Réunion
Réunion (fransk: La Réunion) er ei øy i Indiahavet, 800 km øst for Madagaskar. Øya er en tidligere fransk koloni, og er i dag et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region.
| Réunion | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Frankrike | ||||
| Status | Region Oversjøisk departement | ||||
| Ligger ved | Indiahavet | ||||
| Grunnlagt | 21. mars 1946 | ||||
| Adm. senter | Saint-Denis | ||||
| Areal | 2 512 km² | ||||
| Befolkning | 871 157[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 346,8 innb./km² | ||||
| Språk | Réunion Creole, fransk  | ||||
| Nettside | www | ||||
 Réunion 21°06′52″S 55°31′57″Ø | |||||
Réunion ble oppdaget av portugiserne i 1513, men ble først kolonisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon. Etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869, mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Øst-Asia. Overgangen fra koloni til del av det franske riket ble gjennomført i 1946. Sukker og vanilje er de største eksportvarene.
Øya hadde pr januar 2017 et innbyggertall på 853 700. Byen Saint-Denis er hovedstad og sete for prefekturet.
Geografi
redigerUtdypende artikkel: Réunions geografi
Réunion ligger 800 km øst for Madagaskar og er 63 km lang, 45 km bred, og har et areal på 2512 km².[2][3] Øya er en av tre øyer i øygruppen Maskarenene, oppkalt etter øyas oppdager admiral Pedro de Mascarenhas.[3]
Øyene er dannet av to vulkaner.[2][3] Piton de la Fournaise, en vulkan på den østlige delen av øya er 2611 meter høy og blir ofte omtalt som en søstervulkan til Hawaiis vulkaner på grunn av klimatiske og vulkanske likheter. Vulkanen har hatt mer en 100 utbrudd siden 1640 og er i dag under konstant overvåking. Den har hatt 2-4 utbrudd årlig siden 1998.[4] Vulkanen Piton des Neiges er det høyeste punktet på øya med sine 3 070 meter,[2] og ligger til nordvest for vulkanen Piton de la Fournaise.
Fjellsidene av vulkanene er skogkledd. Dyrket mark og byer som hovedstaden Saint-Denis er konsentrert langs kysten. Dyrket mark utgjør 22 % av arealet på øya.[3]
Réunion nasjonalpark ble etablert i 2007 og ble et verdensarvområde i 2010.[5][6]
Klima
redigerRéunion har sommer hele året og et tropisk klima med milde vinder.[7] Forskjellen i temperatur og nedbør kan variere mye, og varierer etter høyde og hvor utsatt stedet er for vind. Østkysten er fuktigere på grunn av passatvindene. Vestkysten ligger i le bak fjellene og er dermed tørrere.
Middeltemperaturen ved kysten er 20 ℃ om vinteren (april-november) og 26 ℃ om sommeren (desember-mars).[7] Den tørre og kjølige sesongen fra mai til oktober og vinteren er fra juni til august.[8] November til april er fuktig og varm, og ⅔ av den årlige nedbøren kommer i denne perioden. Øya rammes også av sykloner.
Demografi
redigerUtdypende artikkel: Réunions demografi
Befolkningen har økt betydelig de siste årene, og fordoblet seg fra 1967 (416.525 innbyggere) til 2017 (853 700 innbyggere)[9].
| Etnisitet i Réunion[10][11] | ||||
|---|---|---|---|---|
| Blandet opprinnelse | 42,6% | |||
| Hvite | 25,6% | |||
| India, Sri Lanka, Pakistan | 23% | |||
| Østafrikanere | 3,4% | |||
| Kinesere | 3,4% | |||
| Gassere | 1,4% | |||
| Andre | 0,6% | |||
Selv om det ikke er tillatt å registrere religion og etnisitet i franske folketellinger,[8] finnes det flere estimat for befolkningssammensetningen; personer av blandet etnisk opphav anslås å utgjøre 40, 42 eller 59 % av befolkningen.[10][12][11][3]
Fransk er offisielt språk, mens dagligspråket er «reunionesisk kreol, et franskbasert kreolspråk som oppstod på begynnelsen av 1700-tallet som følge av samhandlingen mellom franske koloniherrer og afrikanske slaver».[13]
Religiøst sett er de fleste katolikker 84,9 % - med Saint-Denis bispedømme. 6,7 % er hinduer, 2,15 % er muslimer, 6,2 % er ikke-religiøse.[12] buddhisme og bahai forekommer også. Blant deler av befolkningen med bakgrunn fra Asia forekommer synkretisme - blandet religionsutøvelse.[10]
Historie
redigerArabiske sjømenn kjente til øya og kalte den Dina Morgabin («Vestøya»). Også afrikanske og asiatiske sjøfarere kjente øya.[14]
Den portugisiske admiralen Pedro de Mascarenhas og hans mannskap anses som de første europeerne som kom til den ubebodde øya den 9. februar 1513.[11][15] De ga den navnet Santa Apollonia,[14] etter den hellige Apollonia av Alexandria, hvis minne ble markert den 9. februar i den daværende katolske helgenkalender. I årene som fulgte fikk øya sporadisk besøk av arabere, portugisere, engelskmenn og hollendere.
Øya ble senere okkupert av Frankrike og administrert fra Port Louis, Mauritius. Selv om det franske flagget ble heist av François Cauche i 1638, så ble Santa Apollonia først offisielt krevd av Jacques Prunis på vegne av Frankrike, da han deporterte 12 mytterister til øya fra Fort-Dolphin (i dag: Tôlanaro) på Madagaskar.[3] At øya nå var fransk ble markert med en steinstøtte i sjøkanten i det som i dag er kommunen La Possession. Fangene forlot øya og vendte tilbake til Frankrike 28. mai 1658 med skipet Thomas-Guillaume. Fire år etter den første franske flaggheisingen, i 1642, slo de første franskmennene seg ned på øya da La Compagnie des Indes Orientales (Det franske ostindiske kompani) sendte sitt skip Saint-Louis til øya. I 1649 navnga Ludvig XIII av Frankrike øya Île Bourbon, etter navnet på hans kongeslekt.[3]
Fra 1674 til 1764 var øya kontrollert av det franske østindiske handelskompaniet, Compagnie des Indes Orientales.[3][11]
Det var ikke stor pågang for å flytte til og utvikle øya, og fra rundt 1685 begynte pirater som hadde sitt virke i Indiahavet å bruke Île Bourbon som en handelsbase.
Plantasjeøkonomi
redigerFrem til 1715 var Det franske Ostindiakompani fornøyd med å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men kaffe ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra Jemen, og mellom 1715 og 1730 ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk slaver fra Afrika for å øke produksjonen og etablere en plantasjeøkonomi.[14][15]
Réunion fikk sitt navn i 1793, som en følge av den franske revolusjonen og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra Marseille og nasjonalgarden i Paris 10. august 1792. I 1801 ble øya døpt om til Île Bonaparte, etter Napoléon Bonaparte. Under Napoleonskrigene ble øya i 1810 okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon».[11] Da Frankrike fikk tilbake øya ved Wienerkongressen i 1815, beholdt øya sitt navn «Bourbon» til etter kongehuset Bourbons andre fall i 1848. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, Rodrigues, Mauritius og Seychellene forble britiske.
Kaffeplantasjene ble ødelagt av sykloner på begynnelsen av 1800-tallet,[15] og engelskmennene introduserte sukkerrør og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I 1819 startet man også opp med produksjon av vanilje. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon».
I 1848 ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde.
De gode tidene for handel varte frem til 1870. Etter ti års bygging åpnet den 171 km lange Suezkanalen i 1869 og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom Europa og Asia.[15] Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra Cuba og Europa. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.
Réunion i moderne tid
redigerUnder andre verdenskrig fikk øyas økonomi enda et tilbakeslag, på grunn av økonomisk blokade, da de lokale myndighetene sympatiserte med det tyskvennlige Vichy-regimet i Frankrike. I slutten av november 1942 invaderte en liten styrke av de Frie franske øya, og tok over kontrollen. Det ble vanskeligere å få eksportert varene som ble produsert på øya. Det at øya var definert som koloni under fransk lov gjorde ikke forholdene bedre. I henhold til de franske lovene var en koloni pålagt å bringe varer av større verdi enn de mottok fra fastlandet. En koloni skulle gå med overskudd.
I 1946 ble kolonistatusen fjernet både for Réunion og de andre daværende franske koloniene. Réunion ble et oversjøisk departement den 19. mars 1946;[11][16] øya har i dag samme status som et fastlandsdepartement i Frankrike og er dermed en del av EU. I 1974 ble øya også definert som en region i republikken Frankrike.[17]
Etter andre verdenskrig økte verdens etterspørsel etter sukker, og dette hjalp Réunion ut av det økonomiske uføret. Frankrikes interesse for øyene er mangesidig. Dels er øya siden 1973 base for det franske militære nærværet i Indiahavet[3], dels gir øya også grunnlag for retten til store fiskeriressurser i det samme havet[17].
Tidslinje
rediger- 1513 – Portugisere oppdager øya og gir den navnet Santa Apollonia.
- 1715 – Seks mokkatrær blir importert til øya fra Jemen; dette gir grunnlaget for produksjon av kaffe.
- 1764 – Øya overføres fra Det franske ostindiske kompani til den franske kronen.
- 1768 – 45 000 slaver og 26 284 frie personer er bosatt på øya.
- 1810 – Storbritannia okkuperer øya under Napoleonskrigene. Britene bringer inn sukkerrør, som snart blir øyas viktigste avling.
- 1815 – Frankrike får øya tilbake ved Wienerkongressen.
- 1819 – Produksjon av vanilje starter.
- 1848 – Øyas navn endres fra Bourbon til Réunion, etter kongehuset Bourbons andre (og siste) fall.
- 1848 – Slaveriet avskaffes.
- 1936 – Første landing på Réunion Roland Garros internasjonale lufthavn 28. desember.
- 1942 – Britisk okkupasjon av øya frem til 1946.
- 1946 – Øya går fra å være en koloni til et oversjøisk departement (19. mars).
- 1948 – En syklon forårsaker store ødeleggelser på øya. Vindhastigheten måles til 300 km/t.
- 2004 – Réunion søker medlemskap i COMESA, Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika.
Administrasjon
rediger
Réunion er et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region,[18] og er dermed ikke en selvstendig nasjon.
Réunion har fire plasser i det franske senatet (fransk: le Sénat), syv plasser i den franske nasjonalforsamlingen og (sammen med Mayotte) ett sete i europaparlamentet.
Departementet Réunions folkevalgte forsamling heter, som i andre departementer, conseil général. Den har 47 medlemmer som velges for seks år om gangen. Regionens folkevalgte forsamling, conseil régional, har 45 medlemmer, som også velges for 6 år. Réunions regionsråds president har siden valget i 2017 vært Huguette Bello.[11] Den franske presidenten er representert ved en guvernør («prefect»); siden 2019 er det Jacques Billant.[11] Stemmerett oppnås for alle ved fylte 18 år.
Øya er delt inn i fire arrondissementer, 24 kommuner og 47 kantoner.
Utenrikspolitikk er i hovedsak ivaretatt av Frankrikes regjering. Réunion er medlem av Kommisjonen for Det indiske hav (Commission de l'océan Indien), ITUC, UPU og WFTU.[11][19] Réunion søkte i 2004 om medlemskap i Den afrikanske union.
Nasjonaldagen er som i det øvrige Frankrike 14. juli til minne om stormingen av festningen Bastille Saint-Antoine i 1789. Lokal nasjonaldag er 20. desember, til minne om avskaffelsen av slaveri i 1848.[11]
Réunion utstedte sitt første frimerke i 1852. Siden 1975 har franske frimerker blitt brukt på øya.[20][21]
De små øyene Europa, Bassas da India, Glorieusesøyene, Juan de Nova og Tromelinøya i Mosambikkanalen var frem til 3. januar 2005 administrert av Réunion, men er administrert av De franske sørterritorier (fransk: Terres australes et antarctiques françaises – TAAF).
Byer og tettsteder på Réunion
rediger
- Le Port. 38 279 innbyggere (2011)
- Le Tampon. 72 026 innbyggere (2011)
- Saint-André. 52 956 innbyggere (2011)
- Saint-Benoît. 33 802 innbyggere (2011)
- Saint-Denis (hovedstad). 144 238 innbyggere (2011)
- Saint-Joseph. 35 062 innbyggere (2011)
- Saint-Leu. 29 925 innbyggere (2011)
- Saint-Louis. 50 717 innbyggere (2011)
- Saint-Paul. 103 008 innbyggere (2011)
- Saint-Pierre. 76 247 innbyggere (2011)
Økonomi
rediger
Sukker er det viktigste landbruksproduktet og øyas hovedeksportvare. Sukkerdyrking utgjør dekker 2/3 av landarealet og en tilsvarende andel av eksportinntektene, om enn synkende.[3] Andre eksportvarer er vanilje, te, tobakk og mais,[3][22][23][24] og dertil rom og melasse.[25]
Turisme blir en stadig viktigere inntektskilde for Réunion. Høysesongen for turisme er fra juli til september og i julen.
Øyboerne har tradisjonelt hatt en lavere inntekt og levestandard enn andre franske territorier, men dette gapet blir stadig mindre. Den franske staten bidrar med store økonomiske overføringer til Réunion. Offisiell valuta er euro.[11]
Arbeidsløsheten er særdeles høy, 36 % (1999), og rammer særlig øyas yngre befolkning (39 % av innbyggerne er under 20 år). Skillet mellom øvre middelklasse og de fattige er stort. De hvite og de med indisk bakgrunn er bedre stilt enn øyboerne med annen bakgrunn og har en kjøpekraft på europeisk nivå. Minoritetsgruppene er rammet av fattigdom og arbeidsløshet slik man kan se i fattige land på det afrikanske kontinentet.
Øya har i den senere tid søkt tettere kontakt med Afrika og i 2004 søkte øya om medlemskap i Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika (COMESA).
Samferdsel
rediger
Øyas internasjonale lufthavn, Aéroport de la Réunion Roland Garros, ligger 11 km øst for hovedstaden Saint-Denis. Utenfor Saint-Pierre sør på Réunion ligger Aéroport de Saint-Pierre Pierrefonds med begrenset innenriks- og utenrikstrafikk.
Flyselskapet Air Austral har hovedbase på Réunion. Flyselskaper som flyr til Réunion:
- Air France, fra Paris
- Air Austral, interregionale flyvninger til Madagaskar (Mahajanga, Toamasina, Antananarivo, Nosy Be) ,Komorene (Moroni) , Mayotte (Dzaoudzi) , Mauritius (Plaisance) , Sør-Afrika (Johannesburg) , Seychellene (Victoria), Australia Sydney, Ny-Caledonia (Nouméa), Thailand Bangkok samt til Paris og Lyon.
- Corsair, fra Marseille og Lyon
- Air Mauritius, Mauritius, Rodrigues
- Air Madagascar, Madagaskar (Antananarivo, Toliara)
Kultur
redigerI tillegg til den offisielle franske nasjonalsangen, brukes den regionale sangen «P’tit fleur fanée» («Den vesle falmende blomsten») av Georges Fourcade og Jules Fossy fra 1930 som uoffisiell nasjonalsang på øya.[11][26]
I hovedstaden finnes Leon Dierx-museet, etablert i 1912 med utgangspunkt i en privat samling etter kunsthandleren Ambrois Vallard, med verker av Monét, Cézanne, Sisley, Renoir.[3][27] Museet har navn etter forfatteren Leon Dierx.
I tillegg til Leon Dierx omtales Leconte de Lisle (1818-1894) som en av øyas store forfattere.[28] Nåtidsforfatteren Michel Houellebecq er også født her.
Fotballspilleren Didier Fernand Agathe som bl.a. spilte over 100 kamper for Celtic, er født på øya.
Referanser
rediger- ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
- ^ a b c Geography; reunionisland.fr
- ^ a b c d e f g h i j k l Fra Kongo til Cape Town; All verdens land. Oslo: Det beste. 1996. s. 48-51. ISBN 8270102563.
- ^ Volcano; reunionisland.fr
- ^ reunion-parcnational.fr
- ^ Pitons, cirques and remparts of Reunion Island; unesco.org
- ^ a b Climate; reunionisland.fr
- ^ a b France Arkivert 29. mars 2017 hos Wayback Machine.; The World Factbook, CIA (besøkt 27.12.2015)
- ^ «La Reunion: Recensement de la population: Populations legales 2017» (PDF). INSEE. 30. november 2019. Besøkt 13. november 2020.
- ^ a b c Culture; reunionisland.fr
- ^ a b c d e f g h i j k l m Reunion; worldstatesmen.org
- ^ a b Reunion; religiousintelligence.co.uk / web.archive; 2007
- ^ Guri Bordal. Traces de la créolisation dans un français régional : le cas du /r/ à l'Île de la Réunion. Masteroppgave i fransk, Universitetet i Oslo 2006
- ^ a b c La_Réunions_historie; Store norske leksikon
- ^ a b c d A troubled history of Paradise - Reunion Island; 1: The past; reunionisland.fr
- ^ Ristil Skovgaard. «Fra koloni til fransk fylke; avkoloniseringen av Reunion fra 1946–2000». I: Historie; nr 3, 2003
- ^ a b A troubled history of Paradise - Reunion Island; 2: The Present; reunionisland.fr
- ^ La Reunion; Ministère des Outre-Mer
- ^ Reunion Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.; upu.int
- ^ Réunion; stampdomain.com
- ^ Reunion stamp catalogue; stampedia.net
- ^ Bernicot, Louis (1954). Jorden rundt med Anahita. Oslo: Aschehoug. s. 133.
- ^ Slettemark, S.K. (1925). Krydderier og litt av deres kulturhistorie. Bergen: Lunde & co.s forlag. s. 28.
- ^ Andree, Karl (1873). Verdenshandlens Geografi. Christiania: J. Rasch. s. 430.
- ^ Verden i dag. Bind 18: Det sørlige Afrika. København: Bonniers Specialmagasiner. 1996. s. 30. ISBN 8742707285.
- ^ Réunion; nationalanthems.info
- ^ Musée Léon Dierx; reunion.fr
- ^ Strandberg, Olle (1955). Jambo!. Bergen: Eide. s. 182-194.
Litteratur
rediger- Serge Gelabert og Roland Benard: Reunion – J'aime Ton Nom (på engelsk og fransk).ISBN 2-9502276-4-3
- Eliane Georges: The Indian Ocean: Madagascar, Reunion, Mauritius, the Seychelles (på engelsk og fransk). ISBN 3-8228-7756-5.
- Jon Dodd: Mauritius, Reunion & Seychelles. (engelsk reiseguide fra Lonely Planet). ISBN 1-74059-301-4
- Royston Ellis, Alexandra Richards, Derek Schuurman: Mauritius, Rodrigues & Reunion – The Mascarene Islands (engelsk reiseguide fra Bradt). ISBN 1-84162-151-X
Eksterne lenker
rediger- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Réunion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Réunion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Departementet Réunion departements hjemmeside (fransk)
- reunion.fr Offisiell turistportal