ha en forsvarer som
adoptivforeldre. I tillegg fikk lesbiske mulighet til å bl i vurdert for assistert representerer deg i retten. Aktor er den personen som representerer påtale-
befruktning. myndigheten. Og litt forenklet: Aktors jobb er å få den tiltalte dømt. En dom i
9 10
tingretten kan ankes av begge parter til neste trinn i domstolspyramiden, som er som fremmer kriminalitet. Eksempler på det kan være en politikk som fører til
lagmannsretten. Her avgjøres skyldspørsmålet endelig. Det kan imidlertid ankes arbeidsledighet, og at samfunnets goder er urettferdig fordelt, noen blir utes-
til Høyesterett over straffeutmålingen og saksgangen. Det første trinnet i tengt og blir tapere i jakten på luksus og statussymboler. Den typiske lov-
domstolspyramiden er altså tingretten. Blir saken forlangt tatt opp igjen av den bryteren i Norge er en ung mann bosatt i en by. Han har lav utdanning og en
tiltalte eller påtalemyndigheten, er neste trinn lagmannsretten. Øverst i følelse av å være taper på mange områder i samfunnet. Rusavhengighet er ofte et
pyramiden finner vi Høyesterett. Muligheten for å anke en rettsavgjørelse, det vil kjennetegn. Men disse kjennetegnene ved en lovbryter bør brukes med
si forlange at den blir tatt opp på nytt, er viktig for rettssikkerheten i samfunnet. forsiktighet og er direkte gale innenfor enkelte former for kriminalitet. Økono-
For å sikre seg at dommen er riktig og rettferdig, blir det altså gitt mulighet for å misk kriminalitet blir for eksempel ofte begått av mennesker i voksen alder med
få saken prøvd flere ganger. ressurser og utdanning. Det betyr at de i større grad har mulighet for å skjule
 Former for straff og kriminalitet - En tiltalt som blir funnet skyldig, kan lovbruddet på en måte som gjør etterforskning vanskelig.
straffes på ulike måter. Det å sone en dom i fengsel, er vel det de fleste forbinder  Forebygging - Forebygging betyr at en prøver å hindre at kriminalitet
med straff. Hvis en dømmes til ubetinget fengsel, innebærer det at dommen må oppstår, eller begrense utbredelsen av den. Det er ulike synspunkter på hva som
sones i fengsel. Betinget fengsel, derimot, betyr at en slipper å sone i fengsel hvis kan bidra til å forebygge kriminalitet. De som ser på kriminalitet som et resultat
en ikke begår nye lovbrudd i en viss prøvetid. Det er også mulig å få samfunns- av urettferdighet i samfunnet, mener at det må gjøres noe med skjevheter i
straff, som er en frihetsinnskrenkning på bestemte vilkår under tilsyn av samfunnet, som inntektsforskjeller og ulik mulighet for arbeid og utdanning.
kriminalomsorg i frihet. Denne formen for straff blir ofte brukt overfor unge Andre legger vekt på ansvaret hvert enkelt individ har. Den kriminelle skal vite
lovbrytere. De fleste kommunene i Norge har et konfliktråd. Rådene blir særlig at det er mer å tape enn å vinne på lovbruddet. Forebyggingstiltak vil da være en
brukt når det dreier seg om unge førstegangslovbrytere. Her møtes lovbryteren, større vektlegging på strenge straffer. Mange mener at samfunnet må gi barn og
offeret for lovbruddet og en uavhengig mekler. De fleste sakene dreier seg om unge gode oppvekstvilkår. Virkemidler her vil være bedre bomiljøer og positive
straffbare handlinger som er begått mot privatpersoner. Lovbryteren får en fritidstilbud. Forholdene må legges t il rette for familiene. Tiltakene vil berøre
mulighet til å gjøre opp for seg uten at saken havner i domstolssystemet. Mindre store områder som familiepolitikk, arbeids- og utdanningspolitikk og helse- og
alvorlige lovbrudd blir kalt forseelser. Eksempler på forseelser er mindre sosialpolitikk. Et tiltak av nyere dato er samarbeidsgrupper i hver kommune for
fartsoverskridelser og gateuorden. Straffen er bøter eller forelegg. I et moderne å forebygge kriminalitet. I disse gruppene møtes skole, politi og pp-tjeneste for å
samfunn er det mange former for kriminalitet: økonomisk kriminalitet sette i verk tiltak overfor ungdom som er i ferd med å bli kriminelle. Natte-
(underslag, svart arbeid og korrupsjon), annen vinningskriminalitet (tyveri av ravnene skal bidra til at voksne mennesker er til stede blant ungdom i helgene.
penger og verdigjenstander), miljøkriminalitet (ulovlige utslipp og forurens- Tiltaket skal forsøke å dempe ungdomsbråk og voldsbruk.
ning), voldskriminalitet (mord, legemsbeskadigelse og ran), seksualkriminalitet  Straff - I gjennomsnitt er det i overkant av 3000 fanger i norske fengsler.
(voldtekt og incest), narkotikakriminalitet, skadeverk, arbeidsmiljøkriminalitet Det er i stor grad gjengangere som sitter i fengsler. Rundt 7 av 10 av dem som
(farlige arbeidsplasser) og trafikkriminalitet. Det er tre årsaker til at en ønsker å sitter i fengsel, har vært der tidligere. Mens det i Norge er 60 av 100 000
straffe lovbrytere. For det første skal straffen virke som en lærepenge, innbyggere som sitter i fengsel, har USA og Russland ca. 550 av 100 000
individualpreventive hensyn. Videre skal straffen virke avskrekkende for andre, innbyggere i fengsel til enhver tid. Men hvorfor straffer vi egentlig folk?
allmennpreventive hensyn. En tredje årsak er at en ønsker å beskytte samfunnet  Begrunnelser for straff - De fleste er enige i at et samfunn må straffe det vi
mot nye alvorlige forbrytelser ved hjelp av fengsling. kaller kriminelle handlinger. Men det er viktig å tenke over hvorfor vi straffer.
 Hvorfor blir noen kriminelle? - Årsakene til det er nok mange og Hva er det vi vil med å straffe noen? Mange tenker nok på hevn, men i Norge kan
sammensatte. Det er to viktige forklaringer: Noenlegger vekt på atlovbryteren begrunnelser for straff særlig knyttes til to hensyn, allmennpreventive og
gjør et bevisst valg mellom rett oggalt. Det kan være et ønske om egen vinning, individualpreventive. Individualpreventive hensyn legger vekt på hvordan stra-
psykiske problemer, familieproblemer, følelsen av å være taper i skolen og på ffen skal virke på den enkelte lovbryteren. Straff skal avskrekke lovbryteren fra
arbeidsmarkedet eller stoffavhengighet som skal finansieres. Ansvaret for en videre kriminell løpebane. Tanken på at et innbrudd vil føre til fengsel, skal
kriminelle handlinger blir lagt på hvert enkelt individ, og en legger liten vekt på gjøre at forbryteren tenker seg om flere ganger. Med allmennpreventive hensyn
samfunnsmessige årsaker til kriminalitet. Den andre måten å forklare kriminali- er meningen at andre enn lovbryteren skal påvirkes ved at lovbryteren blir
tet på har som utgangspunkt at det kan være forhold i selve samfunnssystemet straffet. Tanken er at den øvrige befolkningen skal avskrekkes fra å begå krimi-
11 12
nelle handlinger ved at de ser at lovbrytere får straff. Straffen lovbryteren får, turelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her.
skal altså virke skremmende på folk flest. En vanlig måte å straffe kriminelle på Men dette er ikke noe nytt. Samer og nordmenn har levd sammen i hundrevis av
er fengsel. Fengselsvesenet holder lovbrytere borte fra resten av samfunnet. år, og også andre minoriteter som kvener, tatere og sigøynere (romfolket) har
Enkelte kritikere av fengselstraff mener at straff har en symbolfunksjon. Når folk vært lenge i Norge. Men den økende innvandringen, særlig fra begynnelsen av
blir fengslet, gir myndighetene et inntrykk av at de gjør noe med et problem i 1970-årene, har gjort Norge enda mer flerkulturelt. I dag har innvandrerbe-
samfunnet. folkningen bakgrunn fra mer enn 200 land. Alle disse kulturene påvirker hveran-
 Hva hindrer folk i å gjøre gale ting? - Er det tanken på fengselsstraff som dre og fører til økt mangfold. Dette forsterkes også av at nordmenn ser på
gjør at du ikke stjeler i butikken, eller er det samvittigheten som hindrer deg? utenlandske TV-programmer, reiser mer enn før og tar arbeid eller utdanning
Angrer innsatte så mye på at de havnet i fengsel, at de ikke kommer tilbake? Eller utenfor Norges grenser. Dette påvirker hva vi spiser, hvordan vi kler oss, hvor-
fører straffen til at de blir bitre mot samfunnet og begår nye lovbrudd? For de dan vi omgås andre mennesker, vårt forhold til religioner og hvilke verdier vi
fleste av oss er nok straff noe vi mener virker avskrekkende. Men mange fors- synes er viktige.
kere på kriminalitet er tvilende til at straff kan påvirke folks handlinger. De  Kultur og identitet - Ofte brukes ordet kultur i forbindelse med kunstne-
mener at fengselsstraff har liten virkning på vinningsforbrytelser, som stort sett riske uttrykksformer som litteratur og kunst. Men det er ikke denne bruken av
fattige står bak. Det er urealistisk å tenke seg et samfunn uten fengsler, men en ordet vi er opptatt av her. Vi bruker ordet kultur om verdier, vaner og kunn-
kan stille spørsmål om fengselsstraff bare bør være en løsning overfor farlige skaper som blir overført fra generasjon til generasjon. Kultur er noe som er
kriminelle, mens samfunnstjeneste bør brukes for mindre lovbrudd. Samfunnet menneskeskapt. Verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, sitter
må spørre seg om det får valuta for pengene. Fungerer fengslene som utklek- dypt i oss. Vi vil for eksempel ikke bare glemme dem dersom vi flytter til et land
ningsanstalter for nye forbrytelser, eller har den innsatte lært og vil fungere med helt andre tradisjoner. Kulturtilhørighet er viktig for oss alle fordi det er
normalt når han eller hun slipper ut igjen? Dagens fengsler befolkes i stor grad med på å gi oss en identitet. Vi kan si at identitet handler om hvordan individer
av utslåtte narkomane. I stedet for å bli «bra» kommer de tilbake til fengslene. og grupper ser på seg selv. Gjennom sosialiseringen vokser vi inn i samfunnets
Hver nye straff trykker dem bare enda lenger ned. Det er et faktum at dersom kultur og utvikler vår personlige identitet. Familien og skolen gir viktige
narkomani hadde blitt betraktet som en sykdom, ville både den registrerte impulser som er med på å utvikle din identitet. Du har også en identitet knyttet
kriminaliteten og fangetallet i Norge synke dramatisk. Det er jo litt å tenke på. til om du er gutt eller jen te, og du kan ha en identitet knyttet til det at du er
Professor i kriminologi Nils Christie sier at når samfunnet legger stor vekt på norsk, eller du kan ha en identitet knyttet til det at du er norsk og muslim. Vi
rikdom, kommersielle verdier, raske biler og høyt pengeforbruk, fører det til økt tilhører alle mange grupper, og vi har mange identiteter.
kriminalitet fordi det gir en mulighet for rask rikdom. Dersom et land får for  Etniske grupper - I et flerkulturelt samfunn eksisterer flere forskjellige
mange i fengsel, er det på sikt farlig fordi fengslene skaper store sosiale mot- kulturer sammen, og det er ulike etniske grupper. En etnisk gruppe i et samfunn
setninger, hevdes det. skiller seg fra andre grupper på områder som språk, religion, matvaner, tradi-
 Alternativer til fengselsstraff - Samfunnsstraff er en form for straff som ble sjoner og historie. De ser på seg selv som forskjellige fra andre grupper og er
innført i 2002 i stedet for fengselsstraff. Det blir laget en individuell avtale med interessert i å beholde sin egenart. Vi kan si at etnisitet handler om den identi-
lovbryteren som i en periode på inntil ett år må forplikte seg til å overholde visse teten en person eller gruppe får ved å tilhøre en befolkningsgruppe, medlem-
regler, som å unngå rusbruk, gjøre en samfunnsnyttig tjeneste, ta arbeid, få opp- mene av den har noe til felles som skiller dem fra andre grupper. Etnisk identitet
læring, møte opp til samtaler eller behandling og forbys å være sammen med er ikke noe vi går rundt og føler hele tiden, men er noe som kan oppstå når vi
visse personer. I 2007 ble det satt i verk 2700 samfunnsstraffdommer i Norge. møter folk som vi oppfatter som forskjellige fra oss. På mange måter handler det
Ungdomskontrakt er et prosjekt som er satt i gang for ungdom mellom 15 og 18 om en opplevelse av vi og de andre. Hvis du for eksempel flytter til India, vil du
år, der h ver enkelt ungdom blir fulgt opp i to år. En ungdom som har problemer nok føle deg norsk – du vil merke din etniske identitet.
med stoff, kan få pålegg om å ikke skulke skolen, ikke bruke hasj, være hjemme  Kulturer og religioner møtes - Selv om kultur blir overført ved at barn og
til klokka 23 og ha jevnlige møter med en kontaktperson. Dersom ungdommen unge lærer av de eldre, er kulturen hele tiden i endring. Alle kulturer endrer seg,
bryter avtalen, blir han eller hun straffet. Dersom kontrakten blir overholdt, får samtidig som hver enkelt kultur prøver å ta vare på noen verdier og tradisjoner.
ikke ungdommen dette notert på rullebladet. Men det er ikke enkelt å peke på hva som er typisk norsk. Det kan nok være
 Det flerkulturelle samfunnet - Det snakkes ofte om at Norge er et flerkul- mulig å finne noen fellestrekk i nordmenns verdier, vaner og kunnskaper, men
13 14
det er også mange forskjeller, forskjeller som kan knyttes til hvor en bor, alder og  Hvor flerkulturelt er Norge? - Det er interessant å merke seg at de som bor i
økonomisk og sosial bakgrunn. Møtet mellom storsamfunnet og innvandrere er Oslo, er de mest positive til innvandrere i Norge, samtidig som Oslo er det stedet
en viktig faktor for at kulturen endrer seg. Men slike kulturmøter kan også føre i Norge der innvandrerandelen er størst, med 25 prosent av befolkningen.
til problemer i et samfunn. Norsk innvandringspolitikk bygger på prinsippet om Innvandrere utgjør i dag ca. 10 prosent av hele Norges befolkning. Og totalt er
integrasjon. Det betyr at forholdene skal legges til rette for at etniske minoriteter det omtrent like mange kvinner og menn. Men det er noen forskjeller med
kan ta vare på og utvikle sin egen kultur, samtidig som de må tilpasse seg det hensyn til hvilket land de kommer fra: Kvinneandelen er høy fra Thailand (85
norske samfunnet. Det er for eksempel norske lover som gjelder. Alle skal ha like prosent), Filippinene (76 prosent) og Russland (66 prosent), mens det er en
muligheter og rettigheter i samfunnet uansett hudfarge, hvor de kommer fra, og større andel menn fra Afghanistan (60 prosent), Storbritannia (59 prosent) og
hvilken religion de har. Kulturmøter vil nødvendigvis oppstå i et flerkulturelt Irak (58 prosent). Etter at EU ble utvidet i 2004, har vi fått en kraftig økning i
samfunn. Det kan være krevende fordi vi får kontakt med en annen måte å se innvandringen fra nye EU- land i Øst-Europa, ikke minst fra Polen. Polakkene
virkeligheten på. Hvilke holdninger og verdier vi møter andre kulturer med, er utgjør nå den største enkeltgruppen av innvandrere i Norge etterfulgt av
avgjørende for om det blir konflikter. Mange ser på sin egen kultur som den pakistanere og svensker. Når det gjelder den samiske befolkningen, er
eneste rette, og kulturer som er annerledes, blir sett på som noe mindreverdig. statistikken noe ufullstendig. De fleste kilder ans lår antall samer i Norge til ca.
En lar sin egen kultur bli målestokken for hvor verdifulle andre kulturer er. Vi 40 000. Ved sametingsvalget i 2005 var det i overkant av 12 000 stemme-
kaller dette en etnosentrisk betraktningsmåte. Et annet perspektiv, som gir berettigede. Tallene er også usikre når det gjelder antall kvener. En regner med
større innsikt og forståelse, tar utgangspunkt i en kulturrelativ betraktnings- at 10 000 til 15 000 personer betrakter seg som kvener eller personer av
måte. En slik betraktningsmåte gjør at vi i større grad utforsker og forsøker å kvensk/finsk slekt. Antall sigøynere (romfolket) blir anslått til ca. 350.
forstå bakgrunnen for fremmede skikker og levemåter, før vi sier at noe er riktig  Typisk norsk? - Er du norsk om du bor i Norge, er norsk statsborger og
eller galt, pent eller stygt. I et flerkulturelt samfunn er det mange religioner som snakker norsk? Eller er det viktig at vi forstår hverandre, stort sett liker de
lever side om side. Samtidig er det også slik i dag at religionens betydning i samme tingene og tolker verden på samme måte? Dette er det ikke så lett å gi
samfunnet på mange måter er svekket. Vi lever ikke lenger i et samfunn der den noe svar på. I et moderne samfunn finnes det rom for å leve livet sitt på mange
kristne religionen gjør seg gjeldende på de fleste områder i samfunnet, det være måter. En eldre mann som har levd hele sitt liv som fisker på kysten av
seg politikk, kultur, tanker eller holdninger. Det religiøse bildet i det norske sam- Finnmark, og en ung, urban jente vil se på verden nokså ulikt. Samtidig endrer
funnet er i sterk endring, og det stiller oss overfor nye utfordringer, men også det norske samfunnet seg raskt, og det rommer i dag et stort mangfold av
muligheter. kulturer. Da endrer også det typisk norske seg. Men hva vil det egentlig si å være
 Fordommer og rasisme - Møtet mellom ulike kulturer kan gi grobunn for norsk i dag?
fordommer og rasisme. Fordommer er forestillinger om hvordan andre folkegru-  Finnes det noen typisk norske trekk? - Det å bli behandlet høflig er noe alle
pper er, og kjennetegnes ved at de ikke stemmer med de faktiske forholdene. Når setter pris på. Men ofte kan vi høre at nordmenn oppfattes som uhøflige av
synet på andre mennesker bygger på den forutsetningen at det er hudfarge og turister. En norsk sosialantropolog påpeker at i USA er høflighet en måte å
ytre fysiske kjennetegn som er avgjørende for den enkeltes menneskelige nærme seg en usikker situasjon på. Et smil eller en hilsen kan gjøre det enklere å
egenskaper, kaller vi det rasisme. Dette forenklede menneskesynet var et kjenne- samarbeide, mens i Norge er en mer opptatt av at samtalen skal være ekte og
tegn i Hitler-Tyskland. oppriktig. Overdreven høflighet bli r derfor sett på som overflatisk. Både geografi
 Samene i Norge - Norske myndigheters politikk var i lang tid preget av det og det kalde klimaet er viktig for å forstå Norge og nordmenn. Geografisk har vi
vi må kunne kalle en etnosentrisk holdning til samene. Myndighetene førte en ligget så langt mot nord at vi har vært utenfor viktige hendelser lenger sør i
politikk som gikk ut på at samene skulle bli mest mulig norske og glemme sin Europa. Det kalde klimaet har ført til at mange nordmenn legger stor vekt på hus
egen kultur. Det betydde blant annet at det bare skulle snakkes norsk på samiske og innredning. Siden vi er så få og landet så langstrakt, har vi bodd langt fra
skoler. Norsk var det eneste undervisningsspråket i samiske områder helt fram hverandre. Vi har møtt hverandre sjeldnere enn folk som har bodd tett på
til 1959. Denne måten å behandle andre folkeslag og kulturer på kaller vi hverandre i storbyer, noe som nok har påvirket vårt sosiale liv. Det er ikke så
assimilering. Samene har i dag status som et urfolk, Europas eneste, og har FN- sjelden å høre utlendinger si at nordmenn er tilbakeholdne og vanskelig å
fastsatte rettigheter for å kunne ta vare på sin egen kultur og livsform, sitt eget komme inn på. Det er blitt sagt at Norge er verdens største lokalsamfunn der
språk og det samiske næringsgrunnlaget som tradisjonell reindrift. «alle kjenner alle». Vi dyrker stillheten, ønsker fred og ro og saklighet og ansten-
15 16
dighet. Det skal ikke jukses. Og en merkelig motsetning som enkelte har påpekt, internett og reising gjør at det norske samfunnet er i ferd med å bli svært mang-
er at vi legger vekt på at folk skal ha egne meninger, men du må også «oppføre foldig. Mange innvandrere er vokst opp i to kulturer; de er for eksempel både
deg som folk flest». Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen nevner pakistanere og nordmenn med to språk, skikker og regler. I det moderne sam-
en del trekk som karakteriserer det norske: luthersk kristentro med vekt på funnet må mange kombinere flere identiteter og kulturer på samme tid. Kan det
disiplin og hardt arbeid, nøysomhet og det å leve enkelt. Vi er selvstendige og tenkes at kebab og Bollywood om noen år vil bli betraktet som typisk norsk?
liker ikke et samfunn med store forskjeller mellom folk. Likhets-tanken gjør også  Innvandring til Norge - Norge har «alltid» vært et flerkulturelt samfunn.
at vi er skeptiske til eliter, men vi godtar dem om de er folkelige. Nordmenns Innvandring er ikke noe nytt, men antallet innvandrere har steget kraftig de siste
forhold til naturen er også noe som ofte framheves. Turer i skog og mark blir sett tretti årene. Vi må derfor forholde oss til en rekke nye spørsmål, spørsmål som
på som et viktig gode og er noe de fleste foreldre ønsker å lære barna sine. Og på mange mener setter «det tradisjonelle» norske på prøve. Men hvem er de egent-
turer skal vi spise matpakke. lig, de som kommer til Norge?
 Matpakka – ekte norsk? - I en avis kunne vi for noen år siden lese: «Statens  Historia - På 1600- og 1700-tallet kom det mange tyskere, hollendere og
ernæringsråd har gjort et krafttak for å få elever til å spise matpakke.» En som dansker til Norge. Norge hadde stort behov for ekspertise, og både sølvgruvene
har forsket på norske mattradisjoner, påpeker: «Matpakka er det mest typisk på Kongsberg og kobberverket på Røros hadde et stort innslag av utlendinger i
norske, kanskje det eneste typisk norske.» Og det kan være mye som taler for de ledende stillingene. Fra 1860-årene var svenskene den største innvandrer-
det: Alle kjenner til den, og vi har stort sett en felles oppfatning om hvordan den gruppen i Norge, mens det var flest finner i nord. I 1960- og 1970-årene var det
bør se ut, og hva vi gjør med den. Den er en viktig del av den norske sosia- stort behov for arbeidskraft, og tallet på innvandrere steg. De aller fleste av dem
liseringen. Den spises som regel sa mmen med andre i kantiner, i klasserom og i var vestlige innvandrere. I 1970 var det for eksempel 338 marokkanere, 135
naturen. En bretter opp papiret, skivene må ligge der de ligger, ikke legges på fat. tyrkere, 113 pakistanere og 1647 briter i Norge. I 1975 ble det innført
Og maten skal spises med hendene. Har en for fin matpakke, vil en skjule den for innvandringsstopp. Det ble stilt strengere krav for å få arbeidstillatelse. Mellom
de andre, og har en uvanlig mat, vil en gjøre det samme. Vi er overbevist om at 1960 og 1985 steg likevel tallet på innvandrere fra 25 000 til 100 000, mye fordi
matpakka er nødvendig for at en skal bli sunn. Og det skal være kald mat. Varm innvandrerne fortsatt har rett til familiegjenforening. Fra rundt 1980 har Norge
mat er galt til lunsj. Det virker som om de fleste nordmenn tror at melk og også tatt imot mange tusen flyktninger som har flyktet fra krig og udemokratiske
grovbrød alltid har vært en del av den norske maten. Fra en skole ble det sendt land, og mange har fått innvilget asyl i Norge. I 1980 hadde flertallet av innvan-
ut følgende skriftlige melding fra rektor: «Vi har registrert at flere elever spiser drerne vestlig bakgrunn, mens tre av fire i dag kommer fra ikke-vestlige land.
nudler i matpausen, og færre og færre har med matpakke hjemmefra. Skolens  Hva er en innvandrer? - Ifølge Statistisk sentralbyrå er en innvandrer en
ledelse ser med bekymring på utviklingen ut fra et ernæringsmessig perspektiv. person som er født i utlandet eller i Norge av to utenlandsfødte personer. Det
Vi oppfordrer foreldre til å passe spesielt på at barna får med seg matpakke på betyr at innvandrerbefolkningen omfatter førstegenerasjonsinnvandrere, ca. 381
skolen.» Det kan jo være greit å reflektere over at halvparten av menneskene i 000 personer, og personer født i Norge, men med to utenlandsfødte foreldre, 79
verden lever på ris og nudler. Det ligger mye moral og nøysomhet i den norske 000 personer i 2008. I 2008 utgjorde da den totale innvandrerbefolkningen
matpakka. På Aftenpostens barne- og ungdomssider ble det gitt følgende svar på nesten 460 000 personer fra 213 ulike land, dvs. 9,7 prosent av befolkningen.
barns ønske om kantine på skolen: «Dette er noe stort tull! Mat til å spise på  Hvor kommer de fra? - Flertallet av innvandrerbefolkningen kommer fra
skolen skal du ta med deg hjemmefra. Vi er ikke fattige i Norge. En av grunnene ikke-vestlige land. Det er kun én av fire som kommer fra vestlige land. Omtrent
til det er at vi ikke har lagt oss til altfor fine og dyre og jålete vaner. En god vane 56 000 personer kommer fra andre nordiske land, 57 000 fra resten av Vest-
er å smøre skolemat før du går hjemmefra.» Ja, slik gjør en ekte nordmann. I Europa og Nord-Amerika, 48 000 fra de ti nye EU-landene i Øst-Europa, 52 000
2007 innførte regjeringen Stoltenberg gratis frukt og grønt på rene ung- fra resten av Øst-Europa og 246 000 fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør- og
domsskoler og skoler med alle trinn (1 –10). Undersøkelser hadde vist at elever, Mellom-Amerika. 45 prosent av innvandrerbefolkningen har norsk statsborger-
spesielt på ungdomsskolen, hadde et for dårlig kosthold. skap. Av førstegenerasjonsinnvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Irak og
 Typisk norsk i et flerkulturelt samfunn - Foreldrene dine vokste nok opp i Danmark. Det er spesielt polakkene som har økt mest. Utvidelsen av EU førte til
et Norge med en mer homogen kultur. Det var enklere å si hva som var typisk økt arbeidsinnvandring fra blant annet de baltiske landene.
norsk. Norge endrer seg raskt. De norske verdiene som er nevnt ovenfor, er  Utdanning - En undersøkelse i 2001 viste at 27 prosent av personer med
kanskje allerede fremmede for mange ungdommer. Den globale økonomien, innvandringsbakgrunn har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mot i
17 18
overkant av 21 prosent av personer med norsk bakgrunn. Tallet på høyt integrasjon av innvandrere har mislyktes!» uttalte den franske innenriksmi-
utdannede er langt større blant polakker, filippinere, russere og indere enn nisteren. Land som Frankrike, England, Tyskland, Norge, Sverige og Danmark har
gjennomsnittet i Norge. Innvandrere fra Pakistan, Somalia og Thailand kommer opplevd stor innvandring de siste tiårene. Når nye folkegrupper slår seg ned i et
dårligst ut når det gjelder høyere utdanning. Mange ikke-vestlige kvinner har samfunn, skapes det både utfordringer og muligheter. To norske forskere peker
liten eller ingen utdanning i hele tatt. Totalt sett tar innvandrerungdom med på tre ulike modeller for å løse utfordringene knyttet til innvandring.
ikke-vestlig bakgrunn mindre utdanning enn ungdom generelt og fullfører i  Frankrike - Litt forenklet kan vi si at den franske modellen går ut på å skape
mindre grad videregående skole. Når det gjelder andregenerasjonsinnvandrere, et samfunn der alle er like, uavhengig av etnisk opprinnelse. Det har vært forven-
er mange innvandrere mer ambisiøse enn norske studenter. En undersøkelse av tet at innvandrere i Frankrike naturlig skal bli en del av fransk kultur og være-
2000 ungdommer viste at når barn av innvandrere først hadde kvalifisert seg til måte. Innvandrere i Frankrike har heller ikke fått særbehandling i form av
å studere, hadde de høye mål og ønsket å gå helt til topps i utdanningssystemet. spesialtilpassede velferdsgoder.
 Tilpasning til det norske samfunnet - Det bor innvandrere i alle kommuner i  England - Mens fokus i Frankrike har vært på å skape likhet, har en i
Norge, men det er flest i Oslo, med 25 prosent av den totale befolkningen, England i større grad dyrket ulikhetene. De ulike innvandrergruppene som har
deretter kommer Drammen med 17 prosent. 43 prosent av den ikke-vestlige kommet til landet, har blitt oppfordret til å beholde sin egenart. Men har dette
innvandrerbefolkningen bodde i Oslo og Akershus i 2008. Innvandrerbefolk- vært en mer vellykket politikk enn den som har blitt ført i Frankrike? Det er ikke
ningen i Norge er svært forskjellig. De er ulike kulturelt, språklig og etnisk og når så lett å svare på dette. Men også i England har misnøye blant innvandrerung-
det gjelder yrke, politikk og religiøsitet. Det gir derfor liten mening å snakke om dom ført til voldelige gateopptøyer.
innvandrere generelt, som om denne gruppen tenker og handler likt. Vi vet at  Skandinavia - I de skandinaviske landene har fokuset vært på integrasjon.
nordiske og vestlige i nnvandrere skiller seg lite ut fra majoritetsbefolkningen Løsningen er en slags blanding av den franske og den engelske modellen. Hold-
ellers, mens ikke-vestlige innvandrere har gjennomsnittlig lavere inntekt, er noe ningen har vært at innvandrerne og majoritetssamfunnet gjensidig skal tilpasse
mindre i arbeid og fullfører i mindre grad skolen. Det ser ut til at forskjellene blir seg hverandre. Vi har ikke hatt opptøyer som i Frankrike, men den skandinaviske
mindre når en har bodd lenger i landet. Et viktig spørsmål når det gjelder modellen blir kritisert. Spesielle velferdstiltak rettet mot innvandrergruppene
innvandrere, kan være å diskutere hvor stor grad av likhet som er nødvendig. har blitt kritisert for å gi noen grupper i samfunnet særbehandling. Myndighe-
Hvor «norske» må innvandrere bli for at integrasjonen skal bli vellykket? Hvilke tene har også blitt gjort ansvarlige for problemer med høy arbeidsledighet blant
forskjeller skaper problemer, og hvilke forskjeller er til fordel for oss alle? Kan vi innvandrergrupper.
godta forskjellig barneoppdragelse, skaut på skolen eller giftermål med  Hvor mange innvandrere bør Norge ha? - De som er kritiske til økt
slektninger? Hvor går grensene? Vi må heller ikke glemme at det også er store innvandring, kan være det av ulike årsaker. Noen frykter at det typisk norske vil
forskjeller mellom nordmenn. Tenk bare for eksempel på synet på homofili, forsvinne. Det vil bli mer fremmedfrykt, mer «oss og de andre». Andre har rasis-
alkohol og religion. Et viktig prinsipp i norsk innvandringspolitikk er integrering. tiske motiver og mener at Norge passer best for nordmenn. Ett argument, blant
Det betyr at innvandrerne tilpasser seg samfunnets normer og regler, men at de annet på venstresiden i norsk politikk, går på at for mange innvandrere vil føre
har rett til å bevare sin egen kultur. Assimilering kaller vi det når minoriteten til sosial dumping; innvandrerne vil få de dårligste jobbene med lavest lønn og
skal bli lik majoriteten. Her må innvandrerne oppgi sin egen identitet og sitt dermed bli en ny underklasse. De som kommer hit, bør derfor være sikret best
kulturelle særpreg for å bli mest mulig lik det norske. Det er snakk om segre- mulige forhold, og da kan vi ikke ta inn for mange. Argumenter for økt innvan-
gering når etniske grupper lever atskilt fra hverandre, og når de som er ute- dring kan være behovet for arbeidskraft i årene som kommer. Tidligere arbeids-
stengt, ikke får delta i samfunnet. Apartheidsystemet i Sør-Afrika var slik. I noen direktør Ted Hanisch har foreslått at Norge trenger 30 000 innvandrere hvert år
av de større byene, særlig i Oslo, har det i lang tid vært en tendens til at store for å dekke behovet i arbeidslivet. Den kommende eldrebølgen vil føre til et stort
grupper av innvandrere fra ikke-vestlige land bosetter seg i bestemte områder, behov for fagfolk i hele Europa, og det vil bli kamp om å få tak i arbeidsfolk. Vi
noe som kan føre til en form for segreger ing, men selvsagt uten den formen for skal derfor være glade for at noen vil til Norge, blir det sagt. Det blir også argu-
tvang som det var i Sør-Afrika. mentert med at innvandrere er med på å gjøre Norge til et mer multikulturelt
 Mislykket integrasjon? - Høsten 2005 brøt det ut opptøyer i flere franske samfunn, at de bringer spennende mat og musikk hit, og at de gjør helt nødven-
byer. Unge menn med innvandrerbakgrunn sloss med politiet og satte fyr på dig arbeid i blant annet helsesektoren. Noen sier også at Norge er et så rikt land
biler. De var misfornøyde med forholdene og sin livssituasjon. «Vår modell for at vi har et spesielt moralsk ansvar for at så mange som mulig kan bosette seg i
19 20
Norge, enten de er flyktninger eller søker vanlig arbeid. typer rasisme. Organisert rasisme betyr at politiske partier eller organisasjoner
 Hva er rasisme? - Det å leve i et flerkulturelt samfunn byr på mange sprer hat og frykt. Her finnes også nazistiske grupperinger. Statlig rasisme er når
utfordringer. Når mennesker med ulik kultur og religion lever sammen, er det personer som arbeider på statlige kontorer, på kommunale sosialkontorer eller i
mye som kan virke annerledes enn det vi er vant til, og vi leter ofte etter forkla- politiet, oppfører seg rasistisk. Hverdagsrasisme er den vanligste og den vanske-
ringer. Det var lenge vanlig å bruke «rase» for å forklare ulikheter mellom me- ligste å bekjempe. Dette er fordommer som at «muslimer ikke er til å stole på»,
nnesker, og det var en vanlig oppfatning at noen raser var mindreverdige. Med eller at en butikk ikke ansetter folk med en annen hudfarge.
dette fulgte det gjerne et krav om at rasene måtte skilles og forskjellsbehandles. I  Rasismeparagrafen - I Norge er ytringsfriheten en viktig verdi. Det vil si at
mediene snakkes det ofte om rasisme, og i det ordet ligger det en negativ hold- vi kan gå svært langt i å uttale oss eller skrive noe uten at vi trenger å frykte
ning til andre. Men hva er egentlig rasisme i dag – og hvordan kan rasisme straff. Likevel finnes det begrensninger: I loven finnes den såkalte rasisme-
motarbeides? paragrafen. Paragrafen sier blant annet at en kan få bot eller fengsel i inntil to år
 Vi er bedre enn de andre - Da vestlige land la under seg Afrika på slutten av dersom en offentlig uttaler seg eller ved bruk av symboler «truer, forhåner eller
1800-tallet, var det en vanlig oppfatning at europeerne hadde plikt og rett til å utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer
legge under seg andre folkeslag som de betraktet som laverestående. Raseteorier på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske
ble også brukt for å forklare hvorfor slavehandel var nødvendig og fornuftig. Det opprinnelse».
ble lettere å forklare salg av mennesker når de innfødte ble sett på som mindre  Hvordan kan vi motarbeide rasisme og fremmedfrykt? - Mange mener at
verdt. Det har heller ikke vært uvanlig å utestenge eller behandle hele folke- rasisme og fordommer bygger på mangel på kunnskap. I 2001 gikk 40 000 i
grupper dårlig. Først i 1854 ble den såkalte «jødeparagrafen» opphevet i Norge. demonstrasjonstog i protest mot at 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept.
Her stod det at jødene ikke hadde adgang til Norge. Fremmedloven fra 1927 Når mange bryr seg, skaper det både økt kunnskap og positive holdninger om at
ønsket å utvise alle sigøynere, og i 1934 kom det en lov som gjorde at flere det nytter å engasjere seg mot rasistisk vold. Når det er mye sosial uro, store
hundre tatere ble tvangssterilisert. endringer på arbeidsmarkedet og kanskje høy arbeidsledighet, kan folks behov
 Fordommer og rasisme - Fordommer er oppfatninger vi danner oss før vi for trygghet og tilhørighet øke. I et slikt klima kan fremmedfrykt sveise folk
har nok kunnskap. Når vi møter fremmede, har vi ofte en oppfatning av dem på sammen og bekrefte at ens egen kultur er den beste. Fra Hitler-Tyskland så vi
forhånd. «Afrikanere er glade i musikk» eller «kvinner kjører dårligere bil enn hvordan jødene fikk skylden for de dårlige tidene. I Norge kan fremmedfrykt
menn» kan være typiske generaliseringer. Noen fordommer er rasistiske, som bekjempes ved at myndighetene slår hardt ned på diskriminering av andre. Det
«alle med mørk hudfarge er late» eller «arabere vil alltid snyte deg for penger». kan for eksempel være folk som ikke får jobb eller leilighet på grunn av hudfarge
Mange synes nok også at det enkleste simpelthen er å dele folk og grupper inn i eller at de har feil navn. Et annet virkemiddel kan være å sørge for at flere
enkle kategorier. Det gjør verden mer oversiktlig. Resultatet av slike fordommer innvandrere arbeider i mediene for å få flere innfallsvinkler på aktuelle saker.
kan være at grupper undertrykker enkelte andre grupper. Fordommer overfor Mange innvandrere blir ikke engang kalt inn til intervju når de søker på nytt
en gruppe kan gjøre at en godtar at de blir behandlet urettferdig. Rasisme er en arbeid. Noen mener «positiv særbehandling», en kvoteordning der innvandrere
forestilling om at det finnes overlegne og underlegne menneskeraser, og at dette blir foretrukket i visse yrker, er veien å gå. Det er viktig at ikke innvandrerne
skyldes medfødte egenskaper. Det er også vanlig å hevde at den rasen en selv som gruppe havner nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen, og at de
tilhører, er overlegen de andre. I dag er det ikke vanlig å bruke rasebegrepet for føler det er mulig å gjøre det godt i det norske samfunnet. Et samfunn som tar
å dele inn mennesker. Folkegrupper er i stor grad blandet, og det gir mer fornuft vare på alle, er et godt hjelpemiddel mot rasisme og fremmedfrykt. Hva gjør du
å snakke om forskjellige kulturer og at forskjeller mellom mennesker er tillært om en i klassen din bruker rasistiske skjellsord om andre? Da bør du ta det opp
og ikke medfødt. De som i dag kan kalles rasister, viser gjerne til kultur som og si at vedkommende bør skjerpe seg. Noe av det viktigste du kan gjøre, er å
begrunnelse for sin negative holdning. De legger mindre vekt på biologiske ikke være likegyldig når du ser eller hører noen bli diskriminert. Vi har alle
forhold og mer vekt på at kulturen eller levesettet er annerledes, og at de ikke fordommer og trenger kunnskap for å forstå mer. Du kan være tydelig og enga-
liker det. Moderne rasisme kan være å ha holdninger som «ulike kulturer kan sjert og vise at du ikke tolererer rasisme på skolen eller andre steder. Du kan
ikke leve sammen», «kulturblandinger fører alltid til konflikter» eller «alle mus- også være bevisst på hvordan du omtaler andre, og hvilke ord du bruker.
limer er terrorister».  Religioner og livssyn - I dagens flerkulturelle norske samfunn møter vi
 Ulike former for rasisme - Organisasjonen SOS Rasisme skiller mellom tre mange ulike religioner og livssyn. Religion og livssyn gir livsmening og tilhørig-
21 22
het og er derfor en viktig del av mange menneskers identitet. Religion og livssyn lem av Den norske kirke, og det er kristen formålsparagraf i skoler og barne-
er viktige tradisjons- og kulturbærere. Men hvor kristent er egentlig Norge i dag? hager. KRL-faget, kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering,
Og sist, men ikke minst – hvordan er det å tilhøre andre verdensreligioner i ble innført i 1997. Det var meningen at faget skulle samle alle elevene og sørge
Norge? for at alle livssyn ble ivaretatt. Faget skulle derfor ikke være forkynnende. Både
 Trossamfunn i Norge - Når Norge gjennom innvandring har blitt mer jøder, muslimer og humanetikere mente derimot at faget tvang kristendoms-
flerkulturelt, er det ikke rart at landet også har blitt mer flerreligiøst. Men undervisning på barna fordi det bare delvis var mulig å få fritak fra faget. Faget
fortsatt er 82 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Over 8 har skapt stor debatt, og det ble beskyldt for å legge mer vekt på kristendommen
prosent er medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn, til sammen over 400 enn på andre religioner. Saken ble tatt opp i FN og i Den europeiske mennes-
000 mennesker. Av kristne samfunn utenfor statskirken er Den romersk- kerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her ble Norge dømt for å forkynne mer enn
katolske kirke med over 51 000 medlemmer størst, fulgt av Pinsemenigheten å gi kunnskap om kristendommen. Den norske formålsparagrafen som sier at det
med omtrent 40 000 medlemmer. I 1980 var det 1000 muslimer i Norge, i 1990 skal gis «en kristen oppdragelse», ble også kritisert.
omtrent 20 000 og i 2001 62 000. I 2007 var det 79 000. Islam er den raskest  Hva slags betydning har religionen i samfunnet? - Fellesskap mellom
voksende religionen i Norge. Ellers er det 10 000 medlemmer av buddhistiske mennesker er viktig i religion. Når religion studeres som et fenomen i samfunnet,
samfunn og 4000 i hinduistiske samfunn. Human-Etisk Forbund er den største legger en ofte vekt på fellesskapet. I et fellesskap vil religiøse handlinger være
ikke-religiøse livssynsorganisasjonen med ca. 79 000 medlemmer. Livssynshu- viktige; eksempler på det er dåp, kirkebryllup og begravelse. Mange legger vekt
manister, som de ofte kalles, setter mennesket i sentrum og sier at vi ikke står på følelsen av fellesskap for å forklare at religion fortsatt er viktig i mange
ansvarlig overfor Gud eller andre makter. samfunn. Men religion gir også livsmening. Her finner vi forklaringer på det som
 Er Norge et kristent land? - I Grunnloven fra 1814 står det i paragraf 2: er godt og det som er vondt, hvorfor vi lever og dør, og hvorfor jorda ble til.
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Religionen blir så å si en samlende ramme for normer og verdier i samfunnet.
indvånere, der bekjende seg til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i Kristendommen er en viktig del av norsk kultur. Kulturen og samfunnet er
samme.» I 2008 inngikk samtlige partier på Stortinget en avtale som forandrer preget av kristne tradisjoner gjennom tusen år. Likevel er det riktig å si at
på forholdet mellom kirke og stat fra 2012. Paragraf 2 skal endres til: «Verdi- samfunnet er blitt sekularisert. Det betyr at religionen har fått mindre betydning
grunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnloven skal sikre for samfunnsutviklingen og hverdagslivet til folk. I tillegg er det stadig flere
demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.» Grunnloven skal dermed endres nordmenn som tilhører andre kirkesamfunn, andre religioner eller livssyn enn
slik at Norge ikke lenger har en offisiell statlig religion, men en folkekirke som den lutherske statskirken. Mange har et kritisk syn på religionens rolle i et
betales av det offentlige. Statskirken skal i de nærmeste årene ikke oppheves, samfunn. De legger blant annet vekt på hvordan religion kan bli et forsvar for
men endres slik at båndene mellom kirke og stat blir løsere. Kirken skal få mer urettferdige maktforhold i familier og i samfunnet. De som er undertrykt, får en
demokrati og blant annet rett til selv å utnevne biskoper og proster, men religiøs forklaring på hvorfor de må være fattige, og godtar derfor lettere sin p
fremdeles være lønnet av staten. Ifølge en undersøkelse som ble utført av Gallup lass i samfunnet. Religion blir ofte forbundet med kvinneundertrykking, og det er
International i 65 land, skilte Norge seg ut som det minst religiøse folkeslaget i riktig å si at alle de store verdensreligionene har bidratt til å begrunne menns
Europa. 36,5 prosent regnet seg som religiøse, mens 9 prosent var ateister. 46,3 overordnede stilling overfor kvinner. I noen land er stat og religion det samme.
prosent så på seg selv som «ikke-religiøse personer». Denne undersøkelsen fant Det betyr at religionen griper inn i alt fra arbeid til hverdagsliv. I slike samfunn
ut at kvinner var mer religiøse enn menn, at personer med lav utdanning var mer er det derfor vanskelig å ha en annen tro enn den offisielle. Norge er en sekulær
religiøse enn de med høy utdanning, og at religiøsiteten økte med alderen. En stat, det vil si en stat som ikke blir styrt etter religiøse interesser. Det betyr at
annen undersøkelse viste at åtte av ti var enige om at en kan være en god kristen religion i Norge er en privatsak. En skal kunne kritisere religion i det offentlige
uten å gå til kirke eller på religiøse møter. Oppslutningen om de kirkelige rom og også kunne utøve sin religion fritt. Ytringsfrihet og religionsfrihet hører
ritualene er fremdeles ganske høy, selv om det er svært få som går regelmessig i derfor sammen.
kirken, bare 2–3 prosent, mot over 40 prosent for eksempel i USA. Åtte av ti barn  Religion og identitet - Religion og livssyn er viktig for mange menneskers
i et årskull blir døpt, nesten tre av fire blir konfirmert i kirken, og nesten ni av ti identitet. Men samtidig har vi sett at de gamle tradisjonene kanskje ikke er så
begraves i kirkelig regi. Det ser altså ut til at folk er opptatt av ritualene, uten at viktige som før, og mange peker på at i det moderne samfunnet har vi flere valg,
alle oppfatter dem som religiøse handlinger. 82 prosent er også fremdeles med- noe som gir rom for at en i større grad kan utvikle sin egen identitet. I et flerkul-
23 24
turelt samfunn blir det tydelig at det er mange måter å leve sitt liv på. Uansett noen urfolksgrupper i verden. Noen av dem er nok kjente, mens andre er ukjen-
hvordan vi velger å leve livet vårt, er det en utfordring i dag å leve godt sammen te. Det blir en lang rekke med navn hvis vi skal nevne alle urfolkene på jorda. Alle
på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller. Religionsforskeren Kari Vogt har disse gruppene er innbyrdes svært ulike. Men de defineres altså som urfolk. Hva
understreket at det er opp til oss selv å avgjøre om religion skal bli en kilde til har disse folkeslagene felles, og hvilke utfordringer står de overfor?
konflikt mellom mennesker, eller om det skal utvikles en fredelig sameksistens.  Hva er et urfolk? - Generelt kan vi si at et urfolk er en opprinnelig befolk-
 Muslimer i Norge - For den muslimske minoriteten i Norge er islam en ning i et område som har blitt erobret og kolonisert av andre folk. Urfolket har
viktig ramme rundt livet. Religionen er sentral og preger kulturen deres. Men bevart sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske særegenheter som skiller dem
muslimer i Norge er også en svært sammensatt gruppe med ulik bakgrunn når fra den dominerende gruppen i de samfunnene de lever i. I dag er urfolk blant de
det gjelder språk, geografi, kultur og økonomi. Og heller ikke alle er like religiøst mest sårbare og dårligst stilte folkegruppene i verden.
aktive. Moskeene spiller en viktig sosial, kulturell og religiøs rolle for mange  Over hele verden kjemper urfolk en tøff kamp for å overleve som folk. De
muslimer i Norge. Her får barna koranopplæring og undervisning i morsmålet. må ofte kjempe for å bevare sin kultur og sitt levesett og for å få bo i sine tradi-
Moskeen er et møtested for religiøse handlinger og også en plass hvor viktige sjonelle områder. Enkelte urfolksgrupper står faktisk i fare for å bli utryddet.
utfordringer kan diskuteres, som spørsmål knyttet til skole og familie. Det kan Spesielt i Afrika og Asia får disse sårbare folkegruppene sine grunnleggende
være vanskelig for muslimer å forstå den norske væremåten med vektlegging av rettigheter krenket. Pygmébefolkningen i det sentrale Afrika er et grovt eksem-
kjernefamilien, enkeltindividet og mange valgmuligheter. Dette kan kollidere pel på undertrykking av urfolk med mishandling og drap. Et annet folk som er
med muslime nes vekt på lojalitet til storfamilien og klare regler for oppførsel. truet, er jeger- og sankerfolket awaene dypt inne i regnskogene i Brasil. De blir
Islam er en altomfattende religion, noe so m representerer en utfordring i for utsatt for overgrep og drap av skogsarbeidere, bønder og nybyggere, og det er
eksempel skolen. Hvordan skal skolen forholde seg til praktiseringen av islam i ikke mange igjen av dem. Det finnes stat er som benekter at det finnes urfolk
skoletiden når det gjelder det å be, spise eller kle av seg? Kroppen blir sett på innenfor deres grenser. Fattigdom er et vanlig trekk blant urfolk i hele verden, og
som mer privat i islam, og det gir utfordringer i kroppsøvingstimer og i dusjen. Å mange av dem lever på siden av det økonomiske systemet. Det å sikre at
faste – å ikke spise mellom soloppgang og solnedgang under den religiøse høyti- urfolkets opprinnelige språk og kultur overlever, er svært viktig for alle urfol-
den ramadan – er en viktig handling for muslimer. For lærere kan bekymringen kene i verden, også for samene i Norge.
være at barna får for lite mat og ikke kan konsentrere seg. Av over 159 tros-  Rettigheter for urfolk - Det ble dannet et verdensråd for urfolk i 1975, og
samfunn i Oslo er rundt 40 muslimske. Det er over 50 moskeer i Norge. De første samene ble medlem samme år. Denne organisasjonen har vært viktig for å
muslimene kom til Norge i slutten av 1960-årene. De fleste var fra Pakistan, men arbeide for anerkjennelse og større rettigheter for ver dens urfolk. Den inter-
det var også mange tyrkere og marokkanere. nasjonale dagen for verdens urfolk ble innført av FN i 1994, og det å sikre
 Den nye religiøsiteten - I dagens Norge har ikke kirken den samme makt rettighetene til 370 millioner urfolk verden over er en viktig del av FNs mennes-
over samfunnet og menneskene, men det behøver ikke bety at folk er mindre kerettighetsarbeid. I 1989 vedtok organisasjonen en konvensjon om urfolk og
religiøse. Det er mange som er på søken i det religiø se landskapet, og mange stammefolk. Den legger vekt på at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin
finner sin tro utenfor de etablerte religionene. Ordet nyreligiøsitet viser til nye egenart på varig basis. De skal bli spurt om råd og få delta i gjennomføring av
religioner og retninger som har vokst fram de siste 200 årene. En rekke av disse vedtak som kan påvirke deres livsform og kultur. FNs Permanente forum for ur-
religionene har oppstått ved at noen har brutt ut av en av de fem store verdens- folk skal diskutere urfolkssaker om blant annet kultur, miljø, utdanning og helse
religionene. Jehovas vitner og mormonene er eksempler på religioner som har og gi råd og anbefalinger til FN-systemet. I perioden 2005–2015 arbeides det
brutt ut av kristendommen, mens bahai har brutt ut av islam. Men nyreligiøsitet med emner som å sikre at urfolk ikke blir diskriminert og får delta i beslut-
viser også til en mer løst organisert religiøsitet som er kjent som New Age. Nav- ningsprosesser. Det blir også lagt vekt på likeverdsproblematikk og satsing på
net får fram forventningen om at verden nå har gått inn i en ny tidsalder som vil kvinner, barn og ungdom Samene er definert som et norsk urfolk. Den samiske
være preget av helhetstenkning og harmoni. New Age henter innhold fra mange kulturen og levemåten har i lang tid vært presset. I flere hundre år ble det bevisst
ulike religioner. Tilhengerne tror ofte ikke på noen personlig Gud, men ønsker å ført en såkalt fornorskningspolitikk. Samene skulle oppgi sitt språk og sin kultur
ha en religiøs tilnærming til livet. Hvert år samler store alternativ-messer i ulike og ta etter norske skikker. I Norge har vi riktignok hatt en positiv utvikling når
byer healere og massører, spåkoner og astrologer. det gjelder samers rettigheter de siste 10–20 årene, men det betyr slett ikke at
 Urfolk - Inuitter, samer, cree, sioux, suma, san, nuer og dinka er navn på alle problemene er løst. I 1989 ble det første valget til Sametinget gjennomført.
25 26
Og mange ser på den nye finnmarksloven som et skritt i riktig retning for å sikre kulturen i typisk samiske områder? Her er det tidvis konflikter når det gjelder
samenes rett til land og vann i Finnmark. hvilket språk det skal undervises på i skolen. Noen mener at undervisnings-
 Samisk kultur - Norske myndigheter forsøkte tidligere å gjøre samer mest språket skal være samisk også for den norsktalende delen av befolkningen på
mulig norske, noe som i perioder truet samisk identitet og kultur. I religion og disse stedene. Videre har det fra samisk hold vært fremmet ønske om at samene i
trosspørsmål ble samers holdninger og verdier sett ned på. Videre var samenes større grad bør frigjøre seg fra Norge. Mange norske samer mener at de, i likhet
næringsgrunnlag og livsform truet av norsk næringslivs interesse for naturre- med samene i Sverige, Finland og Russland, er en egen nasjon som blir regjert av
ssursene i samiske områder. Hadde denne utviklingen fortsatt, ville samisk fire stater.
kultur etter manges mening blitt historie. Hvilket syn har norske myndigheter  Samisk kultur i dag - Vi bruker ordet kultur om verdier, vaner og kunnskap
hatt på samisk kultur, og hvordan er situasjonen i dag? som blir overført fra en generasjon til en annen. Men kultur i betydning av
 Samene – et urfolk i Europa - Tidligere var storsamfunnets og myndighe- kunstneriske uttrykksformer er også viktig for identiteten til en befolkningsgru-
tenes politikk preget av en etnosentrisk betraktningsmåte overfor den samiske ppe. Det skjer mye i samisk kultur som er viktig for samisk identitet. Nils Gaup
minoriteten. Samisk kultur ble undertrykt, for eksempel foregikk all undervis- fra Kautokeino gjorde gamle samiske sagn kjent gjennom den Oscar-nominerte
ning på norsk. Men gradvis har norske myndigheters syn på det samiske endret filmen Veiviseren i 1987. Når det gjelder samisk historie, er Gaups Kautokeino-
seg. Norske myndigheter er både gjennom folkeretten og nasjonal rett forpliktet opprøret fra 2008 et viktig bidrag. Mari Boine er sanger og kjent langt utenfor
til å legge forholdene til rette for at sam ene skal kunne sikre og utvikle sitt Norges grenser. Joik er en særegen samisk sang, en spesiell måte å synge på.
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Folkeretten slår fast at samene er et urfolk, Elementer fra denne sangformen finner vi brukt av samiske pop - og rockegru-
for øvrig Europas eneste, og av den grunn har de rettigheter når det gjelder pper. NRK Sami Radio produserer både radio- og fjernsynsprogrammer. Statens
bevaring av næringsgrunnlag og utvikling av sin egen kultur. medieforvaltning gir pressestøtte til de tre samiske avisene Sagat, Min Aigi og
 Samisk identitet - Sametingets første president, Ole Henrik Magga, var en av Assu. Det blir også gitt tilskudd til aviser som ikke er definert som samiske
dem som ikke forstod hva læreren sa de første skoleårene. Undervisningen aviser, men som har betydelig dek ning i lulesamiske og sørsamiske områder.
foregikk bare på norsk, og den spesielle samiske sangformen joik var forbudt i  Minoriteter i demokratiet - Det norske demokratiet er en form for
skolen. Det å ha tilhørighet og identitet er viktig for oss mennesker. Skolen er flertallsstyre. Stortinget vedtar lover som et flertall av representantene går inn
viktig for å gi barn og unge hjelp til å utvikle en trygg identitet i møtet med livet. I for. Men betyr dette at de som utgjør flertallet, kan tillate seg hva som helst
dag er det et mål at sk olen skal gi alle samiske barn og unge rett til opplæring i overfor mindretallet? Nei, slik er det ikke.
samisk språk og kultur og ti l tradisjoner og næringer som tar hensyn til deres  Flertall og mindretall - Forholdet mellom flertall og mindretall kan være
etniske og kulturelle tilhørighet. Men all kultur er i endring, og voksnes opp- problematisk i et demokrati. Og det kan hende at noen grupper stadig blir
fatning av kultur og identitet vil alltid bli utfordret, noe som innebærer at en må overkjørt av beslutninger som har støtte fra et flertall i befolkningen. Eksempler
være forberedt på å gi rom for også en «ny» samisk identitet. I dag er det en på grupper som nok bør få en viss oppmerksomhet, er eldre, uføre, arbeids-
økende bevissthet om samiske røtter, og stadig flere blir klar over den retten de ledige, samer og innvandrere. Det finnes klare begrensninger på hvor langt et
har til å lære samisk i skolen. Ifølge opplæringsloven har elever i grunnskolen i flertall kan gå overfor et mindretall. Både den norske Grunnloven og inter-
samiske distrikter rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikter nasjonale avtaler om menneskerettigheter begrenser dette. Et flertall i Stortinget
har elever i en kommune rett til slik opplæring dersom de er minst 10 stykker. kan for eksempel ikke forby utøvelse av en annen religion i Norge. Grunnloven er
Også samer i den videregående skolen har rett til opplæring i samisk. klar: Vi har rett til fri religionsutøvelse. Det har i det siste vært mye debatt om
 Samisk mangfold og konflikter - Det er altfor enkelt å si at det finnes én muslimske jenters bruk av hodeplagget hijab. Mange har tatt til orde for at
måte å være samisk på. Samiske områder finner vi i dag fra Grense-Jakobselv i bruken av hijab bør forbys i likestillingens navn. Andre peker på at et slikt
nord til Røros i sør. Når det gjelder språket, er forskjellen mellom sørsamisk og forbud vil krenke religiøse minoriteters mulighet for å leve ut sin tro i samfu-
nordsamisk så stor at vi kan betegne dem som to forskjellige språk. De viktigste nnet.
nasjonale samiske institusjonene finner vi i de to store nordsamiske tettstedene  Rettigheter for samene - Urfolk er en gruppe som internasjonalt lovverk gir
Kautokeino og Karasjok, steder i et område der reindrift har stått sentralt. Mange en spesiell beskyttelse overfor storsamfunnet. Folkeretten slår fast at samene er
samer har yrker som bygger på samisk tradisjon og næringsgrunnlag, men de et urfolk. Både folkeretten og våre egne lover krev er at myndighetene legger
har også yrker som vi finner hvor som helst i Norge. Hva så med den norske forholdene til rette for at samisk språk, kultur, samfunnsliv og næringsgrunnlag
27 28
sikres. Men internasjonal lov om minoriteters rettigheter er utformet slik at det må fordele, er at godene i et samfunn er knappe. Det vil si at vi har begrensede
ikke er nok at staten ikke diskriminerer. Mange minoriteter og urfolk er i en så ressurser som må fordeles. Vi kan ikke få alt. Hvordan skal så de knappe resur-
utsatt posisjon at det også må føres en aktiv politikk med spesielle tiltak og sene fordeles? Jo, det er her politikken kommer inn. I Norge har vi for eksempel
rettigheter. Samene har i lang tid opplevd en politikk fra det norske storsam- rett til 13 års skolegang, helsetjenester for dem som trenger det, og er du
funnets side som ikke akkurat har fremmet samiske interesser. Lenge ble det ført arbeidsledig, får du trygd. Men for at vi skal ha råd til dette, må du betale skatt
en knallhard fornorskningspolitikk med vekt på assimilering. Den samiske mino- hvis du er i jobb. For at du skal få goder, får du også byrder. Og egentlig kan vi si
ritetens kultur skulle endres slik at den ble identisk med majoritetens kultur. at det er folket i Norge som har bestemt at det skal være slik. Det er typisk for det
Skolen, språket og religionen var viktige områder hvor den samiske kulturen ble norske politiske systemet at det er mange som er med og påvirker hvordan
fornorsket. Og dette skjedde i en tid da vi hadde et demokratisk styre med Norge skal styres. Vi sier derfor at vi har et demokratisk politisk system i Norge –
folkevalgte representanter. Endringer i denne politikken kom gradvis i tiden et folkestyre. Et demokrati kan være direkte eller indirekte. I Norge, som i de
etter 1945. Utover i 1970-årene kom forholdet til minoriteter i stadig større grad fleste demokratiske land, har vi et indirekte demokrati. Det betyr at vi ved valg
på den politiske dagsordenen. Samenes innsats for å få oppmerksomhet om sin bestemmer hvem som skal representere oss i ulike politiske styringsorganer. De
situasjon var viktig, og etter hvert kom det initiativ fra myndighetene. Også an- sentrale styringsorganene er storting og regjering, mens de lokale styrings-
dre minoritetsgrupper, som tatere (romanifolket) og sigøynere (romfolket), fikk organene er fylkesting og kommunestyrer. I disse styringsorganene gjør de
større oppmerksomhet fra myndighetenes side. Men som minoritet er samene representantene vi har valgt, vedtak på vegne av oss. Vi kan tenke oss at du bor i
alene om å ha en politisk institusjon. I 1988 fikk Grunnloven en ny bestemmelse Hordaland og har stemt på partiet Høyre ved stortingsvalget. Da er de som har
som påla myndighetene å legge «forholdene til rette for at den samiske folke- kommet inn på Stortinget for partiet Høyre i Hordaland, dine representanter på
gruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Stortinget. I et direkte demokrati er det ikke valgte representanter som tar
 Sametinget - Sametinget (Sámediggi) er samenes parlamentariske avgjørelser på vegne av folket, men folket selv som møtes og diskuterer forslag
forsamling i Norge. Her sitter det 43 representanter valgt ved direkte valg. Det som alle er med og stemmer over. Å få til det kan være svært vanskelig i et
første sametingsvalget var i 1989. En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen moderne samfunn av en viss størrelse. Et eksempel på direkte demokrati i
av Sametinget er at samene ved å være i mindretall ikke når fram i ordinære praksis er folkeavstemningene for EU-medlemskap i 1972 og 1994.
demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Sametinget ledes av et råd på  Den politiske styringskjeden - Ordet folkestyre beskriver en svært viktig del
fem medlemmer og har administrasjonen sin i Karasjok (Kárášjohka). Same- av vårt politiske system. De viktigste politiske vedtakene gjøres i første rekke i
tinget er ikke en lovgivende nasjonalforsamling slik som Stortinget er. det vi kaller den politiske styringskjeden. Viktige organer i styringskjeden er
Sametinget er myndighetenes rådgivende organ i alle saker som gjelder det regjering, storting, forvaltning, fylkesting og kommunestyre. Men også de politis-
samiske folket. President i Sametinget fra 2007 er Egil Olli. Sametingets myndig- ke partiene, organisasjonene og massemediene har en viktig rolle i styrings-
het er underordnet norsk lov og norske myndigheter, men råd fra Sametinget vil kjeden. Den politiske styringskjeden bygger på Grunnloven. I Grunnloven står de
naturligvis være svært viktig for utfallet av en sak. I 2006 trådte den nye formelle reglene for hvordan Norge skal styres. Vi fikk vår egen grunnlov i 1814,
finnmarksloven i kraft. Denne loven gir samer og andre finnmarkinger rettig- og den har gjennomgått store endringer gjennom snart 200 år. Men et viktig
heter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra prinsipp fra Grunnloven fra 1814 er fortsatt til stede, nemlig maktfordelings-
statlig til lokalt eierskap. prinsippet. Makten i Norge er delt mellom tre organer. Stortinget har en lovgi-
 Folkestyret i Norge - Folkestyret i Norge - Politikk dreier seg i første rekke vende og bevilgende makt, regjeringen har den utøvende makten og domstolene
om hvordan goder og byrder skal fordeles i samfunnet, og om hvem som skal den dømmende makten. På denne måten får vi spredd makt og myndighet, noe
bestemme fordelingen. Eksempler på goder er penger, utdanning og arbeids- som er et kjennetegn ved det norske demokratiet.
plasser, men også ren natur og et trygt liv. Byrder er noe politikerne pålegger oss  Stortinget: lovgivende og bevilgende makt - Hvert fjerde år er det stortings-
for å kunne tilby goder. Det kan for eksempel være skatter, avgifter og verne- valg i Norge. Alle med stemmerett kan da være med og bestemme hvilke 169
plikt. I det øyeblikket vi diskuterer om skolebøker bør være gratis, aldersgrenser representanter som skal sitte i Stortinget og ta viktige avgjørelser på vegne av
på utesteder, skattenivået i Norge, prisen på nye biler og støtte til rockemusikk, oss alle. Valgresultatet avgjør hvor mange representanter hvert parti skal ha av
er det eksempler på politiske diskusjoner – noe skal fordeles. de 169 representantene på Stortinget. Stortingets viktigste oppgave er å vedta
 Folkestyre - Politikk handler altså om fordeling. Grunnen til at et samfunn lover og et statsbudsjett for det kommende året. I Stortinget behandles mange og
29 30
ofte kompliserte saker, og det er derfor delt inn i fagkomiteer, slik at represen- består de politiske organene av ordfører, formannskap, kommunestyre og ulike
tantene har mulighet for å kunne sette seg ekstra godt inn i ett saksområde. utvalg. Kommunestyret er det øverste styringsorganet. Det behandler alle større
Ingen representant sitter i mer enn en komité. Eksempler på slike komiteer er saker, blant annet kommunens budsjett, låneopptak og kjøp og salg av
finanskomiteen, samferdselskomiteen og forsvarskomiteen. Forslag fra regjerin- eiendommer. Formannskapet blir valgt av kommunestyret og består av en
gen som den ønsker vedtatt i Stortinget, blir først behandlet i den komiteen der firedel av medlemmene i kommunestyret. Formannskapet forbereder forslag til
de hører hjemme. Komiteen legger så fram en innstilling for Stortinget i plenum, kommunestyret i større saker og avgjør en del saker på egen hånd. I fylkes-
som vedtar eller forkaster forslaget. Stortinget i plenum betyr at hele Stortinget kommunen finner vi fylkesordfører, fylkestinget, fylkesutvalget og ulike
er samlet. Styrkeforholdet mellom partiene i komiteene skal være mest mulig lik underutvalg. Fylkestinget avgjør alle de viktigste sakene, mens fylkesutvalget har
andelen i det samlede Stortinget. I lovsaker har Stortinget tidligere delt seg i samme funksjon som formannskapet i kommunene. Representantene i disse
Odelstinget og Lagtinget. Denne delingen opphører etter stortingsvalget i 2009. lokale styringsorganene velges for en periode på fire år ved kommune- og
Heretter skal lovsaker diskuteres og vedtas i Stortinget i plenum. fylkestingsvalg. Administrasjonen i fylkeskommunen ledes av en fylkesrådmann,
 Regjeringen: utøvende makt - Regjeringen tar initiativ til og forbereder mens betegnelsen rådmann brukes på den tilsvarende stillingen i en kommune.
saker som så går til behandling i Stortinget. Regjeringen fremmer forslag i Vi er inne i en utvikling der både kommuner og fylkeskommuner samarbeider
Stortinget som den ønsker å få vedtatt. Etter at et vedtak har fått flertall i Stor- tettere over kommune- og fylkesgrensene. Mange mener at fylkeskommunene
tinget, er det regjeringens oppgave å gjennomføre det. Det er derfor vi sier at bør nedlegges og erstattes av større regioner. Målet er mer effektiv og bedre
regjeringen har den utøvende makten. Det er statsministeren som leder arbeidet utnyttelse av de pengene som blir overført fra staten til de lokale styringsor-
i regjeringen. De andre medlemmene av regjeringen kalles statsråder eller ganene. Kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver er mange og viktige og
ministere. En minister er den øverste politiske lederen av et departement. Justis- betyr mye for velferden vår uansett hvor vi bor i Norge. Oslo og Bergen har en
ministeren er for eksempel leder av Justisdepartementet og har ansvar for det spesiell styringsform der flertallet i kommunestyret danner et byråd, som er en
som har med lov og rett å gjøre. Det ligger ofte år med krevende arbeid før et form for byregjering. Lederen for byrådet blir en slags statsminister. Byrådet er
lovforslag blir fremmet i Stortinget. Og det er helt nødvendig for regjeringen å ha ansvar lig overfor bystyret, som dermed har noe av den samme funksjonen som
folk med stor kunnskap på det aktuelle området. Her er det vi kaller forvalt- Stortinget har overfor regjeringen. Denne måten å organisere det lokale folkesty-
ningen, svært viktig. De som arbeider i forvaltningen, er ikke politisk valgt, men ret på kaller vi derfor den parlamentariske modellen på lokalplan. Fylkesmannen
ansatt ut fra faglige kvalifikasjoner. De har sitt arbeid i et departement eller er statens representant i fylkene. Hvert fylke har en fylkesmann. Fylkesmannen
direktorat. Etter et valg er det i Stortinget det blir bestemt hvilket parti eller leder et statlig apparat som har viktige kontrolloppgaver overfor kommunene og
hvilke partier som skal danne regjering. En regjering må ha støtte og tillit i fylkeskommunene. En viktig oppgave er å kontrollere at vedtak i Stortinget,
Stortinget for å kunne regjere. En slik politisk styreform kaller vi parlamen- regjeringen og statsadministrasjonen blir fulgt opp. Fylkesmannen har også en
tarisme. I Norge ble parlamentarismen innført i 1884. Før det var det kongen viktig rolle hvis folk ønsker å klage på et vedtak som kommunen har gjort.
som selv bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen.  Storting og regjering - Stortinget har den bevilgende og den lovgivende
 Sametinget - Samene utgjør en etnisk minoritet i Norge. I 1988 fikk Grunn- makten i Norge. Samtidig skal det kontrollere den utøvende makten, altså regje-
loven et tillegg som ga samene et begrenset selvstyre og en egen folkevalgt ringen. En stor undersøkelse om makt i Norge forteller om et folkestyre under
forsamling. Bakgrunnen for dette var at en ønsket at samenes rettigheter som press. Både storting og regjering har mistet makt til medier og organisasjoner.
urfolk skulle sikres. Sametinget består av 43 representanter som velges av Også globaliseringen gjør at norske styringsorganer i stadig større grad må
mennesker med samisk bakgrunn, uavhengig av hvor de bor i Norge. Vedtak i forholde seg til internasjonale lover og regler.
Sametinget er det vi kaller rådgivende. Det betyr at det er Stortinget som tar de  Valg - I samfunnsfag dukker ordet kanaler ofte opp når det handler om
endelige avgjørelsene i viktige saker. politikk, og det er egentlig et godt bilde på at det finnes ulike veier å gå for å få
 Lokale styringsorganer - Ikke alt i Norge blir bestemt av de sentrale sty- politisk innflytelse og makt i et demokrati. Den kanalen de fleste av oss forbinder
ringsorganene storting og regjering. Ganske mye er overlatt til lokale styrings- med demokratiet, er valgkanalen. Valgkanalen er svært viktig i det norske
organer på kommune- og fylkesnivå. Kommunene har blant annet ansvaret for folkestyret. I denne kanalen velger vi representanter til Stortinget og til fylkes-
grunnskolen, barnehager, eldreomsorg og primærhelsetjenesten, mens fylkes- og kommunestyrene.
kommunen for eksempel tar seg av den videregående skolen. I kommunene  I Stortinget blir det avgjort hvem som danner regjering - Hvert fjerde år
31 32
velger vi representanter til vår folkevalgte forsamling, Stortinget. Her sitter det lover gir Stortinget fra seg innflytelse til forvaltningen. En stor undersøkelse om
169 stortingsrepresentanter. Stortinget er det styringsorganet som har den makten i Norge sier at forvaltningen har økt sin makt og opererer mer på egen
lovgivende og den bevilgende makten. Regjeringen har den utøvende makten. hånd enn før. Politikerne har gitt fra seg makt for å gjøre staten mer effektiv og
Den er så å si daglig leder av Norge. Den kan ta initiativ til lover, er ansvarlig konkurransedyktig, men har da selv også mistet innflytelse over utviklingen.
overfor departementene, styrer utenrikspolitikken og er ansvarlig for at vedta-  Storting og regjering i en globalisert verden - Stortinget og regjeringen
kene som blir gjort i Stortinget, blir satt i verk. Regjeringen har ansvaret for den er viktige i det norske folkestyret. I Grunnloven står det at Stortinget har den
daglige styringen av landet, og da blir det jo svært viktig hvem som danner bevilgende og den lovgivende makten, mens regjeringen har den utøvende
regjering. Og hvilket parti eller hvilke partier som danner regjering, ja, det makten. Da skulle det jo være greit å si at norske politiske organer bestemmer
avgjøres i Stortinget. Dette er egentlig litt rart, for i Grunnloven står det at det er hvordan det skal være i Norge. Men så enkelt er det likevel ikke. Det er for
kongen som utnevner regjeringen. Forklaringen er at i årene fra 1870 til 1884 eksempel riktig å si at norske politikere ikke lenger har de samme mulighetene
var det stor uenighet mellom kongen og flertallet på Stortinget om hvem som til å styre norsk økonomi. Dette skyldes det internasjonale systemet. Men hva er
skulle ha innflytelse over hvem som får danne regjering. Konflikten endte med det så ved det internasjonale systemet som gjør at vi kan si at storting og regje-
innføringen av parlamentarismen i 1884. Det vil si at det er stortingsflertallet og ring mister makt?
ikke kongen som avgjør hvem som danner regjering. I dag kan vi si at det er slik:  Globalisering - Fortsatt er det slik at Stortinget vedtar lover og bevilger
Stortingsflertallet bestemmer hvilket parti eller hvilke partier som får danne penger over statsbudsjettet, og regjeringen og forvaltningen setter lovene ut i
regjering, og regjeringen er avhengig av stortingsflertallets tillit i tiden den sitter. livet. Men mange mener at det norske folkestyret er under press. De hevder at
Regjeringen må gå av hvis den ikke lenger har Stortingets tillit. Parlamen- storting og regjering har mistet makt til medier og organisasjoner, og ikke minst
tarismen ble først omtalt i Grunnloven med en endring fra 2007. En regjering er har makten blitt redusert på grunn av globalisering. Dette gjør at regjering og
enten en flertallsregjering eller en mindretallsregjering. Dersom regjeringen har storting i stadig større grad begrenses av internasjonale lover og regler. Vi
mer enn halvparten av representantene i Stortinget, sier vi at regjeringen er en forplikter oss til å følge lover og regler som er utformet og vedtatt utenfor
flertallsregjering. Før regjeringen Stoltenberg II (Ap, Sp og SV) kom til makten i Norges grenser. Her er noen eksempler på det: Norge er ikke medlem av EU, men
2005, hadde vi hatt en periode på over tjue år med mindretallsregjeringer. Det EØS-avtalen, som er en avtale mellom Norge, Island og Liechtenstein og EU, har
betyr at regjeringen ikke har hatt et flertall på Stortinget bak seg, men likevel har stor betydning for hva norske myndigheter kan gjøre på en rekke områder.
den hatt nok støtte der til at ulike partier har fått danne regjeringer. Regjeringen Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør vedtak som reduserer mulighetene
Bondevik (KrF, H og V) som gikk av i 2005, hadde for eksempel mindre enn 50 våre for å beskytte norsk landbruk mot for sterk konkurranse fra utlandet.
prosent av Stortingets representanter. Regjeringen var sammensatt av partier Innenfor miljøpolitikken er Norge knyttet til en rekke internasjonale avtaler, s
som totalt sett ikke hadde et flertall i Stortinget bak seg. Fremskrittspartiet var om for eksempel Kyoto-avtalen. Når det gjelder menneskerettigheter, reguleres
ikke en del av regjeringen, men støtte fra partiet var nødvendig for at regjeringen de av internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til. NATO-medlemskapet
skulle ha et flertall. FrP hadde derfor stor innflytelse med gode muligheter til å få forplikter oss i sikkerhetspolitikken.
sine egne saker igjennom. Generelt kan vi si det slik: Mindretallsregjeringer  Norsk økonomi og globalisering - Som vi ser, er det mye internasjonalt
styrker Stortingets makt. Regjeringen må hele tiden arbeide for å sikre at den har samarbeid som Norge må ta hensyn til. Avtalene som er knyttet til EØS og WTO,
et flertall i Stortinget bak seg. Mange mener at dette kan svekke det politiske gjør at norske politikere ikke har den samme handlefriheten som før på det
systemet fordi slike regjeringer ofte må føre en vinglete politikk. Mange økonomiske området. Stortinget kan ikke vedta lover som bryter med inngåtte
framhever at det er viktig at regjeringen har muligheter til å styre landet etter avtaler. Flere tus en direktiver i EU er blitt en del av det norske regel- og
langsiktige linjer, noe som er lettere med flertallsregjeringer. Makten forflyttes lovverket. Det viktigste med disse direktivene er at Norge ikke skal føre en
da mer over fra Stortinget til regjeringen. Dersom regjeringen er enig med seg politikk som i for stor grad beskytter norsk næringsliv mot konkurranse utenfra.
selv, vil den få sine saker igjennom i Stortinget. Toll på importerte varer (vernetoll) reduseres og fjernes som et resultat av
 Forvaltningen - De som sitter på Stortinget, er ikke spesialister. De er for WTO- forhandlinger. Det at det er blitt vanskeligere å beskytte vårt eget
eksempel lærere, bønder, ingeniører eller politikere. For å ta de riktige avgjørel- næringsliv med for eksempel toll, gjør det enklere å importere og selge billige
sene får de hjelp fra statsforvaltningen, departementene. Her sitter ekspertene importvarer til Norge. Det norske markedet er mer åpent enn tidligere, men det
og de som har stor fagkunnskap på sine områder. Gjennom såkalte fullmakts- betyr også at Norge får den samme adgangen til markeder i andre land og deler
33 34
av verden. Mange mener at det er så viktig at vi må godta at vi ikke lenger har penger til ett formål, må de skjære tilsvarende ned på et annet. Budsjettbalansen
den samme friheten. skal holdes.
 Er Stortinget og regjeringen fortsatt viktige? - I et representativt demokrati  Inntektskilder - De viktigste inntektskildene for kommunen er overføringer
er det helt grunnleggende at vi lar oss representere i en folkevalgt forsamling. fra staten, skatt fra innbyggerne og kommunale avgifter. Overføring av penger
Derfor har vi Stortinget. Videre må vedtak i Stortinget settes ut i livet, noe som er fra staten har stor betydning for kommunen. Noen av disse pengene er bundet
en viktig oppgave for regjeringen. Det er et økende antall internasjonale avtaler opp i det som blir kalt øremerkede midler. Staten ønsker at velferdsgoder som
som begrenser mulighetene som norske styringsorganer har til å styre. Men helsetjenester, skole, eldreomsorg, barnehager og sosialhjelp skal komme alle til
selvsagt er Stortinget og regje ringen fortsatt viktige. Samtidig er det også riktig å gode, uansett hvor de bor i landet. Mye av dette er regulert av lover som
si at fenomenet globalisering stiller det norske folkestyret overfor nye Stortinget har vedtatt, og det er kommunens plikt å finansiere slike rettigheter.
utfordringer, blant annet ved at internasjonale organer, for eksempel WTO, og Kari er fornøyd med at en stadig større del av pengene fra staten kommer som
internasjonale avtaler får stadig større betydning. Vi ser at betydningen av lande- frie midler. Det betyr at kommunen selv i større grad kan bestemme hva
grensene svekkes i en globalisert verden. De ulike statene har i mindre grad pengene skal brukes til. Bra for lokaldemokratiet, synes Kari. Det er vi som
kontroll over alle beslutninger. Men det er også viktig å huske på at statene kjenner kommunen vår.
fortsatt er viktige aktører i det internasjonale systemet. Norge som er et lite land,  Rådmannsvelde - Kari synes rådmannen har for mye makt. Kommunen er
er i mange sammenhenger interessert i internasjonale avtaler som sikrer våre organisert etter en såkalt tonivåmodell. Det betyr at rådmannen og ulike
interesser. Det er bakgrunnen for Norges aktive rolle i FN. kommunaldirektører, som ikke er politisk valgt, har stor innflytelse på hvilke
 Makt i lokaldemokratiet - Kari er 19 år og medlem av kommunestyret i en formål som skal prioriteres i kommunen. Kari synes situasjonen er ekstra vans-
liten kystkommune. Det hele begynte med at hun som leder av elevrådet i den kelig fordi kommunestyret har gitt rådmannen rett til å ta avgjørelser i stadig
videregående skolen ledet aksjoner for bygging av en ny og moderne skole. Før flere saker. Flertallet i kommunestyret mener at det får så mange saker at det er
kommunevalget ble hun kontaktet av SV, som ville at hun skulle stå på deres liste riktig at rådmannen kan ta avgjørelser uten å spørre kommunestyret. Kari
ved kommunevalget. De ønsket ungdommelig engasjement inn i kommunesty- ønsker mer makt tilbake til de folkevalgte. Hun vet at det er en lang tradisjon for
regruppen. Nå har hun sittet i kommunestyret i ett år. Hvilke muligheter har hun dette i Norge. I 1837 så de såkalte formannskapslovene dagens lys, noe som la
hatt for å påvirke utviklingen i kommunen? grunnlaget for det kommunale selvstyret i Norge.
 Kari er politisk valgt - Kari ble altså nominert som kandidat for SV foran  Påvirkningskanaler - Vi kan si at det finnes fire viktige kanaler for
kommunevalget. Hun ble også ført opp langt oppe på lista, på en forhåndsku- innflytelse i vårt politiske system: valg-, organisasjons-, medie- og aksjonskana-
mulert plass. Det betyr at navnet hennes var oppført to ganger på valglista, så len. I et moderne samfunn er kanalene tett knyttet sammen. Det er for eksempel
mulighetene var gode for en plass i kommunestyret. Det spesielle ved kommu- vanskelig å tenke seg at en aksjon blir vellykket uten mediedekning. Og det er
nevalg er at det er store muligheter for at vi direkte kan påvirke hvem som utenkelig at Stortinget kan gjøre et vedtak om endringer i pensjonsordningen
kommer i kommunestyret. Som velgere kan vi gi en kandidat tilleggsstemmer, og uten at LOs synspunkter er blitt hørt.
vi kan føre opp navn fra andre valglister. Dette kaller vi slengere. Kari fikk mange  Mediekanalen - Aviser, blader, radio, tv og internett er en del av hverdagen
tilleggsstemmer og slengere, særlig fra dem på hennes egen alder, altså vår. Massemediene er en viktig kanal for politisk påvirkning. De formidler
førstegangsvelgere. Etter at hun var valgt inn, var det budsjettarbeidet for neste informasjon og meninger gjennom leserinnlegg, intervjuer eller politiske utspill.
år som begynte. Det er en rekke oppgaver som skal løses i en kommune. Det Mediene kan påvirke virkeligheten gjennom å vinkle en sak på en bestemt måte
finnes derfor kommunale utvalg som de kker ulike saksområder. Kari er medlem og avgjøre hvilke meninger, overskrifter og bilder som skal brukes. De setter
av det kommunale utvalget for oppvekst og utdanning. De kommunale utvalgene saker på dagsordenen ved å velge ut saker de ønsker å fokusere på, for eksempel
utarbeider ønsker til rådmannen og administrasjonen i kommunen. Rådmannen de eldre eller tilstanden i norske skoler. Det at mediene kan ta opp saker, gir dem
er den øverste lederen for administrasjonen. Jobben går ut på å vurdere alle makt. Og ofte blir politikerne tvunget til å følge opp en sak som mediene har tatt
ønsker og politiske signaler opp mot hva kommunen kan forvente av inntekter tak i. Mange mener at mediene ofte velger det som er spesielt eller sensasjonelt,
og utgifter i året som kommer. Resultatet av dette arbeidet er et kommune- og legger vekt på personer, kjendiser, klær og utseende mer enn saker som
budsjett som rådmannen og administrasjonen legger fram for kommunestyret. handler om for eksempel politikk.
Politikerne i kommunestyret får beskjed om at hvis de ønsker å bevilge mer  Valgkanalen - Hvem har stemmerett i Norge? Alle norske statsborgere som
35 36
er 18 år eller fyller 18 i løpet av valgåret, kan stemme ved stortings-, kommune- uoppnåelig. Alt dette har på en eller annen måte med politikk å gjøre. Det finnes
og fylkestingsvalg. Utenlandske statsborgere som har bodd i Norge i minst tre år, en rekke muligheter for å få politisk innflytelse. De viktigste kanalene for å få
har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Det er ingen selvfølge at alle politisk innflytelse er valgkanalen, organisasjonskanalen, mediekanalen og
bruker stemmeretten ved valg. Ved stortingsvalget i 2001 valgte i underkant av aksjonskanalen.
25 prosent av velgerne å sitte hjemme. Ved stortingsvalget i 2005 var det noe  Caroline tar tak i problemene - Caroline bor i en av de største byene i
bedre, og 77,4 prosent stemte. De yngste velgerne er gruppen med lavest delta- Norge. Hun er tjue år og går siste året på videregående skole. Caroline fikk et
kelse. En årsak kan være at ungdom synes det er vanskelig å skille mellom parti- barn som 17-åring og tok et avbrekk i utdanningen. Da Caroline skulle begynne
ene. Mange mener også at stemmen deres betyr lite. på skolen igjen, trengte hun barnehageplass. Dette fikk hun greit fordi
 Organisasjonskanalen - Mange nordmenn er medlem av en eller flere politikerne har bestemt at aleneforsørgere skal komme foran i køen. Caroline har
organisasjoner som privatpersoner eller gjennom arbeidet sitt. Organisasjoner dårlig råd, og hun synes det er vanskelig å organisere dagen slik at hun kan gå på
kan være musikkforeninger, fotballklubber, Natur og Ungdom, Amnesty eller skole, passe gutten sin og ha en liten jobb ved siden av. Særlig er det vanskelig å
interesseorganisasjoner. Det er store forskjeller med hensyn til hvor stor innfly- finne et sted å bo.
telse de ulike organisasjonene har. Dette har nær sammenheng med ressursene  Mange veier til innflytelse - Carolines egne erfaringer det siste året har gjort
deres. Eksempler på ressurser som gir innflytelse, er mange medlemmer og den henne oppmerksom på nye problemstillinger knyttet til det å være alenefor-
kunnskapen de har på sine områder, slik at de kan legge fram synspunktene sine sørger. Hun ser på valgprogrammer og leser i programmene til partiene slik at
overfor politikerne på en overbevisende måte. En organisasjon som LO har hun vet hvilke partier som vil støtte henne i de sakene som betyr noe for henne. I
mange medlemmer og er viktig når det handler om arbeids- og lønnsvilkår i år bestemmer hun seg for å stemme. Det er stortingsvalg, og om to år er det
samfunnet. Miljøorganisasjoner får innflytelse når saker om forurensning eller kommune- og fylkestingsvalg. Caroline finner sitt parti, og hun velger til og med
dyreliv skal avgjøres. Naturvernforbundet kan for eksempel legge press på å melde seg inn i partiet for å få mer i nnflytelse. Hun engasjerer seg også sterkt i
politikerne for å bevilge mer til kollekti vtrafikk eller for å hindre at skog blir en lokal sak. Det har vært et tilbud med billige utleiebolig er for aleneforsørgere.
hogd ned. Organisasjonene får ofte innflytelse ved at de er med i høringsrunder. Dette er et tilbud kommunen nå vil fjerne. Carolines parti er imot, og Caroline
Forslag til nye lover blir sendt ut til organisasjoner som kan bli berørt av saken. tenker at den saken skal hun kjempe for ved kommunevalget om to år. Norge er
De får da anledning til å uttale seg og komme med forslag til endringer før loven et av de landene i verden som har flest organisasjoner per innbygger. Bello na,
blir vedtatt i Stortinget. Røde Kors, Amnesty International, LO og NHO er navn på noen. Alle organisa-
 Aksjonskanalen - Noen ganger tar politikerne beslutninger som folk sjoner arbeider for at medlemmenes interesser skal få gjennomslag i samfunnet.
oppfatter som urimelige eller feil. Noen ganger er sakene så viktige at folk I byen der Caroline bor, ble det dannet en aleneforsørgerforening. Den arbeider
engasjerer seg utover det å bruke stemmeretten. Da er aksjoner et vanlig virke- for bedre rettigheter for dem som er alene med barn, på boligmarkedet og i
middel. Aksjoner kan være alt fra underskriftskampanjer og demonstrasjoner til samfunnet ellers. Caroline er aktiv, setter seg inn i sakene og føler seg etter hvert
ulovlige aksjoner som å lenke seg fast til en gravemaskin eller binde seg fast til klar til å markere seg også utenfor foreningen. I massemedier som aviser, radio,
en fabrikkpipe. Målet er å bli sett og hørt og få medieoppmerksomhet. Dersom tv eller på internett kan Caroline få den informasjonen hun trenger om alene-
gruppen ikke blir lagt merke til og saken ikke får noen oppmerksomhet, har ikke mødrenes situasjon. Hun kan skrive leserinnlegg, diskutere på nettet og
aksjonistene oppnådd det de ville. Dersom kommunestyret på hjemstedet ditt argumentere for full barnehagedekning. På den måten vil synspunktene hennes
har bestemt at den lokale skolen skal legges ned, kan det tenkes at foreldrene kunne nås av mange. Caroline skrev et leserinnlegg i lokalavisa der hun tok for
aksjonerer ved å demonstrere foran kommunehuset eller møte opp på skolen for seg vanskelighetene unge voksne har for å komme seg inn på boligmarkedet. Det
å hindre nedleggelse. Mens politisk arbeid gjennom kommunestyret ofte tar lang førte igjen til at hun ble intervjuet på lokal-tv. Lokalpolitikerne ble deretter spurt
tid, er dette en aksjonsform som konsentrerer seg om bare én sak, og som oftest om hvorfor så lite ble gjort for denne gruppen. Caroline hadde klart å skape en
avsluttes når saken er avgjort politisk. debatt gjennom å engasjere seg. Aksjoner kan være demonstrasjoner, under-
 Hva kan Caroline gjøre? - Du synes kanskje at politikk er gørr kjedelig. skriftskampanjer eller at foreldre protesterer mot en farlig skolevei ved å hindre
Men samtidig – livet ditt er avhengig av avgjørelser som politikerne tar. Er du biler i å bruke veien. Når aksjonene er ulovlige, kaller vi dem sivil ulydighet.
fornøyd med skoletilbudet, muligheter for jobb eller fritidstilbud på hjemstedet Aksjonsformen har ofte støtte fra unge mennesker. Caroline og aleneforsør-
ditt? Du synes kanskje at maten er for dyr, og at boligmarkedet nærmest virker gerforeningen bestemte seg for å sette enda mer fokus på saken sin, og over
37 38
hundre stykker møtte opp i kommunestyret da politikerne skulle ta opp situasjo- på en organisasjon med stor makt, og den har nok større muligheter til å få
nen for ungdom på boligmarkedet. Dagen etter stod det et stort bilde av gjennomslag for synspunktene sine enn Norges hjelpepleierforbund. Det er
demonstrasjonen i lokalavisa – og et intervju med Caroline! mange grunner til at foreningen som organiserer legene, er mektig. Noe av det vi
 Organisasjonskanalen - Rune er nettopp ferdig utdannet elektriker. Det kan peke på, er at organisasjonens medlemmer sitter på en type kunnskap som
gikk greit å få jobb med en gang, og han har begynt i et stort elektrikerfirma med er svært viktig. Det å ha mange medlemmer er med på å gi en organisasjon makt.
over tretti ansatte. Den andre dagen han er på jobb, blir han spurt om han ikke En organisasjon som LO med flere hundre tusen medlemmer får naturligvis stor
skal melde seg inn i fagforeningen, eller klubben, som den kalles. Rune nøler, makt. Store økonomiske ressurser gir mange muligheter, for eksempel det å ha
men klubbformannen får overbevist ham. Vi ivaretar dine interesser, sier han. store annonsekampanjer i mediene for å fremme bestemte interesser. Store og
Hva er det egentlig Rune har meldt seg inn i? mektige organisasjoner vil også gjerne slippe lettere til i mediene. I dagens
 Ulike typer organisasjoner - Det er et stort mangfold av organisasjoner i samfunn er kunnskapen om et samfunnsområde ofte knyttet til noen få spesi-
Norge, tusenvis av landsdekkende organisasjoner og lokale foreninger og alister. En liten organisasjon som Bellona har makt fordi medlemmene kan mye
klubber. Mange elektrikerne er medlemmer i EL & IT Forbundet, som er en del om miljøproblemene. Hvis medlemmene i organisasjonen har en viktig posisjon i
av LO. Så når Rune melder seg inn i den lokale klubben, blir han også medlem av samfunnet, gir dette muligheter for å utøve makt. Flygelederne er et eksempel
Norges største interesseorganisasjon. Vi skiller mellom interesseorganisasjoner, som ofte blir trukket fram. De er ikke mange, men en streik gjør at flytrafikken
der målet er å bedre medlemmenes situasjon, for eksempel Landsorganisasjonen stopper opp.
(LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som jobber med lønns- og  Mediekanalen - Det å ha en offentlig debatt er viktig i et demokrati. Og
arbeidsforhold; ideelle organisasjoner, som har som mål å hjelpe mennesker i mediene har en svært viktig rolle i samfunnsdebatten. Her får vi informasjon om
nød eller bidra til å spre visse verdier, eksempler er Norges Røde Kors, Kirkens viktige saker og beslutninger som blir tatt. Dessuten kan vi prøve å fremme
Nødhjelp, Naturvernforbundet og idrettsorganisasjonene; adhocorganisasjoner, sakene våre i mediene. Men nå er det jo ikke slik at det bare er viktige og seriøse
det vil si organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spe- saker i mediene. Det handler også mye om underholdning – «Idol» og «Jakten på
siell sak, og som blir oppløst når denne saken er avgjort. Et eksempel kan være kjærligheten». Men blir det så mye at den viktige informasjonen og samfunnsde-
en organisasjon som blir opprettet for å stanse en utbygging som mange er imot. batten forsvinner?
 Er interesseorganisasjonene viktige? - I det norske politiske systemet er  En kanal for vanlige folk? - Det er utvilsomt mye underholdningsstoff i
interesseorganisasjonene viktige deltakere. I et demokrati er det viktig at de som mediene, men politikk har fortsatt en viktig plass. Og trolig har mange sitt første
blir berørt av et politisk vedtak, får uttale seg før det blir tatt en beslutning. De møte med politikere og aktuelle samfunnsspørsmål i mediene. Mediene er et
formelle mulighetene til å påvirke gjennom høringer og deltakelse i råd og utvalg viktig bindeledd mellom velgere og politikere. Folk skriver leserinnlegg, blir
er derfor viktige. Det er vanlig at berørte organisasjoner mottar departe-mentets intervjuet på tv og i radio, bruker internett og blogger. Det er de unge som er
utkast til en ny lov og får uttale seg før saken går videre i systemet, såkalt høring. først ute med å ta ny teknologi i bruk. I presidentvalgkampen i USA høsten 2008
Vi kaller det også høring når saken har kommet til Stortinget og en fagkomité har tok Barack Obama aktivt i bruk blogging og andre former for internett-
møter med organisasjonene før den kommer fram til sin innstilling. Organisasjo- kommunikasjon. Aldri tidligere har så mange unge mennesker i USA engasjert
ner er også med i en rekke utvalg i statsforvaltningen. Hvis det skal forberedes seg i politikk og stemt ved et presidentvalg. Alle kan prøve å få et leserinnlegg på
forslag til en ny lov, blir det ofte satt ned et midlertidig utvalg. Organisasjoner er trykk i en avis. Og det har blitt hevdet at mediene styrker demokratiet fordi de
også med i mer permanente råd. Likestillingsrådet er et eksempel på et per utgjør en viktig tilleggskanal som vanlige folk kan slippe til i. Men undersøkelser
manent råd der organisasjoner deltar. Organisasjonene benytter seg også av mer viser at de som oftest kommer til orde i mediene, er de mest ressurssterke, og
uformelle påvirkningsformer, såkalt lobbyvirksomhet. Vi kan si at slik virksom- det vil da si at det er de som også er mest aktive i valg- og organisasjonskanalen.
het handler om å påvirke politikerne direkte. Det kan være alt fra en prat på  Informere og kontrollere - Mediene er en kanal som formidler informasjon
gangen til et brev med grundig dokumentasjon om en sak, ofte med en oppfor- og meninger. Men mediene skal ikke bare formidle dette. De skal også være en
dring om at saken blir tatt opp i Stortinget. arena der saker kan debatteres og uenighet og konflikter kommer til syne. Dette
 Organisasjoner har ulik makt - For mange organisasjoner er det viktig å få er viktig i et demokrati. Mange legger vekt på at mediene har en viktig funksjon
fremmet synspunktene de har, og få gjennomslag for interessene sine i det som folkets vakthunder. De skal avsløre og sette fokus på kritikkverdige forhold i
politiske systemet. Men de har ulik makt. Den norske legeforening er et eksempel samfunnet. De har et samfunnsansvar og skal kontrollere mennesker med makt
39 40
på borgernes vegne. Slike saker er jo også ofte godt stoff. Avsløringer om korrup-  Hva er sivil ulydighet? - Det kanskje mest kjente eksemplet på sivil
sjon, underslag, tvilsomme reiseregninger og udugelighet slår an hos publikum. ulydighet i Norge er Alta-utbyggingen. Stortinget bestemte at Altaelva skulle
 Styrer mediene virkeligheten? - Mediene har også makt ved at de skaper et bygges ut for å gi mer kraft og strøm til Finnmark. Samene og miljøvernaktivister
bilde av virkeligheten. Mediene må velge hva de skal presentere, og slik er de mente at dette ville bli et stort inngrep i naturen, og at samenes tradisjonelle
med på å bestemme hva vi skal være opptatt av. Ikke alle leserbrev blir trykt, beiteområder ville bli ødelagt. I 1981 da utbyggingen skulle begynne, lenket en
ikke alle parter i en sak blir intervjuet, ikke alle politiske utspill blir slått opp. gruppe aktivister seg derfor fast og nektet å adlyde ordren om å flytte seg når de
Mediene velger for oss, men det er de også nødt til å gjøre, for ellers vil det rett store anleggsmaskinene kom. Men aksjonistene tapte, og utbyggingen ble
og slett bli for mye i nformasjon. Mange er opptatt av det fenomenet at mediene fullført. Mange av dem som hadde deltatt i den sivile ulydighetsaksjonen, fikk
styrer dagsordenen. Det kan gjelde foreldre som kjemper for å få en ny og dyr dommer og bøter. Men Alta-saken fikk stor betydning. Den bidro til å sette fokus
behandling for sin syke sønn, eller det kan være eldre som ikke får hjemmehjelp på den samiske minoriteten i Norge. Samenes rettigheter kom på dagsordenen.
mer enn tretti minutter i uka. Slike saker må politikerne ta tak i. Reportasjer som Enkelte organisasjoner har varslet aksjoner hvis det blir satt i gang oljeutvinning
dette er også viktige, da de ofte kan bidra til å løse en vanskelig situasjon for en utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er mange eksempler på at aksjoner brukes
person. Om ikke mediene bestemmer hva vi skal mene, så er det nok riktig å si at som virkemiddel når miljø- og økonomiske interesser står mot hverandre. Sivil
de har stor makt når det gjelder hvilke saker vi skal mene noe om. ulydighet kan beskrives som en ikke-voldelig handling. Ofte brytes loven bevisst
 Aksjonskanalen - Når vi snakker om politiske aksjoner, tenker vi for fordi deltakerne mener at de av samvittighetsgrunner og moralske grunner ikke
eksempel på underskriftskampanjer for en bedre skolevei, en demonstrasjon for kan gjøre noe annet. De gjør dette for å oppnå noe politisk, for å påvirke
å beholde et lokalsykehus, brev til statsministeren eller aksjoner for gratis opinionen eller for å sette fokus på en sak. Andre ganger er det aksjonistenes mål
skolebøker. Som oftest er virkemidlene innenfor det som er lovlig, men noen fysisk å hindre gjennomføringen av et vedtak. Et av de mest kjente eksemplene
ganger brytes disse grensene. Vi snakker da om sivil ulydighet. Og vi kan jo stille på sivil ulydighet er Mohandas K. Gandhis ikkevoldskamp i India i 1930-årene.
spørsmålet: Kan sivil ulydighet forsvares som et politisk virkemiddel? Eller bør Han nektet å følge ordrene fra den engelske kolonimakten gjennom gå-sakteaks-
vi alle adlyde Stortinget eller kommunestyret når et vedtak er fattet? joner eller ved at arbeiderne satte seg ned i fabrikkene og nektet å arbeide. I USA
 Politiske aksjoner - Politiske aksjoner er et virkemiddel som nokså ofte blir i 1950 - og 1960-årene brøt de svarte lovene mot rasediskriminering ved å gå
brukt i et demokrati. Men hvorfor er det egentlig nødvendig med politiske inn på restauranter og busser beregnet for hvite.
aksjoner? Vi kan jo uttrykke vår mening ved valgene, altså benytte valgkanalen.  Demokrati og diktatur - Mens FN i 1985 bare regnet 60 stater som
Eller vi kan melde oss inn i en organisasjon som ivaretar våre interesser gje- demokratiske, var tallet i 2007 vokst til over 140. Det er en gledelig utvikling. I et
nnom organisasjonskanalen. Men det vi ofte ser med bruk av aksjonskanalen, er demokrati er det folket gjennom sine valgte representanter som styrer. Det
at de som bruker den, har forsøkt å få oppfylt sine ønsker gjennom valg- og motsatte er et system hvor makten er konsentrert hos én person eller en l iten
organisasjonskanalen. Aksjoner kan selvsagt være knyttet til en rekke ulike krets av personer. Et slikt system kaller vi et diktatur. Dagens Nord-Korea må
saker, men et viktig kjennetegn er at de ofte er spontane og tidsavgrenset, kunne sies å være et diktatur, mens Nazi-Tyskland under Hitler er et annet
knyttet til «der og da»-saker, og de krever som regel ikke noen form for tung eksempel. Du synes kanskje at politikerne krangler mye, men kunne du tenke
organisering. Under den andre verdenskrigen nektet norske lærere å undervise i deg å bo i et land der én person bestemmer alt?
nazipropaganda. Nazistene hadde makten i landet, men lærernes aksjon gjorde  Folket skal styre, men hvordan? - Hva er et demokrati? Selve ordet betyr
det vanskelig å nazifisere landet. Mange mener at aksjoner er et viktig tillegg til folkestyre. Det vil si at det er folket i et land, ikke en diktator, som skal bestemme
valg- og organisasjonskanalen. Aksjoner kan mobilisere mange deltakere, for hvordan et land skal styres. Folket er suverent. Dette prinsippet lå til grunn for
eksempel i et lokalsamfunn. Aksjoner har ofte god appell til unge. Kanskje mange Grunnloven vi fikk i 1814, og blir kalt folkesuverenitetsprinsippet. I et direkte
rett og slett synes at det er vanskelig og tidkrevende å nå fram i valg- og demokrati møtes folket og diskuterer forslag som alle er med og stemmer over.
organisasjonskanalen. Et annet viktig forhold er jo også at deltakelse i aksjoner De stemmer på saker og ikke representanter som senere skal ta avgjørelser på
kan være med på å øke den politiske interessen hos enkelte. Av og til blir en vegne av folket. En form for direkte demokrati har vært brukt i Norge ved i alt
aksjon noe mer. De som er med på den, synes dette er så viktig at de ikke godtar seks folkeavstemninger.
et vedtak som er fattet på en demokratisk måte, og de er villige til å bryte loven  Folket velger representanter - Den vanligste formen for demokrati er det
for å fremme sin sak. som heter indirekte demokrati. Et slikt demokrati bygger på det vi kaller et
41 42
representativt prinsipp. Det betyr at vi med jevne mellomrom går til valg for å mme gjennom frie valg, er ikke noe selvsagt. Det vet så altfor godt de som lever i
bestemme hvem som skal representere oss i politiske styringsorganer i en et diktatur. I et demokrati er ikke alle enige, men vi har et system som gjør at vi
nærmere bestemt periode, for eksempel i fire år som det er i Norge. Ved valgene kan leve med uenighet. Vi godtar en beslutning vi er uenig i, fordi den er vedtatt
velger vi representanter til styringsorganene storting, fylkesting og kommu- på en demokratisk måte. Men vi må være oppmerksom på hva som kan true
nestyre. Og de vi har valgt, får tillatelse til å gjøre vedtak og ta beslutninger på demokratiet. Hvordan hadde du likt å leve i et land der du kunne bli fengslet for
vegne av oss i fire år. Det ligger jo en trygghet i det at vi kan la være å stemme på meningene dine?
dem ved neste valg.  Valg og deltakelse - Et politisk system som baserer seg på frivillig
 Valg og stemmerett - Frie valg er et viktig kjennetegn på og en forutsetning deltakelse, er avhengig av folkets tillit. Frie valg er et helt grunnleggende krav i et
for et demokrati. Frie valg betyr at alle voksne samfunnsmedlemmer har rett til å demokratisk system. Valgene gir oss representanter som skal ta viktige beslut-
delta i valg, og at valgene er hemmelige slik at ingen kan presses til å stemme for ninger på vegne av oss. Lav valgdeltakelse kan være et problem for demokratiet.
noe de selv ikke ønsker. Reglene for hvem som har stemmerett, er endret flere Det at i underkant av 60 prosent av dem med stemmerett deltar ved lokalvalg,
ganger siden Grunnloven i 1814 gav stemmerett til menn over 25 år som opp- gir grunn til bekymring. Det kan tyde på at folk er lite engasjerte i politikk, og at
fylte visse krav, blant annet til eiendom og yrke. I 1889 ble full stemmerett de overlater til noen få å bestemme.
innført for menn, og i 1913 fikk kvinner den samme rettigheten. Aldersgrensen  Svekket tillit til systemet - Det er fare for at folk kan føle at makten er på vei
for å stemme ble sist endret i 1978 til 18 år. For å stemme ved stortingsvalg bort fra folket og de folkevalgte. Mange mener at avstanden mellom velgerne og
kreves det norsk statsborgerskap. Ved kommune- og fylkestingsvalg er kravet at de folkevalgte har blitt for stor. Folkets representanter har rett og slett for liten
utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i minst tre år. kontakt med velgerne sine, og på den måten får de ikke tilbakemeldinger i
 Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter - Stemmeretten er sentral i en viktige saker. Det kan være vanskelig å forstå de politiske prosessene i et
demokratisk styreform, men det er også mye annet som er viktig. Menneske- moderne samfunn. Det er kompliserte saker som skal vedtas, og politikerne er
rettighetene må respekteres for at folk skal tørre å si hva de mener. Rettigheter avhengige av at eksperter og forvaltningen utreder og forbereder sakene. På
som tros -, ytrings- og organisasjonsfrihet er svært viktige. I et demokrati må alle denne måten kan det være vanskelig både for den vanlige velger og de
kunne uttrykke sin mening uten at de straffes for det, selv om det fører til at folkevalgte å sette seg inn i sakene. Er vi rett og slett på vei mot et ekspertstyre,
noen har en annen mening enn de som sitter med makten. Et demokrati der eksperter som ikke er folkevalgte, får stor makt over viktige saker? Slike
kjennetegnes av at folket kan velge mellom alternativer. Det er vanskelig å tenke forhold kan føre til at folks tillit til det demokratiske systemet svekkes, og også til
seg et demokratisk styre som ivaretar menneskerettighetene uten at vi har en a t mye makt er utenfor folkestyrets kontroll.
rettsstat. I en rettsstat kan ikke offentlige myndigheter gjøre som de vil. To  Interessegrupper - Det er helt naturlig at folk er medlemmer av organisa-
viktige krav til en rettsstat er rettssikkerhet og maktfordeling. Rettssikkerhet sjoner, og organisasjonene er en viktig del av det norske demokratiet. De store
innebærer blant annet at myndighetene må følge loven. Ingen kan for eksempel interesseorganisasjonene, for eksempel LO, NHO, Norges Bondel ag og Rederi-
settes i fengsel uten at de er dømt for noe. Maktfordelingsprinsippet sikrer at forbundet, bruker store ressurser på å påvirke politiske beslutninger. I særlig
domstolene er uavhengige. De er ikke et redskap myndighetene kan bruke hvis viktige saker kan Stortinget nærmest bli nedrent av grupper som ønsker å
de for eksempel ønsker å kvitte seg med politiske motstandere. I et diktatur påvirke beslutningstakerne. Det engelske ordet lobby betyr korridor, og du har
finnes det få begrensninger i myndighetenes makt. sikkert hørt ordet lobbyvirksomhet bli brukt. Det betyr at en forsøker å påvirke
 Demokrati og diktatur - For å få tydeliggjort hva demokratiet egentlig er, beslutningene uten at en følger de formelle kanalene. Og det kan være en fare for
kan vi sammenligne med motsetningen – altså diktaturet. I demokratiet er det demokratiet dersom ressurssterke organisasjoner og bedrifter på denne måten
konkurranse om politisk makt. Med jevne mellomrom er det mulig å velge andre kan påvirke avgjørelser i sin retning.
representanter. I et diktatur er det en eller noen få som sitter på makten, og noe  Globalisering - Makt- og demokratiutredningen var tydelig med hensyn til
tidsperspektiv på hvor lenge de sitter med den, finnes ikke. I et demokrati har at det vi kaller internasjonalisering og globalisering, hadde ført til at Stortinget
folket rett til å være uenig med makthaverne. I et diktatur er dette utenkelig. I et har fått svekket sin makt. Den pekte blant annet på at Norge i økende grad er
demokrati finnes det lover som begrenser myndighetenes makt over enkeltin- forpliktet av avtaler som er inngått med andre stater. EØS-avtalen med EU er et
dividet. I et diktatur er makten som regel uten grenser. viktig eksempel på det. Avtalen betyr at vi må følge opp en rekke vedtak som EU
 Hva truer demokratiet?- Det å leve i et land der folket er med på å beste- -landene gjør, uten at norske politikere har noen innflytelse på dem. Det legges
43 44
også vekt på at økonomisk samarbeid på tvers av landegrensene har gjort at lengre tid. I de første 15 årene etter 1945 styrte Arbei-derpartiet Norge med et
norske politikere ikke lenger har den samme innflytelsen over norsk økonomi. rent flertall i Stortinget bak seg. Til venstre for Arbeiderpartiet fantes det da et
 Mediene - Ytringsfriheten er en sentral verdi i et demokrati. Mediene skal kommunistisk parti, Norges Kommunistiske Parti, og fra 1961 ble SF, Sosialistisk
formidle informasjon og er et viktig bindeledd mellom velgere og politikere. Folkeparti (senere SV), dannet. De «ikke-sosialistiske» partiene var Høyre,
Mediene er en viktig arena for meningsutveksling. De har også et ansvar når det Venstre, Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) og Kristelig Folkeparti. I 1963
gjelder å kontrollere politikere og andre som har makt. I et folkestyre må folk få fikk vi for første gang etter 1945 en regjering som ikke var ledet av Arbeider-
informasjon og kunne følge med på hva som skjer. Det må være rom for en saklig partiet. Denne regjeringen satt bare noen få uker. Men i 1965 dannet partiene
debatt. Enkelte hevder at mediene i dag legger for mye vekt på underholdning, Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti en regjering som satt til
og det blir vanskelig å ha en saklig samfunnsdebatt. Mediene er en helt nødven- 1971. Spørsmålet om norsk medlemskap i EF i 1970-årene (EU i dag) var svært
dig del av demokratiet, samtidig som utviklingen i medieverdenen kan gjøre at vanskelig for mange, og meningene var delte også innad i partiene. Venstre ble
folks muligheter til å følge med i debatten svekkes. Også dette kan være et splittet i 1972. De som var tilhengere av EU, dannet Det liberale folkepartiet. På
problem for et folkestyre. høyresiden kom det også et nytt parti, Fremskrittspartiet (fra 1976), og lengst til
 Partiene i Norge - I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble en venstre ble AKP (m-l) dannet, et marxistisk kommunistparti.
selvstendig stat, riktignok i et kongefellesskap med Sverige. Før 1814 hadde vi i  Viktig skille: synet på statens rolle - Det er naturligvis mange saker som de
rundt 400 år vært under dansk herredømme. Tidlig på 1800-tallet fantes det politiske partiene er uenige om. Et vikt ig skille er knyttet til synet på statens
ikke politiske partier i Norge. Idealet var at representantene ikke skulle være rolle. Hvor mye skal staten eie, og hvor mye skal være privat? Synet på statens
avhengige av grupper eller organisasjoner, men fatte beslutninger på et selvsten- rolle er viktig i det vi kaller ideologier. Ideologier er helhetlige tanker om hvor-
dig grunnlag. Hvorfor fikk vi så partier? dan samfunnet bør være. Vi kan si at de viktigste ideologiene er liberalismen,
 Høyre og Venstre - På 1800-tallet endret Norge seg raskt. Byene vokste, og konservatismen, fascismen, sosialismen og kommunismen. Veldig generelt kan vi
landet begynte så smått å bli industrialisert. Mange begynte å organisere seg i si at partiene på det vi kaller venstresiden, legger stor vekt på at staten skal spille
klubber og foreninger for å få gjennomslag for sine interesser. Det ble mulig å ha en aktiv og viktig rolle i samfunnet, mens partiene på høyresi den, som knyttes til
en offentlig debatt i samfunnet i og med at det ble utgitt en rekke aviser utover liberalismen og konservatismen, mener at markedet i større grad skal styre. Skal
på 1800-tallet. På Stortinget var det rundt midten av århundret en politisk kamp vi ha flere priva te sykehjem, eller er sykehjem en oppgave for det offentlige?
mellom bøndene og embetsmennene som styrte landet. Det var stort sett em- Skal det tillates mange private videregående skoler, eller er det bare en oppgave
betsmenn som kongen utnevnte til å sitte i regjeringen. Mange var lei av at en for det offentlige? Svaret på slike spørsmål handler om synet på statens rolle i
regjering som var dominert av embetsmenn, kunne hindre vedtak som Stortinget samfunnet.
hadde gjort. De kjempet for at makten skulle flyttes fra regjeringen til de  Ulike partisystemer - I Norge har vi et flerpartisystem. Det betyr at mange
folkevalgte i Stortinget. Denne kampen endte med innføringen av parlamentaris- partier kan være representert på Stortinget. En årsak til dette er måten vi velger
men i 1884, og samme år ble partiene Høyre og Venstre stiftet. Parlamentarisme kandidater på ved valg. I Norge har vi forholdstallsvalg. Det betyr at mandatene
betyr at regjeringen er avhengig av et flertall på Stortinget og må gå av om blir fordelt slik at det blir mulig for småpartier å bli representert på Stortinget. I
flertallet der ønsker det. Vi fikk et system der kongen mistet sin makt, mens de USA og Storbritannia er det hovedsakelig et topartisystem der to jevnstore
folkevalgte, gjennom Stortinget, økte sin. partier kjemp er om makten. Valgordningen er slik at den favoriserer de store
 Flere partier - I forbindelse med industrialiseringen oppstod det en partiene. Det finnes andre partier, men valgordningen gjør at de ikke får særlig
motsetning mellom arbeiderne som jobbet på fabrikkene, og bedriftseierne som mange representanter. Det finnes også land som har et ettpartisystem.
eide dem. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 for å støtte arbeidernes krav om  Hva skiller partiene i norsk politikk? - I valgkampene er det ofte stor
blant annet kortere arbeidsdag og bedre lønn. Vi sier ofte at det var en ka mp oppmerksomhet på det som skiller partiene, og det regnes som viktig at det i et
mellom ulike klasser i Norge, mellom fattig og rik. Fra 1884 og til den andre demokrati finnes ulike politiske alternativer. Enkelte forskere hevder at det
verdenskrigen brøt ut i 1940, var Venstre det partiet som dannet flest regje- tidligere var større forskjeller mellom partiene enn det tilfellet er i dag. Så vi kan
ringer, mens Arbeiderpartiet har sittet lengst ved makten etter 1945. Arbeider- jo stille spørsmålet: Hva er det egentlig som skiller partiene?
partiet dannet sin første, riktignok kortvarige regjering i 1928 og har siden da  Skillelinjer - I politikken er det viktig å kunne inngå kompromisser. Det
vært det største partiet i Norge. Men først i 1935 fikk partiet regjeringsmakt over betyr at politikerne må arbeide fram løsninger som ikke alle nødvendigvis er
45 46
enige i, men som kan godtas. For å få flertall for en sak på Stortinget har det i bestemme mer og få større frihet. Partiet omtales og omtaler seg selv som et
lang tid vært slik at flere partier må samarbeide. Da kan det ofte bli vanskelig å få konservativt parti. Konservativ forstås ofte som noe i retning av det å ville be-
øye på forskjellene mellom partiene. Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, hilser vare det bestående. Partiet er for privat eiendomsrett, men mener også at vi
på unge politiske motstandere. Hva tror du partiet Rødt og Fremskrittspartiet trenger offentlige velferdsgoder. I hele etterkrigstiden har partiet tatt et klart
kan være enige om? Ordet skillelinjer blir brukt om saker som ofte har tyde- standpunkt for Norges NATO-medlemskap og sagt ja til norsk medlemskap i EU.
liggjort forskjeller mellom partiene. Vi snakker for eksempel om en økonomisk Høyre har støtte fra folk med høy utdanning som gjerne har tilknytning til det
skillelinje. Og her er synet på hvor aktiv staten skal være i økonomien, viktig. En private næringslivet. Erna Solberg ble partileder i 2004.
måte å få oversikt over hva som skiller partiene, har vært å plassere dem på en  Arbeiderpartiet (AP) - Arbeiderpartiet har sittet lengst med makten etter
venstre-høyre-linje, men i dag er det nok ikke like enkelt å plassere partiene på krigen i Norge. Partiet ble stiftet i 1887. De første årene var kampen for allmenn
en slik måte. Andre skillelinjer som går tvers gjennom partiene og mellom høyre- stemmerett partiets viktigste sak. Ved stortingsvalget i 1927 ble Arbeiderpartiet
og venstresiden, er blant annet holdninger til innvandrere, EU, natur og miljø, om Norges største parti. Og i 1928 dannet partiet sin første regjering, som bare satt i
vi skal ha en statskirke eller ikke, eller hvordan vi skal forholde oss til den globa- noen uker. I perioden 1945–61 hadde partiet rent flertall på Stortinget. Partiets
le markedsøkonomien. store leder i disse årene var Einar Gerhardsen. Partiet kan historisk sett knyttes
 Venstresiden og høyresiden i Norge - Dersom vi får for mange privatskoler, til ideologien sosialismen.
vil det føre til at de rikeste av oss sender barna våre til de beste skolene. De får  I april 1981 fikk Arbeiderpartiet for første gang en kvinnelig leder og stats-
da en fordel som andre ikke har. Ingen skal falle utenfor samfunnet. Det betyr minister ved Gro Harlem Brundtland. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk-
støtte fra staten til ugifte mødre, eldre og arbeidsledige. Det er et felles ansvar å parti. Det ønsker en aktiv stat som kan være med på å utjevne forskjeller i
hjelpe dem som faller utenfor systemet. På venstresiden er partiet Rødt lengst til samfunnet. I dag tillater partiet også mer privatisering og markedsøkonomi.
venstre, deretter Sosialistisk Venstreparti og så Arbeiderpartiet. Partiene som Partiet har støtte fra arbeidere, folk med lavere utdanning og folk som arbeider i
definerer seg til høyresiden, mener at statens rolle må være mindre. Enkelt- det offentlige og har høy utdanning. Partiet har også mange eldre velgere.
individet må få større spillerom. Bedrifter må betale mindre skatt slik at de kan  Senterpartiet (SP) - I mellomkrigstiden opplevde Bondepartiet, som det da
bruke overskuddet til å skape nye arbeidsplasser, og det er bra for samfunnet het, sin første glansperiode, og partiet satt med regjeringsmakten i flere år. Fra
både med privatskoler og private sykehjem. Det er fornuftig med mer konku- og med 1963 har Senterpartiet deltatt i fem borgerlige regjeringer. Partiet er
rranse mellom skoler, sykehus og privatindivider. Det er spesielt Høyre og sterkt imot EU. Partiet har gjennom hele sin historie kjempet for Distrikts -
Fremskrittspartiet som mener dette. Norge og primærnæringenes interesser. I 1990-årene var partiets motstand mot
 Venstre (V) - Venstre ble stiftet i 1884 og er Norges eldste parti. Det var norsk medlemskap i EU en god sak. Leder i 2009 er Liv Signe Navarsete. SP får
kampen for folkestyret og mot embetsmannsstyret som la grunnlaget for støtte fra folk i distriktene. Partiet regnes som et sentrumsparti, men mange
Venstre. Partiet gikk i spissen for å innføre parlamentarismen i Norge. Venstre mener det har gått mer mot venstre de siste årene.
har hatt seks forskjellige statsministere, alle før 1935. Etter krigen har Venstre  Kristelig Folkeparti (KrF) - Ved valget høsten 2001 gjorde partiet et godt
vært i regjering fire ganger, og da i koalisjon med andre partier. Venstre er et valg og dannet regjering sammen med Høyre og Venstre. Partiets fremste leder
sosialliberalt parti. Det ønsker både frihet for enkeltindividet og offentlig ansvar. gjennom mange år, Kjell Magne Bondevik, har vært statsminister i mer enn sju
Det markerer seg i miljøsaker og har talt småbedriftenes sak. Leder for partiet i år, men måtte gå av ved valget i 2005. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933.
2009 er Lars Sponheim. Tidligere hadde partiet sterk støtte i byene og på lands- Partiet kom for første gang i regjering i 1963 sammen med Høyre, Venstre og
bygda, der avholdssak og nynorsk var viktig. Senterpartiet. Fra 1965 til 1971 satt KrF i regjering med de samme partiene.
 Høyre (H) - Partiet ble stiftet i 1884 i forbindelse med striden om innfø- Valgerd Svarstad Haugland ble partiets første kvinnelige leder i 1995. Kristne
ringen av parlamentarismen. Høyre var lenge betraktet som et embetsmanns- grunnverdier står sentralt sammen med skolepolitikk og familiepolitikk. Partiet
parti. Det ble dannet med en klar basis hos grupper som ikke ønsket at sier nei til fri abort, ønsker en restriktiv alkoholpolitikk og er imot EU-medlem-
parlamentarismen skulle innføres. Høyre gjorde mange gode valg fra slutten av skap. Partiet regnes som et sentrumsparti sammen med Senterpartiet og
1970-årene og i 1980-årene. Perioden omtales ofte som høyrebølgen, og i 1981 Venstre. Leder i 2009 er Dagfinn Høybråten. Partiet har tradisjonelt hatt stor
dannet Kåre Willoch en ren Høyre-regjering. Partiet fikk stor oppslutning ved å støtte fra velgere med lavere utdanning, særlig eldre kvinner.
kritisere at det offentlige hadde vokst for mye, og hvert enkelt individ skulle  Sosialistisk Venstreparti (SV) - Etter valget i 2005 gikk Sosialistisk
47 48
Venstreparti for første gang med i en regjering. Partiet ble stiftet i 1975. I hele NATO, EU osv.) og flernasjonale selskaper (Shell, General Motors, Nestlé osv.).
partiets levetid har motstanden mot norsk medlemskap i NATO og mot at Norge  Konflikter i det internasjonale systemet - Mellom stater kan det oppstå
skal melde seg inn i EU, vært viktige saker. Partiet har dessuten markert seg ved uenighet og krangel – altså konflikter. Når det er en sak som gjelder forholdet
å være opptatt av de fattige landene i verden og av miljøvern. Det kaller seg et mellom flere land, bruker vi gjerne uttrykket internasjonal konflikt. En konflikt
sosialistisk parti og ønsker et samfunn uten store forskjeller. SV mener at politi- mellom to land kan føre til krig. I mange tilfeller er det andre som griper inn for å
kerne må styre samfunnsutviklingen sterkere, slik at godene blir mer rettferdig hindre at de kommer i en krigssituasjon. Norge har for eksempel ofte vært med
fordelt. Leder for SV i 2009 er Kristin Halvorsen. Partiet får støtte blant annet fra på å mekle i konflikter mellom andre stater. Konflikter kan løses ved at politikere
yngre velgere, folk med høyere utdanning og kvinner som arbeider i det offent- fra de to landene snakker sammen og finner løsninger på problemet. Men i
lige. mange tilfeller er det en internasjonal organisasjon som griper inn. Ofte er det De
 Fremskrittspartiet (FrP) - Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973. Da het forente nasjoner (FN) som vil forsøke å løse en konflikt. I en del land er også
partiet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige terrorisme en alvorlig trussel. Terrorisme rammer mange uskyldige personer og
inngrep». I den første tiden var partiet et protestparti, men har utviklet seg mer skaper stor frykt.
og mer i retning av å bli et tradisjonelt parti. FrP ønsker å begrense den offent-  Makt i det internasjonale systemet - I en konfliktsituasjon mellom stater vil
lige makten. Det ønsker flere rettigheter for individet og mer handlefrihet. FrP maktforholdene mellom statene være viktige. Stat ene i det internasjonale syste-
kaller seg et liberalistisk parti. Partiets strenge innvandringspolitikk og sterke met er svært ulike med hensyn til størrelse, økonomiske ressurser og befolkning.
ønske om privatisering har skapt avstand til andre partier. Partiet har i perioder Derfor varierer det hvor mye makt de enkelte statene har. At USA har makt i det
hatt mye innflytelse ved at ulike regjeringer har vært avhengig av støtte fra FrP internasjonale systemet, kommer tydelig fram når landet er innblandet i en
for å få sine saker igjennom i Stortinget. Den ubestridte lederen i partiet i 27 år konflikt. USA kan for eksempel bruke både økonomi og militærmakt som middel
(2005) har vært Carl I. Hagen. Ny leder fra 2006 er Siv Jensen. Velgerne til FrP er til å få sin vilje igjennom. De siste tiårene har USA vært en såkalt hegemonimakt,
overrepresentert av unge menn med lavere utdanning og konkurrerer med verdens eneste ledende stormakt. Mange mener USA vil bli utfordret av Kina og
Arbeiderpartiet om «arbeidernes» stemmer. India i de neste 10–20 årene. Dette vil påvirke verden internasjonalt og sette sitt
 Rødt - I mars 2007 gikk Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunist- preg på hvordan landene vil forholde seg til hverandre når det gjel der krig og
parti (AKP) sammen om å lage et nytt parti: Rødt. Partiet beskriver seg selv som fred, og i hvilken grad de vil bruke makt for å løse problemer. Små stater, som
et marxistisk arbeiderparti og befinner seg dermed ytterst på venstresiden i Norge, er ofte interessert i internasjonale lover og regler, slik at ikke store land
norsk politikk. Partiet er både et sosialistisk og et revolusjonært parti. Det mener overkjører de små. Mangelen på felles regler gjør at det internasjonale systemet
at det er nødvendig med en revolusjon for å avskaffe den private eiendomsretten preges av både uorden og lovløshet. Verden mangler en institusjon som har makt
og for å skape et sosialistisk samfunn. Partiet er lite, men har hatt støtte blant og tilslutning fra alle stater. FN er kanskje det nærmeste vi kommer en slik
studenter og intellektuelle, og det har i en del tilfeller hatt innflytelse ved å ta organisasjon, men FN har begrenset makt på grunn av lite penger, ineffektivitet
opp enkeltsaker. Leder i 2009 er Torstein Dahle. og store land som ofte følger sine egne spilleregler.
 Det internasjonale systemet - I Norge har vi en nasjonalforsamling –  Samarbeid i det internasjonale systemet - Det internasjonale systemet er i
Stortinget. Her vedtas lover og regler som vi må følge. Alle er ikke nødvendigvis stor grad preget av konflikt, men det er også svært mye samarbeid mellom
enige i beslutningene som Stortinget tar, men de blir godtatt. I Norge, som er en stater. En god del av dette samarbeidet skjer gjennom det vi kaller internasjonale
stat, finnes det også en rekke fellesoppgaver som må løses. Det kan være statlige organisasjoner som FN, NATO og EU. Dette er organisasjoner som har
veiutbygging, skolevesen osv. Den norske staten tar inn skatter og avgifter for å stater som medlemmer. Det finnes også en rekke lover som skal gjøre det lettere
løse slike fellesoppgaver. I det internasjonale samfunnet mangler vi en forsam- for statene i det internasjonale systemet å samarbeide, den såkalte folkeretten.
ling som Stortinget. Det er heller ingen myndighet som kan kreve inn skatter og Folkeretten er en rekke regler mellom stater om alt fra hvilke regler som gjelder
avgifter for å løse fellesoppgaver for alle verdens land. Felles utfordringer, som i krig, til hvem som har rett til ressursene i havet. De fleste land velger å følge
globale miljøproblemer, er derfor vanskelige å løse. I verden er det i underkant folkeretten fordi det kan koste både innflytelse og handelsavtaler om de inter-
av 200 stater. Stater er viktige aktører i det internasjonale systemet. Andre nasjonale normene brytes. De fleste land har også fordeler av at verden er enig
viktige aktører er medier, internasjonale ikke-statlige organisasjoner (Røde om hvilke regler som gjelder mellom stater. Mange land liker heller ikke å bli
Kors, Amnesty International osv.), internasjonale statlige organisasjoner (FN, hengt ut for å bryte menneskerettighetene i eget land. Økt globalisering er et
49 50
viktig særtrekk ved verden i dag. EU er for eksempel et godt eksempel på myndighetene. FN har ingen internasjonal menneskerettighetsdomstol. Det
hvordan land samarbeider tett både økonomisk og politisk. Internasjonale finnes en menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, men her er det bare euro-
handelsavtaler tar sikte på å redusere toll og andre handelshindringer. Det gjør peiske stater som kan dømmes for brudd på menneskerettighetene.
at vi kan kjøpe billige varer fra utlandet, for eksempel fra Kina.  Gjelder de for alle? - «Alle mennesker er født frie og med samme mennes-
 Menneskerettighetene – rettigheter som gjelder for alle? - Tanken om å keverd og menneskerettigheter,» heter det i første artikkel i menneskerettig-
etablere et internasjonalt system med lover og regler som de ulike statene må hetserklæringen. Formuleringen er tydelig på at rettighet ene gjelder for alle. Og
rette seg etter, er svært gammel i Europa. I dag finnes det langt på vei et slikt det finnes mange organisasjoner som passer på og varsler om brudd på
system. Men det er ikke alltid enkelt å håndheve de ulike lovene når de brytes. menneskerettigheter. Mest kjent er nok Amnesty International og FN. Men FNs
En kan jo spørre seg om hvorfor det skal være så vanskelig å få de ulike statene menneskerettighetserklæring blir også kritisert. Det blir hevdet at den er en
til å rette seg etter internasjonale lover og regler. Det må jo være til alles fordel? vestlig oppfinnelse som tvinger vestlige verdier på andre kulturer. Enkelte
 Folkeretten - Det vi kaller folkeretten, er en rekke internasjonale lover og muslimer kritiserer for eksempel den sterke vektleggingen av det enkelte
regler som har vokst fram over tid. Reglene omhandler alt fra krigføring og individets rettigheter, og mener at muslimenes hellige lov er viktigere enn
grenseforhold til regler for internasjonal handel. Havrettskonvensjonen av 1982 verdenserklæringen om menneskerettigheter. Men det er viktig å understreke at
gir for eksempel regler om hvilke land som har rett til fiske og fangst, til det også er mange muslimer som støtter opp om verdiene i menneskere-
luftrommet og til havbunnen. Dette ble gjort for å sikre at enkeltland ikke fisket ttighetserklæringen. Utdrag fra verdenserklæringen om menneskerettighetene:
havet tomt, og at det var avklart hvem som hadde rett til hva. Et viktig prinsipp - Artikkel 1: alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og
er at statene har suverenitet over sitt eget område, og at statene er likeverdige. menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle
Det finnes ingen overordnet internasjonal myndighet som kan bruke makt for å mot hverandre i brorskapets ånd.
få en stat til å følge folkeretten. Det er bare de statene som aktivt har bundet seg - Artikkel 2: enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i
til en lov eller avtale, som kan omfattes av den. Men det er nok riktig å si at i dag denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. På grunn av rase, farge,
forsøker de fleste stater å holde seg til de folkerettslige reglene. Og det finnes en kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial
internasjonal domstol i Haag som kan dømme i folkerettslige konflikter. Men det opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.
er bare rundt femti stater som har godkjent denne domstolens myndighet.  Hva er makt? - Makt i en eller annen form er noe du garantert har møtt og
Statene kan heller ikke tvinges til å rette seg etter vedtak i domstolen. vil møte en rekke ganger, i familien, på skolen, i vennegjengen eller på fotball-
 Menneskerettigheter - Menneskerettighetene er en del av folkeretten og banen. Makt forbindes ofte med noe negativt. En person som er glad i makt,
har som utgangspunkt at mennesker har noen grunnleggende rettigheter som virker ikke særlig sympatisk for de fleste av oss. Også i det internasjonale
gjelder for alle, uansett hudfarge, kultur, religion, statsborgerskap, kjønn og om systemet er det mye snakk om makt. I forholdet mellom stater ser vi ofte at noen
de er rike eller fattige. I 1948 vedtok FN en verdenserklæring om mennes- land har mer makt enn andre. Men hva er egentlig makt, og hva er det som gjør at
kerettighetene, og medlemsstatene har forpliktet seg til å respektere og sikre noen land får stor makt?
visse rettigheter. Menneskerettighetene kan deles i to: De sivile og politiske  Hva er makt? - Vi snakker ofte om at noen har makt, eller at noen ikke har
rettighetene har å gjøre med tale- og trykkefrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet makt. Men hva betyr det egentlig dersom vi sier at land A har mer makt enn land
og politiske rettigheter. De økonomiske og sosiale rettighetene handler om frihet B? En vanlig måte å forklare det på er å si at land A har makt dersom det får land
fra sult, retten til arbeid, sosial trygghet, helsetilbud og utdanning. Mens de førs- B til å gjøre noe det ellers ikke ville gjort. En kan få sin vilje igjennom på en
te rettighetene skal beskytte individet mot overgrep fra staten, handler de øko- «brutal» og en «snill» måte: En kan ty til press, vold eller trusler om vold for å
nomiske og sosiale rettighetene om at staten skal legge forholdene til rette for presse sin vilje igjennom, mens en «snill» måte er diskusjon. Makt kan være lite
innbyggerne, slik at de får et godt liv. Vi ser at staten er viktig for utviklingen av synlig. Det finnes situasjoner der en ikke merker at noen utøver makt. Det kan
menneskerettighetene. Vi skal beskyttes mot den, og den skal legge til rette for at forklares med at noen har makt over andres tanker og oppfatninger.
vi får et godt liv, noe som gjør rettsstaten viktig. Staten skal ha respekt for indi-  Hva slags ressurser gir makt? - Nå brukes ikke maktbegrepet bare om
videts rettigheter. Menneskerettigheter er ofte fremme i mediene, og det foregår stater. Grupper som deltar i politikk i et land, har også ulike maktressurser, og
en rekke brudd over hele verden. Folk settes i fengsel uten grunn, mange det samme har organisasjoner og bedrifter. Vi kan si at disse faktorene er viktige:
tortureres, og i mange land kan det være direkte livsfarlig å si at en er uenig med Stor oppslutning, mange medlemmer: I Norge er LO en mektig organisasjon ved
51 52
at den har mange medlemmer Viktig posisjon: Har et land en viktig rolle, kan  Ulike former for globalisering - Globalisering betyr altså en økning av
andre bli sårbare og avhengige. USA har for eksempel alltid vært viktig i økonomisk, kulturelt og politisk samarbeid på tvers av landegrensene. Vi kan
forsvarsorganisasjonen NATO. Mediekontroll: Medienes presentasjon av en sak forenklet snakke om to ulike former for globalisering: Økonomisk og politisk
har stor betydning. I en krigssituasjon blir det viktig å kunne styre informasjo- globalisering: Grenser mellom stater åpnes, og handel og investeringer mellom
nen. Kunnskap: Både i politikk og i næringsliv er en i dag avhengig av oppdatert stater øker. En rekke internasjonale avtaler og rettsregler fører til at statene blir
og korrekt kunnskap for at en skal kunne ta riktige avgjørelser. I en krigssitu- knyttet stadig tettere sammen. EU er et godt eksempel på dette. Høsten 2008 så
asjon kan for eksempel etterretningstjenesten gi makt ved at en får informasjon vi også hvordan problemer i boligmarkedet i USA utviklet seg til en internasjonal
om motstanderen. Teknologi. I en tid med raske teknologiske endringer, for finanskrise. Kulturell globalisering: Moderne medieteknologi og markedsføring
eksempel innenfor data - og våpensystemer, vil de som ligger langt framme i gjør verden mindre. Mange framhever at vi stadig får en ungdomskultur som blir
utviklingen, ha en viktig ressurs som andre etterspør. Militære ressurser: Hvor mer og mer lik. Aller ser de samme programmene på tv, går i de samme klærne
avanserte våpen en har, men også ressurser som sprengkraft og antall fly, og dyrker de samme idolene. Ny teknologi er en viktig drivkraft i den økono-
stridsvogner og soldater, gir militær styrke. Økonomiske ressurser: Jo større miske globaliseringen. IKT og særlig internett er med på å gjøre landegrensene
økonomiske ressurser et land har, desto mer makt har det. Vestlige land har ofte mindre viktige. Moderne kommunikasjonsmidler gjør også at transporten av
sterke økonomiske ressurser. varer over landegrensene går stadig fortere.
 Om makt: Irak-krigen - 20. mars 2003 gikk en USA-ledet koalisjon til angrep  Begrunnelser for globalisering - Den økonomiske globaliseringen får stor
på Irak. Begrunnelsen for å gå til krig var at en mente Irak hadde masseøde- oppmerksomhet. Og et naturlig spørsmål er jo hvorfor mange vil åpne verdens-
leggelsesvåpen og støttet terrorisme og Al-Qaida. Samtidig var det et ønske om å økonomien på flere områder. Den viktigste begrunnelsen er en sterk tro på at
frigjøre landet fra diktatoren Saddam Hussein. FN mente at angrepet ikke var handel mellom land gir økt materiell velferd for alle. Denne tanken bygger på at
godkjent av Sikkerhetsrådet, og generalsekretær Kofi Annan uttalte at krigen stater, bedrifter og enkeltpersoner bør produsere forskjellige varer og deretter
derfor var ulovlig. USA er verdens overlegent største militærmakt, og en skulle bytte eller handle med hverandre for å skaffe seg det de mangler. Det vil si at et
tro det ville ta kort tid å vinne over et relativt fattig og utpint land som Irak. land bør produsere det som det er best til, for så å bytte til seg varer med andre
Saddam Hussein ble styrtet, og president George Bush erklærte krigen for over i land. For eksempel vil det være svært ressurskrevende for norske bønder å pro-
april 2003. Men det viste seg raskt at det ikke ville bli lett å vinne en rask og dusere vin i Norge. Klimaet gjør at druene neppe ville vokse tilstrekkelig uten
enkel militær seier, selv med 250 000 amerikanske og 45 000 britiske soldater. bruk av drivhus og kunstig oppvarming. Da er det bedre at vi spesialiserer oss på
Mange i Irak var nok glade for at diktaturet var over, men nå begynte plyndrin- produkter som vi har forutsetninger for å produsere. Eksempler på dette er olje
ger, uroligheter og ødeleggelser. Over 4000 amerikanere er døde siden krigen og fisk. Flyten av varer, tjenester og kapital over landegrensene har økt svært
startet. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange irakere som er døde. mye de siste tiårene. Derfor har internasjonal handel og økonomi blitt et stadig
Tallene varierer fra ca. 100 000 til over 1 million. Krigen har ført til hundretu- viktigere område for verdens stater. Statene kommer sammen for å lage «kjøre-
sener av flyktninger internt i Irak og utenfor. Det påstås også at krigen har ført til regler» for det internasjonale økonomiske systemet. Et eksempel på dette er
økt terrorisme – ikke mindre. Krigen har også vist at det er vanskelig å overføre WTO (Verdens handelsorganisasjon), som arbeider for en friere verdenshandel.
vestlige verdier til et annet land som ikke har demokratiske tradisjoner fra NAFTA er et annet eksempel. Det er en frihandelsavtale mellom USA, Mexico og
tidligere. En overlegen militærmakt kan besette og invadere et land, men det er Canada. EU, som vi oftest hører om, er en organisasjon som har de fleste europe-
mye vanskeligere å vinne folkets sympati og freden senere. Slik sett er denne iske land som medlemmer. EU har blant annet som mål å fremme handel mellom
krigen en dyr lærepenge, spesielt for USA og Storbritannia. Det er nå satt opp en medlemslandene.
tidsplan for tilbaketrekking av de amerikanske styrkene, og den siste soldat skal  Konsekvenser av globaliseringen - Det er både fordeler og ulemper med
ha forlatt Irak innen utgangen av 2011. globaliseringen. Noen mener globalisering har lagt til rette for økonomisk vekst
 Globalisering - Ordet globalisering dukker ofte opp i mediene. Det brukes gjennom handel av varer og tjenester. Mer frihandel er derfor en fordel for
for å beskrive at statene i verden blir knyttet tettere sammen gjennom medier, fattige land siden varene fritt kan fraktes mellom landene. Det fører til velstands-
utveksling av informasjon, økt handel, reiser og turisme. Samtidig som globali- økning i disse landene. Større utveksling av informasjon og kommunikasjon
sering blir mer og mer framtredende, vokser også debatten om globalisering er mellom landene har også ført til økt demokrati i mange land. Det er fint at vi kan
bra eller ikke. se TV-kanaler fra hele verden, mener mange. Det er også en fordel at landene blir
53 54
mer avhengige av hverandre. Det fører til færre kriger og konflikter. Det er Det er heller ingen myndighet som kan kreve inn skatter og avgifter for å løse
mange som er kritiske til globaliseringen. Mange mener at utviklingen i dag er fellesoppgaver for alle verdens land. Felles utfordringer, som globale miljøpro-
for mye styrt av flernasjonale selskaper og markedet. De er uenige i utviklingen blemer, er derfor vanskelige å løse. Men statene i verdenssamfunnet har kommet
mot stadig friere flyt av varer, tjenester og investeringer over landegrensene. Det et stykke på vei med samarbeid for å løse globale miljøproblemer. Mye har
bør stilles krav om rettferdig handel, at en skal ta hensyn til miljøet, og at skjedd innenfor rammen av FN, og det foregår internasjonale forhandlinger om
internasjonale bedrifter og investorer ikke må få for mye makt. Selv om gevin- tiltak som kan redusere miljøproblemene. I dag finnes det flere hundre interna-
stene ved internasjonal handel kan være store, vil ofte fordelingen av denne sjonale av taler om miljøvern. Det har vært en rekke store miljøkonferanser de
gevinsten være urettferdig. Når store multinasjonale selskaper bestemmer seg siste tjue årene. To av de viktigste er møtene i Kyoto i 1997 og Johannesburg i
for å flytte produksjonen til et billigere land, undergraves lokale politikeres makt 2002. I Kyoto var hensikten å redusere utslippene av klimagasser. Kyoto-avtalen
og selve demokratiet, hevdes det. Har så globaliseringen ført til større eller fra 1997 skal erstattes med en ny avtale om reduksjon av klimagasser i Køben-
mindre forskjeller mellom rike og fattige land? De siste 25 årene har ulikhetene havn desember 2009. Mye tyder på at USA vil få en mer positiv holdning til en ny
mellom landene i verden blitt mindre. Men ulikhetene innad i de enkelte landene avtale etter at Barack Obama overtok som president i USA. Skal en slik avtale få
har økt de siste 40 årene. Mindre ulikheter mellom land henger i første rekke en avgjørende betydning, er en avhengig av at store energiforbrukere som USA,
sammen med høy økonomisk vekst i Kina og andre asiatiske land. Antallet eks- Russland, Kina og India tar klimautfordringen på alvor. De internasjonale miljø-
tremt fattige i verden, dvs. de som har forbruk på under en dollar dagen, har gått avtalene bygger i hovedsak på at land må benytte begrensede kvoter for å slippe
ned med 240 millioner mennesker siden 1990. Men fremdeles er omtrent 20 ut klimagasser. Disse kvotene kan selges og kjøpes i et kvotemarked.
prosent av befolkningen i den fattige delen av verden ekstremt fattige. Høsten  Bærekraftig utvikling - Mange mener at det eneste som kan redde miljøet,
2008 opplevde verden en av tidenes verste finanskriser. Problemer i boligmar- er å redusere forbruket og endre livsstilen i de rike landene. Det store forbruket
kedet i USA forplantet seg til andre land og deler av økonomien. Finansmarke- vi har i den rike verden, er ikke forenlig med vern av miljøet og en fornuftig bruk
dene er svært internasjonale, og problemer i et land kan raskt spre seg til andre av naturressurser. Også mange av de internasjonale miljøorganisasjonene legger
land. vekt på at dette er nødvendig for å redde miljøet. Midt i 1980-årene ble ideen om
 Miljø: problemer og utfordringer - En av de største utfordringene det bærekraftig utvikling lansert, og den fikk stor betydning i den internasjonale
internasjonale samfunnet står overfor i dag, er de globale miljøproblemene. Men miljødebatten. En viktig tanke er at økonomisk vekst er en forutsetning for at
interessen for miljøvern er ganske ny. Fram til slutten av 1960-årene handlet det miljøet i verden kan vernes. Fortsatt økonomisk vekst skal gi økonomiske
mest om økonomisk vekst i vestlige land, og en så ikke at miljøproblemene muligheter for at penger kan brukes på miljøvern og teknologi som kan føre til at
vokste i takt med den økonomiske utviklingen. Men hvilke konsekvenser har forurensningene reduseres. En legger også vekt på at det må skje en nødvendig
egentlig miljøproblemene? Og er det mulig med et internasjonalt samarbeid for å overføring av teknologi og penger fra rike til fattige land, slik at også de fattige
løse dem? landene kan sette i gang tiltak for å verne miljø og ressurser. Levevilkårene for
 Vekst og konsekvenser - Norge ble industrialisert på slutten av 1800-tallet, mennesker på jorda skal bedres ved å øke utnyttelsen av naturressursene her på
fabrikker ble bygd og avfallsstoffer sluppet i elver og innsjøer uten at noen en fornuftig måte, slik at vi ikke ødelegger for kommende generasjoner. Vi ser
tenkte over konsekvensene. 1900-tallet var en periode med stor økonomisk altså at den økonomiske veksten og velstandsutviklingen i de rike landene er en
vekst i den vestlige verden og en periode med stadig økende forbruk. Det er først viktig årsak til de store miljøproblemene. Men det går et viktig skille mellom dem
de siste tretti årene at miljøvern har blitt tatt på alvor. Sur nedbør fra land langt som mener at den økonomiske veksten må stoppe, og dem som mener at en mer
unna, innsjøer uten fisk, forsuring av skogen og skogsdød har ført til en forstå- kontrollert økonomisk vekst er nødvendig.
else for at miljøproblemene ikke stopper ved det enkelte lands grense. De siste  Miljøproblemer i dag - Det er mange som arbeider aktivt med miljøvern i
årene er det klimaproblemet som har fått mest oppmerksomhet. Her må det dag. Det er viktig å begynne på lokalt og nasjonalt nivå, og mange gjør en enorm
samarbeid til. Den rike verden kan ikke basere sin velstand på miljøødeleggende innsats. Men globale miljøproblemer er problemer som stiller hele verdens-
ressursbruk. Norge har et medansvar for å redusere globale miljøødeleggelser. samfunnet overfor store utfordringer, og løsningene krever internasjonalt sam-
 Internasjonalt samarbeid om miljø - I det internasjonale samfunnet er arbeid. Vi kan oppsummere noen av de viktigste utfordringene i fire punkter. Økt
miljøvern en viktig fellesoppgave som må løses. Men som vi har sett, mangler det drivhuseffekt: Det er en global oppvarming på grunn av økende mengde av
internasjonale samfunnet et organ der en kommer fram til felles beslutninger. drivhusgasser i atmosfæren. Redusert ozonlag: Ozonlaget beskytter mot skadelig
55 56
ultrafiolett stråling fra sola. Men ozonlaget svekkes som følge av forurensning, og drifter, har fått mye oppmerksomhet. Problemene har også til dels blitt løst.
miljøet utsettes for mer stråling . Redusert biologisk mangfold: En regner med at Problemet i dag er de utfordringene som knytter seg til selve levemåten vår.
mange hundre arter av dyr og planter forsvinner på jorda hver dag. Jordsmonn Klimagasser og miljøgifter er eksempler på dette. Her er samarbeid mellom land
og vann ødelegges: Avfall fører til at jord og vann blir forgiftet. Vi skal med en forutsetning for at en skal få gjort noe. Miljøproblemer kan være vanskelige å
utgangspunkt i dette se på forholdene i Norge. løse fordi de krever internasjonalt samarbeid, det tar lang tid før problemene
 Biologisk mangfold - Mer enn 3000 planter og dyr står på listen over truede oppdages, og noen land må gjøre mer enn andre. Kina har over en milliard
arter i Norge. Det er færre enn 50 fjellrever igjen i Norge. Nedbygging og endring mennesker, og etter hvert vil de fleste ønske å ha sin egen bil. Det vil bli en utfor-
av arealer er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. Arter dring for alle!
som trenger store områder å bevege seg på, får vanskelige livsvilkår når områ-  Samarbeid i Europa – EU - Den europeiske union, EU, er resultatet av en
dene de ferdes i, blir stykket opp. samarbeidsprosess som har pågått helt siden tidlig i 1950-årene. Samarbeidet
 Miljøgifter - Miljøgifter ble lenge brukt uten at en kjente skadevirkningene. har hele tiden blitt mer omfattende: flere land, flere samarbeidsområder og mer
Det er påvist store mengder kvikksølv i fisk og skalldyr i mange innsjøer, og når integrering. EU har i dag 27 medlemsland og omfatter nesten hele Europa. Men
miljøgifter først har blitt sluppet ut i naturen, er det dyrt og tidkrevende å rydde hva skjer med EU videre?
opp. Villaksen i elver og fjorder har lenge vært truet, likeså tareskogen langs  Et omfattende samarbeid - I dag har medlemslandene i EU felles regler på
kysten og villreinens beiteområder i fjellheimen. en rekke områder. De har et såkalt indre marked med fri flyt av varer, tjenester,
 Luftforurensning og støy - Dette gjelder spesielt i byområder og langs kapital og personer. Og i 1999 ble en felles valuta, euroen, innført i 12 av
hovedveiene. Luftkvaliteten i de store byene har blitt bedre de siste årene, men i landene. Men EUs nye grunnlov, som skulle utvikle samarbeidet videre, ble
perioder blir mange utsatt for høye konsentrasjoner av forurensning. De viktig- nedstemt i flere land i 2005. En ny grunnlov, Lisboa-traktaten, skal etter planen
ste kildene til luftforurensning er trafikk fra veier og vedfyring. Støy er kanskje godkjennes av medlemslandene i løpet av 2009. Det er nær sagt umulig å ikke
det vanligste miljøproblemet i Norge. Omtrent 1,7 millioner nordmenn er utsatt diskutere EU i Europa i dag. Organisasjonen setter sitt preg på hele Europa, og de
for støy over 50 desibel ved boligen sin. Økende trafikk har ført til at støyplagen landene som ikke er med, må ta mange hensyn ti l EU. EUs regler og politikk blir
ikke har blitt bedre de siste ti årene. bestemmende på mange områder. Men synet på EU er delt. Generelt kan vi si at
 Sur nedbør og ozonlaget - Forsuring av ferskvann var lenge Norges største mange legger vekt på EU som et stort demokratisk prosjekt der tidligere fiender
miljøproblem. Over 90 prosent av den sure nedbøren kommer fra andre land. nå samarbeider fredelig og forsøker å løse felles problemer og utfordringer.
Innen 2010 skal sur nedbør over Norge være redusert med 93 prosent som følge Andre legger vekt på at EU er en regional, kapitalistisk og udemokratisk stor-
av internasjonale avtaler. Trusselen mot ozonlaget var lenge det alvorligst e makt som holder fattige land utenfor, og som selv sliter med å finne en balanse
miljøproblemet, men bruken av stoffer som reduserer ozonlaget, har gått sterkt mellom frihet for det enkelte land og samarbeid med alle de andre.
ned.  Nye land - I 2004 fikk EU ti nye medlemmer: Estland, Latvia, Litauen, Polen,
 Nordområdene - Polarområdene er blant de reneste naturområdene i Malta, Kypros, Slovenia, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. I 2007 ble også Romania
verden. Men miljøgifter gjennom forurensning via luft og havstrømmer fra Euro- og Bulgaria med. I dag har EU nesten 500 millioner innbyggere. Det siste skillet
pa, Nord-Amerika og Asia truer dette området. Det kan føre til at forplantnings- mellom det tidligere Øst- og Vest-Europa er nå borte. De nye medlemmene
evnen blir redusert hos arktiske dyr. Økt oljetransport fra Russland og transport medfører utfordringer for EU-systemet fordi levestandarden i disse landene er
av brukt atombrensel kan også skade miljøet langs norskekysten ved utslipp og en del lavere enn i de gamle EU-landene. Det betyr at de får overføringer fra EU
ulykker. til utvikling av for eksempel veier og industri. Omtrent 35 prosent av EUs midler
 Klimaendringer - Mye tyder på at vi vil se klimaendringer framover. Kloden går til utjevning mellom landene. Samtidig betyr høyere levestandard i disse
blir varmere, og vi vil sannsynligvis få mer ekstremt vær, mer nedbør og flere landene at resten av Europa får nye markeder de kan selge sine produkter på.
stormer. FNs klimapanel regner med at det i løpet av de neste hundre år vil skje  Hva har debatten i EU gått ut på? - Det har hele tiden vært en debatt i EU
en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 grader. De mener at den globale om hvor mye en skal samarbeide om. Frankrike og Tyskland har ønsket et
oppvarmingen de siste femti årene er menneskeskapt. I Norge regner en med at tettere samarbeid. Det gjelder både holdninger til en felles valuta, euro, og disku-
det de neste 30 –40 årene vil bli mer nedbør, vind og urolige værforhold. sjonen om EU skal ha en felles utenriks- og forsvarspolitikk. Burde EU utvikle seg
 Utfordringer - Miljøproblemer som er synlige, som utslipp fra industribe- i en føderal retning, mer likt USA, der de enkelte statene kan bestemme over en
57 58
del områder, mens regjeringen i Washington bestemmer over utenrikspolitikken avtale med EU, kalt EØS-avtalen. Avtalen gir norske borgere og norske bedrifter
og spørsmål som gjelder for hele landet? Eller bør det være en løsere forbindelse, de samme rettighetene som andre EU-land har, utenom landbruk og fiske. Det er
en konføderasjon, der en samarbeider om noen ting, mens nasjonalstaten, det viktig for Norge å ha god tilgang til det store EU-markedet fordi det meste av
enkelte land, bestemmer over de fleste områdene? Storbritannia, Danmark og norsk import og eksport går gjennom Europa. Forutsetningen for at bedrifter
Sverige ønsker en slik modell. En annen debatt har vært hvem som skal skal få tilgang til markeder i EU, er at Norge må godta EUs regelverk. I 2008
bestemme mest: Tyskland betaler ca. 22 prosent av alle EUs utgifter. Er det da kostet det Norge ca. 2 milliarder kroner årlig å få tilgang til EUs indre marked.
mest rettferdig at de får bestemme mest? Eller bør Estland med et par millioner Pengene går i hovedsak til å støtte de fattigste landene i EU. EØS- avtalen betyr at
mennesker bestemme like mye som Tyskland med over 80 millioner? Er det en stadig større del av norsk politikk blir bestemt gjennom lover og regler i EU.
mest rettferdig med flertallsavgjørelser når noe skal bestemmes, eller er enstem- Det er mulig for regjering og storting å si nei til nye EU-regler, men det har ennå
mighet, at alle er enige, det mest rettferdige? ikke blitt gjort. Det var for eksempel etter press fra EU at salget av rusbrus ble
 Hva er bra med EU? - EU kan ses på som et vellykket europeisk samarbeids- lagt til dagligvareforretninger og ikke til Vinmonopolet, slik norske politikere
prosjekt. Tyskland og Frankrike, som tidligere var fiender, har nå samarbeidet i ønsket. Tilhengerne av EU-medlemskap mener at det er et problem at vi må
over femti år. Mange vil også hevde at unionen har vært med på å hindre krig i et godta EUs regler uten at vi er med og bestemmer. Derfor er det viktig at vi blir
område der to verdenskriger startet på 1900-tallet. Og i dag er altså nesten alle medlem. Motstanderne av EU mener at det er viktig at vi beholder vår handle-
land i Europa medlemmer. Avgjørelser EU tar, påvirker derfor hele Europa. EU frihet og selvstendighet. De hevder at ved å stå utenfor har vi større økonomisk
har også virket demokratiserende fordi landene må respektere menneskere- handlefrihet.
ttigheter, være demokratiske og ikke undertrykke egne minoriteter. Irland,  Norge i det internasjonale samfunnet - Norge er et lite land i verden. 4,8
Portugal, Hellas og store deler av Spania, som tidligere var de fattigste landene i millioner mennesker er mindre enn innbyggertallet i en amerikansk storby. Det
Europa, er eksempler på at EUs utjevningsmidler har ført til framgang for er mange utfordringer knyttet til det å være liten. I en tid med globalisering blir
landene. Mange vil også mene at det er en fordel at folk kan arbeide og studere resten av verden stadig viktigere for et lite land som Norge. Politikerne må ta
hvor som helst innenfor EU-området, og at det er felles regler for alt fra bruken stilling til spørsmål knyttet til miljøproblemer, sikkerhetspolitikk, bistand til
av miljøgifter til bilkontroller. Det kan også hevdes at Europa står overfor felles fattige land og et økende samarbeid i verdensøkonomien.
problemer som miljø- og klimatrusler. Slike problemer må løses i fellesskap og  Norsk utenrikspolitikk - Hvem bestemmer vårt forhold til andre land? Først
ikke av den enkelte stat. og fremst er det regjeringen og Utenriksdepartementet (UD). UD leder utenriks-
 Hva blir EU kritisert for? - EU blir ofte kritisert for å være udemokratisk. politikken og bistandspolitikken. En egen utviklingsminister er ansvarlig for
Mange mener at det er for stor avstand mellom dem som leder EU, og dem som norsk bistand. Dessuten har utenrikskomiteen på Stortinget stor innflytelse. I
blir styrt. Viktige avgjørelser tas uten at vanlige folk får vær e med og bestemme, tillegg blir utenrikspolitikken påvirket av ulike andre aktører. Det er organi-
og avgjørelsene tas i lukkede rom med liten demokratisk styring. Makten blir sasjoner som LO, NHO og Bellona. Medier, enkeltpersoner og de politiske parti-
stadig mer flyttet fra den enkelte nasjonalstat til EU. Dette går utover folkestyret, ene har også innflytelse på utformingen av vårt forhold til omverdenen. Mye av
hevdes det. Hvert femte år stemmer innbyggerne i hvert land på representanter norsk utenrikspolitikk de siste hundre årene har dreid seg om å unngå å bli
til EU-parlamentet, som er det folkevalgte organet i EU. Det er få som stemmer innblandet i internasjonale konflikter. Fra 1905 og fram til 1945 var Storbri-
ved disse valgene, ofte langt under 50 prosent. Kritikerne mener at EU driver tannia en viktig sikkerhetsgaranti for Norge dersom vi ble angrepet. Under den
både et landbruk og en industripolitikk slik at naturen blir skadelidende. EU kan andre verdenskrigen ble Norge okkupert og va r fem år under tysk styre. Dette
derfor ikke løse miljøproblemene siden de ønsker økonomisk vekst som fører til førte til en forståelse av at Norge var avhengig av hjelp utenfra om det verste
overforbruk av ressurser og forurensning. EU har også blitt kritisert for å skulle skje. Norge har vært medlem av FN siden organisasjonen ble grunnlagt 24.
beskytte sine egne lands handelsinteresser ved å ha høy toll på en del varer fra oktober 1945. FN har vært helt sentral for norsk deltakelse i det internasjonale
land utenfor unionen. Landene innad i EU kan handle fritt med hverandre, noe samfunnet i disse årene. Norge ser på FN som det mest sentrale møtestedet for
som har gjort det vanskeligere å komme inn på det europeiske markedet for dem spørsmål om vår felles framtid. I 1949 gikk Norge inn i NATO, the North Atlantic
står utenfor. Treaty Organization. Medlemskapet innebærer at Norge får støtte dersom landet
 Norge og EU - To ganger har det vært folkeavstemning om EU-medlemskap blir angrepet. Et angrep på ett av landene i alliansen skal betraktes som et
i Norge, i 1972 og 1994. Begge gangene sa folket nei. Fra 1994 har vi hatt en angrep på alle landene. I 1989 ble Muren mellom øst og vest revet i Berlin, og
59 60
verden var ikke lenger den samme. Sovjetunionen ble oppløst i 1991/92, og lenger, og forholdet til Russland er godt. Men det er viktig å tenke på at Russland
tidligere fiender skulle sam arbeide. Dette skapte nye utfordringer. NATO skulle fremdeles er en stormakt, og at Norge er et lite land. Det er derfor viktig å ha et
nå kunne sette inn styrker hvor som helst i verden der det var nødvendig. Dette godt forhold til Russland, samtidig som vi må markere oss i dette enorme områ-
krevde også endringer i det norske forsvaret. I dag blir det derfor lagt vekt på at det med så rike ressurser. I havområdene i nord har en i over tretti år diskutert
forsvaret skal være mer bevegelig og fleksibelt, slik at det raskt kan settes inn i hvor delelinjen mellom Norge og det som i dag heter Russland, skal gå. Det
kriseområder i verden. Siden tidlig i 1990-årene har Norge også vært en viktig handler selvfølgelig om at det er store verdier i form av fisk og mulige olje- og
tilrettelegger i en rekke freds- og forsoningsprosesser i verden ved å være med gassforekomster her. De to landene har ulike syn på hvilke prinsipper som skal
på å løse væpnede konflikter uten at stormaktene har vært direkte involvert. gjelde for deling av havområdet. Hvilket prinsipp som vinner, får stor betydning
Norge har vært aktiv på Sri Lanka, på Filippinene, i Sudan, i Guatemala, i Midt- for hvor stort havområde hvert av landene får kontroll over. Norge og Russland
østen og på Haiti med blant annet å hjelpe de politiske partiene med å etablere deler på fiskekvotene i området og gir også en del til andre land. Begge landene
demokratier. I de siste årene er nordområdene og Barentshavet kommet i fokus har kunnet leve med grenser som ikke er avklart, men det faktum at havet inne-
på grunn av store olje- og gassforekomster i området mellom Russland og Norge. holder store ressurser, gjør det nødvendig å finne en løsning. Verdens største
USA og Europa er avhengig av olje og gass som de i dag ofte får fra ustabile gassfelt, det russiske Shtokmanfeltet, bygges i den russiske delen av Barentsha-
områder i verden. Norge er derfor en viktig aktør som kan sikre en stabil vet og vil bli ferdig i 2013. Utenfor Hammerfest produserer det norske Snøhvit-
forsyning av energi. Norge og Russland har siden 1974 vært uenige om hvor feltet naturgass som vil vare de neste tretti år.
delelinjen mellom de to landene skal gå, men mye tyder på at begge landene er  Svalbard - Svalbardtraktaten fra 1925 er en avtale som sikrer Norge
innstilt på å finne en løsning. Norge er befolkningsmessig et lite land, men fisk, suverenitet over Svalbard. Norske lover og regler skal gjelde for området. Den er
olje og store havområder gjør oss langt mer interessante for andre land enn stø- undertegnet av omtrent 40 land. Samtidig har de landene som undertegnet trak-
rrelsen skulle tilsi. taten, rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på Svalbard på linje med
 EU, EØS og WTO - Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 har Norge Norge. I 1977 opprettet Norge en fiskevernsone rundt Svalbard. Norge mener at
sagt nei til å søke om EU-medlemskap. Men EØS-avtalen gir norske borgere og vi har rett til å regulere fisket i havet rundt øya og det som er av ressurser under
norske bedrifter de samme rettighetene som andre EU-land har, utenom land- havbunnen, altså olje og gass. Dette synet er Norge nærmest alene om å ha. De
bruk og fiske. Selv om Norge ikke er med i EU, er vi derfor allikevel sterkt knyttet fleste andre land mener at Norge ikke har rett til å hindre andre i å fiske her.
til de andre landene i Europa. WTO, Verdens handelsorganisasjon, er den eneste Norges standpunkt er at havet ville ha vært tomt for fisk om alle kunne fiske så
globale organisasjonen som lager regler for hele verdenshandelen. Målet er å øke mye de ønsket. Det er derfor i alles interesse at Norge passer på at bestanden av
handelen mellom land og fremme frihandel gjennom å redusere tollsatser. Store torsk og lodde holder seg stabil.
deler av norsk handel er rettet mot eksport, og det er viktig for oss at det er de  Utfordringene framover - Regjeringen i Norge ser nordområdene som det
samme reglene som gjelder over landegrensene. På samme tid er det proble- viktigste strategiske satsningsområdet i årene framover. Den norske Kystvakten
matisk for Norge å redusere subsidier og tollsatser, spesielt i landbrukssektoren. patruljerer her og foretar ca. 3000 inspeksjoner på norske og utenlandske fartøy
Norge har et utsatt landbruk, og mange er bekymret dersom støtten til land- per år. Det er viktig å ta fiskebåter som tar større fangster enn det de har lov til,
bruket faller bort. Mange frykter at nedlagte gårdsbruk og tomme bygder blir men det stilles spørsmål ved om Norge har nok muskler til å stå imot et økende
resultatet dersom dette skjer. utenlandsk press. Issmeltingen i nordområdene kan også føre til mer åpent hav
 Nordområdene - et nytt konfliktområde? - I de såkalte nordområdene og nye seilingsrut er for internasjonal transport. Det vil bli lettere å lete etter olje
kontrollerer Norge et område som er seks ganger så stort som det norske og mineraler, og det kan bli økt turisme og pr ess på et sårbart miljø. På grunn av
fastlandet. Begrepet nordområdene brukes for å beskrive et område fra Nord- havrettstraktaten fra 1982 har Norge spesielle rettigheter i området, men mange
polen og omtrent til polarsirkelen. Forskere mener at så mye som en firedel av andre land mener dette bør være et globalt ansvar. Utviklingen i Russland blir
verdens olje- og gassforekomster ligger i disse områdene. Og det er store fiske- også viktig. Det er i norsk interesse at demokratiet får fotfeste i Russland slik at
ressurser her. Hvilke utfordringer finnes i området? forholdet mellom Norge og Russland blir mer forutsigbart. USA ser seg om etter
 Forholdet til Russland – Barentshavet - Den kalde krigen var preget av nye områder å hente olje fra, EU ønsker en ny politikk i arktisk område, og Kina
skepsis og mistenksomhet og gjorde det vanskelig å få til et godt samarbeid er på vei til å bli en stormakt som trenger mye olje. Det blir derfor en stadig
mellom Norge og Sovjetunionen. I dag eksisterer ikke staten Sovjetunionen sterkere dragkamp om oljeressursene her. Dette vil gi Norge store utfordringer i
61 62
årene som kommer. part i en sak, kan den ikke tvinges til det. Men godtar en stat å være med, er den i
 FN - samarbeid for fre - De fleste stater ser verdien av å samarbeide utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning. Domstolen har
gjennom internasjonale statlige organisasjoner. I dette arbeidet står FN helt ingen myndighet til å tvinge partene til å respektere en dom. Domstolen er lite
sentralt. Organisasjonen ble opprettet i 1945. Hovedformålet med opprettelsen benyttet. I 2002 opprettet FN en internasjonal straffedomstol. Den etterforsker
var å hindre en ny verdenskrig og sikre fred i verden. Prinsippet er at en i og dømmer personer som har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot mennes-
fellesskap skal sette i verk mottiltak dersom et medlemsland truer freden. keheten og folkemord. Et viktig mål er at domstolen skal virke forebyggende ved
Gjennom FN-pakten har alle medlemslandene forpliktet seg til å forsøke å løse at de som er involvert i en konflikt, vet at dersom de begår overgrep, må de til
konflikter med fredelige midler og avstå fra trusler eller bruk av væpnet makt slutt stå til ansvar for det internasjonale samfunnet.
mot andre land – annet enn i selvforsvar. I praksis ser vi at en rekke stater ofte  FN som konfliktløser - FN har som mål å gjøre verden til et tryggere sted.
gjør noe helt annet. I det internasjonale systemet er det ingen anerkjent Men det å fremme fred og velferd i verden er vanskelig. FN har stater som med-
overordnet beslutningsmyndighet (tilsvarende Stortinget). Det nærmeste vi lemmer og er helt avhengig av bidrag fra dem, både penger og menneskelige
kommer, er FN. Organisasjonen arbeider for å forebygge internasjonale kon- ressurser. Organisasjonen har heller ikke egne militære styrker. FN er ikke mek-
flikter, skape fred i verden og fremme menneskerettigheter. Utviklingen i de tigere enn det medlemslandene ønsker at den skal være, og det er langt igjen til
fattige landene og miljøvern er også viktige arbeidsområder for FN. For FN er at organisasjonen framstår som en effektiv konfliktløser. Men hvorfor er det så
menneskerettigheter, utvikling og miljøvern en viktig del av det å forebygge vanskelig å få den til å fungere som en konfliktløser?
konflikter. Tanken er at urettferdighet, fattigdom og diskriminering skaper uro  Hva kan FN gjøre for fred? - Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som
og spenninger, som igjen kan føre til konflikt. Ideen om at et menneske har visse kan sette i verk militære tiltak for å hindre en konflikt. Rådet har 15 medlemmer,
rettigheter og krav på beskyttelse, er ikke ny. Dagens arbeid for mennes- og fem av dem – Russland, Storbritannia, USA, Frankrike og Kina – har faste
kerettigheter er nær knyttet til FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. En plasser. Disse landene har det vi kaller vetorett. Det vil si at de kan hindre et
tanke om likhet er viktig: Alle mennesker har samme verdi og derfor samme krav vedtak om at FN for eksempel skal gå aktivt inn for å løse en konflikt. De ti andre
på beskyttelse av sine rettigheter. Med et slikt menneskesyn som utgangspunkt landene i Sikkerhetsrådet sitter i perioder på to år. Et vedtak krever at ingen av
arbeides det i dag aktivt for å fremme rettigheter for utsatte grupper, for eksem- de faste medlemmene bruker vetoretten. Dette gir de fem stormaktene mye makt
pel verdens urfolk. Samene er definert som norsk urfolk. i FN. I 2007 krevde vetomaktene USA og Storbritannia at alle politiske fanger i
 FNs oppbygning - Generalforsamlingen, ofte kalt Hovedforsamlingen, er Burma skulle løslates, og at overgrep mot minoriteter i landet skulle stanses.
kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament, og det er FNs Kina og Russland, som begge selger våpen til militærregimet og ønsker å
viktigste organ for diskusjoner og forhandlinger. Alle medlemsstater er repre- investere i landets gassreserver, la ned veto mot forslaget. I 200 6 la USA ned
sentert her, og hver stat har én stemme. Vanligvis blir beslutninger truffet med veto mot et resolusjonsforslag som krevde tilbaketrekking av israelske styrker
simpelt flertall, men i viktige saker kreves det to tredels flertall. FN-sekretariatet, fra Gaza-stripen. Sikkerhetsrådet kan vedta å mekle når det oppstår en konflikt.
som er ledet av FNs generalsekretær, står for den daglige driften av organi- Hvis partene i konflikten godtar at FN er til stede, kan det utplasseres
sasjonen og forbereder saker for Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Gene- fredsbevarende styrker. FN kan også innføre økonomiske straffetiltak og bruke
ralsekretæren blir valgt for en periode på fem år. Han eller hun kan gjenvelges, militære virkemidler, som såkalt humanitær intervensjon. Det vil si at FN
men normen har blitt at ingen skal si tte mer enn to perioder. Muligheten til å godkjenner at det settes inn militære styrker for å hindre at menneskere-
sette saker og problemer på dagsordenen gir generalsekretæren betydelig ttighetene til en folkegruppe blir krenket. Alvorlige forhold i Somalia og Bosnia
innflytelse. Generalsekretæren er dessuten langt på vei FNs ansikt utad og tar utløste humanitære intervensjoner i 1990-årene. FN må ta hensyn til at
ofte på seg å mekle og bidra til dialog mellom partene når konflikter er i ferd medlemslandene skal respektere hverandres suverenitet og ikke true andres
med å bygge seg opp. Dagens generalsekretær er Ban Ki-moon fra Sør-Korea. territorium og ressurser. På den andre siden står ønsket om å fremme mennes-
Han etterfulgte Kofi Annan fra Ghana i 2007. Det økonomiske og sosiale råd kerettigheter og fred i land som opptrer aggressivt overfor sin egen befolkning.
(ECOSOC) samordner mye av FNs innsats når det gjelder menneskerettigheter, Så bruk av fredsskapende styrker og humanitære intervensjoner har ført til mye
internasjonale miljøproblemer og bekjempelse av fattigdom. Den internasjonale diskusjon. Men ennå har en ikke avklart viktige spørsmål, som: Skal FN føre krig?
domstolen i Haag kan behandle konflikter mellom stater. Bare stater kan være  Er det stormaktene som dominerer i FN? - Er det slik at stormaktenes
parter i saker som blir tatt opp av domstolen. Dersom en stat ikke ønsker å være dominerende stilling i FN svekker tilliten til organisasjonen? Er FN først og
63 64
fremst et redskap for rike vestlige land? Flertallet av FNs medlemsland er fattige helt vanlig. Mange opplever at uenighet kan løses ved at en snakker sammen.
stater i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Men disse kan ikke bruke sitt flertall til å få Men av og til kan det være greit å få hjelp av en annen person for å løse en
gjennomført tiltak som stormaktene og andre rike land er uenige i. Stormaktene konflikt. Også mellom land kan det oppstå uenighet og krangel. Konflikter me-
vil neppe godta å miste vetoretten. De ønsker å kunne stoppe FN-tiltak som llom land kan få store konsekvenser, og det å finne en løsning kan ta lang tid og
rammer deres egne interesser, men det at stormaktene går ut av FN, ville få være kreve stor innsats. Ofte må en tredjepart inn i konflikten. Men hva slags kon-
tjent med. Mange mener at andre land som India, Brasil, Japan, Indonesia og Sør- flikter er det egentlig vi har i det internasjonale samfunnet?
Afrika burde få plass i Sikkerhetsrådet slik at det blir mer tilpasset slik verden  Hovedtyper av konflikter - I verden i dag kan vi skille mellom fire hoved-
ser ut i dag. FN setter dagsorden i verden og gir informasjon om alt fra barne- typer av konflikter: regionale konflikter, etniske konflikter, religiøse og ideolo-
dødelighet og klimautfordringer til likestilling. Organisasjonen har over 100 000 giske konflikter, økonomiske konflikter. Mange av de store krigene i Europa har
soldater og politi i fredsbevarende styrker, kjemper en kamp mot fattigdom og vært regionale konflikter. Dette gjelder blant annet den andre verdenskrigen.
arbeider aktivt for dialog mellom land for å hindre konflikter. Noe av det Etniske konflikter er konflikter der folkegrupper står mot hverandre. Den kan-
viktigste er kanskje at alle verdens land og ledere kan møtes gjennom FN for å skje grusomste i 1990-årene var konflikten mellom tutsier og hutuer i Rwanda i
diskutere og finne løsninger sammen. De fleste stater ser derfor behovet for en 1993 –94, der mer enn 800 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid. Religiøse
organisasjon som FN. Den er en av få muligheter verdenssamfunnet har til å konflikter finner vi mange steder i verden, i India mellom muslimer og hinduer
kunne gripe inn i konflikter. Organisasjonen er et symbol på mulighetene som og på Filippinene mellom kristne og muslimer. Den kalde krigen mellom super-
ligger i internasjonalt samarbeid, og mulighetene for å erstatte maktbruk med maktene Sovjetunionen og USA var på mange måter en ideologisk konflikt:
løsninger basert på fredelig samarbeid. Likevel står FN overfor mange utfor- kommunisme mot kapitalisme. Konflikten i Midtøsten er en sammensatt konflikt.
dringer i årene som kommer: Hvordan skal FN få alle landene til å samarbeide og Uenighet om ressurser som for eksempel vann, olje eller fisk blir ofte kalt økono-
bli enige om felles målsettinger og bidra sammen? Hvordan skal de løse klima- miske konflikter. Mange mener at Irak-krigen som startet i 2003, egentlig er en
problemene i vår tid slik at alle land drar i samme retning? I FN betaler de krig om tilgang til Iraks oljeressurser. Norge har også hatt gjentatte uoverens-
rikeste landene i verden mer enn halvparten av de inntektene FN har. Bør de rike stemmelser med sine naboer om fiskeressurser. Men det er sjelden entydig hva
landene da ha mer å si enn fattige som betaler mye mindre? I henhold til FN- en konflikt dreier seg om. En konflikt mellom ulike religioner i et land handler
pakten skal ingen land blande seg inn i et annet lands indre anliggender. Det som regel ikke bare om uenighet knyttet til l ivssyn, men også om hvem som skal
kaller vi suverenitetsprinsippet. Hvordan skal vi da forholde oss til lidelser i an- styre samfunnet og dermed ha muligheten til å gi fordeler til sin gruppe. De fleste
dre land når vi i kke skal gripe inn? krigene i dag er borgerkriger eller andre indre konflikter. De er altså ikke
 Norge og FN - Norge har vært medlem av FN siden organisasjonen ble mellom land, men i land. En årsak til dette er at det har blitt lettere å skaffe seg
grunnlagt 24. oktober 1945. Den første som ledet organisasjonen, var småvåpen og dermed starte lokale uroligheter selv med ganske få folk. Et pro-
nordmannen Trygve Lie. FN har vært helt sentral for norsk deltakelse i det blem med borgerkriger er at de kan smitte raskt over til naboland. I 2007 ble det
internasjonale samfunnet i disse årene. Norge ser på FN som det mest sentrale rapport om 31 alvorlige konflikter i verden, seks mindre enn i 2006. Men hvorfor
møtestedet for spørsmål om vår felles framtid. Norge er blant FNs viktigste er det blitt færre konflikter mellom stater, de mellomstatlige krigene? En viktig
økonomiske bidragsytere, og Norge er blant de største bidragsyterne også i grunn er at stater har blitt mer økonomisk avhengige av hverandre, og en krig
absolutte tall. Norge har i stor grad bidratt til en rekke av FNs fredsbevarende kan ødelegge eksport og investeringer i andre land. Økonomisk vekst og samar-
operasjoner. Over 50 000 nordmenn har tjenestegjort i FN-ledede fredsopera- beid kan derfor sies å redusere faren for konflikter mellom land.
sjoner. Norge har også vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger, siste gang  Løsning av konflikter - I utgangspunktet finnes det to hovedmåter å løse
fra 2001 til 2002. I 2008 hadde Norge 74 soldater i FN - tjeneste, blant annet i konflikter på – frivillighet eller tvang. FN har i sitt arbeid for å hindre krig og
Afghanistan, Libanon, Liberia, Sudan og Midtøsten. For Norge er det viktig at FN bidra til konfliktløsning muligheter for å ta i bruk en rekke virkemidler. FN-
er sterkt og effektivt slik at ikke andre land tar seg til rette på egen hånd og pakten legger vekt på at medlemslandenes konflikter skal løses med fredelige
skaper en utrygg verden. Norge har mange utfordringer: grensen mot Russland, midler. De fleste av disse virkemidlene krever bruk av en tredjepart, og tvang er
vår lange kystlinje, klimautfordringer i Arktis og oljeutvinning. Et godt organisert fraværende eller spiller en svært liten rolle. Assistanse går ut på at en organi-
FN er derfor viktigere for oss enn den sterkestes rett. sasjon, en stat eller enkeltpersoner bringer partene i en tvist sammen. Forhand-
 Konflikter og kriger i dag - Det å krangle litt og være uenige om noe er linger betyr direkte møter mellom representanter for partene med sikte på å
65 66
finne en løsning. Gransking vil si at det settes ned en uavhengig gruppe for å  Norge og NATO - I 1949 gikk Norge inn i NATO. Medlemskapet innebærer
fastslå faktiske forhold som partene er uenige om. I en mekling tar en tredjepart, at Norge får støtte dersom landet blir angrepet. Et angrep på ett av landene i
for eksempel et annet land eller FN, aktivt del i forhandlingene og legger fram alliansen skal betraktes som et angrep på alle landene. De fleste i Norge har
egne løsningsforslag. Den andre måten å løse konflikter på innebærer bruk av støttet NATO-medlemskapet, men SF (senere SV) og deler av Arbeiderpartiet har
tvang mot minst en av partene. Sikkerhetsrådet i FN har mulighet til å bruke vært imot fordi Norge har blitt for avhengig av USAs politikk. Norge har felles
økonomiske straffetiltak eller militærmakt mot stater som ikke frivillig bøyer seg grense med det tidligere Sovjetunionen, og gjennom den såkalte base-politikken
for Sikkerhetsrådets bestemmelser. Dersom ikkevoldelige straffetiltak er skulle Sovjetunionen bli både beroliget og avskrekket. Det ble forbudt å stasjo-
utilstrekkelige, kan FN benytte militærmakt. Men muligheten for å bruke dette er nere fremmede styrker på norsk jord og å lagre atomvåpen på norsk jord i
noe begrenset i og med at medlemslandene frivillig må stille militære styrker til fredstid. Det som skulle avskrekke Sovjetunionen fra å angripe Norge, var NATO-
rådighet for FN-aksjoner. Konflikten i Midtøsten er et eksempel på et område medlemskapet. I 1989 ble Muren mellom øst og vest revet i Berlin, og verden var
hvor FN i lang tid har hatt styrker. Norge hadde FN-styrker i Libanon i over tjue ikke lenger den samme. Sovjetunionen ble oppløst i 1991/92. Tidligere fiender
år. skulle nå samarbeide. Så lenge Sovjetunionen var hovedfienden, kunne Norge
 Militært samarbeid, NATO - I 1945 sluttet den andre verdenskrigen. De to regne med hjelp fra USA i krisesituasjoner. Etter Sovjetunionens fall ble fokuset
stormaktene Sovjetunionen og USA hadde samarbeidet nært i krigen mot Nazi- flyttet fra nordområdene til andre steder. Det handlet ikke lenger bare om å
Tyskland. Men sam-arbeidet skulle snart ta slutt, og vi omtaler ofte perioden fra forsvare medlemslandene. NATO skulle også kunne sette inn styrker hvor som
1947 til 1990 som den kalde krigen, en periode som var preget av maktkampen helst i verden der det var nødvendig. Dette krevde også endringer i det norske
mellom Sovjetunionen og USA. USA og de fleste land i Vest-Europa dannet NATO forsvaret. I dag blir det derfor lagt vekt på at forsvaret skal være mer bevegelig
i 1949, mens Sovjetunionen og land i Øst-Europa dannet Warszawa pakten i og fleksibelt, slik at det raskt kan settes inn i kriseområder i verden. Angrepet på
1955. Vest-Europa og USA fryktet Sovjetunionens kraftige militære styrke i USA 11. september 2001 førte til at dette ble betraktet som et angrep på hele
Europa. Helt sentralt i NATO-samarbeidet er ideen om et felles forsvar. Det vil si NATO-alliansen. USA har ment at Afghanistan er et gjemmested for terrorister,
at medlemslandene skal forsvare hverandre hvis ett eller flere av landene blir og Norge har derfor deltatt med soldater og annet personell. I 2009 er det
angrepet. Sovjetunionens sammenbrudd i 1989 markerte også slutten på den omtrent 600 norske soldater der. Det har blitt debattert i norske medier om
kalde krigen, og da måtte NATO nødvendigvis endre seg. NATO er i dag en Norge er i krig eller ikke i Afghanistan. Sikkert er det imidlertid at nordmenn har
forsvarsorganisasjon med en rekke europeiske stater som medlemmer – i tillegg blitt drept og skadet i direkte militære operasjoner.
til USA og Canada. Organisasjonen har mange oppgaver knyttet til sikkerhet og  Terrorisme - Tirsdag 11. september 2001 var en strålende morgen i New
konflikter. Fra å være en ren forsvarspakt for vestlige land har NATO utvidet sitt York. Men plutselig dundrer et fly inn i det ene av de 110 etasjer høye «Tvilling-
område og kan nå gripe inn mange steder i verden. Nye trusler er flyktning- tårnene» på Manhattan. Forbløffede innbyggere var vitne til en grusom flyuly-
strømmer, katastrofer, konflikter mellom folkegrupper og terrorisme. Midt i kke. Atten minutter senere kom det enda et fly og traff det andre tårnet. Ingen
1990-årene engasjerte NATO seg i krisen på Balkan, og i 2003 tok NATO over var i tvil lenger. Dette var et terrorangrep. Millioner av tv-seere var sjokkerte
ledelsen av en stabiliseringsstyrke i Afghanistan. Det var første gang alliansen vitner. Gjerningsmennene som raskt ble utpekt, tilhørte en internasjonal terro-
opererte militært utenfor Europa. Men det er viktig for medlemslandene at ristgruppe, Al-Qaida.
hovedmålet fortsatt er det samme: å sørge for stabilitet og fred i Europa, konti-  Hva er en terrorhandling? - Hvorfor sier vi at dette var en terrorhandling?
nentet som har utløst to av de verste krigene i verdenshistorien. I dag er NATO Terrorisme er bruk av vold, men hensikten er ikke først og fremst å ramme dem
en verdensomspennende aktør som i 2008 hadde over 50 000 soldater i inter- som faktisk blir utsatt for volden. Målet var ikke å ramme dem som var inne i
nasjonale operasjoner. Mange østeuropeiske stater har ønsket å bli medlem av World Trade Center. Det er i større grad samfunnet en ønsker å ramme. Hvem
NATO, og innlemmelsen av de tidligere kommuniststatene Polen, Tsjekkia og som blir ofre, er mer tilfeldig. Medieoppmerksomhet er et viktig mål for terro-
Ungarn i 1999 var viktig. Organisasjonen har i dag 26 medlemsland, inkludert rister. Mediene strømmer til etter en terrorhandling, og terroristene får opp-
mange land fra Øst-Europa. For NATO er utvidelsen en måte å bygge bro over merksomhet, men ikke nødvendigvis økt støtte for saken de kjemper for. Terro-
gamle motsetninger på det europeiske kontinentet på. Russland har protestert risme er et middel for å nå et mål. Ofte er det den svake parten i en konflikt som
mot utvidelsene, og NATO har derfor etablert et tettere samarbeid om blant tyr til terrorisme, fordi den ser på dette som den eneste muligheten til å få opp-
annet terrorisme med Russland. merksomhet om sin sak. IRAs terrorhandlinger i Storbritannia og særlig i Nord-
67 68
Irland er et godt eksempel på dette. Terroristene vil uttrykke noe med siden, eller er det palestinerne som har levd der siden? Da staten Israel ble
handlingen. De vil markere hva de er imot, eller hva de selv står for. Målet er å opprettet i 1948, blusset konflikten opp, og siden har kriger og fredsavtaler
skape frykt og gjerne provosere myndighetene i et land til å reagere. Ved å skape avløst hverandre. Men hva slags konflikt er det? Og hvilke løsningsforslag finnes?
en krisesituasjon skaper terroristene et behov for en mothandling. Det er ofte  Historisk bakgrunn - Vi må langt tilbake for å forstå bakgrunnen for denne
viktig for fol k flest at myndighetene i et land svarer på terrorhandlingen. Faren konflikten. I år 153 e.Kr. ble jødene fordrevet fra sitt hjemland, Palestina, av
er at dette ender i en endeløs rekke med hevn og motreaksjoner. En terroris- romerne. Jødene sier at Abraham fikk landet av Gud, og at det skulle tilhøre hans
meforsker har påpekt at dagens terrorisme er annerledes enn den var før. Tidli- ætt, jødene, til evig tid. Da jødene ble drevet ut, kom araberne. På 1800-tallet ble
gere nøyde terroristene seg med å drepe én for å skremme tusen. Det virker som jødene forfulgt i mange europeiske land. I 1897 ble det dannet en jødisk orga-
om noen av dagens terrorister ikke står tilbake for å drepe tusen for å skremme nisasjon som gikk inn for at det skulle opprettes en egen jødisk stat i Palestina,
millioner. Terroren foregår i en større skala. Noe av forklaringen på dette er at som da var under tyrkisk kontroll, og fra 1920 ble det et såkalt britisk manda-
det i dagens samfunn er en mye høyere terskel for å få oppmerksomhet i tområde. Da Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, flyktet mange jøder og
mediene. Det er også mye i det moderne samfunnet som gjør det lettere å bosatte seg her. Etter den andre verdenskrigen hadde jødene i Europa stor
gjennomføre terrorisme, for eksempel moderne teknologi og effektiv transport. sympati på grunn av jødeforfølgelsene. Og situasjonen var slik at hundretusener
Moderne medieteknologi gir store muligheter for å få oppmerksomhet om av jøder trengte et sted å bo. Araberne var sterkt imot at det ble en egen jødisk
terrorhandlingen og spre budskapet raskt. stat i det som de anså som sitt hjemland, og motsetningene økte. I 1947 tok FN
 Årsaker til terrorisme - Det er vanlig å knytte terrorisme til samfunn som er over dette uløste problemet, og Palestina ble delt i en jødisk og en arabisk stat,
preget av stor sosial ulikhet og sosial uro. Og det at en befolkningsgruppe opp- mens byen Jerusalem ble FN-kontrollert.
fatter at samfunnet er preget av sosial ulikhet og urettferdighet, kan nok være en  Kriger - Opprettelsen av Israel i mai 1948 resulterte i angrep fra nabo-
viktig grunn for terrorisme. Det kan også være land der myndighetene generelt statene Egypt, Syria, Libanon, Irak og Jordan. Krigen i 1948 førte til at mer enn
har svært liten tillit fra befolkningen. De oppfattes som korrupte og har liten 700 000 palestinske arabere ble flyktninger i nabostatene. De bor fremdeles i
støtte. Men det er ikke bare materielle og økonomiske årsaker til terrorisme. flyktningleire, og spørsmålet om hva som skal gjøres med dem, er uløst. Ifølge en
Diskriminer ing på etnisk eller religiøst grunnlag er en årsak til at mange minori- FN-resolusjon har flyktningene rett til å vende tilbake om de ønsker det, men en
tetsgrupper tyr til terrorhandlinger. Minoriteten kan mangle viktige rettigheter, slik løsning virker urealistisk slik situasjonen er i dag. Etter at Israel ble en egen
og ofte har de ikke de samme økonomiske mulighetene som majoritetsgruppen stat, har det kommet nærmere to millioner innvandrere til Israel. Landet har
har. Minoritetsgrupper kan også føle seg undertrykt med hensyn til politisk makt utviklet seg til å bli en sterk stat, både økonomisk og militært. Etter en kort krig i
og oppleve at kulturen deres blir undertrykt. Ekstreme ideologier og religiøse 1967, seksdagerskrigen, la Israel under seg et område som var mye større enn
bevegelser er også en årsak til terrorisme. Vi ser ofte dette i samfunn som har det de fikk tildelt av FN. I 1973 gikk Egypt til angrep på Israel, men krigen varte i
vært gjennom store endringer, for eksempel i arabiske land som har opplevd en bare tre uker. I 1982 invaderte israelerne Libanon, hvor PLO, palestinernes
rask utvikling fra stammesamfunn til moderne samfunn. Tradisjonelle verdier er frigjøringsorganisasjon, hadde baser. De ønsket å knekke palestinernes geriljaan-
i endring, og dette fører i noen tilfeller til at ytterliggående grupper som legger grep på israelsk område. I 1987 startet en palestinsk folkereisning på Vestbre-
vekt på religion eller dyrking av en fortid som ofte glorifiseres, får stor oppslut- dden og i Gaza, områder som Israel okkuperte. Israels harde måte å løse konflik-
ning. Mange hevder også at kampen mot terror som er iscenesatt av USA, skaper ten på gav palestinerne stor sympati i deler av verden. I 2003 begynte Israel å
ny terror i form av selvmordsbombere og voldelige aksjoner der sivile ofre blir bygge en høy 700 kilometer lang mur på Vestbredden. Årsaken var å beskytte
rammet. Sentrale land i denne sammenhengen er Irak, Afghanistan, India og seg mot palestinsk terror. Byggingen av muren har blitt kritisert av blant annet
Pakistan. I alle disse landene har det skjedd en polarisering, økte motsetninger, FN, USA og EU. Den har rammet mange palestinere, bønder har mistet jorda, og
mellom vestlige interesser og fundamentalistiske islamske grupperinger. Det blir familier har blitt splittet, men israelerne mener den skaper fred og gir en nød-
hevdet at svaret på denne utfordringen ikke er økt militær makt, men humanitær vendig trygghet. I desember 2008 angrep Israel den tett befolkede Gazastripen.
hjelp og økt tilgang på velferdsgoder i konfliktområdene. Bakgrunnen for angrepet var at militante palestinske grupper hadde skutt
 Jøder og palestinere i konflikt - Konflikten mellom jøder og palestinere i raketter derfra mot Israel. Israel mener derfor Hamas er ansvarlig for krigen, og
Midtøsten er en konflikt med gamle røtter. Sentralt i konflikten er hvem som har at de harde angrepene mot Gaza er en nødvendig kamp for å overleve. Det
rett til å bo i området: Er det jødene som opprinnelig bodde der for 2000 år internasjonale samfunnet har fordømt Israel for å bombe palestinske sivile, som
69 70
de mener er et brudd på Genevekonvensjonen. selv. Det er ingen tvil om at de er den sterke parten i konflikten og den som kan
 Hva går konflikten ut på? - Dette er en regional konflikt om hvem som har komme med de mest konkrete løsningsforslagene. Ifølge Israel må palestinerne
rett til landområdene. Noen ekstreme palestinske grupper mener at staten Israel slutte med terrorhandlinger som fører til at uskyldige blir drept. Til gjengjeld må
ikke skal eksistere, men Israel er i dag godtatt som stat av de fleste palestinerne. Israel godta en palestinsk stat med de grensene som FN ønsker skal bli opprett-
Sentrale spørsmål i konflikten knytter seg blant annet til hvor stor en eventuell holdt, altså fra 1967. Dette er ikke gjort, og mange ser dette som en forutsetning
palestinsk stat skal være, hvor mye Israel er villig til å gi fra seg, og om det er for fred. I begynnelsen av 2009 var nesten en halv million israelere bosatt i
mulig å lage en demokratisk palestinsk stat der begge parter kan føle seg trygge. områder Israel okkuperte i 1967. FN regner disse israelske bosetningene som et
Det er også en etnisk konflikt mellom to etniske grupper: jødene og arabere brudd på folkeretten og har gjentatte ganger krevd israelsk tilbaketrekning.
(palestinere). På flere måter er det også en interessekonflikt om ressurser, om Bosetningene blir i dag ansett for å være en av de største hindringene for fred
tilgang på vann og fruktbare dyrkingsområder. Det er også klare elementer av en mellom Israel og palestinerne. Dersom palestinerne skal få en levedyktig stat,
religiøs konflikt: jøder mot palestinaarabere, som oftest er muslimer. Verdens mener de fleste at den ikke kan være gjennomhullet av israelske bosetninger. I
dårlige samvittighet var en viktig årsak til at FN gav jødene et land som andre tillegg er det spørsmålet om flyktningenes situasjon. Det er minst 3,5 millioner
befolkningsgrupper hadde hatt i tusener av år. I mange år fikk Israel stor støtte palestinske flyktninger som lever i fattige kår i andre land. Mange ønsker å
fra blant annet Norge, og det var lenge liten støtte til palestinerne. Kristelig komme tilbake til de områdene de ble fordrevet fra i 1948. FN sier de har en rett
Folkeparti har tradisjonelt støttet Israel, mens Sosialistisk Venstreparti har til å vende tilbake, men dette ser i dag ut til å være utenkelig. Dette problemet er
støttet palestinernes sak. USA har støttet Israel både økonomisk og militært. FN kanskje det vanskeligste å løse. Professor i fredsforskning, Johan Galtung, sier
anerkjenner Israel som stat, men mener at de skal trekke seg tilbake fra områ- det er tre byggesteiner for fred. Palestinske flyktninger som ønsker det, skal ku-
dene landet okkuperte i 1967. nne vende tilbake, og Israel må trekke seg tilbake til grensene fra 1967. Dersom
 Er det mulig å løse konflikten? - De fleste mener løsningen ligger i at det Israel trekker seg tilbake til disse grensene, skal de anerkjennes av alle arabiske
opprettes en ny palestinsk stat ved siden av Israel, at flyktningene får vende stater. Partene må også akseptere en tostatsløsning. Både israelere og pales-
hjem, og at Israel trekker seg ut av de områdene de har okkupert. Det har også tinere har krav som de ikke ønsker å forhandle om. For Israel er det helt sentralt
vært lansert en løsning med én stat for jøder og palestinere. Et problem her ville å ha sikre grenser og at de blir anerkjent som stat. Palestinerne vil også ha egen
være at jødene ville komme i mindretall i en slik stat, så det er neppe realistisk at stat og at flyktningene delvis kan få komme tilbake. Uten løsning på disse punk-
israelske myndigheter går med på dette. Norge var sentral i den såkalte Oslo- tene er det vanskelig å komme fram til en varig fred.
prosessen der israelske og palestinske ledere kom sammen og forhandlet i et  Fattige og rike land - I verdenssamfunnet finnes det tapere og vinnere. Det
forsøk på å skape fred. Israel skulle trekke seg ut av Vestbredden og Gaza slik at at noen land er fattige mens andre er rike, er selvsagt ingen tilfeldighet. Det
PLO kunne danne en palestinsk stat, men mange uløste problemer og nye finnes noen årsaker til at det er slik. Fattigdom er et enormt problem i verden i
konfrontasjoner førte til at de fleste etter hvert anså fredsprosessen som død. Et dag, selv om tallet på fattige har gått ned de siste årene. Det er mange og
annet viktig initiativ er det såkalte «Veikartet for fred 2003». Her deltok USA, sammensatte årsaker til at noen land er rike mens andre er fattige. Hva er fattig-
Russland, FN og EU, den såkalte Midtøsten-kvartetten, i fellesskap som meklere. dom, og hvorfor er det så store forskjeller mellom land?
«Veikartet» sier at palestinerne skal få en egen stat dersom terrorhandlingene  Hva er fattigdom? - Det finnes noen grunnleggende behov, for eksempel
opphører. Israel har lenge følt seg truet av palestinske selvmordsbombere på mat og bolig, som må tilfredsstilles for at mennesker ikke skal regnes som fattige.
israelsk område og mener at fred ikke kan oppnås før palestinsk terrorisme Hva som regnes som grunnleggende behov, varierer fra kultur til kultur: En fattig
opphører. Siden 2006 har Midtøstenkvartetten forsøkt å føre en felles politikk i nordmann vil ikke virke særlig fattig for en som tigger på gata i Calcutta i India.
området, men uten at de har kommet nærmere en løsning. Valget av det ytterlig- For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom kan vi snakke om absolutt og
gående Hamas som leder for palestinerne ved demokratiske valg i 2006, førte til relativ fattigdom. Absolutt fattigdom viser til mennesker som ikke får dekket
både splittelse blant palestinere og en svært negativ holdning fra enkelte andre grunnleggende behov som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og
land. En måte å løse konflikter på er å bruke tvang mot minst en av partene. primære helsetjenester. Begrepet relativ fattigdom viser at fattigdom ikke bare
Mange mener at USA er viktig for å få en løsning på konflikten. USA er det eneste handler om å tilfredsstille grunnleggende behov, men må måles i forhold til det
landet som kan tvinge fram en løsning, og først når USA tvinger Israel til innrø- samfunnet en lever i. I EU blir en person regnet som fattig hvis vedkommende
mmelser, kan det bli endringer. En nøkkel til løsning ligger også hos israelerne bare har halvparten av medianinntekten til befolkningen.Når vi skal studere
71 72
fattigdom i verden, blir ofte materielle verdier vektlagt. Ofte er det målet brutto- godene i samfunnet. Analfabetisme er utbredt: I enkelte land er over halvparten
nasjonalprodukt (BNP) per innbygger som blir brukt, det vil si verdien av de av befolkningen analfabeter. Det er en høy spedbarnsdødelighet og en dårlig
varene og tjenestene som blir produsert i landet i løpet av ett år, delt på antall allmenn helsetilstand. Aids er i ferd med å utrydde en hel generasjon i mange
innbyggere. Men dette sier ikke noe om hvordan verdiene fordeles innad i et afrikanske land. Det er ofte ukontrollert byvekst hvor det vokser fram slum-
land. Et land kan ha høy BNP per innbygger, men dette kan skjule at mange lever områder i utkantene av byene. I nfrastrukturen er lite utviklet, det vil si energi-
i fattigdom, og at noen er svært rike. FNs indeks for menneskelig utvikling, HDI og vannforsyning, veier, jernbane, telefon osv. Kvinnene har dårlige kår.
(Human Development Index), gir et mer riktig bilde av velferdsnivået i et land.  Tidligere kolonier - En årsak til at mange land er fattige, er deres fortid som
Denne indeksen bygger på tre viktige faktorer: forventet levealder, utdannings- kolonier under en europeisk stat. Koloniene ble underordnet kolonimakten, for
nivå og inntekt per innbygger. Dette gir litt andre resultater enn om vi bare ser eksempel Storbritannia, både økonomisk, politisk og kulturelt. De skulle først og
på BNP. fremst produsere råvarer for kolonimakten. Dette har igjen fått betydning for
 Store forskjeller mellom land - De rikeste landene i verden er i hovedsak den rollen de fleste fattige land har i dagens internasjonale handelsforhold. Et
samlet i Vest-Europa og Nord-Amerika, i tillegg til Australia, New Zealand og viktig punkt her er at koloniseringen falt sammen med bygging av industri i
Japan. Disse landene har det til felles at de har en høyt utviklet industri, en høyt vestlige land, noe de fattige land ene ikke fikk ta del i. Kolonimaktene trakk også
utdannet befolkning og få mennesker som arbeider i jordbruk. Landene ble opp grenser på tvers av ulike kulturer, språk og etnisk bakgrunn. Det gav
industrialisert på 1800-tallet, noe som har gitt grunnlag for økonomisk vekst og grunnlag for senere konflikter. Det eksisterer for eksempel mellom 1500 og 2000
utvikling. De fattigste landene i verden ligger først og fremst i Afrika sør for språk i Afrika. Bare rundt 5 prosent afrikanere bor i et land der det bare tales ett
Sahara. Et særtrekk ved mange fattige land er at de fleste bor på landsbygda og språk. De fleste må derfor kunne både to og tre språk. Elitenes språk er ofte
har lite utviklet industri. Siden 1990 har tallet på ekstremt fattige i verden engelsk, fransk eller portugisisk, mens de aller fleste bare kan det lokale språket.
sunket med ca. 250 millioner. Men likevel lever fremdeles omtrent en milliard på Det skaper store klasseforskjeller. Språkproblemer er en vikt ig årsak til at man-
under én dollar om dagen. Særlig Øst- og Sør-Asia har hatt en positiv utvikling. I ge barn på afrikanske skoler får lite ut av undervisningen.
Afrika sør for Sahara har andelen fattige ikke falt. Det er stor forskjell mellom  Internasjonal handel - De fattige landene taper mye på at de rike landene
fattige land. I Øst-Asia, Sør-Amerika, Sør-Korea og i stater som Kina, India og legger hindringer i veien for handel. De viktigste eksportvarene deres er råvarer
Brasil har det vært en betydelig vekst og velferdsøkning. Særlig Kina har hatt en som kakao, kaffe, bomull og jordbruksprodukter. Når det er lave priser på en
eventyrlig økonomisk vekst de siste tretti årene. FNs organisasjon for mat- og råvare, gir det lave eksportinntekter. Ofte er det slik at det er stabile priser på
landbruksproduksjon, FAO, mener at det er 963 millioner feil- og underernærte varer som de fattige landene må importere, når vi sammenlikner med råvare-
mennesker i verden, og regner med at det i 2025 vil være 1,8 milliarder som prisene. Blir gapet mellom eksportinntekter og importinntekter for stort, får det
lever i områder med stor vannmangel. Verden står med andre ord overfor fattige landet økonomiske problemer. For fattige land kan det også være vans-
enorme utfordringer knyttet til fattigdom. Blant annet må det satses på kelig å få solgt til de rike landene det de produserer. De kan for eksempel bli
utdanning, økonomisk vekst og styrking av demokr atier. utestengt ved hjelp av høy toll, eller de rike landene støtter sitt eget landbruk
 Årsaker til fattigdom - Tenk deg å bli invitert til å samarbeide med en med subsidier. Det gjør det vanskeligere for fattige land å selge sine varer til oss.
person som sier følgende: «Vi kan godt fortsette å samarbeide, men jeg skal ha De rike landene ønsker også å få fordeler ved at de selv bearbeider råvarer til
alle fordelene av samarbeidet.» Mange mener at dette er et godt bilde på ferdige produkter. Det vi kaller flernasjonale selskaper, er mektige aktører i
forholdet mellom rike og fattige land i dag. Men hvorfor har det blitt slik? internasjonal handel. Eksempler på flernasjonale selskaper er Coca-Cola, Nestlé
Hvorfor er det slik at noen land er fattige – og ser ut til å forbli det? og Shell. Mange mener at disse selskapene har stor makt i det internasjonale
 Noen kjennetegn - Fattige land er svært forskjellige, og mange mennesker systemet, en makt som i noen tilfeller har blitt brukt til å få kontroll over natur-
lever naturligvis et svært godt liv i disse landene uten at de er rike. Vi har vært ressursene og råvareproduksjonen i fattige land.
inne på at det finnes ulike former for fattigdom og ulike måter å måle fattigdom  Gjeld - I 1970- og 1980-årene lånte mange fattige land store summer. I
på. Det finnes heller ikke en fast liste med kjennetegn for å kunne si at et land er begynnelsen av 1980-årene ble lånene dyrere, samtidig som prisene på råvarer
fattig. Men noen generelle kjennetegn er det nok mulig å finne. De har tidligere sank. Da fikk mange fattige land store problemer. De fikk nye lån for å betjene
vært kolonier. De har en økonomi bygd på eksport av råvarer som jordbruks- gamle, og gjeldsproblemene bare økte. Et annet problem var at bare en liten del
varer eller mineraler. Ofte er industrien lite utviklet. Det er en skjev fordeling av av lånene ble brukt til investeringer som veiutbygging, investeringer i utdanning
73 74
og næringslivet og liknende. I et land som Botswana, der 40 prosent av den voks- som ekstrem fattigdom. Selv om andelen av verdens befolkning som lever i eks-
ne befolkningen nå er hivpositive, bruker de mer på å betale gjeld enn det de trem fattigdom, har gått kraftig tilbake i det østlige Asia, har situasjonen i Afrika
bruker på helsevesen og velferd. Det samme gjør Niger, som er landet med den mange steder blitt forverret. Kan dette tilsynelatende umulige problemet løses?
høyeste barnedødeligheten i verden. De såkalte G8-landene, det vil si de sju  Konsekvenser av fattigdom - FN prioriterer arbeidet for å bekjempe fattig-
største vestlige industrilandene og Russland, la sommeren 2005 fram en plan om dom svært høyt. Daglig opplever en stor del av verdens befolkning konsekvenser
at til sammen 57 milliarder dollar som 48 av verdens fattigste land har i gjelden, av det å være fattig. For mange handler det rett og slett om at de sulter. Det er ca.
skulle slettes. Norske myndigheter har i de siste årene vedtatt å slette gjelda til 6,7 milliarder mennesker i verden, og av disse regner en med at rundt 1 milliard
flere fattige land. Mange eksperter peker på at de pengene som blir ettergitt, i mennesker er det FN definerer som absolutt fattige. Det vil si at de ikke har en
stor grad har blitt sløst bort på våpenkjøp og korrupsjon inntekt som gjør at de klarer å skaffe seg den mengden mat et menneske trenger
 Styreform og korrupsjon - I mange fattige land er det en liten gruppe som hver dag, eller for å oppfylle andre helt nødvendige behov. FN prioriterer
har politisk kontroll i landet og kontroll med det meste av økonomien. Lederne arbeidet for å bekjempe hiv og aids høyt. Organisasjonen ser på det som et viktig
bruker sin posisjon til å skaffe fordeler og rikdom til seg og sine nærmeste. utviklingsproblem. Det er over 30 millioner i verden som lever med hiv. To tre-
Korrupsjon betyr at politikere og offentlig ansatte lar seg kjøpe for penger, altså djedeler av disse bor i Afrika sør for Sahara. I Botswana har forventet levealder
bestikkelser. Dette er stort problem i mange land. Mobutu satt som president i sunket med over 30 år, nesten en halvering. Høye sykdomstall, arbeidsfravær og
Kongo (Zaïre) fra 1965 til 1997. Han styrte landet som han ville, og brukte dødsfall fører til at mange fattige samfunn blir enda fattigere. Et viktig trekk ved
inntektene fra landets store naturressurser på korrupsjon og til eget bruk i fattigdom er at muligheten for forebygging, behandling og støtte ved sykdom er
stedet for å bruke pengene til folkets beste. Mens folket sultet, ble Mobutu en av kraftig redusert. Det er stor forskjell i behandlingen av syke mennesker etter
verdens rikeste menn. Stabilitet er viktig for å få en god økonomisk utviking i et hvor de bor, og etter hva de tjener. Fattigdom begrenser sterkt mulighetene til
land, men korrupsjon gjør det vanskelig å skape stabilitet i samfunnet. Derfor er utdanning og tilgangen på informasjon. Barn tvinges til å arbeide framfor å skaffe
kampen mot korrupsjon nødvendig for å bedre vilkårene for befolkningen i seg nødvendig grunnutdanning. Naturkatastrofer, vold og andre sykdommer som
fattige land. malaria og tuberkulose er mange steder en del av hverdagen. Fattigdom fører
 Onde sirkler - Det er vanskelig å peke på en enkelt grunn til at mange land ofte til at en blir stående utenfor det politiske systemet. Analfabetisme, manglen-
er fattige. Ofte er det fl ere faktorer som henger sammen. Mange land har de informasjon og få kommunikasjonsmidler gjør det vanskelig å delta i samfu-
kommet i en situasjon der flere negative trekk forsterker hverandre. Vi kaller nnet, og ofte har de fattige begrensede muligheter for å organisere seg.
ofte dette for onde sirkler. I tillegg til problemene vi har nevnt ovenfor, er  Økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom - I Øst-Asia har andelen
overbefolkning, miljøproblemer, etniske konflikter (borgerkrig) og sykdommer ekstremt fattige blitt redusert fra 60 prosent av befolkningen i 1981 til 10
som aids med på å forsterke krisene. Det kan også være et problem at de få som prosent i 2004. Denne reduksjonen i antall fattige er nær knyttet til høy økono-
har høy utdanning, flytter fra sitt fattige hjemland til et rikt land. Vi kan også misk vekst. Økonomisk vekst er en svært viktig drivkraft for å redusere fattig-
peke på at mange av landene ikke er flinke nok til å fordele godene. De såkalte dommen. Men det er også en rekke andre faktorer som er viktige: Omfanget av
mislykkede stater, «failed states», til sammen 20–30 land, har felles trekk som kriger og konflikter må reduseres. Mangel på demokratiske og stabile styresett
stor sosial og økonomisk ustabilitet og en politisk ledelse som er korrupt. I er ofte et hinder for økonomisk vekst. I Zimbabwe har for eksempel Robert
nstitusjoner som skole, bank eller helsevesen fungerer ikke i det daglige. I tillegg Mugabe ført landet inn i store økonomiske problemer. Satsing på gode
er det også ofte problemer med flyktninger og et naturmiljø som er ødelagt. Et utdanningsinstitusjoner er viktig. Et godt utdanningssystem er avgjørende for å
viktig skille mellom fattige og rike områder i verden er klimaet. De fleste land i utvikle et velfungerende demokrati og økonomisk system. Omfanget av korrup-
tempererte områder klarer seg bra, mens det er fattigdom i de tropiske sjon og byråkrati må reduseres. Verdensbanken hevder i en rapport at korrup-
områdene. Mens kalde områ der må planlegge, lage gode boliger og ha mye klær, sjon er den største hindringen for økonomisk og sosial utvikling i verden fordi
sliter tropiske områder med ekstrem varme, tropesykdommer, tørkeperioder korrupsjonen svekker selve grunnlaget veksten bygger på. I land med mye
eller for mye regn. Dårlige veier koster for eksempel Afrika store summer, noe korrupsjon blir vanlig forretningsdrift vanskelig. Infrastruktur som veier, jernba-
som hindrer handel og utvikling. ner, flyplasser og telefon er viktig for god vekst. Økt handel er svært viktig for å
 Fattigdom: konsekvenser og tiltak - Fattigdom er vår tids største utfor- etablere en god økonomisk utvikling i de fattige landene. Mange rike land har i
dring. Rundt 1 milliard mennesker lever under forhold som kan karakteriseres dag tollbarrierer på en del varer. I tillegg subsidieres en del egne næringer. Dette
75 76
gjør at fattige land i enkelte tilfeller holdes utenfor handelen. Mange fattige land  Ressurser og problemer - Afrika har mange naturressurser, men det ser
mottar store beløp i bistand, også kalt utviklingshjelp, både fra FN og direkte fra ikke ut til at det er nok å ha olje, mineraler eller skog. For at disse ressursene skal
rike land. Mange fattige land, ikke minst i Afrika sør for Sahara, har så store kunne forvaltes på en god måte, må det også være et høyt utdanningsnivå og et
problemer at bistanden er helt nødvendig. For enkelte land utgjør bistanden velfungerende samfunn. Blant annet er det viktig at rettsvesenet fungerer, og at
rundt 40 prosent av BNP. Det diskuteres internasjonalt om sletting av gjeld er en det er lite korrupsjon. Et dårlig lederskap kan også sette et land langt tilbake. I
god idé, eller om mer bistand fra rike land er løsningen. Noen hevder at bistand tillegg har kriger om ressurser og råvarer i flere land ført til at handel og
bare fører til økt avhengighet og ikke skaper utvikling. Kina har hatt stor økonomisk vekst har blitt lagt i ruiner. I Den demokratiske republikken Kongo er
økonomisk vekst uten bistand, hevdes det. Tilgang til vestlige markeder er mye over 5 millioner drept og nesten 1,4 millioner på flukt i eget land. En viktig årsak
viktigere, mener mange. FN har regnet ut at dersom EU og USA fjerner subsidier til krigen er folkemordet mellom hutuer og tutsier i nabolandet Rwanda i 1994,
og ordninger som hindrer fattige land i å få solgt varene sine, vil inntektene fra der 800 000 ble drept. Konflikten spredte seg senere over grensen til Den
dette være dobbelt så store som bistanden de får totalt. demokratiske republikken Kongo. På det meste var ni naboland involvert i
 Norge og kampen mot fattigdom – utviklingssamarbeid - Bistands- konflikten. Fattigdommen i seg selv skaper også negative ringvirkninger. Et fattig
budsjettet i Norge tilsvarer omtrent 1 prosent av BNP. De største postene inklu- land har ofte et dårlig helsestell. Det fører til flere syke, kortere levealder, færre
derer penger til flyktninger i Norge, tiltak mot avskoging og konkrete prosjekter i mennesker i arbeid og lavere produktivitet. Det samme gjelder mangel på
Brasil og Den demokratiske republikken Kongo. Det er Afrika som får flest utdanning. Få folk med høyere utdanning fører til dårligere kvalitet på tjenester i
bistandspenger. Norge er ett av de landene i verden som gir mest utviklingshjelp kommune og stat, noe som igjen fører til lav effektivitet og ofte korrupsjon.
i forhold til folketallet. Bare en femtedel av bistanden fra Norge går direkte til Afrika sør for Sahara importerer i dag 25 prosent av sin mat, samtidig som
fattige land. Det meste går til FN, Verdensbanken og andre organisasjoner. De forskere regner med at befolkningen vil dobles fram mot 2050. Det er derfor et
landene som fikk mest bilateral bistand i 2007, var Sudan, Tanzania, Palestina, stort behov for utvikling i jordbruket. I Malawi har de hatt suksess med såkorn
Afghanistan, Peru, Mosambik, Filippinene, Zambia, Uganda og Malawi. Over 200 og billig kunstgjødsel, men et stort problem er mangel på transport og dårlige
norske organisasjoner er tilknyttet arbeid med utviklingshjelp. I 2007 var veier til å frakte varene på.
Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors de  Men mange ting går bedre - Det er flere frie og demokratiske valg enn
største mottakerne blant frivillige organisasjoner. Dessuten var det over tusen tidligere. Den økonomiske veksten i mange land er stabil og sterk. Utenlandske
ansatte i UD og NORAD, Direktoratet for utviklingshjelp. Det er de aller fattigste investeringer har økt fra 11 milliarder dollar i 2000 til 53 milliarder i 2007.
landene som er prioritert i bistandsarbeidet. Redusering av fattigdom er et Velutdannende afrikanere drar i større grad tilbake til hjemlandet for å bygge
hovedområde, sammen med bekjempelse av hiv og aids. Norge har også arbeidet det opp, og afrikanske forfattere blir stadig mer anerkjent og vinner internasjo-
for å fremme demokrati og menneskerettigheter i de landene vi har vært invol- nale priser. I Cape Town i Sør-Afrika har de kommet svært langt med å gjenbruke
vert i, og å fremme kvinners stilling. Det har blitt stilt spørsmål ved effektiviteten vann, bygge vindkraftverk og ta andre miljøpolitiske initiativ. En fiberoptisk
av norsk bistand, og noen hevder at norske penger ikke har ført til bedring i sjøkabel fra Sør-Afrika i sør til Sudan i nord skal være ferdig i 2010. 250 milli-
mottakerlandene. Det er derfor innført omfattende reformer i norsk bistandspo- oner mennesker vil få økt nettverkskapasitet i området og billigere internett-
litikk de siste årene. De landene som mottar midler, må forplikte seg til å bekjem- tilgang. Rwanda, 15 år etter folkemordet, er i ferd med å bli det ledende landet
pe korrupsjon og arbeide for demokratiske styresett. Hjelpen er også blitt mer på informasjonsteknologi i Afrika. 1200 barneskoler har datamaskiner, og 10
mottakerorientert. Det betyr at landene selv bestemmer hvilke prosjekter som er prosent av landets ungdomsskoler har trådløst nettverk. Uganda har arbeidet
viktige, og hvordan pengene skal st yres – ikke norske eksperter. målbevisst med opplysningskampanjer om hiv og aids og har åpnet en fabrikk
 Afrika bare fattigdom? - Afrika er krig, konflikter, fattigdom. 40 prosent som produserer 2 millioner hiv/aids-tabletter daglig. Kinas rolle i Afrika har økt
av befolkningen lever fremdeles i dyp fattigdom. I 1964 tjente en fra Zambia kraftig de siste tiårene. Kinesiske selskaper bygger veier, reiser offentlige bygg
dobbelt så mye som en fra Sør-Korea. I 2006 var gjennomsnittsinntekten 40 gan- og gir billige lån. På lang sikt ønsker landet tilgang til olje og andre naturre-
ger høyere i Sør-Korea. Men blant kontinentets 54 land er det også demokratier, ssurser som fiske og landbruk. Kina blander seg lite inn i om landet de investerer
økonomisk framgang, et rikt kulturliv og ledere som tar ansvar. Hva kan gjøres i, bryter menneskerettigheter eller ikke har demokrati. Noen hevder at Kina
for å løfte Afrika sør for Sahara ut av fattigdommen? Og hvorfor ser det nå ut til å utnytter sin overmakt og har blitt en ny imperialistmakt i Afrika.
gå bedre?  Norsk økonomi - Hvert år gir FN ut en oversikt over verdens beste land å
77 78
bo i. I rangeringen teller inntektsnivå, utdanningsnivå og levealder. Norge har i tikken dreier det seg om å bruke statsbudsjettet for å nå ønskede mål. På inn-
flere år ligget på toppen av denne lista. I 2007 var bruttonasjonalproduktet i tektssiden i statsbudsjettet finner vi blant annet tallfestet hvordan byrder som
Norge på ca. 2 277 milliarder kroner. Deler vi dette tallet på antall innbyggere og skatter og avgifter skal belastes ulike deler av befolkningen og næringslivet,
sammenlikner oss med andre land, havner Norge i det internasjonale toppsjiktet. mens utgiftssiden viser fordelingen av goder i form av penger til ulike formål –
Det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa. Størrelsen på bruttonasjo- for eksempel skole og helse. Det viktigste virkemidlet innenfor pengepolitikken
nalproduktet (BNP) sier oss noe om hvor stor verdiskapningen er. Bruttonasjo- er fastsettelse av rentenivået. Renta fastsettes av Norges Bank. Et lavt rentenivå
nalproduktet definerer vi som verdien av alle varer og tjenester som blir vil gjøre at folk låner mer penger. Disse pengene brukes for eksempel på nye
produsert i et land i løpet av et år. I hele etterkrigstiden, det vil si fra 1945, har biler, hus eller oppussing, som i neste omgang vil kunne være bra for sysselset-
norske regjeringer ført en politikk som skal sikre alle et visst minimum av tingen. Blir den samlede etterspørselen i samfunnet for stor, vil konsekvensen
velferdsordninger. Alle skal ha mulighet for utdanning og økonomisk trygghet være prisstigning og svekket konkurranseevne. Bruk av virkemidler i den økono-
ved sykdom og arbeidsledighet. Dette økonomiske og sosiale sikkerhetsnettet miske politikken er som bruken av medisiner: bra til sitt formål, men en må være
gjør Norge til en velferdsstat. En godt utbygd velferdsstat koster mye penger. klar over bivirkningene. I Norge har vi altså en blandingsøkonomi. Både staten
Gjennom skatter og avgifter er vi alle med på å finansiere velferdsstaten. I tillegg og det private bidrar til å skape og forvalte verdiene i samfunnet. Men hvordan
har de siste årenes store gass- og oljeinntekter gjort det mulig å videreutvikle og skapes disse verdiene? Hva slags arbeid er det folk utfører? I hvilke næringer er
bedre velferdsordningene våre. de ansatt?
 Blandingsøkonomi - I Norge er det stort sett opp til hver enkelt bedrift å  Næringsutvikling - Ser vi 150 år tilbake i tid, var Norge et bondesamfunn
bestemme hva de vil produsere, og hvor mye de vil produsere. Bedriftene der 75 prosent av befolkningen arbeidet i jordbruk, skogbruk eller fiske. Disse
beslutter dette ut fra hvor mye de mener de kan få solgt av det de produserer, og næringene kaller vi primærnæringene. De kjennetegnes ved at arbeidstakerne
hvilke kostnader som er knyttet til produksjonen. Bedriftene produserer altså i arbeider direkte med råvarene, for eksempel fisk eller skog. Utover på 1900-
forhold til hvor mye forbrukerne ønsker å kjøpe. Men ikke alle varer og tjenester tallet ble Norge et industrisamfunn. Håndverk og industriproduksjon kaller vi
i Norge produseres og selges av private bedrifter. Staten selger for eksempel vin sekundærnæringer. I l øpet av de siste tiårene har flere og flere blitt ansatt i
og brennevin gjennom Vinmonopolet og eier og driver sykehus og universiteter. næringer som omfatter produksjon av tjenester. Dette kaller vi tertiærnæ-
I tillegg eier staten selskaper som NSB og Posten. Norsk økonomi er altså en ringene. Disse næringene omfatter blant annet dem som selger varer, frakter
blanding av private bedrifter og statlig eide foretak. Vi sier at Norge har en varene og formidler betaling av dem. Innenfor tertiærnæringene finner vi yrker
blandingsøkonomi. En blandingsøkonomi er en blanding av markedsøkonomi og som datakonsulenter, lærere og sykepleiere. Tre av fire sysselsatte i Norge
planøkonomi. En markedsøkonomi kjennetegnes av få offentlige reguleringer. arbeider innenfor tertiærnæringene, og alt tyder på at tertiærnæringene vil
Hva som skal produseres, hvor mye som skal produseres, og hvordan verdiskap- fortsette å vokse. Åtte av ti nye arbeidsplasser de ti siste årene har kommet i
ningen skal fordeles, blir bestemt i markedet der kjøpere og selgere av varer og disse næringene. En årsak til at antallet ansatte i industrien stadig blir færre, er
tjenester møtes. Bedrifter og finansinstitusjoner er privateide. Det motsatte av at norske bedrifter legger hele eller deler av produksjonen til land med lavere
markedsøkonomi er planøkonomi. Her er det staten som bestemmer hvilke varer lønninger, skatter og avgifter. Et interessant poeng er at selv om antallet ansatte i
som skal produseres, og hvor mye som blir produsert. De fleste land i verden har primær- og sekundærnæringene har falt drastisk, har den samlede produksjonen
en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi. Meningen om hvordan blan- innenfor disse næringene faktisk økt. Grunnen til dette er at mennesker har blitt
dingsforholdet skal være mellom markeds- og planøkonomi i Norge, skaper ski- erstattet av effektive maskiner og datateknologi.
ller i norsk politikk. Generelt kan vi si at venstresiden i norsk politikk ønsker en  Næringsutvikling i distriktene - Næringer som landbruk, fiske, reindrift og
mer aktiv stat enn det høyresiden ønsker. Høyresiden i norsk politikk ønsker for bergverksdrift spiller en viktig rolle for bosettingen i distriktene. Mange
eksempel et økt tilbud av private skoler, mens venstresiden mener at staten bør kystsamfunn har lenge vært avhengige av fiske og fiskeforedlingsindustri. I mo-
ha ansvaret for utdanning. derne tid har også oppdrettsfiske vært svært viktig. Når det gjelder olje- og
 Virkemidler i den økonomiske politikken - Viktige mål for den økonomiske gassvirksomhet, har utbygginger som Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest hatt stor
politikken i Norge er arbeid til alle, moderat prisstigning, god konkurranseevne betydning for lokalsamfunn i nord. En slik satsing fører med seg mange arbeids-
overfor utlandet og at de økonomiske forskjellene i samfunnet utjevnes. For å nå plasser og økte inntekter for regionen. Mange områder ute i distriktene sliter
disse målene har myndighetene ulike virkemidler til disposisjon. I finanspoli- med fraflytting. Derfor er det viktig at det blir etablert nye, attraktive arbeids-
79 80
plasser også utenfor de store byene. I Norge har staten tradisjonelt ført en aktiv Vi har en svært høy levestandard. De aller fleste har det de trenger av materielle
distriktspolitikk. Det betyr at staten har prøvd å legge til rette for nærings- goder. Levestandarden blir målt ved hjelp av bruttonasjonalproduktet (BNP),
utvikling i distriktene. Et eksempel på dette er subsidier til bøndene, som gjør som er verdien av den samlede produksjonen i landet i løpet av et år. I 2007 var
det mulig å opprettholde et jordbruk i Norge. Norge er nå under press fra WTO BNP ca. 483 550 kr per innbygger. BNP sier altså noe om den materielle
(Verdens handelsorganisasjon) om å kutte i subsidiene til landbruket. Dette kan levestandarden vår. Jo mer penger vi har, desto mer kan vi bruke på forbruk, det
føre til at mange norske bønder må legge ned virksomheten, og at viktige vil si øke vår materielle levestandard. De fleste i Norge har tak over hodet, og de
arbeidsplasser i distriktene går tapt. færreste går sultne til sengs. Men selv om høy levestandard på mange måter gjør
 Velstandsutvikling i Norge - For hundre år siden var Norge et fattig land. I livet lettere, er mye penger og materielle goder ikk e nødvendigvis det samme
Vest-Europa var det bare Hellas og Portugal som hadde et lavere inntektsnivå som høy livskvalitet. Høy livskvalitet er også avhengig av god helse, rett til
enn Norge. Den store utvandringen til Amerika rundt århundreskiftet var et tegn arbeid, trygge arbeidsplasser, mulighet for utdanning og kontroll over egne
på dårlig levestandard for nordmenn flest. I dag omtales Norge som et av ver- livsvilkår. Mange av disse behovene blir i Norge ivaretatt av staten. I Norge har
dens rikeste land med godt utbygde velferdsordninger. Hva har skjedd? for eksempel alle krav på medisinsk behandling og rett til skolegang.
 Industrialisering - I 1905 visste ingen om naturressursene olje og gass  Hva med framtiden for norsk økonomi? - Naturressursene olje og gass er
utenfor norskekysten, men vi hadde andre ressurser som kunne utnyttes for å ikke fornybare, og i framtiden vil en viktig inntektskilde for landet forsvinne. I
utvikle landet. Fossefall ble bygd ut og gav elektrisk kraft til ny norsk industri. mellomtiden satses det på å videreutvikle annen type industri og nærings-
Norsk Hydro ble etablert i 1905 og nøt godt av billig elektrisk kraft til produksjo- virksomhet. Den økonomiske globaliseringen betyr at Norge ligger åpent for
nen av kunstgjødsel. Tettsteder som Rjukan, Odda, Sarpsborg, Notodden, Sauda, konkurranse utenfra. Norske bedrifter flytter til land med billig arbeidskraft. Det
Høyanger og Glomfjord ble industrisamfunn med tusenvis av arbeidsplasser. Det fører til reduksjon i antall sysselsatte i den tradisjonelle industrien. I stadig
ble bygd arbeiderboliger, og fagforeningene fikk økt oppslutning. Andre steder i stigende grad etablerer store norske selskaper som Telenor og Statoil seg også
Norge var det fisken som gav arbeidsplasser og industrialisering. Nye jerngruver utenlands. Hvor store olje- og gassressurser Norge har, vet vi ikke nøyaktig.
ble satt i drift, de fleste i Nord-Norge. Norsk eksport økte, godt hjulpet av skips- Leteboring og utvinning er i gang i nye havområder, for eksempel utenfor
farten. Tallet på ansatte i industrien, sekundæ-rnæringene, steg, men i 1920 var Lofoten og i Barentshavet. I noen av disse områdene finnes også de viktigste
fortsatt tre av fire sysselsatt i primærnæring-ene jordbruk, skogbruk og fiske. fiskeressursene våre. Mange er redde for at olje- og gassutvinning skal skade
 Gjenoppbygging og vekst - Norge stod overfor store utfordringer da den disse ressursene. Videre frykter mange at krav om lavere kostnader for å gjøre
andre verdenskrigen sluttet i 1945. Store deler av Nord-Norge var rasert av norsk næringsliv konkurransedyktig vil presse avgifts- og skattenivået vårt
tyskerne, og produksjonsutstyr i industrien var nedslitt og trengte modernise- nedover. Det kan gjøre det vanskelig å opprettholde det gode velferdstilbudet vi
ring. Fra 1950 til 1973 var det høy økonomisk vekst i hele den industrialiserte har i Norge, fordi velferdsstaten er finansiert ved hjelp av skatter og avgifter.
delen av verden. I 1971 skjedde det noe som endret norsk økonomi. Vi startet  Velferd for alltid? - Norge er en velferdsstat. Det vil si at den norske staten
vår oljeproduksjon. Norge var i ferd med å bli et rikt land. I 1970 hadde Norge et har et ansvar for at den norske befolkningen har gode levevilkår. Selv om det i
bruttonasjonalprodukt (verdiskapning) per innbygger som var 30 prosent lavere Norge har vært slik i flere tiår, er ikke en slik ordning en selvfølge. Svært få land i
enn i Sverige, mens situasjonen i dag er at vi ligger omtrent 30 prosent høyere verden har så gode velferdsordninger som vi har i Norge. Men hva er bakgru-
enn Sverige. En del av de økte inntektene har vi plassert i et fond, Statens nnen for at vi har fått en så godt utviklet velferdsstat? Og kan vi regne med at
pensjonsfond – Utland, som ved årsskiftet 2008/2009 hadde en verdi på ca. 2 velferdsstaten vil bestå?
120 milliarder kroner.  Et sikkerhetsnett for alle - Etter 1945 var det bred politisk enighet om at
 Dagens situasjon - Den gode økonomien gjør det mulig å bygge ut landet måtte gjenreises. Det var også enighet om å bygge opp et sosialt sikker-
velferdsordninger innenfor helse, omsorg og utdanning. I dag er 35 prosent av de hetsnett for landets befolkning. Det var flere forhold som gjorde at velferdsstaten
yrkesaktive i Norge sysselsatt i tertiærnæringene utdanning og helse- og fikk vokse fram. Først og fremst var det bred politisk enighet. Videre hadde vi en
omsorgstjenester. Olje- og gassindustrien er Norges viktigste næring og står for nøktern og arbeidsvillig befolkning, gode naturressurser, billig energi og
23 prosent av den totale verdiskapningen i Norge og nesten halvparten av internasjonale kontakter. Blandingsøkonomien skulle være drivkraften for den
eksporten vår. I statsbudsjettet for 2008 ble over 90 milliarder olje- og nødvendige verdiskapningen. En del av verdiene som ble skapt, ble samlet inn
gasskroner trukket inn i økonomien for å vedlikeholde og styrke velferdsstaten. gjennom skatter og avgifter og fordelt til fellesskapet. Særlig Arbeiderpartiet
81 82
spilte en aktiv og viktig rolle i utformingen av velferdsstaten i etterkrigstiden. I konkurranse fra importerte landbruksprodukter ved hjelp av subsidier, import-
de senere årene har velferdsstaten stadig blitt styrket. Dette har blant annet vær forbud, importkvoter og tollmurer.
t mulig på grunn av oljefunnene i Nordsjøen.  Fiskeriene – store inntekter - Når det gjelder fiske og fiskeoppdrett, utgjør
 Utfordringer - De siste tiårene har vi sett at flere oppgaver har blitt lagt denne næringen en viktig inntektskilde for Norge. I 2007 eksporterte Norge fisk
over på velferdsstaten. Familiens rolle og funksjon i samfunnet endrer seg. Vi og fiskeprodukter for ca. 35 milliarder kroner. Næringen sysselsatte om lag 14
opplever at samfunnet overtar funksjoner som tidligere var løst innenfor fami- 000 personer. I 1990 var det rundt 5000 flere sysselsatte i næringen. Men
liene. Dette gjelder særlig omsorgen for barn og gamle. I en moderne norsk fami- samtidig var verdien av eksporten bare halvparten av det den er i dag. Det har
lie sendes barna fra tidlig alder i barnehagen. De gamle plasseres på pleie- og altså foregått en omfattende effektivisering og produksjonsøkning i fiskeri-
sykehjem. I Norge er dette tjenester som i stor grad er finansiert gjennom vel- næringen. Havgående trålere, produksjons - og frysebåter gjør at fisken nå kan
ferdsstaten. En annen utfordring for velferdsstaten er den såkalte eldrebølgen. Vi behandles om bord i båtene. Endringene i fiskeriene har ført til en heftig debatt,
lever stadig lenger, og alderspensjonistene vil utgjøre en stadig større del av ikke minst i Nord-Norge. Det blir påstått at massivt industrifiske er i ferd med å
befolkningen. I tillegg til at de skal ha utbetalt pensjon, vil mange av dem også ødelegge fiskebestanden. Andre hevder at effektiviseringen og større enheter
trenge behandling og pleie på sykehus og aldershjem. Dette fører til store øker norske fiskeriers mulighet for store eksportinntekter i et konkurran-
økonomiske utfordringer for velferdsstaten. I dag bruker vi en del av olje- sepreget internasjonalt marked. Mange i Nord-Norge, ikke minst i Finnmark, ser
formuen til å betale for velferdsstaten. Denne formuen, Statens pensjonsfond – fram til at økt gass- og oljeaktivitet i de nordlige havområdene vil gi et
Utland, var i utgangen av 2008 på ca. 2 120 milliarder kroner. Pengene vi tjener økonomisk oppsving for landsdelen. Andre mener at denne aktiviteten vil kunne
på olje- og gassutvinningen, gjør det mulig å opprettholde et høyt velferdstilbud. true fiskebestanden i et av de mest ressursrike områdene i verden.
Men det er et faktum at oljen og gassen i Nordsjøen en dag vil ta slutt. Hva gjør vi  Landbruk – en presset næring - Norsk landbruk ser ut til å stå foran store
når det er tomt? Det er fremdeles bred politisk enighet i Norge om at vi skal ha et utfordringer i tiden som kommer. Omstillingene har allerede vært store. I løpet
utstrakt velferdstilbud. Hvordan dette skal organiseres og finansieres, skaper av de siste 25 årene har tallet på gårdsbruk blitt halvert, samtidig som for ek-
politiske skillelinjer i norsk politikk. Det er imidlertid ikke umulig at vi i sempel kjøttproduksjonen har økt med 50 prosent, og størrelsen på en gjennom-
framtiden kan få en høyrevridning i politikken, som igjen kan føre til en snittsgård arealmessig har blitt doblet. Landbruket er altså preget av økt effek-
svekkelse av velferdsstaten slik venstresiden definerer den, og økt fokus på tivisering og produksjonsøkning i likhet med det vi finner i fiskeriene. Mange i
individuelle og private løsninger. Samtidig som vi blir rikere, øker også forvent- landbruksnæringen mener at norske bønder er sjanseløse hvis det blir åpnet for
ningene i befolkningen til de offentlige tjenestene. Enerom på sykehus er ett fri import av landbruksprodukter fra land som har naturlige forutsetninger for
eksempel. Dette fører til økte kostnader i det offentlige. en mer industrimessig landbruksproduksjon. Fordi vi i Norge har vanskelige
 Jordbruk og fiske, trenger vi det? - Både fiske og jordbruk har klimatiske forhold, hevder mange at norsk landbruk må ha spesiell beskyttelse i
gjennomgått store forandringer de siste årene. Jordbruket blir stadig mer form av tollmurer og importrestriksjoner. Utviklingen peker klart mot et mer
konkurranseutsatt som en følge av det arbeidet Verdens handelsorganisasjon konkurranseutsatt norsk landbruk. WTO-forhandlingene har som mål å fjerne
(WTO) gjør for å bygge ned tollmurer mellom land. Norske gårdbrukere frykter tollmurer som hindrer fri konkurranse. Dette kjemper norske landbruksintere-
at de skal tape kampen mot utenlandske bønder. Mange kystsamfunn er truet av sser imot. Det er et syn som også møter motstand innad i Norge. Organisasjonen
kjøp og salg av fiskekvoter som favoriserer store selskaper med penger nok til å Fremtiden i våre hender mener at et viktig norsk bidrag mot fattigdom i verden
samle kvoter på få hender. Store, effektive, havgående fartøyer avløser vil være at det lages mindre mat i Norge, og at det importeres mer mat fra fattige
kystfiskernes mindre båter som leverte fangsten til fiskemottak i lokalsam- land i sør. De mener derfor at tollmurer må fjernes og landbrukssubsidier kuttes.
funnet. Hva vil skje med disse næringene? Mange norske forbrukere ønsker økt import velkommen fordi det vil gi reduser-
 Primærnæringene - Jordbruk, bergverksdrift, skogbruk, fangst og fiske te priser på mat.
utgjør primærnæringene. Dette er viktige næringer i et langstrakt land med  Arbeidsliv - Arbeid er en svært viktig del av livet. De fleste arbeider fordi
spredt bosetting. Nærhet til fiskerike kyst- og havområder har sikret inntekt og de trenger penger til å forsørge seg og familien, men også fordi arbeidsplassen er
bosetting i de mange kystkommunene i Norge. Funn av sølv og kobber førte til en viktig del av det sosiale livet og identiteten deres. Mange får gode venner på
bergverksbyer som Kongsberg og Røros. På Svalbard har gruvedriften gitt arbeidsplassen. Gjennom jobben får vi også mulighet til å bruke ferdighetene
arbeidsplasser og sikret bosetting. Jordbruket har tradisjonelt vært skjermet mot våre. Mye av vårt voksne liv går med til å arbeide. Det er derfor viktig å ta de
83 84
riktige valgene når det gjelder yrke og utdanning: Hva slags jobber er det jeg vil  Arbeidsmiljø - Et godt arbeidsmiljø er kjennetegnet ved at det blir tatt
trives med? Hva er jeg god til? Hvordan ser arbeidsmarkedet ut? Det er ikke hensyn til både de fysiske og de menneskelige behovene på arbeidsplassen. I
alltid lett å finne svar på disse spørsmålene. Det er derfor viktig å bruke tid på å Norge er det strenge krav knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
velge utdanning og yrke. For samfunnet som helhet er det viktig at så mange som Dette er regulert i arbeidsmiljøloven. Formålet med loven er blant annet å sikre
mulig er i jobb. En del av lønna vår går tilbake til staten i form av skatter og et godt arbeidsmiljø, trygge ansettelsesforhold, likebehandling og et inklude-
avgifter. Dette er med på å sørge for at tjenester som skole og sykehus er rende arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven forbyr for eksempel diskriminering på
tilgjengelige for alle. Velferdsstaten blir for en stor del finansiert gjennom skatt arbeidsplassen på bakgrunn av alder, seksuell legning og funksjons hemning. Det
av lønn. er også viktig at arbeidsplassen har et akseptabelt støynivå, gode lysforhold og
 Organisasjonene i arbeidslivet - I Norge er omtrent to tredeler av dem som godt inneklima. I tillegg må nødvendig sikker-hetsutstyr være tilgjengelig. Et
arbeider, medlem i en fagforening. En fagforening er en lokal sammenslutning av godt arbeidsmiljø har ikke bare med de fysiske omgivelsene på arbeidsplassen å
arbeidstakere innenfor samme industri eller fagområde. Fagforeningene jobber gjøre. For at vi skal trives på jobb, er også det menneskelige forholdet til kolle-
for å fremme rettighetene til de ansatte. Dette kan for eksempel være i saker der gaer og kunder viktig. Mange opplever mobbing på arbeidsplassen som et stort
en ansatt står i fare for å miste jobben, eller der det er dårlig arbeidsmiljø. problem. Selv om arbeidsmiljøloven forbyr trakassering på arbeidsplassen, kan
Medlemmene i fagforeningene må betale en del av lønna si til fagforeningen. mobbingen ofte foregå i det skjulte. Ekskludering eller utfrysing kan være tungt å
Pengene går til administrasjon og drift av fagforeningene. Noen velger å ikke bli hanskes med for den som blir rammet.
medlem fordi de mener de ikke får igjen nok i forhold til hva de betaler. Den  Svart arbeid - Felles velferdstjenester som helse og utdanning blir finan-
største arbeidstakerorganisasjonen i Norge er Landsorganisasjonen i Norge (LO) siert blant annet av den skatten vi betaler. Bedrifter bidrar også til fellesskapet
med sine 800 000 medlemmer. 1,5 millioner nordmenn er organisert i en eller gjennom skatter og avgifter. Noen velger å ikke oppgi til myndig-hetene det de
annen landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. På arbeidsgiversiden er tjener, for å slippe å betale skatt. Dette kaller vi svart arbeid, og det er selvsagt
flertallet av bedriftene i Norge organisert i Næringslivets Hovedorganisasjon ulovlig. Svart arbeid er et problem for samfunnet fordi det går utover inntektene
(NHO). Lønns- og arbeidsforhold i Norge blir i hovedsak avgjort mellom partene i til staten. Det fører til at de som følger loven, blir straffet ved at de må betale mer
arbeidslivet, som forhandler seg fram til en tariffavtale. Klarer de ikke å bli enige, i skatt. Svart arbeid er også et problem fordi det truer arbeidsplasser. Hvis en
forsøker riksmeklingsmannen å få til enighet. Hvis dette ikke lykkes, kan det bedrift unnlater å betale skatt, vil den kunne tilby billigere varer eller tjenester
ende med streik fra arbeidstakernes side og stenging av bedriftene (lockout) fra enn en bedrift som betaler skatt. Dette kan føre til at bedriften som følger loven,
arbeidsgivernes side. Hvis streik og lockout skader viktig e samfunnsinteresser, blir utkonkurrert og kanskje slått konkurs. Det foregår svart arbeid i en rekke
kan regjeringen med støtte fra Stortinget gripe inn med tvungen lønnsnemnd. I bransjer og yrker. Men særlig utsatt er ulike håndverkstjenester. Det viser seg
så fall blir streiken eller utestengningen avblåst, og lønnsnemnda (Rikslønns- også at flere menn enn kvinner arbeider svart, og at flere unge enn gamle gjør
nemnda) fastsetter den nye tariffavtalen. det. Forskning viser også at folk med høy utdanning i mindre grad jobber svart.
 Arbeidsledighet - Mange som blir arbeidsledige, opplever økonomiske En forutsetning for at noen skal kunne arbeide svart, er at noen er villige til å
problemer. Ofte vil arbeidsledighetstrygden de mottar, være langt lavere enn den kjøpe varer eller tjenester svart. Undersøkelser viser at hver tredje nordmann
inntekten de tidligere hadde. Fordi arbeidsplassen spiller en viktig sosial rolle i har kjøpt svart arbeid. Det er særlig unge mennesker i etableringsfasen som gjør
et menneskeliv, vil også arbeidsledighet for mange oppleves som en psykisk det.
belastning. Dette blir særlig et problem hvis ledigheten blir langvarig. I tillegg til  Etiske utfordringer - Svart arbeid er ikke bare ulovlig, det er også uetisk.
at arbeidsledighet er problematisk for den enkelte, er den også et stort problem Svart arbeid skader både samfunnet som helhet og enkeltbedrifter. Men i
for samfunnet som helhet. For det første går samfunnet glipp av viktig ressurs- arbeidslivet møter vi også problemstillinger hvor det ikke alltid er klart hva som
skaping. De som ikke er i arbeid, er heller ikke med på å skape økonomiske ver- er rett eller galt. Dette kaller vi etiske utfordringer. Dette kan dreie seg om situa-
dier for samfunnet. Hvis arbeidsledigheten er høy, vil også de totale utgiftene sjoner hvor loven ikke sier noe om hva som er rett eller galt. Som arbeidstakere
staten betaler til arbeidsledighetstrygd, bli store. Disse utgiftene må delvis har vi et ansvar overfor dem vi jobber sammen med, og overfor arbeidsgiveren
finansieres gjennom økte skatter og avgifter eller som kutt i bevilgninger til ulike vår. Det blir for eksempel forventet at vi gjør en god innsats på jobben, og at vi
oppgaver i samfunnet. På denne måten kan vi si at arbeidsledighet rammer behandler kollegaer på en bra måte. Arbeidsgiverne på sin side har et ansvar for
samfunnet som helhet, og ikke bare dem som er direkte involvert. å behandle de ansatte bra. Bedrifter har også et ansvar overfor samfunnet rundt.
85 86
Det er for eksempel uetisk å ødelegge miljøet gjennom forurensning. mål i partiprogrammet sitt. Men hvordan en skal nå målet, er det uenighet om.
 Former for arbeidsledighet - Det er mange grunner til at det blir Valg av virkemidler for å unngå arbeidsledighet er et sentralt tema i den politiske
arbeidsledighet. For at myndighetene skal ha mulighet til å komme med tiltak debatten i Norge. Som vi har sett, krever ulike typer arbeidsledighet ulik e
mot arbeidsledigheten, er det viktig at årsakene er kjent. Men er det ønskelig og virkemidler fra myndighetenes side. Vi har også sett at noe arbeidsledighet er en
mulig å ha et samfunn helt uten arbeidsledighet? naturlig del av arbeidsmarkedet. Fordi det tar tid å orientere seg i arbeids-
 Etterspørselsbestemt ledighet - Når etterspørselen i Norge og utlandet etter markedet for arbeidssøkere, får vi for eksempel friksjonsledighet. Fordi økono-
norske varer og tjenester er for liten til at bedriftene får solgt alt de produserer, mien forandrer seg og nye teknologier tas i bruk, er det også naturlig at vi får
kan det oppstå etterspørselsbestemt ledighet. Bedriftene tar etter hvert konse- strukturledighet. Arbeidsledighet er altså ikke nødvendigvis et tegn på at økono-
kvensen av dette. De produserer færre varer og reduserer derfor antall ansatte. mien i landet er dårlig. Det viktigste er at myndighetene hjelper dem som er
Et virkemiddel mot dette er at staten sørger for økt etterspørsel. For eksempel arbeidsledige, til raskt å komme tilbake i arbeid.
vil utbygging og forbedring av velferdsgoder i kommunene føre til økt behov for  Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? - Selv om arbeidsmiljøet i Norge
investeringer og ansettelser. Skattelettelser og lav rente vil også gi økt etter- generelt er godt, rapporterer Arbeidstilsynet om ca. 50 dødsfall og ca. 30 000
spørsel fordi folk da får mer penger å rutte med. skader i året som et resultat av ulykker i arbeidslivet. Anslagsvis 220 000
 Kostnadsbestemt ledighet - Når bedriftenes kostnader blir for høye, kan vi personer har en varig helseplage på grunn av arbeidsmiljøet. I tillegg til de
få det vi kaller kostnadsbestemt ledighet. Hard konkurranse fra utlandet gjør at menneskelige lidelsene har dette også store økonomiske konsekvenser for
norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. samfunnet. Kostnadene som er knyttet til yrkesskader og sykdom, er på rundt 60
For at norske bedrifter skal kunne selge til konkurransedyktige priser, må kostna milliarder kroner i året. Hva blir gjort for å bedre dette? Og hva kjennetegner et
dene holdes nede. Blir kostnadene for høye, kan bedriften være nødt til å si opp godt arbeidsmiljø?
ansatte. Norske myndigheter kan her bidra med oppfordring om moderate  Fullt forsvarlig arbeidsmiljø - Arbeidstilsynets hovedoppgave er å sikre et
lønnsoppgjør og lavere skatte- og avgiftsnivå for bedriftene. forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge ansettelsesforhold og meningsfylt
 Strukturledighet - En annen form for arbeidsledighet er strukturledighet. arbeid for den enkelte. Det er arbeidsmiljølove n som regulerer hvordan
Denne formen for arbeidsledighet oppstår når de som er arbeidsledige, ikke har arbeidsmiljøet skal være. Fra 1. april 2003 trådte et nytt kapittel i opplærings-
de kvalifikasjonene som kreves for de jobbene som er ledige. Det er en tendens i loven i kraft. Kapitlet har blitt omtalt som «barnas arbeidsmiljølov» og gir alle
samfunnet til at yrker blir stadig mer spesialiserte. Konsekvensen av dette er at elever i grunnskoler og videregående skoler lovfestet rett til «eit godt fysisk og
det blir vanskeligere og vanskeligere å gå fra et yrke til et annet. Strukturledighet psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Det er viktig at
er naturlig fordi det alltid vil være noen næringer som vokser, og noen som har arbeidsplassen er trygg rent fysisk. Arbeidsplassen må for eksempel være utstyrt
tilbakegang. I Norge har vi for eksempel hatt en nedgang i antall industriarbeids- med nødvendig sikkerhets- og verneutstyr. Det er også viktig at inneklimaet er
plasser de siste 20 årene, mens etterspørselen etter arbeidskraft i for eksempel godt, og at arbeidstakerne vernes mot støy og farlige stoffer. Arbeidet skal foregå
omsorgsyrkene har vokst i samme periode. Gode etterutdanningsmuligheter og slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige belastninger. Økt bruk av PC har
en solid grunnutdanning er tiltak som myndighetene kan legge vekt på for å for eksempel ført til at flere og flere sliter med belastningsskader i nakken og
redusere strukturledighet. armene.
 Friksjonsledighet - Når en er ferdig med studier eller skolegang, er det  Trygge ansettelsesforhold og ryddige arbeidsforhold - For å sikre trygge
naturlig at det tar litt tid før den rette jobbmuligheten dukker opp. Mange venter ansettelsesforhold krever arbeidsmiljøloven at det skal foreligge en skriftlig
til de finner «den rette» stillingen. Det tar også tid fra en bedrift annonserer en arbeidsavtale. Loven sier for eksempel at en skal få arbeidskontrakten senest
ledig jobb til jobben er besatt. Først må stillingen utlyses, og så må de aktuelle første dag på jobb ved tidsbegrensede ansettelser. Det er en viktig bestemmelse
kandidatene intervjues og vurderes. Det kan også være et problem at de ledige for skoleungdom med deltidsjobber. Alle bedrifter skal forholde seg til regler om
jobbene ikke finnes akkurat der hvor de bor som ser etter jobb. Denne midlerti- arbeidstid, overtid og ferie. Arbeidsmiljøloven si er for eksempel at normal
dige formen for arbeidsledighet kaller vi friksjonsledighet. For å forebygge arbeidstid ikke skal overskride 40 timer i løpet av sju dager. Det er også regler
friksjonsledighet kan myndighetene sørge for at det eksisterer et godt nettverk om hvor mye overtid det er lov til å arbeide.
av arbeidskontorer, som gjør arbeidet med å finne ledige jobber enklere.  Meningsfylt arbeidssituasjon - I tillegg til at arbeidsmiljøet skal være godt
 Ingen arbeidsledighet? - Alle partiene i Norge har lav arbeidsledighet som rent fysisk, er det også viktig at det blir tatt hensyn til de menneskelige sidene
87 88
ved arbeidsforholdet. Et godt arbeidsmiljø er kjennetegnet ved at hver arbeids- opplagt kan være til skade. Eksempler på dette er tobakksindustrien og våpen-
taker får mulighet for faglig og personlig utvikling. Videre er det viktig at det industrien. Er det for eksempel etisk forsvarlig av tobakk sprodusentene å
legges til rette for variasjon i arbeidet, og at den ansatte selv kan forme sin egen reklamere for produktene sine på en måte som framstiller røyking som noe
arbeidssituasjon. Mange opplever mobbing på arbeidsplassen som et stort glamorøst og sexy?
problem. Mobbing forekommer når en person gjentatte ganger blir utsatt for  De ansattes ansvar - Det er ikke bare ledelsen og eierne av bedrifter som
trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og liknende. Undersøkelser viser har et etisk ansvar. De ansatte har også det. Som ansatt i en bedrift har du for
at så mange som 100 000 mennesker plages av mobbing på arbeid splassen i eksempel et etisk ansvar for å ikke røpe bedriftshemmeligheter til konkurrenter
Norge. Dersom et godt arbeidsmiljø er målet, er mobbing uakseptabelt. eller til omverdenen. Som ansatt har du også et etisk ansvar overfor kollegaene
 Etiske utfordringer i arbeidslivet - Norske bedrifter har mange lover og dine. På samme måte som i en skoleklasse har alle et ansvar for å behandle
regler som de må forholde seg til. For eksempel er arbeidsmiljøet regulert hverandre med respekt. Mobbing bør for eksempel ikke tolereres. Som ansatt i
gjennom arbeidsmiljøloven. Bedrifter må i tillegg følge lover om hvordan regn- en bedrift har du også et etisk ansvar for å gjøre jobben din på en god måte. Dette
skapet skal utformes, og hvor mye miljøutslipp som er tillatt. Men betyr dette at går blant annet ut på å møte presis, utføre jobben som avtalt, samarbeide med
så lenge bedriftene følger norsk lov, kan de gjøre som de vil? andre ansatte og ledelsen og håndtere bedriftens utstyr på en forsvarlig måte.
 Rett og galt - Så enkelt er det naturligvis ikke. Som alle andre i samfunnet Ofte kan det være fristende å bruke utstyr fra jobben til private formål. Kanskje
har også bedrifter et ansvar for å ta de riktige etiske valgene. Men hva mener vi trenger du litt materialer til å pusse opp leiligheten? Er det noen som merker om
egentlig når vi sier at bedriften må ta etiske valg? Et etisk valg innebærer å ta du låner drillen fra jobben over helga? Om du skriver ut innbydelser til
stilling til hva som er rett, og hva som er galt. Et etisk valg tar altså ikke bursdagen din på skriveren på jobben, er vel ikke det så farlig? Som ansatt er det
utgangspunkt i hva som er lovlig eller ulovlig i samfunnet. En bedrift kan for ditt ansvar å ta stilling til hva som er rett og hva som er galt. I mange tilfeller er
eksempel følge gjeldende miljøkrav om utslipp av miljøgifter. Likevel viser det det du selv som må sette grensene.
seg at utslippet fra bedriften er med på å utrydde fisken i elva på stedet.  Valg av utdanning og yrke - I et samfunn der kravene til kompetanse
Bedriften står da overfor et etisk valg. Skal den fortsette å slippe ut miljøgifter i stadig blir høyere, spiller utdanning en viktig rolle når det gjelder muligheter på
elva, eller s kal den stoppe utslippene selv om den hele tiden har fulgt norsk lov? arbeidsmarkedet. Men valg av utdanning og yrke er ikke lett. Det er mange
Mange vil si at bedriften har et etisk ansvar for å stoppe utslippene. Vi har også muligheter, men også mange hensyn som må tas. Bør du velge yrke etter hva som
eksempler på at bedriftseiere har blitt dømt for korrupsjon, ved at de har sikret interesserer deg, eller etter hvilke muligheter som er på arbeidsmarkedet?
seg kontrakter hos kunder ved å betale dem penger «under bordet» for at de  Ulike hensyn - Først og fremst er det viktig å velge et yrke som passer ut fra
ikke skal gå til konkurrenter. En slik handling er både ulovlig og uetisk. evner og interesser. For dem som liker å være ute og jobbe med hendene, er det
 Ansvar overfor de ansatte - Bedrifter har ansvar for å ta vare på sine dumt å velge et stillesittende kontoryrke. Det viktigste er å finne seg et yrke en
ansatte. Som nevnt er de ansatte sikret mange av rettighetene sine gjennom kan trives med. Men det er også lurt å vurdere andre forhold. Hvilke muligheter
arbeidsmiljøloven. Men ofte kan det dukke opp situasjoner der loven ikke stre- er det for å få jobb? Hvor mye kan jeg forvente å tjene? Er det jobber å få på
kker til. På grunn av sterk konkurranse må norske bedrifter hele tiden legge vekt hjemstedet mitt? Er jobben meningsfull for meg? Beregninger fra Statistisk
på å holde kostnadene nede, samtidig som inntektene økes. Dette kan føre til en sentralbyrå viser at det i de nærmeste årene kan bli mangel på hjelpepleiere og
rovdrift på de ansatte. Samtidig som bedriften har et etisk ansvar for å behandle ingeniører i Norge. Samtidig viser beregninger at det sannsynligvis blir utdannet
de ansatte bra, må den også drive på en måte som sikrer at bedriften klarer seg for mange innenfor industri og håndverksfag. Slike framtidsprognoser kan være
på lang sikt. Går bedriften konkurs, kan jo alle de ansatte risikere å miste jobben. nyttige, men det er lurt å lese dem med litt skepsis. Arbeidsmarkedet endrer seg
 Ansvar overfor samfunnet og miljøet - Myndighetene stiller til dels strenge hele tiden, og situasjonen kan være annerledes om fem år enn det tilfellet er i
krav om miljøvennlig produksjon. Likevel er ikke alltid det nok for å beskytte dag. I 1980-årene opplevde vi den såkalte jappetiden. Økonomien gikk godt, og
miljøet. En miljøvennlig produksjon er også avhengig av at bedriftene selv tar mange valgte å leve et liv med flotte biler og dyre hus. Men mot slutten av tiåret
ansvar. Bedrifter er også ansvarlige overfor samfunnet og kundene sine. Er det fikk landet økonomiske problemer, og mange bedrifter måtte si opp ansatte. En
trygt å bruke produkten e som tilbys? Oppfyller produktene det som blir lovet i konsekvens av dette var at nyutdannede innenfor mange yrker strevde med å få
reklamen? Etiske problemstillinger dukker opp i de fleste bransjer, men slike relevante jobber. Flere nyutdannede økonomer tok seg for eksempel jobb i
problemstillinger er særlig synlige der hvor det produseres produkter som barnehager. I 1990-årene tok økonomien seg opp igjen, og det ble lettere å få seg
89 90
jobb. Men er det en ting historien har lært oss, er det at arbeidsmarkedet svinger. lønnsutviklingen blir, er også avhengig av hvordan økonomien utvikler seg. Er d
Selv om det er lett å få jobb i en bransje i dag, kan situasjonen være en helt annen et oppgangstider, vil lønnsnivået generelt øke, mens det under nedgangstider vil
om få år. Finanskrisen som kom i 2008, er eksempel på at det ganske raskt kan være lavere lønnsvekst. I tillegg spiller internasjonale forhold en stor rolle.
bli økende arbeidsledighet i enkelte bransjer.  Gangen i lønnsoppgjøret - Lønnsnivået i Norge blir i stor grad bestemt av
 Innvandrere i arbeidsmarkedet - Ikke-vestlige innvandrere står overfor kollektive forhandlinger mellom LO og NHO. I april og mai hvert år møtes LO og
store utfordringer på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant innvandrere er NHO til lønnsforhandlinger. Dette er starten på det vi kaller et tariffoppgjør.
neste fire ganger så høy som blant personer som er født i Norge. Det er flere års Tariffoppgjøret starter med at arbeidstakerorganisasjonene legger fram lønns-
aker til at det er slik. En årsak er at innvandrere ofte mangler den utdanningen krav. Arbeidsgiverorganisasjonene kommer så med et tilbud. I starten av
som kreves i faglærte yrker. Mange innvandrere mangler også det nettverket forhandlingene er det ofte stor avstand mellom det arbeidstakerne krever i lønn,
som ofte er nødvendig for å skaffe seg jobb. De fleste jobbene i Norge blir nemlig og det arbeidsgiverne er villige til å tilby. Partene møtes så til forhandlinger.
formidlet gjennom bekjentskap. Innvandrere møter også fordommer som gjør Dersom de ikke lykkes i å komme til enighet, fører det til et brudd i forhand-
det vanskelig for dem å komme seg i jobb. lingene. Dersom partene ikke kommer til enighet, blir riksmeklingsmannen
 Innhenting av informasjon - Som ung er det lett å gå seg vill i jungelen av koblet inn. Riksmeklingsmannen leder nye forhandlinger mellom partene og
utdannings- og jobbmuligheter. Ønsker du informasjon om ulike utdanninger og prøver å få til et kompromiss. Det vil si at begge partene må senke kravene sine
yrkesvalg, er det flere steder du kan henvende deg. Er du i tvil om hva slags yrke for å komme til enighet. Når partene har blitt enige, sendes forslaget til ny
som passer for deg, kan det være nyttig å ta en jobbtest. En slik test gir ikke noe tariffavtale ut til medlemmene i organisasjonene slik at de kan stemme for å
eksakt svar på hvilket yrke du bør velge, men kan gi deg noen ideer og en godkjenne eller forkaste forslaget. Dette kalles uravstemning. Hvis medlemmene
pekepinn. Jobbtest kan du blant annet finne på NAVs internettsider, www.nav.no. stemmer ja til den nye avtalen, trer den i kraft. Stemmer flertallet på
Det finnes også flere internettsider som formidler informasjon om utdanning og arbeidstakersiden nei etter mekling, blir det streik. Arbeidsgiverne på sin side
yrkesvalg. Barne -, ungdoms- og familiedirektoratet driver internettsiden ung.no, kan sette i verk lockout. Det betyr at arbeiderne stenges ute fra arbeidsplassen. I
hvor du finner mye nyttig informasjon. Kunnskapsdepartementet gir også tips en konfliktsituasjon vil riksmeklingsmannen komme på banen igjen for å få i
om utdanning og yrkesvalg gjennom internettsiden utdanning.no. De ulike gang en ny mekling. Lykkes ikke dette, kan en lønnsnemnd bli koblet inn. En
utdanningsinstitusjonene har også mye informasjon tilgjengelig på internettsi- lønnsnemnd er en uavhengig gruppe som regjeringen har oppnevnt. Lønns-
dene sine. nemnda kommer med et forslag til forhandlingene som begge parter må godta.
 Hva bestemmer lønna? - I Norge har vi forholdsvis små lønnsforskjeller. Lønnsnemnd brukes først og fremst når skadevirkningene av en streik kan bli
Likevel tjener noen mennesker mye mer enn andre. Yrkesgrupper som for store. For eksempel vil en lønnsnemnd raskt kunne bli trukk et inn i en konflikt
eksempel sykepleiere og førskolelærere har relativt lav lønn. Andre yrkesgru- der leger streiker. Det er fordi liv og helse kan stå i fare. Partene kan selv velge å
pper, som flygeledere og tannleger, har høyere lønn. Hvorfor har vi disse bruke lønnsnemnd, men det skjer sjelden. Som regel er det snakk om tvungen
forskjellene mellom yrkesgrupper? Hva er det som bestemmer lønna? lønnsnemnd. Det vil si at det er Stortinget som vedtar at lønnsnemnd skal
 Forhandlinger om lønn - I Norge er det mange forhold som påvirker brukes. Vi kan si at hovedlinjene for lønnsutviklingen bestemmes gjennom
lønnsnivået. Selv om vi ikke har lovfestet minstelønn for alle, vil de som er fagor- forhandlingene mellom LO og NHO. Men det er også en rekke andre faktorer som
ganiserte i bedrifter med en tariffavtale, ha en minstelønn, eller såkalt tarifflønn. er med på å bestemme hvor mye hver enkelt arbeidstaker får i lønn. I tillegg til
Dette er med på å utjevne forskjeller i samfunnet. Hva kan du regne med å tjene de sentrale lønnsoppgjørene er det vanlig at bedrifter har lokale og individuelle
hvis du jobber på hotell? Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF), som er lønnsforhandlinger.
en fagforening for ansatte i hotell- og restaurantbransjen, har forhandlet fram  Individuelle faktorer - Hvor høy lønn en person mottar, er blant annet
disse satsene for medlemmene sine: Er du under 18 år og uten relevant arbeids- avhengig av faktorer som alder, ansiennitet, utdanning og arbeidsinnsats. Gene-
erfaring, er minstelønna ca. 75 kroner i timen (2008). Bare de som er fagorgani- relt kan vi si at det er vanlig med høyere lønn jo lenger en har vært i jobb, og jo
serte, kan kreve denne lønna, men selv om du ikke er organisert, bør lønna di høyere utdanning en har. I Norge er det fortsatt slik at menn gjennomsnittlig
ligge rundt dette. I det norske arbeidsmarkedet får svært mange arbeidstakere tjener mer enn kvinner.
bestemt lønna gjennom sentraliserte lønnsoppgjør. Arbeidsgiver- og  Yrkesmessige faktorer - Lønnsnivå er også avhengig av yrke og arbeids-
arbeidstakerorganisasjoner (som NHO og LO) spiller her viktige roller. Hvordan oppgaver. Noen arbeidsoppgaver krever høy grad av ekspertise. En flyger kan
91 92
ikke uten videre erstattes av en som sitter i kassa på Rimi. Personen som sitter i i bruk, øker antallet fattige i Norge til nesten 10 prosent. Antallet fattige i Norge
kassa på Rimi, er derimot enklere å erstatte. Det er derfor naturlig at flygeren varierer altså sterkt alt etter hvilken definisjon vi bruker.
tjener mer enn den som sitter i kassa på Rimi. Her spiller også andre faktorer  Hva gjør myndighetene? - Overføringer fra staten i form av trygder,
inn, som ansvarsnivå, arbeidstider osv. bostøtte og sosialhjelp virker inntektsutjevnende. For eksempel ble det gitt
 Bedriftsbaserte faktorer - Noen bransjer er mer lønnsomme enn andre. I barnetrygd og kontantstøtte for 17 milliarder kroner i 2006. I tillegg blir høye
bransjer der bedriftene tjener mye penger, er ofte også lønningene relativt høye. inntekter skattlagt mer enn lave inntekter. Mye tyder på at den beste måten å
Et eksempel på dette er bank- og finansnæringen. Størrelsen på bedriften vil hindre fattigdom på er å få flest mulig inn i arbeid. Siden slutten av 1990-årene
også kunne påvirke hvor høye lønninger som kan gis. I Norge jobber mange i det har for eksempel andelen ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsgruppen økt i
offentlige. Eksempler på dette er lærere, ansatte i departementene og syke- takt med stigende arbeidsledighet for disse innvandrergruppene. Myndighetene
pleiere ved offentlige sykehus. Generelt kan vi si at lønningene i det offentlige er har som mål å få flere i denne gruppen ut i arbeid ved hjelp av styrket norsk-
noe lavere enn i private bedrifter. Offentlig ansatte kan imidlertid ha andre opplæring og ulike arbeidsmarkedstiltak. I 2009 og framover er finanskrisen fra
fordeler, som god jobbsikkerhet og gode pensjonsavtaler. 2008 en utfordring når det gjelder arbeidsledighet. Kampen mot arbeidsledighet
 Inntektsforskjellene øker i Norge - Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vil etter manges mening være det viktigste virkemiddelet for å redusere fattig-
inntektsforskjellene er økende i Norge. De fleste i Norge tjener godt, men det er dommen i Norge.
en tendens at noen grupper rykker fra inntektsmessig, mens andre framstår som  Personlig økonomi - Fordi de fleste av oss har begrenset med penger, er
tapere. I mediene hører vi politikerne si at vi har et fattigdomsproblem. Men det viktig å disponere på en fornuftig måte det vi har. Det må være samsvar
hvordan kan det ha seg at vi i det rike Norge har et fattigdomsproblem? mellom pengene som kommer inn, og det som går ut. Med andre ord må vi
 Lønn og inntekt - Lønn er betaling vi får for utført arbeid. Inntekt er et planlegge forbruket ut fra hva vi har av inntekter og utgifter. For å holde oversikt
videre begrep, som i tillegg til lønn blant annet omfatter kapitalinntekter, barne- over inntekter og utgifter er det lurt å sette opp et budsjett. Et budsjett er en plan
trygd, kontantstøtte, bostøtte, pensjoner fra folketrygden, arbeidsledighetstrygd over inntekter og utgifter i en gitt periode. Et budsjett kan strekke seg over ulike
og sosialhjelp. Alle voksne har en eller flere av disse inntektskildene. Blant dem tidsrom, for eksempel en uke, en måned eller ett år. For å skaffe god oversikt
med de laveste inntektene er minstepensjonister, sosialhjelpmottakere, ikke - over din egen økonomi kan det være lurt å sette opp et budsjett for hver måned.
vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige. Åtte prosent av befolkning-  Sparing - Det finnes en rekke ulike former for sparing. Et godt spare-
en lever i husholdn inger med varig lav inntekt. I 1990 disponerte den tiendede- alternativ er å sette pengene i banken på en sparekonto. Banken gir renter slik at
len av befolkningen med høyest inntekt til sammen 19 prosent av de samlede formuen vokser. Hvor mye renter banken gir, er avhengig av rentenivået. Forde-
inntektene i Norge. I 2006 hadde denne andelen økt til over 26 prosent. Dette er len med å sette pengene i banken er at det innebærer svært liten risiko. Det er en
en utvikling som fortsetter. Det kan virke rart at vi i det rike Norge har et fattig- sammenheng mellom risiko og den avkastningen en kan forvente. Sparealter-
domsproblem. Noe av forklaringen er at fattigdom er et relativt begrep. Det betyr nativer med potensiell høy avkastning, for eksempel aksjer, innebærer også
at en er fattig i forhold til hvordan flertallet i landet har det. En fattig norsk relativt høy risiko. Sparing i bank, som har svært liten risiko, har relativt lav
familie har det nok materielt bedre enn en familie i et slumstrøk i India, men vi avkastning. Et godt alternativ for dem som ønsker å spare, er såkalt BSU (bolig-
definerer fattigdom ut fra hvordan andre mennesker i det norske samfunnet har sparing for ungdom). Ordningen gjelder dem som er under 34 år. Fordelen med
det materielt og velferdsmessig. Det er vanskelig å gi en presis definisjon på BSU er at det blir gitt god rente og skattefradrag for den som sparer. Ulempen er
hvem som er fattige i Norge. En metode som har blitt brukt, er å se på inntekts- at pengene som spares, bindes opp mot bruk til bolig eller til å betale på boliglån.
nivået. OECD definerer fattige som de som har en inntekt som er 50 prosent av Ved valg av spareform er det også viktig å ta hensyn til likviditeten. Med likvidi-
medianinntekten i landet. For å kunne kategoriseres som fattig må personene ha tet mener vi hvor raskt sparepengene kan gjøres om til kontanter. Sparer du for
hatt denne inntekten i tre år. En person er altså fattig hvis han eller hun har en eksempel i aksjer, må du selge dem før du får kontanter. Sparer du på en vanlig
inntekt som er betydelig lavere enn det som er vanlig i befolkningen i tre år eller sparekonto, er pengene lettere tilgjengelige. Ved valg av spareform bør du altså
mer. Fattigdom blir definert som ikke å ha råd til å handle eller eie på det nivået ta hensyn til avkastning, risiko og likviditeten.
som er vanlig i samfunnet. Bruker vi denne definisjonen, er ca. 4 prosent av  Lån - Ved kjøp av dyre gjenstander som hus og bil er det vanlig å finansiere
befolkningen i Norge fattige. EUs metode for å måle antall fattige tar utgangs- kjøpet helt eller delvis gjennom lån i banken. Banken låner ut penger mot at det
punkt i en inntekt som er 60 prosent av medianinntekten. Tar vi denne metoden blir betalt tilbake med renter. Totalt sett betaler vi tilbake mer enn det vi i
93 94
utgangspunktet har lånt. Det koster altså penger å låne. I tillegg til at vi betaler hvitevarer, klær, leker, byggevarer og innbo, dyr og mat. Forbrukernes interesser
renter til banken, betaler vi også avgifter og gebyrer. Tar du for eksempel opp et blir ivaretatt av Forbrukerrådet. Forbru-kerrådet hjelper folk med klagesaker og
huslån på 1 million kroner som du betaler tilbake over 20 år med en effektiv informasjon før kjøp. En forbruker som opplever problemer med en kjøpt vare
rente på 3,5 %, ender du opp med å betale tilbake ca. 1 380 000 kr, altså 380 000 eller tjeneste, skal først ta dette opp med selgeren. Dersom forbrukeren og
kr mer enn det du i utgangspunktet lånte. I tillegg er det også mulig å kjøpe på selgeren ikke kommer til enighet, kan Forbrukerrådet kontaktes.
kreditt. Også dette kan være svært dyrt. Den som inngår avtale om kredittkjøp,  Har du rett? - Mangfoldet av varer i butikkene er enormt, og stadig nye
må være myndig. produkter blir introdusert. Produkter vi knapt hadde hørt om for fem år siden, er
 Hvor dyrt blir det egentlig? - Hos oss kan du søke om lån på inntil 100 000 nå en naturlig del av hverdagen. Det er spennende med ny teknologi, men den
kroner uten sikkerhet. Vi spør deg ikke om hva du skal bruke pengene til. Du har viser seg også å være sårbar. Hvilke rettigheter har vi som forbrukere hvis for
drømmene, vi hjelper deg med muligheten. Du kjenner kanskje igjen annonse- eksempel den nye mobiltelefonen ikke virker som den skal?
teksten? Daglig tilbys vi denne type lån, som vi kaller forbrukslån. Tallet på  Forbrukerrettigheter - Rettighetene våre som forbrukere finner vi i forbru-
nordmenn med forbrukslån har femdoblet seg siden 1997, og nå har nesten kerkjøpsloven. Denne loven gjelder når privatpersoner kjøper noe fra nærings-
halvparten av oss et slikt lån. Forbrukslånene er ofte knyttet opp mot kreditt- drivende, for eksempel en ny mobiltelefon fra en butikk. Kjøp mellom privatper-
kort. Ekspertene advarer mot forbrukslån. Denne typen lån er den dyreste måten soner og kjøp mellom næringsdrivende er regulert i kjøpsloven. Et viktig hoved-
å finansiere et kjøp på. Renter er prisen vi betaler for å låne penger. Rentebe- prinsipp i forbrukerkjøpsloven er at en selger ikke har lov til å gi deg dårligere
løpet vi betaler for et forbrukslån, er fem–seks ganger større enn det vi betaler vilkår enn det loven bestemmer. Selgeren kan altså ikke lage sine egne salgsbe-
for et vanlig lån, for eksempel lån til leilighet når vi selv har spart noen av penge- tingelser som gir deg dårligere rettigheter enn det du har krav på gjennom loven.
ne som trengs til kjøpet. I tillegg kommer høye avgifter og gebyrer. Tar du opp et  Hva kan du kreve av varen? - Forbrukerkjøpsloven sier at varen skal være
forbrukslån på for eksempel 50 000 kroner og bruker fem år på å nedbetale slik du har avtalt med selgeren. Har selgeren sagt at den nye mobiltelefonen også
lånet, vil du generelt måtte regne med at du i løpet av de fem årene har innbetalt kan brukes som mp3-spiller, har du krav på at mobiltelefonen kan brukes til det.
75 000 kroner. Det viser seg også at i perioder der rentenivået i Norge synker, Du har også krav på at varen skal ha samme egenskaper og holdbarhet som
skjer det nesten ingen endringer når det gjelder forbrukslån. Det forklares med tilsvarende ting. Du må for eksempel kunne forvente at du kan sende SMS med
at folk flest har en slappere holdning til forbrukslån, fordi det å ta opp denne den nye mobiltelefonen du kjøper. Er ikke tingen i samsvar med det dere avtalte
typen lån ofte er en impulshandling. En ser noe i butikk som en gjerne vil ha, og eller det du kan kreve ifølge loven, har varen en mangel. Loven sier at alle feil
hopper på muligheten for lån der og da. Det fristes også med rentefri betalings- som oppstår de første seks månedene, skal regnes som fabrikkfeil, hvis ikke
utsettelse. En betalingsutsettelse på to måneder koster ca. 300 kroner i gebyr. selgeren beviser noe annet. Et eksempel kan være at den nye mobiltelefonen din
Etter disse månedene kan du betale inn hele beløpet, men langt de fleste er ikke lenger lager lyd når noen ringer. Men ikke alle feil ved en vare utgjør en
avhengige av forbrukslånet og benytter seg av det. Aldersgrensen for forbrukslån mangel. Dersom skjermen på mobiltelefonen din blir knust, vil det normalt ikke
og kredittkort er 18 år. En del långivere opererer med høyere aldersgrense. regnes som mangel. Feil en må regne med som følge av slitasje, eller feil som
 Forbrukerrettigheter - Som forbrukere opplever vi et enormt vareutvalg. Vi følge av uforsvarlig eller unormalt omfattende bruk, er ikke en mangel. I slike
har fått tilgang til varer fra alle verdenshjørner. Samtidig som at butikkene fylles tilfeller må du selv betale reparasjonen.
opp av stadig flere ulike varer, blir markedsføringen mer og mer intensiv.  Hva har du krav på hvis varen har en mangel? - Hvis varen har en mangel,
Reklame er blitt en del av hverdagen enten vi liker det eller ikke. Denne utviklin- kan du kreve at selgeren gir deg en ny tilsvarende gjenstand (omlevering), eller
gen stiller store krav til forbrukerens evne til å vurdere all denne informasjonen. at selgeren retter mangelen. Det er du som kan velge om du vil ha en ny vare,
Aktuelle problemstillinger som forbrukeren i dag må ta stilling til, er for eksem- eller om den skal repareres. Selgeren kan bare kreve å få reparere varen hvis det
pel miljøhensyn og etiske spørsmål. I mange land blir varer produsert av barn er umulig å skaffe en ny (for eksempel at varen ikke lenger produseres), eller at
eller av personer som må jobbe under helsefarlige forhold. Som forbrukere har det vil medføre en urimelig kostnad å skaffe en ny. Går mobiltelefonen din i
vi et ansvar for at det vi kjøper, er produsert på en etisk forsvarlig måte. Som stykker, vil det generelt være en kurant sak for selgeren å få denne omlevert.
forbrukere har vi både plikter og rettigheter. Disse rettighetene er regulert i Uavhengig av om du får varen omlevert eller reparert, skal det ikke koste deg
ulike lover. Et eksempel på en slik lov er forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøps- noe. Er ikke en feil rettet etter to reparasjoner, kan du heve kjøpet og få pengene
lovenregulerer salg og kjøp av ting som: løsøre, for eksempel biler, elektronikk, tilbake. For mobiltelefoner gjelder denne regelen om antall reparasjoner i to år.
95 96
Tar reparasjonen mer enn en uke, har du krav på å få låne en telefon mens du spør. Som forbrukere har vi derfor makt og innflytelse over hvilke varer som
venter på å få din egen tilbake. Oppdager du en feil med varen, må du klage innen selges. Mange produsenter har nå begynt å merke produktene sine med miljø-
to måneder etter at du oppdaget feilen. Hovedregelen er at du klager så raskt merker. I Norge har vi Svanemerket, og i EU brukes den europeiske blomsten.
som mulig. Det er også grenser for hvor gammel varen kan være hvis klagen din  Rettferdig handel - I mediene hører vi ofte om rettferdig handel. Med det
skal føre frem. Den absolutte klagefristen er innen to år etter at du overtok menes at de som produserer varen, skal få en anstendig lønn og få jobbe under
varen. For produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, for eksempe l brukbare forhold. Lave lønninger og dårlige arbeidsforhold er særlig et problem i
møbler eller biler, er klagefristen fem år. u-land. Ofte er det slik at mellomleddene tar mye av fortjenesten, mens de som
 Bytterett og angrerett - Bytterett betyr at du kan levere en vare mot å få en faktisk produserer varen, sitter igjen med lite. Dette fører til at den økonomiske
annen tilbake. Denne bytteretten er ikke fastlagt i noen lov, men mange butikker fortjenesten som skapes gjennom handel, tilfaller noen få og ikke dem som
gir deg likevel en slik rett. Et typisk eksempel er b ytting av julegaver. Handler du trenger den mest.
gjennom TV-shop, postordre eller internett, har du en utvidet angrerett. Denne  Reduksjon av forbruk - Vi lever i et forbrukersamfunn. Nye forbruksgjen-
følger av angrerettsloven. Angrefristen er 14 dager. Selgeren plikter å sende med stander blir stadig kjøpt inn, og gamle blir kastet eller gitt bort. Slik er det også i
et ferdig utfylt angrerettskjema. Dersom selgeren ikke sender et angrerettskjema andre rike land. Folk i fattige land har ikke mulighet til å ha et tilsvarende
med varen, er fristen inntil tre måneder. Varen du ønsker å bytte, skal sendes forbruk som oss. Men hva hadde skjedd med jorda om alle i hele verden skulle ha
raskest mulig tilbake og i samme stand som da du fikk den. hatt et forbruk på nivå med vårt? Det enkle svaret er at det rett og slett ikke ville
 Etisk forbruk - Som forbrukere opplever vi et enormt utvalg av varer. I ha vært mulig. Jorda og miljøet har ikke kapasitet til en slik økning. Etter hvert
butikkene finner vi varer fra hele verden. Dette gjelder alt fra mat til klær. Svært som velstanden og forbruket øker både i u-land og i rike land, vil vi til slutt
mye av det vi kjøper, blir produsert i lavkostnadsland, for eksempel Kina. Som komme i en situasjon hvor vi blir nødt til redusere forbruket. For eksempel er
forbrukere har vi et ansvar for å gjøre riktige valg når vi velger hvilke varer vi det et faktum at de 500 millioner bilene som i dag ruller på veiene, skaper store
ønsker å kjøpe. Dette kaller vi etisk forbruk. Tenker du på det når du for miljøproblemer. Hvis hele verden skulle hatt like mange biler per innbygger som
eksempel kjøper joggesko? vi har i Norge, ville det bli tre og en halv milliard biler. Det er liten tvil om at det
 Joggesko med god samvittighet? - Mange joggesko blir produsert under ville ha skapt enorm e miljøproblemer.
kritikkverdige forhold. Skoene lages i land hvor arbeidsforholdene er dårlige, og  Etablering av bedrift - I Norge finnes det nesten 500 000 bedrifter. Hvert
ofte blir det brukt miljøskadelige stoffer i produksjonen. Da Nike flyttet år etableres det i overkant av 40 000 nye bedrifter i Norge. Ikke alle disse blir en
produksjonen til Asia i 1970-årene, var det lite press om at de skulle opptre etisk suksess, men statistisk overlever rundt seks av ti nyetablerte bedrifter. Blant
forsvarlig. Forholdene for arbeiderne var ofte elendige. Men etter hvert har dem som velger å etablere sin egen bedrift, står nok ønsket om det å være sin
forbrukere og organisasjoner satt press på skoprodusentene. De har opplevd den egen herre høyt. Felles for dem som starter sin egen bedrift, er at de har en idé.
negative omtalen som et PR- problem og har derfor hatt god grunn til å forbedre Mange tror kanskje at det er nødvendig å komme opp med en helt original idé for
seg. Kritikerne mener at arbeidsforhold og bruk av miljøskadelige stoffer å lykkes med en bedriftsetablering. Slik er det ikke. De fleste nye bedrifter
fremdeles er et problem. Den britiske organisasjonen Ethical Consumer har en etableres innenfor eksisterende bransjer, og de tilbyr tradisjonelle varer og
egen rangering over produsenter av joggesko basert på faktorer knyttet til miljø, tjenester. Det viktigste er at noen er interessert i å kjøpe det bedriften har å tilby.
dyrevern, arbeidsrettigheter, menneskerettigheter o.l. Produsentene ble vurdert En bedriftsetablering innebærer risiko. Det er vanskelig å si på forhånd om
på en skala fra 0 til 20. Alt over 15 poeng blir regnet som godt, 10 –14 er bedriften vil lykkes. Ofte vil det ta litt tid før bedriften tjener penger, og da er det
gjennomsnitt, 5–9 er dårlig, og 0–4 er svært dårlig etisk standard. Etisk forbruk viktig å ha en god plan for hvordan økonomien skal håndteres. For at risikoen
er å kjøpe varer som blir framstilt og tilbudt av produsenter og selskaper som ved en bedriftsetablering skal være så liten som mulig, er det viktig at etable-
opptrer i tråd med grunnleggende etiske verdier som tar vare på miljø, mennes- ringen planlegges godt. Etableringen kan planlegges ved at bedriftsetablereren
ker og dyr. lager en forretningsplan.
 Miljø - Som etisk forbruker har du et ansvar for å kjøpe produkter som ikke  Forretningsplanen - Forretningsplanen er en systematisk gjennomgang og
er miljøfiendtlige. Press fra forbrukerne har gjennom tidene bidratt til endringer vurdering av alle forhold rundt en bedriftsetablering. Den inneholder informa-
som har ført til mer miljøvennlige produkter, for eksempel klorfritt papir. Hvilke sjon om forretningsideen, en markedsvurdering, informasjon om hvordan be-
varer som tilbys i butikkene, er i stor grad avhengig av hva forbrukerne etter- driften skal markedsføre produktene sine, og informasjon om de økonomiske
97 98
forholdene rundt etableringen. gir banken sikkerhet om noe skulle gå galt. Banken kan også gi kassakreditt. Da
 Forretningsidé - En forretningsidé skal gi svar på disse spørsmålene: har du penger til disposisjon i en periode før du får inntekter, men dette er en
Hvilket behov skal bedriften dekke? Hvem er kundene til bedriften? Hvilket dyr lånemåte. Du er også nødt til å beregne hvor mye som må selges for at
særpreg har bedriften? La oss si at du vurderer å starte en bedrift som skal selge bedriften skal gå med overskudd. La oss si at du må selge 200 bager det første
bager med skolens logo trykt på. Du ser for deg at disse bagene kan selges til året for å gå med overskudd. Du må da vurdere om dette er realistisk å få til.
elever på skolen din. Bedriften vil da dekke et behov for bager. Kundene til Hvor mange elever går det på skolen din? Hvor mange vil være interessert i å
bedriften vil være elever på videregående skole. Særpreget til bedriften er at den kjøpe?
spesialiserer seg på bager som er spesialtilpasset med skolens logo. Blir salget en  Selskapsform og registrering - Når bedriften er klar til oppstart, må du ta
suksess, kan virksomheten utvides til salg av bager også på andre skoler. stilling til hva slags selskapsform bedriften skal ha. Starter du bedriften alene,
 Markedsvurdering - Før bedriften etableres, er det lurt å foreta en mar- kan det være aktuelt å etablere et enkeltmannsforetak. I et enkeltmannsforetak
kedsvurdering. Markedsvurderingen skal gi svar på om det er et grunnlag for er du selv ansvarlig for hele virksomheten, også eventuell gjeld. Starter du
bedriftsetableringen. Vi må undersøke hvem konkurrentene er, og hva de har å bedriften sammen med andre, kan et ansvarlig selskap (ANS) være aktuelt. Her
tilby. Videre må vi vurdere hvem kundene våre er. Hvilken målgruppe er det er vanligvis alle ansvarlige for hele gjelden. Noen ganger kan etablererne avtale
bedriften henvender seg til, og hvilken pris kan vi ta for produktet? Hvordan er ansvar bare for sin egen eierandel. Det er kalt et selskap med delt ansvar (DA).
interessen blant elever i videregående skole for å kjøpe bager med skolens logo? En annen mulighet er å starte et aksjeselskap (AS). Fordelen med et aksjeselskap
Er det andre bedrifter som tilbyr tilsvarende produkt? I tillegg til å vite noe om er at dersom det går konkurs, vil eierne, aksjonærene, bare være ansvarlige for
konkurrentene og potensielle kunder er det også viktig å skaffe seg informasjon det beløpet de har betalt inn i aksjekapital. For å starte et aksjeselskap må
om potensielle leverandører. Hvor kan vi få kjøpt bagene, og hvor kan vi få trykt stifterne skyte inn minimum 100 000 kr i aksjekapital. Bedriften må også regis-
skolens logo på bagene? Informasjon om konkurrenter, kunder og leverandører treres i Foretaksregisteret. Dersom bedriften ansetter noen, må den gi beskjed til
kan vi få fra bransjeorganisasjoner eller hos Statistisk sentralbyrå. Ofte er det trygdekontoret i kommunen. Selskapet må også betale arbeidsgiveravgift til
også nødvendig å samle inn informasjon på egen hånd. Det kan gjøres gjennom folketrygden og trekke forskuddsskatt. Har bedriften ansatte, må den melde fra
spørreundersøkelser, observasjoner eller intervjuer. For å finne ut om det er til Arbeidstilsynet. Driver den næringsvirksomhet, må den også føre regnskap.
interesse for skolebagene, kan du for eksempel lage et spørreskjema som du Regnskapsregler får vi fra fylkesskattekontoret. For å være sikker på at alle
deler ut til elever på skolen din. Da kan du også kartlegge hvor mye de eventuelt papirer blir fylt ut riktig, er det fornuftig å søke råd og hjelp.
er villige til å betale for bagene.  Hjelp til etablering - Kommunen din kan ha en tiltakssjef eller en
 Markedsføring - Hvis markedsvurderingen viste at forretningsideen har næringssjef som kan hjelpe med bedriftsetableringen og også vurdere
potensial, er neste steg i etableringsfasen å legge opp en markedsføringsstrategi. forretningsideen og gi råd. En god veiledningstjeneste er Narviktelefonene, som
Markedsføringsstrategien har blant annet som formål at potensielle kunder skal kan gi råd om etablering, selskapsform, finansiering, registrering osv. Tilsvaren-
få kjennskap til produktet som selges. En vanlig misforståelse er å sette lik- de informasjon kan du også få gjennom internettsiden bedin.no, som drives av
hetstegn mellom markedsføring og reklame. Reklame er riktignok en del av mar- Nærings- og handelsdepartementet.
kedsføringen, men med markedsføring mener vi mer enn bare reklame. Vi kan se  Bedriftsetablering i praksis: Platekompaniet - Platekompaniet er en
for oss en verktøykasse med ulike virkemidler som vi har til rådighet for å kunne butikkjede som selger CD-er, DVD-er og spill. Den første butikken ble startet av
utvikle en god markedsføringsstrategi. De viktigste virkemidlene er pris, plass tre kamerater i 1992. Gjennom deltidsjobber hadde de skaffet seg nødvendig
(distribusjon), produkt, promosjon. Dette blir gjerne kalt «de fire pene». erfaring rundt det å drive butikk. Muligheten til å starte for seg selv kom da
 Økonomi - En viktig forutsetning for at bedriften skal bli en suksess, er at platebutikken hvor de tidligere hadde jobbet, gikk konkurs. Ved hjelp av opp-
det økonomiske er på plass. Som regel krever en bedriftsetablering kapital. sparte midler kjøpte de konkursboet. Som studenter opplevde de at det var vans-
Bedriftsetablereren er derfor nødt til å vurdere hvor mye penger som kreves, og kelig å få lån i banken til oppstarten. De fikk imidlertid kassekreditt med forel-
hvordan disse pengene skal skaffes. Hvor mye penger trengs for å komme i gang drene som sikkerhet.
med salg av bagene, og hvordan kan disse pengene skaffes? Etableringsfasen er  Forretningsideen - Forretningsideen til Platekompaniet er «å være første-
vanskelig, og det kan ta tid før bedriften vil tjene penger. De fleste må låne valget til musikkinteresserte mennesker». Musikkinteresserte mennesker ønsker
penger, og det kan være gunstig å få et langsiktig lån. Ofte er det et pantelån. Det et godt utvalg til en rimelig pris. Platekompaniet fokuserte derfor på å tilby de
99 100
riktige platene til en pris som var lavere enn konkurrentenes. For det første var
det viktig å kjøpe inn plater som kundene ville ha, og ikke bare det som til enhver
tid lå på hitlistene. Videre var det viktig at disse platene ble kjøpt inn til en pris
som gjorde det mulig å selge billigere enn konkurrentene. Lav husleie og fokus
på kostnader bidro også til at prisene kunne holdes nede.
 Markedsvurdering - Før den første butikken åpnet, ble det foretatt ulike
markedsvurderinger. De brukte for eksempel statistikk for å finne ut mest mulig
om bransjen. De gjorde også observasjoner. Blant annet observerte de at det på
Grønland i Oslo bodde mange studenter. I tillegg var det mye trafikk forbi butikk-
lokalet. Dette tydet på at kundegrunnlaget var på plass.
 Markedsføring - Helt fra starten har Platekompaniet brukt lave priser som
lokkemiddel. Valget av butikklokaler har blitt viktigere etter hvert som Plate-
kompaniet har vokst seg store. De setter store krav til beliggenhet og har valgt å
etablere seg i store byer hvor det er mange musikkinteresserte. Etter hvert har
også internett blitt viktig. På grunn av kostnader ved å starte og drive internett-
butikk var Platekompaniet sent ute med å tilby det. Internettbutikken fungerer
nå som reklame for de produktene som til enhver tid er på tilbud, og at det er et
godt tilbud for dem som ikke har Platekompaniet i nærheten. Stadig flere velger
mp3 som format når de lytter til musikk. Det kan derfor forventes at distribusjon
av mp3 vil utgjøre en stor del av Platekompaniets omsetning i framtiden. I
starten solgte Platekompaniet bare musikk. Etter hvert startet de også opp med
salg av film (DVD) og spill. Reklamen til Platekompaniet har alltid dreid seg om
produktet. Annonsene har stort sett vært fokusert i noen medier, for eksempel
Dagbladet. Senere har også nettannonser blitt et viktig medium. Fordi Platekom-
paniet ser på seg selv som en faghandel, har de fokusert på å ha dyktige og
musikkinteresserte ansatte. For å sikre seg ansatte som har god greie på musikk,
må alle bestå en musikkprøve som en del av ansettelsesprosessen.

101