Anna von Gierke: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Ved nasjonalsosialistenes [[Machtergreifung|maktovertakelse]] i 1933 ble hun i sin Jugendheim underlagt en SA-mann som forretningsfører og en SS-mann som pedagogisk leder. Den 31. oktober 1933 mistet hun alle sine verv og stillinger fordi hun var «ikke-arisk». Hennes pensjon ble heller ikke utbetalt.<ref name=":4" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://berlin.kauperts.de/Strassen/Gierkeplatz-10585-Berlin|tittel=Gierkeplatz 1-13 in Berlin - KAUPERTS|besøksdato=2021-04-22|etternavn=kaupertmedia|språk=de|verk=berlin.kauperts.de}}</ref> |
Ved nasjonalsosialistenes [[Machtergreifung|maktovertakelse]] i 1933 ble hun i sin Jugendheim underlagt en SA-mann som forretningsfører og en SS-mann som pedagogisk leder. Den 31. oktober 1933 mistet hun alle sine verv og stillinger fordi hun var «ikke-arisk». Hennes pensjon ble heller ikke utbetalt.<ref name=":4" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://berlin.kauperts.de/Strassen/Gierkeplatz-10585-Berlin|tittel=Gierkeplatz 1-13 in Berlin - KAUPERTS|besøksdato=2021-04-22|etternavn=kaupertmedia|språk=de|verk=berlin.kauperts.de}}</ref> |
||
Gierke engasjerte seg deretter i [[Bekjennelseskirken]] som ble stiftet i 1934 som et alternativ til det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[De tyske kristne]]. I hennes hus i [[Charlottenburg|Berlin-Charlottenberg]] vanket blant andre politisk forfulgte og opposisjonelle som [[Martin Niemöller]], [[Hermann Maas]], [[Marie Baum]] og ekteparet [[Elly Heuss-Knapp]] og [[Theodor Heuss]].<ref name=":0" /> |
Gierke engasjerte seg deretter i [[Bekjennelseskirken]] som ble stiftet i 1934 som et alternativ til det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[De tyske kristne]]. Hun levde av inntektene fra feriestedet for ungdommer i Finkenkrug, som hun drev sammen med sin kollega og livsledsager Isa Gruner. Der drev hun en barnehage og dagsenter for kirkelige sammenkomster. I hennes hus i [[Charlottenburg|Berlin-Charlottenberg]] vanket blant andre politisk forfulgte og opposisjonelle som [[Martin Niemöller]], [[Hermann Maas]], [[Marie Baum]] og ekteparet [[Elly Heuss-Knapp]] og [[Theodor Heuss]].<ref name=":0" /><ref name=":4" /> |
||
Hun regnes av [[Beauftragter der Bundesregierung für Kultur und Medien]] å være blant de 100 viktigste personer som løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":0" /> |
Hun regnes av [[Beauftragter der Bundesregierung für Kultur und Medien]] å være blant de 100 viktigste personer som løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":0" /> |
||
Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 18:30
| Anna von Gierke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. mars 1874[1][2] Wrocław[3][4] | ||
| Død | 3. apr. 1943[1][2] (69 år) Berlin[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sosionom, motstandskjemper | ||
| Far | Otto von Gierke | ||
| Søsken | Edgar von Gierke Hildegard von Gierke Julius von Gierke | ||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Kaiser Wilhelm Gedächtnis Friedhof[6] | ||
| Medlem av | Nasjonalforsamlingen i Weimar | ||
| Utmerkelser | Verdienstkreuz für Kriegshilfe[7] Røde Kors-medaljen (Preussen)[7] | ||
Anna Ernestine Therese von Gierke (1874–1943) var en tysk sosialpedagog og politiker (DNVP). Hun var en pioner i utviklingen av det såkalte Hort-konseptet i Tyskland. En hort var et daglig oppholdssted og aktivitetssenter for barn etter skoletid, mens foreldrene fremdeles var på arbeid. Gierke var medlem av Tysklands forfatningsgivende nasjonalforsamling, som ble avholdt i Weimar etter første verdenskrig. Hun ble imidlertid ikke gjenvalgt i 1920, da hun var «ikke-arisk». I 1933 mistet hun alle stillinger og verv av samme grunn. Gierke arbeidet deretter innenfor Bekjennelseskirken.
Liv
Bakgrunn
Gierke ble 14. mars 1874 født inn i et borgerlig hjem i den daværende tyske byen Breslau. Hun var den første i en barneflokk på fem. Hennes far var jusprofessor i Berlin, og hennes mor Lilli født Loening, kom fra en forleggerfamilie. Moren drev frivillig arbeid for trengende i Berlin, og hadde gode kontakter i det jødiske borgerskapet.[8][9]
Etter å ha avsluttet skolegangen, arbeidet Gierke i Hedwig Heyls «Jugendheim» (ungdomshjem). Heyl var en innflytelsesrik velgjører i Berlin, som blant annet laget velferdstiltak for arbeiderbarn. Gierke ledet jenteavdelingen fra 1892 og var fra 1898 til 1933 leder av hele «Jugenheim e.V.». Gierke tok videreutdannelse samtidig som hun var i ledelsen av institusjonen.[8]
Hort-konseptet
Gierke fulgte et helhetlig konsept for omsorgen. Barna oppholdt seg i en bygning på flere etasjer, der de fikk mat, hadde oppholdsrom og verksteder. I bygningen fantes ogs barnesenger og barnehager. Barna oppholdt seg der, mens foreldrene var på arbeid. Slik skapte Gierke et konsept for en «Hort», et tysk ord for daghjem eller fritidshjem.[8]
I 1911 opprettet hun «Sozialpädagogische Seminar» (Det sosialpedagogiske seminar). Dette førte igjen til opprettelsen av en statlig anerkjent utdannelse som kunne gi yrkestitlene «Hortpflegerin» (hort-pleierske) eller «Hortnerin» (hortsøster) og «Schulpflegerin» (skolepleierske). Yrkestittelen «Hortnerin» tilskrives Gerike. På oppdrag fra det prøyssiske kultusministerium reiste hun rundt i alle regierungsbezirker og rapporterte om omsorgstilstanden for barn. I 1912 var deltok hun i etableringen av en forening for omsorg for skolebarn.[9][10][11]
Under første verdenskrig ble Hort-konseptet videre utbygget av myndighetene, da mange av mødrene som var ansatt i krigsindustrien, ikke hadde noen til å ta seg av barna. Etter etableringen av Kriegsamt under første verdenskrig, var hun leder av kommisjonen for barneomsorg.[10]
Hun ble i januar 1919 valgt som medlem av Riksdagen for Potsdam. Gierke var en av de mest profilerte kvinnelige representantene. Hun ble utestengt fra gjenvalg i 1920, som følge av hennes «ikke-ariske» herkomst. Hun gikk deretter ut av sitt parti og prøvde å bli innvalgt på en ren kvinneliste, men lyktes ikke.[12][13]
Arbeid i sivilsamfunnet
«Hjelp oss du, slik at rettferden igjen blir retningsgivende. Hjelp oss, slik at enhver vil anse alle andre mennesker som verdige, og at de vil tro på det gode i mennesket.[14] |
Etter å ha gått ut av partipolitikken fortsatte hun sitt arbeid i forenings- og forbundslivet. Hun grunnla i 1921 «Landjugendheim Finkenkrug» et feriested for skolejenter, ansatte og barn i landlige omgivelser. I 1923 grunnla hun tidsskriftet Soziale Arbeit (Sosialt arbeid). Hun grunnla i 1925 en sosialforening, forløperen til dagens (2021) Deutscher Paritätischer Wohlfahrtsverband (Det tyske paritetiske velferdsforbund). Med begrepet paritet menes i denne sammenhengen likeverd mellom menneskene.[15] I 1932 ble hun leder av Bund Deutscher Frauenvereine, forbundet for tyske kvinneforeninger.[12]
Ved nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933 ble hun i sin Jugendheim underlagt en SA-mann som forretningsfører og en SS-mann som pedagogisk leder. Den 31. oktober 1933 mistet hun alle sine verv og stillinger fordi hun var «ikke-arisk». Hennes pensjon ble heller ikke utbetalt.[11][12]
Gierke engasjerte seg deretter i Bekjennelseskirken som ble stiftet i 1934 som et alternativ til det nasjonalsosialistiske De tyske kristne. Hun levde av inntektene fra feriestedet for ungdommer i Finkenkrug, som hun drev sammen med sin kollega og livsledsager Isa Gruner. Der drev hun en barnehage og dagsenter for kirkelige sammenkomster. I hennes hus i Berlin-Charlottenberg vanket blant andre politisk forfulgte og opposisjonelle som Martin Niemöller, Hermann Maas, Marie Baum og ekteparet Elly Heuss-Knapp og Theodor Heuss.[8][11]
Hun regnes av Beauftragter der Bundesregierung für Kultur und Medien å være blant de 100 viktigste personer som løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 11094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Women in Resistance ID gierke-anna-von, besøkt 11. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ avg-stiftung.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Anna von Gierke». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 22. april 2021.
- ^ a b «ANNA VON GIERKE STIFTUNG – Zur Förderung der Jugend» (på tysk). Besøkt 22. april 2021.
- ^ a b «Verhandlungen des Deutschen Reichstags». www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de. Besøkt 24. april 2021.
- ^ a b c Hildburg Wegener. «Digitales Deutsches Frauenarchiv». Besøkt 24. april 2021.
- ^ a b c kaupertmedia. «Gierkeplatz 1-13 in Berlin - KAUPERTS». berlin.kauperts.de (på tysk). Besøkt 22. april 2021.
- ^ «Frauenwahllokal Die ersten Politikerinnen der Weimarer Nationalversammlung». Frauenwahllokal (på tysk). 31. oktober 2018. Besøkt 24. april 2021.
- ^ «ANNA VON GIERKE STIFTUNG – Zur Förderung der Jugend». «Helfen Sie, dass bei uns das Recht wieder maßgebend wird. Helfen Sie, dass jeder im anderen Menschen wieder seine Würde sieht und an das Gute im Menschen glaubt»
- ^ «Grundsätze der Verbandspolitik des Paritätischen». www.der-paritaetische.de (på tysk). Besøkt 23. april 2021.