«Scharnhorst» (1936)
| «Scharnhorst» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Flaggstat | Nazi-Tyskland | ||
| Skipstype | Slagkrysser | ||
| Oppkalt etter | Gerhard von Scharnhorst | ||
| Klasse | Scharnhorst-class battleship | ||
| Bygget | ved Kriegsmarinewerft Wilhelmshaven | ||
| Kjølstrekking | 14. februar 1934, 15. mai 1935 | ||
| Sjøsatt | 3. oktober 1936 | ||
| Operativ | 7. januar 1939 | ||
| Skjebne | senket utenfor Nordkapp 26. desember 1943 | ||
| Søsterskip | «Gneisenau» | ||
| Hjemmehavn | Kiel | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 31 552 tonn standard 38 900 tonn fullastet | ||
| Lengde | 234,9 meter | ||
| Bredde | 30,0 meter | ||
| Dypgående | 9,93 m ved 38 100 tonn | ||
| Framdrift | 3 dampturbiner ga 161 164 hk fordelt på 3 propeller og maks hastighet 31,65 knop | ||
| Hastighet | 31 knop | ||
| Rekkevidde | 10 100 nautiske mil ved 19 knop | ||
| Pansring | maks 350 mm | ||
| Bestykning | 3 trippeltårn, 28,3cm L/54,5 C 34 12 x 15cm L/55 C/28 14 x 10,5cm L/65 C 31 luftvern 16 x 3,7cm L/83 C 30 luftvern 10-38 x 2cm L/65 C 30/C38 luftvern 6 x 53,3cm torpedorør | ||
| Mannskap | 1669–1902 mann, derav 60 offiserer | ||
| Fly | 3 Arado Ar 196A-3, katapult | ||
«Scharnhorst» var en slagkrysser av Scharnhorstklassen i den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig, oppkalt etter den prøyssiske generalen Gerhard von Scharnhorst.
Slagskipene i Scharnhorstklassen var de første skipene i den tyske marinen som kunne bygges i henhold til den tysk-britiske flåteoverenskomsten. Den offisielle fortrengning oppga 26 000 tonn. Våpenutrustningen valgte man å begrense av politiske grunner. Begge panserskipene fikk 28 cm kanoner.
Marineverftet i Wilhelmshaven fikk kontrakt på bygging av «Scharnhorst» i januar 1934. Kjølen ble strukket en måned senere, men arbeidet ble stoppet. I juni 1935 ble kjølen strukket til et nytt og større skip som ble sjøsatt i oktober 1936. Utrustning og ferdigstilling foregikk fram til utgangen av 1938.
Skipet ble overlevert til Kriegsmarine i januar 1939, og drev med utprøving og trening i Østersjøen fram til sommeren da skipet returnerte til Wilhelmshaven for sluttutrustning og ombygging av baugen. Det ble også foretatt utskifting og modifisering av høytrykksrør i dampkjelene som ble et problem i hele skipets levetid.
I november 1939 dro «Scharnhorst» sammen med «Gneisenau» til farvannet mellom Island og Færøyene, der de senket det ombygde passasjerskipet HMS «Rawalpindi».
Operasjoner
[rediger | rediger kilde]
- Operasjon Nordmark (18.–20. februar 1940 – «Scharnhorst», «Gneisenau», krysseren «Admiral Hipper» og flere destroyere ble sendt ut for å angripe engelske konvoier mellom Bergen og England, men fant ingen.
- Operasjon Weserübung – angrepet på Danmark og Norge – kl 00:30 7. april 1940 forlot «Scharnhorst» og «Gneisenau» havn sammen med «Admiral Hipper» og 14 destroyere. «Hipper» og fire destroyere tok seg av Trondheim, mens resten fortsatte til Vestfjorden og Narvik. 9. april kom de i kamp med den britiske slagkrysseren HMS «Renown» sørvest for Lofoten og fikk inn to treff.
- Operasjon Juno – 4. juni dro «Scharnhorst» sammen med bl.a. «Gneisenau» ut i Norskehavet for å bryte forsyningslinjene til de allierte styrkene som fremdeles kjempet i Nord-Norge. Den 8. juni senket de hangarskipet HMS «Glorious», og jagerne HMS «Acasta» og HMS «Ardent» mellom Lofoten og Jan Mayen. «Scharnhorst» ble torpedert av «Acasta», og måtte ligge i havn for reparasjoner resten av året. Operasjon Juno sammenfalt med at de allierte styrkene trakk seg ut av Norge, og krysseren HMS «Devonshire» befant seg bare noen nautiske mil fra angrepet med den norske kongefamilien og regjering om bord.
- Operasjon Berlin – 22. januar – 22. mars 1941 – «Scharnhorst» og «Gneisenau» angrep allierte konvoier i Atlanteren. Skipene returnerte til den franske byen Brest etter å ha senket eller kapret 22 skip. «Scharnhorst» trengte en omfattende overhaling av dampkjelene. [1] Arkivert 19. juli 2019 hos Wayback Machine.
- Brest – I perioden mars 1941 til februar 1942 lå «Scharnhorst» i Brest, og ble skadet av britiske flyangrep.
- Operasjon Cerberus – 11. februar 1942 forlot «Scharnhorst» Brest sammen med «Gneisenau», krysseren «Prinz Eugen» og flere mindre skip, og klarte å seile gjennom Den engelske kanal og til tyske havner nesten uten motstand fra de allierte. Denne operasjonen er også kjent som «The Channel Dash».
- Operasjon Sizilien – Angrep på Svalbard i september 1943 sammen med blant annet «Tirpitz».
- Slaget ved Nordkapp – «Scharnhorst» ble senket den 26. desember 1943, ca. 60 nautiske mil nord av Nordkapp. Senkningen kom etter harde kamper med en britisk kampgruppe av skip. Kampgruppen hadde slagskipet HMS «Duke of York» i spissen. Britene kunne skyte ved hjelp av radar i den mørke polarnatta. Den norske jageren «Stord» spilte en avgjørende rolle i den direkte kamphandlingen, og jageren gikk så nær «Scharnhorst» at mannskapet om bord de britiske fartøyer som deltok i operasjonen trodde de to skipene skulle kollidere. Under kampen ble «Scharnhorst» truffet flerfoldige ganger, blant annet med 12 torpedoer. Bare 36 mann av besetningen ble reddet, over 1 800 mann døde. Blant de døde var skipssjef, Kapitän zur See, Fritz Hintze, og kontreadmiral Erich Bey. Slaget ved Nordkapp var forøvrig siste gang i Europa at slagskip hamret løs på hverandre med kanoner.
Vrakfunn
[rediger | rediger kilde]I 2001 ble vraket av «Scharnhorst» funnet på ca. 300 meters dyp. Et team fra NRK Brennpunkt, i samarbeid med Sjøforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt i Horten, sto for funnet. Vraket ble filmet, og fjernsynsdokumentaren «Scharnhorsts siste reise» ble laget om «Scharnhorst» og det dramatiske sjøslaget i 1943.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Scharnhorst (ship, 1936) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Scharnhorst – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Battle of North Cape: HMS Belfast and the sinking of the Scharnhorst», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:13:16
- Mer informasjon på engelsk om slagskipet «Scharnhorst»
