Calabria

Calabria
Regione Calabria
Land	Italia
Status	Region
Adm. senter	Catanzaro
Areal; – Totalt	Rangert som nr. 10; 15 221,9 km²
Befolkning; – Totalt	Rangert som nr. 10; 1 947 131 (2019)
Bef.tetthet	127,92 innb./km²
Kommuner	409
Nettside	www.regione.calabria.it
	Politikk
President	Roberto Occhiuto (2021 –)
	; Calabria; 39°00′N 16°30′Ø
	Calabria på Commons

Calabria^[a] er en administrativ region i sørlige Italia og utgjør «tåen» i Appenninerhalvøya da Den italienske halvøya ligner på en lang støvel. Hovedstaden er Catanzaro, men Reggio Calabria er den største byen i antall innbyggere og setet for det kalabrianske regionalrådet.

Calabria grenser i nord mot Basilicata, i øst og sør mot Det joniske hav og i vest mot Tyrrenhavet. Helt i sør ligger Sicilia på den andre siden av Messinastredet. Regionen dekker 15 080 km² og har en samlet befolkning på noe under 2 millioner mennesker.^{[trenger referanse]}

I antikken var regionen kjent som Bruttium, som omfattet den sørlige delen av Puglia og halvøya Salento, også kjent som Italias hæl.

Administrativ inndeling

Calabria er delt i fire provinser og et storbyområde:

Catanzaro (15,9% km²)
Cosenza (44,1% km²)
Crotone (11,4% km²)
Reggio Calabria (21,1% km²)
Vibo Valentia (7,6% km²)

Historie

Calabrias provinser

Calabria er en av de eldste regioner i Italia. De første bosetninger som dannet landsbyer oppsto rundt 3 500 f.Kr.^[2] Rundt 1 500 f.Kr. bosatte en oskisktalende, italisk stammer seg i regionen. To av disse stammene var enotriere (oversettes som «vinmakerne») og italierne (oppkalt etter Italos, den mytologiske stamfar). Den greske kontakten førte til at Calabria fikk navn etter stammen, og var den første regionen som ble kalt Italia.^[3]^[4]^[5] Grekerne bosatte seg i stort antall langs kysten i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. og flere av deres bosetninger, inkluderte den første italienske byen, Rhégion (Reggio di Calabria) og deretter Sybaris, Kroton (Crotone), en bosetning som fikk mange olympiske mestre og hvor matematikeren Pythagoras senere bosatte seg, og Locri som var ble de ledende byene i Magna Graecia på 500- og 400-tallet f.Kr. Grekerne fikk et intellektuelt senter i Sybaris^[6] og byen Kroton ble et senter for filosofi, vitenskap og medisin med hjelp fra Pythagoras og Alkmaion. Sybaris hadde «vinodukter» som var en rekke med rør som fraktet vin til borgernes hjem.^[7]^[8] Locri ble kjent som byen hvor Zaleukos skapte den første vestlige greske lov.

Grekerne ble erobret på 200-tallet f.Kr. av omstreifende oskiske stammer fra nord, inkludert en gren med samnitere som ble kalt bruttiere. De underkastet de greske byene i Calabria og opprettet nye byer, inkluderte hovedstaden Consentia, som er dagens Cosenza.

Romerne erobret området etter innbitt motstand, muligens mer motstand enn hva romerne møtte fra andre italiske folk. Ved begynnelsen av romernes velde dannet regionen Regio III Lucania et Bruttii i romersk Italia. Etter at Alarik I, vestgoternes konge, herjet Roma i år 410 ble han syk av malaria og døde i Cosenza. Legender hevder at han hadde med seg Romas skatter som ble gravlagt under elven Busento.^[9]

Grikofolket, etniske grekere i Calabria.

På 500-tallet kom nye grekere til området i form av bysantinere. De blomstret i området og byer som Stilo og Rossano fikk stor rikdom og status. I dag har disse byene fortsatt beholdt mye av sin bysantinske kulturarv med bysantinsk arkitektur i kirkene La Cattolica i Stilo og San Marco Evangelista i Rossano. Det hevdes at bysantinerne ga Calabria dets navn fra begrepet kalos-bruo i betydningen «fruktbar jord».^[9]

Fra 800-tallet begynte arabiske muslimene i form av sarasenere å invadere kysten av Calabria i et forsøk å bryte ned den bysantinske kontrollen. Denne gruppen av arabere hadde allerede etablert seg på Sicilia som ble benyttet som base for herjingstokter mot det italienske fastlandet. Sarasenere klarte aldri å få fotfeste i Calabria, men kontrollerte og undertrykte flere landsbyer. I 918 ble Reggio erobret og det meste av befolkningen ble solgt til slaveri og elendighet på slavemarkedene i nordlige Afrika.^[10]

Først på 1060-tallet greide normannerne under ledelse av Robert Guiscards bror Roger å stoppe arabernes videre framgang og etablere en tilstedeværelse i dette grenselandet og organiserte en myndighet langs bysantinske linjer. Den ble ledet av lokale greske magnater fra Calabria. Senere etablerte Roger det som kom til å bli kongedømmet Sicilia. De administrative inndelingene som ble opprettet i middelalderen ble opprettholdt fram til tidlig moderne tid: Calabria Citeriore (eller latinske Calabria) i den nordlige halvdel og Calabria Ulteriore (eller greske Calabria) i den sørlige halvdelen. Ved slutten av middelalderen snakket folk i store deler av Calabria fortsatt gresk som sitt morsmål.^[11] På 1200-tallet reiste en fransk kronikør gjennom Calabria og hevdet at «bøndene i Calabria snakker ikke noe annet enn gresk.»^[12] Ved 1400- og 1500-tallet hadde imidlertid gresk blitt fortrengt av latin gjennom prosessen av italienisering.^[13] I dag kan de siste levninger av gresk bli hørt blant folk tilhørende grikofolket i Aspromontefjellene i sørlige Calabria.

Calabria er også hjem til en stor andel etniske albanere (Arbëreshë) som flyktet fra den ottomanske invasjonen av Balkan på 1400-tallet etter folkeheltens "Gjerg Kastrioti Skenderbeu" sin død. Akkurat som grikofolket, har Arbëreshëfolket bevart store deler av sin kultur og språket. Den dag i dag er det så mange som tretti albansktalende landsbyer i Calabria.^[14]

Fotnoter

Type nummerering

^ kalabriansk: Calàbbria; kalabriansk gresk: Calavría; gresk: Καλαβρία

Referanser

^ Istituto nazionale di statistica, Wikidata Q214195, https://www.istat.it
^ «Calabria». Lifeinitaly.com.
^ «The Origins of the Name 'Italy'» Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Arcaini.com
^ «History of Calabria» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Passion For Italy
^ «Calabria. Territory and economy», Bellevacanze
^ «Intellectual Property», Stanford Encyclopedia of Philosophy. Plato.stanford.edu.
^ «Calabria» ArtisanVineyards.com
^ «Region and wines of Calabria Italy». WineCountry.it via Archive.org.
^ ^a ^b «History of Calabria». Bleeding Espresso.
^ Krueger, Hilmar C. (1955): «The Italian Cities and the Arabs before 1095» i: A History of the Crusades: The First Hundred Years, bind I, red. Kenneth Meyer Setton, Marshall W. Baldwin, University of Pennsylvania Press, s. 50-51.
^ Eisner, Robert (1993): Travelers to an Antique Land: The History and Literature of Travel to Greece. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08220-9. s. 46. Sitat: «The ancient Greek colonies from Naples south had been completely latinized, but from the fifth century AD onward Greeks had once again emigrated there when pressed out of their homeland by invasions. This Greek culture of South Italy was known in medieval England because of England’s ties to the Norman masters of Sicily. Large parts of Calabria, Lucania, Apulia, and Sicily were still Greek-speaking at the end of the Middle Ages. Even nineteenth-century travelers in Calabria reported finding Greek villages where they could make themselves understood with the modern language, and a few such enclaves are said to survive still.»
^ Vasil’ev, Aleksandr Aleksandrovich (1971): History of the Byzantine Empire. 2, bind 2. Univ of Wisconsin Press. ISBN 978-0-299-80926-3. s. 718. Sitat: «...half of the thirteenth century Roger Bacon wrote the Pope concerning Italy, «in which, in many places, the clergy and the people were purely Greek.» An old French chronicler stated of the same time that the peasants of Calabria spoke nothing but Greek.»
^ Weiss, Roberto (1977): Medieval and Humanist Greek. Antenore. s. 14–16. Sitat: «The zones of south Italy in which Greek was spoken during the later Middle Ages, were eventually to shrink more and more during the fifteenth and sixteenth centuries. Some small areas were, however, able to remain Greek even after the Renaissance period. In Calabria, for instance, Greek may till be heard today at Bova, Condofuri, Roccaforte, Roghudi, and in a few isolated farms here and there. One hundred years ago, it was still spoken also at Cardeto, Montebello, and San Pantaleone; and the more we recede in time the larger are these areas. And what took place in Calabria happened also in Apulia, where many places which were still Greek-speaking as late as 1807 are now no longer so.»
^ «In Italy Online - Ethnic Italy - The History of Albanians in Italy». www.initaly.com. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 8. oktober 2019.

Eksterne lenker

(it) Offisielt nettsted
(en) Calabria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Calabria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Calabrias historie, kultur, språk og slektsforskning

[2] riansk: Calàbbria; kalabriansk gresk: Calavría; gresk: Καλαβρία

[wikidata-facabf82137664e7aec33bc52ebe4a0a0efb4df2-v2-1] Istituto nazionale di statistica, Wikidata Q214195, https://www.istat.it

[3] «Calabria». Lifeinitaly.com.

[4] «The Origins of the Name 'Italy'» Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., Arcaini.com

[5] «History of Calabria» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Passion For Italy

[6] «Calabria. Territory and economy», Bellevacanze

[7] «Intellectual Property», Stanford Encyclopedia of Philosophy. Plato.stanford.edu.

[8] «Calabria» ArtisanVineyards.com

[9] «Region and wines of Calabria Italy». WineCountry.it via Archive.org.

[Espresso-10] «History of Calabria». Bleeding Espresso.

[11] Krueger, Hilmar C. (1955): «The Italian Cities and the Arabs before 1095» i: A History of the Crusades: The First Hundred Years, bind I, red. Kenneth Meyer Setton, Marshall W. Baldwin, University of Pennsylvania Press, s. 50-51.

[12] Eisner, Robert (1993): Travelers to an Antique Land: The History and Literature of Travel to Greece. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08220-9. s. 46. Sitat: «The ancient Greek colonies from Naples south had been completely latinized, but from the fifth century AD onward Greeks had once again emigrated there when pressed out of their homeland by invasions. This Greek culture of South Italy was known in medieval England because of England’s ties to the Norman masters of Sicily. Large parts of Calabria, Lucania, Apulia, and Sicily were still Greek-speaking at the end of the Middle Ages. Even nineteenth-century travelers in Calabria reported finding Greek villages where they could make themselves understood with the modern language, and a few such enclaves are said to survive still.»

[13] Vasil’ev, Aleksandr Aleksandrovich (1971): History of the Byzantine Empire. 2, bind 2. Univ of Wisconsin Press. ISBN 978-0-299-80926-3. s. 718. Sitat: «...half of the thirteenth century Roger Bacon wrote the Pope concerning Italy, «in which, in many places, the clergy and the people were purely Greek.» An old French chronicler stated of the same time that the peasants of Calabria spoke nothing but Greek.»

[14] Weiss, Roberto (1977): Medieval and Humanist Greek. Antenore. s. 14–16. Sitat: «The zones of south Italy in which Greek was spoken during the later Middle Ages, were eventually to shrink more and more during the fifteenth and sixteenth centuries. Some small areas were, however, able to remain Greek even after the Renaissance period. In Calabria, for instance, Greek may till be heard today at Bova, Condofuri, Roccaforte, Roghudi, and in a few isolated farms here and there. One hundred years ago, it was still spoken also at Cardeto, Montebello, and San Pantaleone; and the more we recede in time the larger are these areas. And what took place in Calabria happened also in Apulia, where many places which were still Greek-speaking as late as 1807 are now no longer so.»

[15] «In Italy Online - Ethnic Italy - The History of Albanians in Italy». www.initaly.com. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 8. oktober 2019.

[a]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]