Basan

For det spanske skipsverftet som tidligere het Bazan, se Navantia

Østjordaniske amoritterriker

Basan (hebraisk: הַבָּשָׁן, ha-Bashan, «Jordens lys», i betydningen «mykt, fruktbart land») er et bibelsk navn på landområde øst for Jordanelven. Det er beskrevet som å befinne seg mellom Hermonfjellet i nord, fjellområdet Hauran (Jabal al-Duruz) i øst, Gilead i sør og høydedragene på østsiden av Genesaretsjøen i vest. Basan omtales ofte i Bibelen som et fruktbart landområde hvor det blant annet ble holdt kveg.

Fra Basan kom det greske navnet Batanaea, på moderne arabisk El-Bottein, det sistenevnte inkluderte kun dens sørlige del. Oldtidens Basan dekket de romerske provinsene Gaulonitis, Trachonitis, Auranitis, Batanaea, og Ituraea.

Stedet ble først omtalt Første Mosebok hvor det er sagt at Kedor-Laomer, konge av Elam, kom med sine forbundsfeller og beseiret en rekke semittiske og ikke-jødiske folkestammer ved Asjterot-Karnajim, hvor Og, en mytologisk konge av Basan, hadde sitt bosted. På den tiden israelittene gikk inn i Kanaan som det lovede land kom Og mot dem, men de beseiret «ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen.» Dette landet Basan gikk fra Gilead i sør til Hermon i nord, og fra Jordanelven i vest til Salka i øst. Sammen med halvparten av Gilead ble det gitt til Manasses stamme. En av byene var Golan og ble en tilfluktsby. Kort tid etter at landområdet ble erobret av israelittene ble navnet Gilead gitt til hele landet bortenfor Jordanelven.

Argob i Basan var et av kong Salomos embetsdistrikter. Hasael av Aram-Damaskus nord for Israel erobret byene i Basan, men ble snart gjenerobret av Joasj av Israel som beseiret syrerne i tre slag. Fra denne tiden forsvinner Basan bortimot fra historien, bortsett fra det nevnes at det var villkveg på dets fruktbare beitemarker, eiketrærne i dens skoger, skjønnheten i dens vidstrakte sletter, og den ulendte verdighet i dens fjell.