Unionskonge
Unionskonge er en person som er monark for flere kongedømmer samtidig, så som i de dansk-norske og svensk-norske unionsperiodene. Erik av Pommern var den første unionskongen i norsk sammenheng[1] og Oscar II den siste[2].
Posisjonen unionskonge kan innebære å ha personlig kongemakt i det ene eller begge/alle kongedømmer, eller vedkommende kan ha en rent symbolsk funksjon, slik som i de kongedømmer som er demokratisk styrt av regjeringer som er avhengige av folkevalgte nasjonalforsamlinger.
Problemer med å inneha posisjonen unionskonge vil oppstå, når det er motstridende interesser mellom de landene der vedkommende er monark.