Ш
| Det kyrilliske alfabetet | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| А | Б | В | Г | Ґ | Д | Ђ | |||||||
| Ѓ | Е | Ё | Є | Ж | Ѕ | З | |||||||
| И | І | Ї | Й | Ј | К | Л | |||||||
| Љ | М | Н | Њ | О | П | Р | |||||||
| С | Т | Ћ | Ќ | У | Ў | Ф | |||||||
| Х | Ц | Ч | Џ | Ш | Щ | Ъ | |||||||
| Ы | Ь | Э | Ю | Я | |||||||||
| Utgåtte teikn | |||||||||||||
| Ҁ | Ѹ | Ѡ | Ѿ | Ѻ | Ѣ | ІА | |||||||
| Ѥ | Ѧ | Ѫ | Ѩ | Ѭ | Ѯ | Ѱ | |||||||
| Ѳ | Ѵ | Ѷ | |||||||||||
Ш (liten bokstav ш) er ein kyrillisk bokstav. Han uttrykkjer ein vislelyd, som om lag tilsvarar den latinske bokstavkombinasjonen sj, uttala med tunga lågt i munnen. På norsk blir han transkribert som «sj».
Han er den 25. bokstaven i det bulgarske, den 26. bokstaven i det russiske, den 27. i det belarusiske og den 29. i det ukrainske alfabetetet. På serbisk og makedonsk er han den siste bokstaven, på høvesvis 30. og 31. plass i alfabetet.[1]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Bosoni, Jørgen G. (27. januar 2023). «Ш, ш – kyrillisk bokstav». Store norske leksikon (på norsk).