Cleveland

by i Ohio i USA
(Omdirigert fra «Cleveland, Ohio»)

Cleveland er en by i delstaten Ohio i Amerikas forente stater. Byen ligger i det nordøstre Ohio, ved Eriesjøen. Cleveland er administrasjonssentrum i Cuyahoga County og Ohios nest største by med 478 403 innbyggere (2000).

Cleveland

Flagg

LandUSAs flagg USA
DelstatOhios flagg Ohio
FylkeCuyahoga County
Ligger vedCuyahoga[1]
Eriesjøen[1]
Grunnlagt22. juli 1796
Oppkalt etterMoses Cleaveland[2]
Postnummer44101–44199
Retningsnummer216
Areal213,59 kvadratkilometer[3]
Vannfylt arealandel5,78 %
Befolkning372 624[4] (2020)
Bef.tetthet1 744,6 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger174 920
Høyde o.h.199 meter
Nettsidewww.clevelandohio.gov/
Kart
Cleveland
41°29′57″N 81°41′41″V

Historie

rediger
 
Et Standard Oil-raffineri, 1899

Cleveland ble grunnlagt i 1796 ved Cuyahoga-elvens utløp etter at en gruppe nybyggere under ledelse av Moses Cleaveland kjøpte landet av urbefolkningen. Etter at Ohioelven ble forbundet med Eriesjøen med en kanal i 1832 begynte Cleveland å vokse da den ble et knutepunkt for trafikken mellom De store sjøer og Mississippielven.[trenger referanse]

Ohio ble etterhvert sentrum for en betydelig kull- og stålindustri. John D. Rockefeller bygde opp formuen sin i Cleveland, og i 1920 var byen vokst til USAs femte største by.[trenger referanse]

Etter andre verdenskrig fulgte en periode med velstand for Cleveland. På 1960-tallet begynte imidlertid industrien å få problemer, og mange flyttet ut av byen til forstedene. Det kom også til raseopptøyer i Cleveland, i 1966 og 1968.[trenger referanse]

I 1978 greide ikke byen å betjene lånene sine og ble med det den første store amerikanske byen siden depresjonen som gikk konkurs.[trenger referanse]

Politikk

rediger

Det demokratiske parti har alltid stått sterkt i Cleveland, og byens to representanter i Representantenes hus er begge demokrater. John Kerry fikk flertallet av stemmene i byen under presidentvalget i 2004.[trenger referanse]

Frank G. Jackson er borgermester i byen (2006). Borgermesteren har stor makt og kan i meget stor grad handle uten å legge saker frem for bystyret. Cleveland var den første større byen i USA som hadde en svart borgermester, Carl B. Stokes (1968–1971).[trenger referanse]

Næringsliv

rediger
 
Clevelands skyline

Cleveland har tradisjonelt vært et sentrum for stålindustri og eksport da plasseringen ved Eriesjøen og Cuyahogaelven har gjort byen til et samferdselsknutepunkt. De siste årenes nedgang i amerikansk industri har rammet byen, men en oppgang i servicenæringer har til en viss grad kompensert for dette.[trenger referanse]

På 2000-tallet har Cleveland satset tungt på høyteknologi som forskning på brenselceller og bioteknologi. Byens mange universiteter er en viktig brikke i dette miljøet. Offentlige myndigheter har satset mye på å bygge ut en moderne infrastruktur for telekom for å tiltrekke seg nye selskaper i høyteknologiske bransjer.[trenger referanse]

Kultur

rediger
 
Baseballstadionet Jacobs Field

Cleveland har tre profesjonelle toppidrettslag. Cleveland Indians spiller i Major League Baseball, Cleveland Browns spiller i National Football League og Cleveland Cavaliers spiller i National Basketball Association.[trenger referanse]

Cleveland Orchestra er et symfoniorkester som holder til i Cleveland. Det er regnet som et av de fem store symfoniorkestrene i USA.[trenger referanse]

En viktig turistattraksjon i Cleveland er Rock and Roll Hall of Fame. Et annet viktig museum i byen er Cleveland Museum of Art.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ a b MinDat, Mindat locality ID 290321, besøkt 19. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Jolyon Ralph; Tony Nikischer; Hudson Institute of Mineralogy (på en, zh-hans), Mindat.org: The Mineral and Locality Database, Keswick, Coulsdon, OCLC 456799841, Mindat locality ID 290321, Wikidata Q15221937, https://www.mindat.org/ 
  3. ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html 
  4. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.

Eksterne lenker

rediger
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy