Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli august september

Wikitreff (workshop) 27. april - påmelding senest 18. april

Litteraturhuset i Oslo ligger i Wergelandsveien 29, like ved Slottsparken. Aktivitetshuset ble åpnet i 2007.

Tid for ny workshop med ditto sosialt samvær i februar (lenke til tråd om foregående her). Vi møtes på Litteraturhuset i Oslo (Wergelandsveien 29, ved Slottsparken), 27. april fra klokken 1700 i møterommet «Kverneland». Tema er bruk av kilder til artikler. Andre emner kan selvfølgelig også luftes. Maksimalt antall deltakere er 30 og det er fint om interesserte melder seg på så raskt som mulig, av hensyn til bestilling av bord på lokale etter workshop.

Det er ikke noe krav om å ha med egen PC, men fint om ihvertfall halvparten har det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:15 (CEST)

Påmeldingsfrist er 18. april, bakgrunn er bestilling av mat for workshop og bord for samling i Kafe Oslo etter workshop er over. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 18:49 (CEST)

---

Påmelding (skriv brukernavn fortløpende som vist under). De som tar med PC (laptop eller nettbrett) markerer det med kursiv.

Ulf Larsen — Vinguru — Telaneo — Ooo86 — Ofrim — Hogne — Finn Bjørklid — Bergenga — Migrant — Kjetil_r – Trygve Nodeland

---

Skulle man kopiere fra arkivet en gang til? Bør det legges opp til at folk som vil komme, melder sin interesse? -- Vinguru (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 11:01 (CEST)

Det er nok smart. Det kunne kanskje vært en idé å lage en egen underside for wikitreff, samt få det inn i oppslagstavla? På den måten forsvinner ikke trådene til arkiv-dypet på samme måte. Så kan man bare lage en slags info-tråd her hver gang det annonseres noe nytt. Ping Bruker:Ulflarsen. --Tarjeimo (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 15:39 (CEST)

Tillot meg å sette opp påmelding øverst i tråden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:18 (CEST)

Jeg tar med to laptoper, skal se om jeg klarer å grave frem et brukbart filmkamera til eventuell filming det var snakk om. Skal også se om jeg kan grave frem et kamerastativ. Telaneo (Diskusjonsside) 11. apr. 2016 kl. 22:56 (CEST)

Da er påmelding stengt og bestilling mat og bord sendt. Når det gjelder opptak av arrangementet så har jeg i diskusjon med ASO funnet ut at det blir lite hensiktsmessig, så vi slipper å plage Telaneo med det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 07:25 (CEST)

Den er grei, da lar jeg kameraet ligge hjemme.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Siden dette er en workshop der det er viktig at folk skal være mest mulig deltakende syns jeg det er bra at det ikke blir noe filming. Jeg hadde nok blitt relativt passiv og ikke tatt ordet om jeg visste at ting ble tatt opp, for jeg trives bare på én side av et kamera, og det er definitivt ikke foran. Jeg regner med at jeg heller ikke er den eneste som har det sånn. Hvis workshop'er i framtiden skulle bli filmet så er sannsynligheten stor for at jeg ville la være å melde meg på på grunn av det.

Ved Litteraturhuset har jeg nok aldri noen gang vært, men jeg ser på kart at det er snakk om en liten 7-800 meters spasertur fra Nationaltheatret stasjon langs nordsiden av Slottsparken. Eller går det an å gå via Slottsplassen og gjennom parken også? Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)

Jeg gikk gjennom parken sist gang jeg var der. Litteraturhuset er bare rett på andre siden i forhold til Nasjonal (føltes ihvertfall sånn ut). Burde være ganske lett å finne frem.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. apr. 2016 kl. 22:10 (CEST)

Om det er noen som føler for å stikke innom i morgen så er det åpent for det. Fristen for påmelding har gått ut, men det gjelder mat og plass ved samlingen etter workshop - med litt flaks så får vi til begge deler om noen som ikke er påmeldt tar seg en tur. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 21:54 (CEST)

I overmorgen mener du vel? Bergenga (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)

Korrekt, altså onsdag. Ellers er det bra om Telaneo tar med en ekstra laptop, da har vi en som vi kan ha fast på overhead, om han har mulighet for å komme noen minutter før for å sette den opp er det fint. Jeg er der fra ca. klokken 1630. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Jeg har veldig god tid i morgen, så jeg kan godt komme tidlig for å sette opp den.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. apr. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Til Telaneo: Den er god, fint at du har mulighet for å stille opp! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:43 (CEST)

Hei Ulf, dette har jeg veldig lyst til å være med på, og ergrer meg veldig over at jeg ikke var klar over arangementet. Da kan jeg altså komme, bare jeg er klar over at en bør spise på forhånd? Oppmøte for oss som ikke kan belage oss på bespisning kl 1700? --Frankemann (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:05 (CEST)

Hei, bare kom, vi starter klokken 1700, maten er baguetter som vi spiser ved siden av, det må vel gå å ordne en person til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:41 (CEST)

• 
  Workshop avholdt av Wikimedia Norge på Litteraturhuset i Oslo
• 
  Litteraturhuset, Oslo, infoskjerm som viser møter
• 
  Workshop om kilder, arrangert av Wikimedia Norge (WMNO) på Litteraturhuset

Over er et par bilder fra Workshop avholdt i går på Litteraturhuset. Vi var totalt elleve deltakere og rommet (salen Kverneland i 2. etasje) var akkurat passe til det oppsett vi hadde. Med oppsett for bord for å bruke PC er det nok vanskelig å få inn særlig flere enn femten der. Mat og drikke under workshop ble spandert av WMNO, gode baguetter, mineralvann og kaffe/te. Prosjektør fungerte bra, samme med trådløst nett.

Kveldens emne var kilder og etter en kort innledning av Ulf Larsen ble det diskutert rundt tema. Noen punkter kom opp:

• Er eksterne lenker å regne som kilder?
• Hvordan bruke kilder (legge til referanser) i Wikidata?
• Bruk av VisualEditor for å legge inn kilder.
• Mulighet for å enkelt skjule fotnoter (noe tilsvarende som deler av infobokser som skjules), et interessant forslag, da fotnoter nok kan virke forstyrrende på leseflyt for endel.
• Sammenslåing av kilder, dvs. en kilde som dekker et helt avsnitt (se under).

I forbindelse med gjennomgang av artikkelen om Kai Holst ble det stilt spørsmål ved bruken av referanser i første avsnitt (Bakgrunn), hvor samme referanse gjenbrukes mange ganger. Om jeg forsto det rett så var en posisjon at referansen kunne oppgis ved første setning (Kai Holst var fra Lillehammer.) og så ville referansen gjelde for videre setninger, inntil en annen referanse var nødvendig. Et annet syn var at referansen kunne stå ved slutten av avsnittet og gjelde for alt frem til den (... rederiet Ditlev-Simonsen på MS «Daghill».). Slik sammenslåing var nytt for meg, men jeg syns det virket fornuftig. Hva en bør lande på av de to (referanse først eller sist) har jeg ingen sterk oppfatning om, men siste alternativt virker kanskje noe mer intuitivt (har opprettet egen tråd for diskusjon om dette her på Torget).

Vi avsluttet rundt klokken 1945 og gikk da ned i kafe Oslo (første etasje i Litteraturhuset) hvor bord var bestilt. For meg synes det som både workshop og sosial samling etterpå fungerte bra og at Litteraturhuset var et greit sted å avholde et slikt arrangement. Dersom det er interesse så kan vi godt avholde flere workshop på Litteraturhuset, jeg kan eventuelt allerede nå bestille for en samling i september. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 19:44 (CEST)

Kan bekrefte at det var et hyggelig oppmøte. Kommer til å komme neste gang også!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 15:23 (CEST)

Kudos til Ulf Larsen for hans initiativer til slike samlinger! Hyggelig å treffe andre wikipedianere for diskusjon. Vil også si at Litteraturhuset er det beste stedet vi kan velge, både praktisk og muligheten for bevertning før og etter. Kommer gjerne neste gang. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 19:39 (CEST)

Sted og form fremtidige workshop

Etter noen møter synes jeg sted, frekvens og form for videre workshop bør vurderes. Er Litteraturhuset å foretrekke, eller bør vi gå tilbake til Oslo S? Hva med møtelokaler hos Wikimedia Norge, bør det også prøves? Er to ganger i halvåret passe, eller bør vi ha mer/mindre? Hva med ukedag eller helg, er sistnevnte utelukket? Er 3 timer, med etterfølgende sosial samling ok, eller bør det være kortere/lengre? Hva med formen, er workshop (skrivestue) ok, eller bør det legges opp på en annen måte?

Det er bra om lokale kan bestilles tidlig, så jeg håper vi relativt raskt kan få en slags konklusjon på de punktene jeg legger frem, så kan jeg avtale leie av lokale i etterkant. Jeg legger inn varsling til de som har møtt så langt, men tråden er selvfølgelig åpen for alle - også de utenfor Oslo. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)

Vinguru — Telaneo — Ofrim — Finn Bjørklid — Bergenga — Migrant — Kjetil_r – Trygve Nodeland – Frankemann – Profoss - Peter Fisk - Hogne - Kimsaka - Ole Anders - Haros - Toreau - Kaitil - Astrid - ~ trudebm - Tarjeimo

Prøver på ny - nå med ping...: @Vinguru: — @Telaneo: — @Anne-Sophie Ofrim: — @Finn Bjørklid: — @Bergenga: — @Migrant: — @Kjetil r: – @Trygve W Nodeland: – @Frankemann: – @Profoss: - @PeterFisk: - @Hogne: - @Kimsaka: - @Ooo86: - @Haros: - @Toreau: - @Kaitil: - @WMNOastrid: - @Trudebm: - @Tarjeimo:

---

Innlegg til diskusjon under her.

Jeg tror 3 timer med noe sosialt i etterkant tror jeg er passe, hvis vi har workshops som er lengre så vil nok noe av engasjementet dappe av etter hvert. Litteraturhuset var mye bedre rommessig enn Oslo S, nå gikk det an å bevege seg litt rundt! Vi kan nok også vurdere Frivillighetshuset, eventuelle andre steder vi kan være uten at det koster alt for mye. Helger er ikke utelukket for meg, må bare vite om workshoppet i god tid.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 10:34 (CEST)

Jeg aner ingenting om leiepriser og den slags, men kan bekrefte at Litteraturhuset funker utmerket, kanskje også til litt mer enn de 15 Ulf antyder. For meg hjelper det også at det er nær jobb og krypinn, men om nødvendig klarer jeg å karre meg til andre steder også. -- Vinguru (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:35 (CEST)

Enig med vurderingene over. Oslo S er et stressende sted, mens Litteraturhuset har god karma. For meg passer de fleste dager, men ikke torsdager, faktisk vil lørdag formiddag også være bra. Jeg tror slike arbeidsmøter fire ganger i året kan være passe; vi har jo hatt nok å diskuttere de (få) gangene jeg har vært med. Tror også at formen på møtene er fornuftig, altså diskusjoner rundt ett tema eller aktuelt problem. Om mulig kan det jo holdes innlegg/presentasjoner som folk utenfor vår krets holder. Holdes arrangementet på en ukedag, skal det vel godt gjøres å holde folks oppmerksomhet i mer enn tre timer, men satser vi på en lørdag formiddag kan sikkert både fire og fem timer være mulig.--Frankemann (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 22:45 (CEST)

Litteraturhuset fungerte veldig bra, selv om lokalene på Oslo S er ok etter min mening. Jeg synes at restauranten vi har brukt på Oslo S er et «reir», liker meg ikke der. Slik sett er den på Litteraturhuset bedre. To ganger i halvåret er passe, ukedag er best. Vi kan sikkert også prøve å ha workshop hos WMNO, men det er ikke så sentralt og i tillegg må vel da Astrid være der for å låse oss inn osv., ikke sikkert det alltid passer. Pingingen over fungerte ikke. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 13:18 (CEST)

Forrige workshop kunne jeg ikke delta, men blir gjerne med igjen. For meg passer ikke helger, kun ukedager. Og to-tre ganger i halvåret høres passe ut. Plasseringen spiller ikke så stor rolle. -PeterFisk (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 08:27 (CEST)

Har bare vært med på første workshop, men så sant jeg er i Oslo blir jeg gjerne med igjen, dette er et bra tiltak. Både ukedager og lørdag formiddag vil da passe bra. Litteraturhuset høres fornuftig ut, det samme gjør to arrangementer om våren og to om høsten. Hva med å opprette en egen side? F.eks. omtrent slik (flere ideer under Kurier/Termine) --Kaitil (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 09:49 (CEST)

Litteraturhuset er sentralt i Oslo og raskt å gå til fra T-bane for oss som kommer utenfor Oslo. Frivillighetshuset blir mer kronglete å komme til, men enn ikke umulig. Oslo S var greit for meg, men selve lokalet var trangt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 12:16 (CEST)

Oslo S var veldig greit å komme til med kollektivtrafikk utenfra, men som det har blitt nevnt så var ikke lokalene der egentlig så veldig gode. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til Litteraturhuset fordi det er lenger fra knutepunktene, men det viste seg jo egentlig at det var en helt grei gåtur fra Nationaltheatret, hvor tross alt de fleste av NSBs tog stopper. Lokalet der var også mye bedre, både for selve workshopen og for det sosiale etterpå. Jeg tror Litteraturhuset vil være det beste alternativet. Var tidligere veldig skeptisk til Tøyen, for jeg tenkte at jeg ville måtte løse ny billett for å komme meg dit, men sjekka på kart nå og ser at det også er i gangavstand fra Oslo S/bussterminalen. Likevel er nok Litteraturhuset mer kjent blant folk flest, og sånn sett lettere å få med folk som ikke er i Wikipedia-miljøet fra før av. Tror vi holdt på passe lenge, og å treffes et par ganger i halvåret virker greit. Vi kan for min del gjerne prøve helger også, men som med hverdager kan det jo være at man skal noe annet.

Vi har en side, Wikipedia:Wikitreff, fra sånn ca. forhistorisk tid som ikke er i bruk lenger, men artikkelnavnet kunne jo være greit å gjenbruke som en oppslagstavle for alle mulige aktiviteter relatert til Wikipedia. Jeg kjenner ikke til koden, men har tenkt at kanskje deler av koden som brukes til systemet for ukens konkurranse kunne gjenbrukes til dette, i hvert fall det med oversikt over arrangementene i en "forslagsliste". Største forskjellen er kanskje at de kommer på relativt vilkårlige datoer i motsetning til faste intervaller som i UK. Bergenga (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 15:57 (CEST)

Jeg er for at det er litt trangt og dårlig. Oslo S er derfor greit for meg. Jeg synes at «pub»-preget rundt det sosiale er bedre der enn på det litt pretensiøse Litteraturhuset. Men kanskje vi skal prøve oss «hjemme» hos Wikimedia Norge? Et par ganger i semesteret er fint som frekvens.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)

Lokaler hos Wikimedia Norge, Frivillighetshuset, kan gjerne lånes. Konferansesalen som noen av dere kjenner fra årsmøte kan kanskje være grei å bruke? Bare gi meg beskjed, så kan jeg reservere den. --WMNOastrid (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 09:49 (CEST)

Nåe jeg holdt på med treff så fant vi ut at hver 5-10min gangtid halverte antall fremmøtte. Måtte en skifte kollektivtransport så var det tilnærmet fullt frafall. Ble dagene endret så var det helt andre folk som kom. — Jeblad 9. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)

Litteraturhust fungerer bra for meg. Men er enig med Jeblad i at det viktigste er at flest mulig møter. Vi kunne ha prøvd Frivillighetshuset (lokalene til Wikimedia Norge). Har man først vært der en gang så vet man at det er veldig enkelt å ta seg dit. Jeg tror vi kunne forsøkt oss med fire treff i året (september/oktober, november/desember, januar/februar og april/mai/juni) Hogne (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:04 (CEST)

Og hva med dere som ikke kan ta tog eller båt til Oslo en ettermiddag, har dere også ønske om å møtes et sted nærmere dere? I Bergen, Trondheim, Tromsø? Husk at Wikimedia Norge kan være behjelpelige med å dekke leie av lokale og enkel bevertning! Hogne (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:07 (CEST)

Takk for kommentarer så langt, skal tygge litt på det og så kommer jeg tilbake med et forslag til «høstens program»... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 20:08 (CEST)

Hva med et arrangement uke 37 (mandag 12. september til søndag 18.), om vi f.eks tar det torsdag 15. september? Ut fra tilbakemeldingene over synes jeg det kan være verd å fortsette med Litteraturhuset. En fordel der er at vi også har en mulighet for å tiltrekke oss interesserte utenfor vår egen snevre krets. Vi fikk ikke full effekt av det nå, men med et åpent arrangement så listes vi på nyhetsbrev og arrangementskalender. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 18:15 (CEST)

Hei, jeg kan alle dager den uken, unntagen torsdagen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 22:06 (CEST)

Vi kan godt ta en annen dag, mandag til onsdag (fredag er vel ikke så bra). Har Tarjeimo noen preferanser, mener å huske at han var interessert? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 20:21 (CEST)

Hyggelig å bli husket! Nå aner ikke jeg hvordan timeplanen min ser ut til høsten, men tirsdager og torsdager pleier å være gode dager. Det hadde jo kanskje vært litt artig å hatt et slags seminar en gang, hvor vi har f eks tre kvelder på rad man møtes, eller en hel helg, evt bare en hel dag. Da kan man holde på med litt større ting også. --Tarjeimo (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 21:21 (CEST)

Til Tarjeimo: Da synes jeg vi prøver tirsdag 13. september og for å sikre lokale på Litteraturhuset så bestiller jeg det i morgen.

Vedrørende form så var Anne-Sophie Ofrim og min tanke at korte møter, med praktisk innslag (altså workshop) hvor den enkelte kunne «slenge innom» uten særlige forberedelser kunne bidra til å styrke det det faglige og sosiale miljøet. Det er som du sier mulig å gjøre andre, og større samlinger, men med det arbeidet som da må legges i det blir prisen erfaringsmessig høy. Samtidig er det jo slik at Wikimedia Norge (WMNO) er svært åpen for forslag, de støtter opplegget med workshop og de er sikkert åpen for å diskutere andre typer samlinger om du eller andre har forslag. Tema for slike samlinger kunne f.eks spisses: seiling eller fly. En annen mulighet er samling for aldersgrupper, WMNO har støttet kurs og workshop for damer, eldre, så kanskje en ungdomssamling kan være noe å prøve?

For å runde av så synes blandingen praktisk og sosialt å fungere. Praktisk i den forstand at vi i fellesskap går gjennom ulike sider ved vårt dugnadsarbeide via skjermfrenviser, sosialt ved at vi samles etterpå for litt mat og drikke. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 14:42 (CEST)

Skyter inn en sen kommentar her: Alle dager uten om torsdager før 18:00 passer meg bra.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. mai 2016 kl. 14:47 (CEST)

Har fått en hyggelig tilbakemelding fra Litteraturhuset, dessverre var det kun onsdag den uken som var ledig. Tirsdag i uken etter (dvs. 20. september) er ledig, foreslår derfor at vi takker ja til det. Noen som har noe mot det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 18:36 (CEST)

Sounds good!--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 18:50 (CEST)

Høres bra ut, uten at jeg er i stand til å planlegge så langt frem i kalenderen selv. Jeg synes det et poeng at det er litt tid uten fast program i løpet av seansen, slik at man kan utveksle råd og tips, få hjelp til konkrete spørsmål osv. -- Vinguru (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 19:02 (CEST)

VisualEditor, fordeler og ulemper

Det er ingen stor hemmelighet at det ikke er så mange av de faste som bruker mw:VisualEditor. Hvis det tas ut en liste fra siste endringer så er det tydelig at med noen få unntak så glimrer etablerte brukere med sitt fravær. Igrunnen er det litt rart, for noen av løsningene i VisualEditor er langt bedre enn de tilsvarende i Wikitekst. Samtidig er det noen «rough edges» som er virkelig skarpe.

Hva mener folk her inne er de viktigste grunnene til å bruke, eventuelt ikke bruke, VisualEditor og tilhørende verktøy? Jeg kan ikke love at det blir gjort noe med det som kommer opp, men jeg får et litt bedre grunnlag for å si hva som er et reelt problem. Det er vel ingen hemmelighet at VisualEditor er en baby det er vanskelig å kritisere.

Jeg har lagt til noen punkt, men det er helt sikkert mange fler. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)

Jeg finner ingen grunn til ikke å bruke VS, for den er en genial innretning. Den har imidlertid enkelte mangler, og det hindrer nok noen fra å begynne med den. Man vil komme i situasjoner der det er nødvendig å bytte til wikitekst, og det kan jo bli litt besværlig. Forøvrig er det vel litt vanens makt også, tror jeg, som hindrer en fra å bytte. Man burde gjøre Torg og Ting om til kun å være tilgjengelig på VS. Da hadde lærekurven blitt bratt for enkelte! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)

Mitt utgangspunkt er nesten motsatt av Trygves. Jeg finner ingen grunn til å skifte til VS, all den tid jeg får dekt mine redigeringsbehov på gammelmåten. Det betyr ikke at det er noe feil med VE. Og ettersom jeg ikke liker referansemaler, men foretrekker å skrive også referansene slik jeg vil de skal se ut, så er heller ikke innovasjonene på det feltet noe som lokker meg over. Hilsen GAD (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 22:32 (CEST)

Når jeg tenker meg om, tror jeg det kommer mest an på hva man har vent seg til å bruke. Med unntak for noe kategorisering, gjør jeg alle redigeringer i wikitekst. Nye artikler skriver jeg i ei tekstfil, og forhåndsviser gjerne flere ganger underveis før jeg legger inn artikkelen. Men jeg har prøvd VisualEditor, og den har blitt mye bedre enn den var i starten. Jeg antar at den dekker de fleste behov nå, hvis man tar seg tid til å bli ordentlig kjent med den. Selv om jeg fremdeles mener det er ganske lett å lære de viktigste tingene man trenger for å redigere i wikitekst, tar det også litt tid å lære den måten å redigere på. Blue Elf (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 23:59 (CEST)

Gammel vane er vond å vende. Tror aldri jeg kommer til å finne en noen gode grunn til å bruke Visual Editor, og jeg har heller aldri lett etter gode grunner til å bruke den. Av og til er det veldig greit å bare ha det akkurat sånn som det har vært siden jeg redigerte her første gang. --TorbjørnS (ʦ) 12. mai 2016 kl. 03:28 (CEST)

Det er fint med alt man kan! Fordelen ved VS er at den likner på det vi ellers driver med, vi som skriver på en PC hele dagen. Jeg skriver ikke i tilsvarende «wikitekst» når jeg skriver brev til en kollega, og jeg er glad for å slippe det når jeg skriver på Wikipedia også. Jeg kan ikke utstå å ta stilling til https og / og < og nspb ditt og datt. Det står for meg helt åpenbart at innføringen av VS vil senke terskelen for å bidra på Wikipedia. Terskelen for å bidra med referanser vil også være lavere jo lettere det er å «høste» dem, altså bruke dem. (Høste er et morsomt ord, jeg er bare litt sikker på om jeg forstår det helt.) Noen vil kanskje mene at de mister kontrollen dersom de forlater wikitekst. Selv er jeg glad for å slippe den. Forøvrig er jeg meget takknemlig for den formidlingstjeneste til «VS-verkstedet» som Jeblad nå utfører. Det er samfunnsnyttig tjeneste. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 11:45 (CEST)

Det er sikkert bra at nye skribenter tar i bruk VisualEditor. Hva som passer best for meg, skal jeg klare å ta ansvar for selv. Spørsmålet blir heller om det har noe å si for Wiki-samfunnet om jeg velger å fortsette som før. Hebue (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:58 (CEST)

Fordeler ved VisualEditor

• Ser hvordan teksten blir med en gang jeg har skrevet noe. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Høsting av referanser gjør at mer blir kildebelagt. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Bruk av referanser er enkelt, men det er kanskje det som menes over. Klipp url'en, lim og trykk enter! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Enkelt å søke etter illustrasjoner.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Enkelt å søke etter, og ikke minst bruke, og utvide i infobokser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Redigering i tabeller er overlengent bedre enn i Wikitekst, ihvertfall så langt jeg har erfart! Tenk å slippe å sette og telle alle disse |-ene! --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 11:49 (CEST)
• Enklere å lese korrektur når man slipper all kildegrøten. – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)

Ulemper ved VisualEditor

• Lenker respekterer ikke norske bøyninger. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
  • Trailing chars problemet.[1] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Høsting av referanser fungerer ikke på Bokhylla. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
  • Delvis typeproblemet til citoid.[2] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Referanser med «follow» blir ødelagt.[3] — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Kan ikke lage anførselstegn. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
  • Kan muligens bli løst med ULS.[4] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Rekkefølgen av funksjonene på «sett inn-menyen» er uhensiktsmessig. Referanselisten burde stått øverst!--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
  • Forslag på [5] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 05:19 (CEST)
• Virker ikke så bra i infobokser. Gjenbruk av referanser virker bare i hovedteksten, dvs den fanger ikke opp evt ref som er satt i infoboks.--Ezzex (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:07 (CEST)
  • Forslag på [6] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 05:07 (CEST)
• Krasjer lagring så mister en alt arbeid.[7] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 03:20 (CEST)
• Det er litt tungvint å lage en ny artikkel på VS.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:28 (CEST)
• Noen ganger når en retter lenker er der stolpe i. Det som legges inn etter stolpen kommer som tekst, mens klikk gir en annen adresse enn en forventer. Kan gi morsomme resultater. (Nei, jeg bruker ikke VE, men ser på lenkefiksinger) --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:44 (CEST)
• Se til å få byttet siter med referanse. Dette har blitt påpekt mange ganger.--Ezzex (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)
  • Enig. Bra forslag. Iceblock (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 21:37 (CEST)
  • Enig. Når man skal gjøre ting enkelt, bør språket også være det. Anglisismer som sitér virker fremmedgjørende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)
• Infobokser settes inn i wikitekst uten linjeskift. Det gjør koden vanskelig å lese. --Avilena (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 23:08 (CEST)
  • Når det finnes TemplateData for en mal så kan utlegget bestemmes. Åpne seksjonen for redigering og klikk på «Rediger TemplateData». Under «Foretrukket format for formatering av parametere» er valgene «På linje», «Blokk», og «Uspesifisert». Det vanligste er å bruke «På linje» for alle maler som skal i løpende tekst og bruke «Blokk» på alt utenfor. Vi har vel kun konsensus for «På linje» i løpende tekst, men mange ønsker å bruke «Blokk». Det spiller ingen rolle i VE, men blir det mye referanser i wikitekst så er muligens blokkmodus mer lesbart. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 21:04 (CEST)
• Muligheten for å autogenerere kildehenvisning (feilaktig kalt sitér i VE) er en god ting, men forbausende ofte må man inn og pusse på data som høstes. Og publiseringsdato er svært ofte fraværende selv for nyhetsartikler. Noen ganger bytter jeg redigeringsmodus fordi det er enklere å få ting til å se ut slik jeg vil ha det i kildekoden. – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:19 (CEST)
  • Akkurat dette har jeg også merket og tidligere påpekt. Jeg liker funksjonen, men savner det at den henter opp publiseringsdato på artikler. Pussig nok drar den opp en slags publiseringsdato når man siterer fra leksikonlignede kilder (uten at det gir noen mening). Jeg holder på mye med film. Når jeg siterer fra f.eks Awards på IMDb så står det intet om at referansen kommer fra IMDb. Og da bruker det i tillegg å stå dato når fimen hadde premiere (helt meningsløst). --Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:29 (CEST)
  • Går ut fra at dette ikke nødvendigvis alltid er VEs feil, men at ulike nettsteder har syndet med dataene de legger inn for nettsidene sine. Noen ganger kommer det opplysninger av typen fornavn = The og etternavn = Guardian. Men det er en ulempe når nettadressen benyttes istedenfor et forståelig navn på publikasjonen (f.eks. avisens navn). – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:37 (CEST)
  • Det er på vei en feilfiks for publiseringsdato. Problemet består i at typen sitert nettsted ble feiltolket. Dermed ble ikke publiseringsdato plukket opp, selv om den var tilgjengelig. En god del nettsteder har feil i sine metadata, men det får vi ikke gjort noe med. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 22:47 (CEST)
• Fjern tekst-stil-funksjonen virker ikke alltid som den skal i VE.--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:21 (CEST)
  • Regner med at du mener «fjern tekststil». Ja så nettopp at den ikke fungerer på en maskin her. Vet ikke hvorfor. [Ctrl+M brukes av ULS. Quick fix: Klikk på tannhjulet ved «Språk» i venstremargen, velg «Inndata», klikk «Skru av inndataverktøy».] — Jeblad 15. mai 2016 kl. 23:31 (CEST)
    • Jeg opplevde det nettopp. Har opplevde det flere ganger. Noen ganger hjelper det å sette den merkede teksten i fet eller kursiv format, for så å trykke fjern tekststil igjen.--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:42 (CEST)
• I store artikler tar det svært lang tid før VS er klar for redigering. Det er som om maskinen har hengt seg opp. Det burde være mulig å redigere et enkelt avsnitt med VS. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)
• Når jeg skal velge gjenbruk av referanser langt nede på en side så viser boksen bare de tre øverste ref, og når jeg prøver å justere den nedover står den bare å rister (slik at de jeg får ikke tak i referanser som er lenger nede på lista). Veldig mye som ikke funker bra med VE. Støter nesten alltid på noe som ikke funker.--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Når jeg redigere tekst i VE så stokker ord og bokstaver seg noen ganger på merkelig vis, uten av jeg skjønner hvorfor. Uforklarlig og snodig. Jeg har opplevde flere ganger. Ord slår seg også sammen når dette skjer.--Ezzex (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 02:54 (CEST)

F.eks. endret jeg nettopp denne innledningen i Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa: «en norsk animasjonsfilm fra 2013» til: «en norsk animert eventyrkomedie og familiefilm fra 2013», men når jeg lagret ble det «en norsk animertfeventyrkomedie og familiefilmra 2013». En del ord og bokstaver kom hulter til bulter. Dette har jeg opplevd en rekke ganger og jeg finner det meget merkelig.--Ezzex (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 02:43 (CEST)

Noen tall

Over en periode på omtrent to døgn (13. mai 16:04 – 15. mai 19:29) ble det gjort 4.588 endringer via redigering i wikitekst, hvorav 1328 med AWB. I samme periode ble det gjort 283 endringer via redigering i VisualEditor, dvs 8,7% av reelle redigeringer. Av disse endringene gjorde Trygve W Nodeland 25, ‎Mycomp 22, Ezzex 16, ‎og Hamsterburger 11. Hele lista er nedenfor. I tillegg er det 91 anonyme (dvs kun IP-adresse). Dette viser at VisualEditor er lite brukt blant Wikipedias faste skribenter.

Hele lista for aktuell periode

25 ‎Trygve W Nodeland 22 ‎Mycomp 16 ‎Ezzex 11 ‎Hamsterburger 9 ‎Macocam 9 ‎Telaneo 8 ‎Ordensherre 5 ‎Hannva 5 ‎Myrvoldmartin 4 ‎Alltidpositiv 4 ‎Bachware 4 ‎M14 4 ‎Natroth 4 ‎Olliw 3 ‎Danmichaelo 3 ‎MertesackerJr 3 ‎Niillas4 3 ‎Vegryt 2 ‎Arild Johan Waagbø 2 ‎ArneOlsen34 2 ‎Helgjen 2 ‎Historikaren 2 ‎JDelma 2 ‎Jogga95 2 ‎Kjartahv 2 ‎Nakiel~nowiki 2 ‎Nevnarion 2 ‎OTHELLO-TRS 2 ‎RagnhildLund 2 ‎Sykkelstyre 1 ‎AkselA 1 ‎Avilena 1 ‎Bardoon 1 ‎Chenspec 1 ‎Crukis 1 ‎Eik Ild 1 ‎Eric.sandnes 1 ‎FarligSaus 1 ‎Fnielsen 1 ‎H4XS 1 ‎Hehellerud 1 ‎HerlofDaykin 1 ‎Ingarfo 1 ‎Ixodesricinus 1 ‎Kst-danske 1 ‎Laerklem 1 ‎Murk 1 ‎Ole norman 1 ‎Reinhardheydt 1 ‎Ronja Årskaug Vallestad 1 ‎Simmel82 1 ‎Soleincitta 1 ‎SpeedTheChange 1 ‎SvB 1 ‎Tom Feilberg 1 ‎ZZzzz

Fraværet av faste skribentene i gruppen som bruker VE tror jeg er noe av grunnen til at enkelte typer redigeringer er blitt unødig komplisert. For eksempel kan sette inn faste konstruksjoner, slik som en referanseseksjon. En må skrive inn «Referanser», velge teksten, formatere den som en seksjon, flytte markøren gå i «Sett inn»-menyen, velge «mer» og sette inn «referanseliste». Dette er eden dølle måten å gjøre dette.

Hvis en er litt sleip så skriver en «==Referanser», slår retur og fortsetter med «Sett inn»-menyen for å sette inn referanselista. Tilsvarende kan en skrive «<ref» for å komme rett inn i Sitér-menyen. Det finnes noen slike snarveier som gjør VisualEditor raskere å jobbe med.

Vi trenger at flere prøver å jobbe litt med VisualEditor for at vi skal vite hvor skoen trykker. Bit i deg at du mener VE er forferdelig, prøv den ut og rapporter det du mener er bra (Veldig viktig!) og det som er dårlig/weird/skrudd og helt på trynet. Vi kan få fikset mange særheter for hver bra ting vi påpeker. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Den redigeringen som her beskrives som komplisert er vel ikke det, men det er kanskje litt tungvint. Og man må vite at det skal stå «Referanser» i overskriften. For nye brukere burde den relevante overskrift komme opp som et tilbud med én gang. Så spørsmålet er: kan man løse det, ved å lage en linje på «Sett inn-menyen» som lager overskriften samtidig? (Morsomt å være best i klassen, det er 50 år siden sist!)--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:46 (CEST)

Vi kan lage noen tillegg på samme måte som for WikiToolbar, det er ikke veldig komplisert, men muligens er det vi trenger en slags wizzard som sier hva som skal med? De har noe slikt for biografier på enwiki. Jeg skrev også en slik for noen år siden, men den skapte en del diskusjon. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 12:48 (CEST)

The missing jukselapp

Det er utviklere som har skrevet VisualEditor, og det gjør at en del typiske utvikler-ting har sneket seg inn. Når brukere flest ser et verktøy som minner om Word (eller et annet slikt verktøy) så tenker de at «jeg må bruke musa for dette er "visuelt"». Dette er egentlig feil her, for egentlig er dette utviklereslekegrind og du må tenke «jeg må bruke tastaturet for dette er for utviklere». Ikke fortell det til utviklerne, for de er overbevist om at de har laget et visuelt verktøy.

Men tilbake til jukselappen. Lag en ny artikkel og fyll inn teksten med tre avsnitt fra malen Mal:Lipsum. Du trenger ikke lagre, det holder at det lages et utkast. Siden må imidlertid være i et innholdsrom, ellers er ikke VisualEditor tilgjengelig.

Det ser nesten ut som teksten har fått byllepest! :D

Angre og gjøre på nytt

Det er et par taster som er veldig nyttige, og som du må lære deg med en gang. Skriv noe tøys i teksten. Hold deretter Ctrl nede og trykk z og se at tøyset forsvinner. Dette er «angre». Prøv deretter Ctrl og y og se at tøyset er tilbake. Dette er å «gjøre på nytt», eller å angre på en angring. Ok, fjern alt tøyset.

Pile rundt i teksten

Sett markøren foran teksten og trykk → et par ganger. Ganske treig måte å bevege seg rundt i teksten. Prøv nå å hold Ctrl nede samtidig som du trykker →, wow! Da går det mye raskere! Prøv «å pile» oppover og nedover på samme vis, da går du til start og slutt på linja, men går ikke ut av linja.

Velge tekst

Sett foran teksten igjen, hold Ctrl nede og trykk → tre ganger. Hold Shft nede og trykk ← et par ganger, og se at enkeltkarakterer blir valgt. Dette kan vi også sette fart på med Ctrl, hold både Ctrl og Shft nede og trykk ←. Nå blir hele ord valgt og lagt til i det eksisterende utvalget. Hvis du flytter markøren uten å holde Shft nede så blir hele utvalget forkastet.

Formatere tekst

De innledende ordene skal i fet skrift, men hvordan gjør vi det fra tastaturet. Gjør et utvalg med de tre første ordene «Lorem ipsum dolor» ved å pile deg frem til dem, deretter velger du dem. Husk på at fet skrift er bold på engelsk, så etter at tekstene er valgt trykker du Ctrl og b, og dermed er den valgte teksten fet. Det finnes en tilsvarende for kursiv, det vil si italics, som er Ctrl og i. Det finnes flere, men en som kan være nyttig er å fjerne all modifisering. Velg den fete teksten og trykk Ctrl og m. (Denne fungerer ikke som den skal hos meg.) En lenke er forresten Ctrl og k

Kopiere og lime inn

Hvis du har valgt en tekst som tidligere, så kan du kopiere, det vil si copy, den med Ctrl og c og lime inn med Ctrl og v. Tilsvarende kan du klippe ut med Ctrl og x.

Formatere hele avsnitt

Når du er inne i et avsnitt så kan du endre formateringen på hele avsnittet. Trykk Ctrl og 2 for å gjøre det til en overskrift. Det ble kanskje litt mye, men for å lage et vanlig avsnitt (paragrafformatering) er det bare å trykke Ctrl og 0. Husk at vi bruker en H2 inne i artikkelen, ikke en H1, så tallet skal være «2».

Gjenkjent wikitekst

Noen typer wikitekst blir gjenkjent, ikke all slik formatering, men mye. Hvis du trykker Enter og skriver «==» så endres formateringen av det nye avsnittet til en overskrift. Dette fungerer bare på overskrifter av typen H2, men det er denne vi bruker mest. Vi du ha en H3 er det enkelt å trykke Ctrl og 3. Du kan også lage en lenke der du står ved å skrive «[[», men det fungerer best hvis lenka skal settes inn helt fra bunnen av og ikke har noen eksisterende lenketekst. Det er flere typer wikitekst som gjenkjennes. Blant annet «<ref» kjennes igjen, men da sendes du inn i dialogboksen for Citoid.

Den egentlige jukselappen får du opp ved å trykke Ctrl Shft /.

Selv om dette omtales som visuell redigering så er det mer tastatursentrert enn noen gang. Mange av disse tastekombinasjonene er helt standard, de er bare tatt ibruk på en ny måte her inne. Vi kan gjøre veldig mye av den helt vanlige redigerignen i VisualEditor, og tildels raskere enn i wikitekst, men mye er litt annerledes og må læres på nytt. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 22:43 (CEST)

Ruter, Skyss, Snelandia, Farte og AtB – hva er de egentlig for noe?

Det er kanskje et rart spørsmål fra den som sannsynligvis skriver flest bussrelaterte artikler her, men det er ikke sånn at jeg ikke vet hva de holder på med. Derimot prøver jeg å finne ut hvilket ord man kan bruke for å definere dem, for jeg føler at språket så langt har kommet litt til kort.

De er omtalt på litt forskjellige måter i ingressene: «bestillerenhet for kollektivtrafikk», «administrasjonsselskap for å samordne og markedsføre kollektiv persontransport», «offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken», osv., og så finnes det en navigasjonsmal som heter {{Offentlige lokaltrafikkselskaper i Norge}}.

Men man må jo se på hva de juridisk sett er. Seks stykker (Agder Kollektivtrafikk, AtB, Brakar, Kolumbus, Ruter og Vestfold Kollektivtrafikk) er aksjeselskap. To stykker (Hedmark Trafikk og Troms fylkestrafikk) er fylkeskommunalt foretak. Skyss er et organisasjonsledd, som jeg da antar vil si er en egen separat etat med egen juridisk entitet eller noe sånt. De åtte siste (Farte (Telemark), Fram (Møre og Romsdal), Kringom (Sogn og Fjordane), Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Opplandstrafikk, Snelandia (Finnmark) og Østfold kollektivtrafikk) har ingen juridisk avgrenset enhet fra fylkeskommunene og er i realiteten bare navn eller begrep som brukes om kollektivtrafikken i fylket. (Nord-Trøndelag og Nordland bruker ingen egne navn.) De er alle organisert i Kollektivtrafikkforeningen, der de omtaler seg selv som «bransjeorganisasjon for offentlige aktører som planlegger, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester».

Det virker som de i veldig mange tilfeller omtales som "selskap", men det blir i stor grad feil, når det ikke engang er sånn at flertallet av dem er det, men kanskje først og fremst fordi organisasjonsform er fullstendig likegyldig i forhold til hva de egentlig er der for. Jeg syns også at begrepet "lokaltrafikk" som brukes i malen blir ganske feil, for sånn jeg forstår det begrepet så gjelder det trafikk i byer og tettbygde strøk, mens vi her trenger et begrep som også omfavner langruter, sånn som den 50 mil lange ruta mellom Narvik og Alta som administreres av Troms fylkestrafikk. Jeg faller da ned på at "kollektivtrafikk" (evt. "kollektivtransport") blir det mest riktige for hva de har ansvaret for. I motsetning til i mange andre land har ingen av dem ansvar for veier. Fylkene med de tre største byene har ansvaret for diverse former for skinnegående transport utenom vanlig jernbane, mens Telemark er eneste som har ansvar for persontrafikk på jernbane (Bratsbergbanen siden 2004). Infrastrukturen som de fleste av dem har ansvar for begrenser seg stort sett til busstasjoner og bussgarasjer.

Jeg har etter hvert kommet frem til at "kollektivtrafikkforvalter" er det beste ordet jeg kan komme på som beskriver hva de gjør, men problemet er at det også er et ord jeg har funnet på, for det gir ikke et eneste treff på google. Alternativet "kollektivtransportforvalter" gir tre treff med én kilde [8], men det er ikke mye til utbredelse, selv om kilden faktisk er en stortingsmelding. Jeg har forstått det sånn at vi her på WP helst skal prøve å unngå å lage nyord, så da utgår vel disse. Av de som er i bruk er "bestillerenhet for kollektivtrafikk" det eneste jeg klarer å falle til ro med, men det ekskluderer jo blant annet planlegging og markedsføring, og dessuten er det fryktelig tungt.

For ordens skyld tar jeg med litt fra utlandet, altså på andre språk. På engelsk finnes det ganske enkle og universelle Transportation authority, men man har også de landsspesifikke Passenger transport executive (UK) og Transit district (USA). På svensk har man det flotte ordet trafikhuvudman som greit beskriver rollen, mens forekomstene av disse vanligvis omtales som "länstrafikbolag". På dansk virker de å benevnes som "trafikselskab", uten at jeg har sjekket om alle faktisk er selskaper. På tysk har man Verkehrsverbund.

Så det jeg lurer på er rett og slett om noen har noe formening om hvilket ord som vil være best å bruke? Grunnen til at jeg spør her og ikke blant folk med mer interesse for akkurat dette emnet er fordi det her finnes folk med litt mer peiling på bruk av språk enn det jeg har, og fordi det tross alt er dere som kan si hva som er greit og ikke greit for bruk her inne. Jeg har ingen umiddelbar plan om å lage en egen artikkel om emnet, men ønsker å bruke det først og fremst for kategorier og maler, men også for å kunne gjøre ingressene litt mer likelydende og beskrivende. Bergenga (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:40 (CEST)

Har ikke noe godt svar, men synes du stiller et såpass interessant spørsmål at det i alle fall fortjener en kommentar. Umiddelbart synes jeg «kollektivtransport» er et bedre begrep enn «kollektivtrafikk», uten at jeg kan begrunne det. «Kollektivtransportforvalter» er brukt om fylkeskommunene, for nye lesere tar jeg med setninga fra st.mld. «Som vegeier og kollektivtransportforvalter koordinerer fylkeskommunen transportberedskapen i samarbeid og dialog med Statens vegvesen, transportørene og andre beredskapsaktører i fylket». Her tror jeg Ruter etc er mer å regne som «transportører» enn «forvaltere». Uttrykket "bestillerenhet for kollektivtrafikk" er som du selv skriver fryktelig tungt, og ikke en gang helt utfyllende. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 18:04 (CEST)

Takk for at du tok deg tid til å kommentere i hvert fall! :-) Akkurat det med "kollektivtrafikk" eller "kollektivtransport" har jeg lurt på lenge, og aldri klart å komme frem til hva som er riktig. Grunnen til valget i denne sammenhengen var nok fordi man har Kollektivtrafikkforeningen og den skrivemåten der. Ellers tror jeg nok at jeg bruker de to ordene mye om hverandre uten noen spesiell preferanse. Noen der ute som vet hvilket som er mest riktig? Jeg la også merke til at det der var selve fylkeskommunen som var omtalt som forvalteren, men sånn jeg ser det så er det da et forvaltningsansvar som de igjen har delegert videre til de vi ikke vet hva er. For eksempel har begge Agder-fylkene delegert ansvaret til Agder Kollektivtrafikk, mens Oslo og Akershus har delegert det til Ruter. Er det noe de definitivt ikke er så er det "transportør", under noen som helst omstendighet. De drifter ikke en eneste buss eller båt, og de eier heller ikke materiellet selv. Det er Unibuss, Nettbuss, Nobina, Norgesbuss, Tide Buss osv. som er transportørene, som eier og drifter bussene, og som har sjåfører ansatt hos seg. Det finnes riktignok noen helt spesielle tilfeller, for de fem hydrogenbussene som går i Oslo er formelt eid av Ruter, men det er Unibuss som drifter dem og fungerer som transportør/operatør. Man ser jo stadig både blant vanlige folk og i pressen at det f.eks. skrives om «Ruter sine bussjåfører», men det er fullstendig svada og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Derimot er det blitt en generell misoppfatning på grunn av anbudssystemenes generelle ansvarspulverisering, der kun de mest interesserte vet hvem som har ansvar for hva. Det finnes heldigvis noen steder hvor det selv etter at det ble innført anbud er som i gamle dager der kundene kun forholder seg til busselskapet og ingen andre, bortsett fra ved anskaffelse og påfylling av busskort, sånn er det nemlig i store deler av Telemark. Bergenga (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 18:45 (CEST)

Trafikk er selve forflyttingen, transport er at du forflytter noe. Det er tilsvarende trafikkselskap (selskapet som forflytter) og transportselskap (selskap som transporterer). Transportselskapene har avtaler med operatørselskap som utfører bestillingene, aka trafikkselskap (de som trafikkerer en strekning). Et busselskap er både et transportselskap og et trafikkselskap, men de kan også leie inn andre operatører som trafikkerer for dem. Mange transportselskap har ikke egne biler, de kun leier inn andre. At en buss har samme farger som et busselskap betyr ikke at alle bussene har samme eier. Når fylkeskommunen sier de er «kollektivtransportforvalter» så betyr det ikke annet enn at de kjøper tjenester av transportselskap, som igjen kan være transport av mennesker langs faste bussruter. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 19:34 (CEST)

(red.konfl.)OK, transportører er de ikke da. Så lærte jeg noe nytt i dag også :) I forhold til dette med å ikke finne på navn er jo vitterlig kollektivtransportforvalter et ord som er brukt, og det av selveste regjeringen den norske. Lenket ordet med vilje, for det er ikke uten videre selvforklarende og en fordel vi har på Wikipedia er jo å kunne forklare slike begreper. Mulig oppslagsordet burde være fylkeskommunal kollektivtransportforvalter, finnes det kommunale kollektivtransportforvaltere? Artikkelteksten har du jo allerede bortimot skrevet i tredje avsnitt i det opprinnelige innlegget ditt. Finn Rindahl (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 19:44 (CEST)

Med Jeblads forklaring på begrepene her så ble ting en del klarere. Og jeg innser jo at de faktisk etter den definisjonen er "transportører", men jeg oppfattet det som den som utøver noe. Søker man på "kollektivtransportør" får man opp mange treff som tilsier at jeg ikke er den eneste som oppfatter ordet sånn, så et så tvetydig begrep bør vi vel helst unngå. Skal man dra definisjonen veldig langt så kan man vel nesten si at det er du selv som passasjer som er transportøren, for det er du som bestemmer at du skal ut å reise og bringer deg selv fram til bussen som uansett gikk den veien. Du betaler så en avgift til mellomleddet og reiser med bussen som tilhører trafikkselskapet. Uansett, jeg begynner å bli mer og mer sikker på at "kollektivtransportforvalter" er det riktige ordet å bruke, selv om utbredelsen fram til nå har vært veldig snau, om enn høyst offisiell. Jeg syns ikke vi skal definere det som "fylkeskommunal", for da begrenser vi det umiddelbart til kun å gjelder dagens forhold i Norge. Dette er et fenomen som finnes i mange andre land, og vi trenger derfor å kunne bruke det relativt universelt. Vi har allerede artikler om dem i Sverige (Västtrafik, Skånetrafiken) og Danmark (Movia, Nordjyllands Trafikselskab). Det finnes ellers blant annet i Sverige selskaper som Norrtåg, som er "kollektivtransportforvalter" for jernbanene i de fire nordligste länene. Det er ikke gitt at sånt følger fylkesgrenser eller regiongrenser, og det er også vanlig at storbyer har sitt eget område som eser ut i omkringliggende regioner. Når det gjelder kommunale kollektivtransportforvaltere i Norge så mener jeg at Trondheim faktisk var det for rundt ti år siden, da jeg studerte der. Fulgte aldri med på det, men var noe snakk om at kommunene som en prøveordning hadde overtatt ansvaret for busstrafikken i byen fra fylket, og da hadde billettprisene gått ganske mye ned, mens da fylket senere overtok igjen for å få det ut på anbud (med AtB som vill okse i porselensforretningen) så gikk prisene brått opp en del. Det der kan jeg sikkert finne mer ut av. Det kan sikkert være lurt å skrive en artikkel på emnet ja, som forklarer både norske forhold og i enkelte andre land, men den tror jeg nok jeg skal bruke litt tid på. Derimot vil jeg ta ibruk ordet i kategorier og sånt i løpet av uka om ikke noen protesterer. Bergenga (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 20:39 (CEST)

Burde vel lagt til at det er slik jeg husker det, men det er lenge siden jeg var borti dette. Forskjellen mellom de som trafikkerer en strekning, og transportører som bruker disse, er nokså diffus. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 20:47 (CEST)

Har tatt i bruk ordet på malen ({{Kollektivtransportforvaltere i Norge}}) og kategori som gjelder de norske (Kategori:Kollektivtransportforvaltere i Norge), i tillegg til aktuell struktur på Wikidata, men stopper inntil videre der inntil jeg har fått satt sammen en ordentlig artikkel om emnet. Siden det er et ord med veldig begrenset utbredelse så må jeg jo nødvendigvis gjøre en del research og finne en del gode kilder, så det skjer ikke helt umiddelbart. (Men før jeg vet ordet av det har jeg mer enn 30 faner oppe i nettleseren med forskjellige kilder og bare må få det ned i en artikkel ...)

I forbindelse med dette hadde det også vært greit å ha en artikkel som på en god måte beskriver anbud i forbindelse med kollektivtransport. De artiklene jeg har funnet som er nesten innom emnet er offentlige anskaffelser og anbudsselskap, men de gir ingen fullgod beskrivelse. Blant annet er det ingen som beskriver forskjellen på viktige ting som nettoanbud og bruttoanbud. (Jeg vet forskjellen på de to, men er ikke i stand til å beskrive det på en leksikalsk måte.) Dette er altfor tungt stoff for meg, men om noen skulle føle seg kallet så hadde jeg absolutt satt pris på om noen gjorde det. Når jeg skriver historikk om busselskaper hadde det vært greit å kunne lenke til en sånn artikkel for å beskrive hvorfor/hvordan ruteområder kommer til eller faller fra. På engelsk finnes artikkelen public service obligation som beskriver noe ala det jeg er ute etter. Den har tydeligvis sine mangler når det gjelder kilder (og det faktum at den ikke nevner at EØS er grunnen til at det også er pålagt i Norge), men jeg har aktivt lenket til den i artikler jeg har skrevet på engelsk. Bergenga (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 23:28 (CEST)

Tanker fra en inklusjonist

Det gjøres svært mye nyttig og nødvendig fra administratorer, patruljører og andre som på eget eller andres initiativ utfører spesielle oppgaver her i wikiland. En av disse oppgavene er å se på artikler og vurdere om de er verdig en plass hos oss, noe som tidvis fører til slettediskusjoner. Jeg merker imidlertid rett som det er en liten personlig irritasjon over den store iveren noen har etter å fjerne stoff jeg mener er kurant. Av og til tar jeg en fait, men som oftest lar jeg det bli med irritasjonen. En må velge sine kamper.

Nå bruker jeg likevel ei ledig pinsestund til å sette noen ord på skjermen, mest for å rydde i eget hode – og egentlig med nokså lite tru på store endringer. Her er noen slettegrunner som irriterer meg:

1. Mann med jobb. Javisst. Menn (og kvinner) har jobber (og verv og hobbyer). Og det er veldig ofte det som gjør dem interessante. Så er det slik at vi har lagd inklusjonskriterier for noen jobber (politikere, forfattere, fotballspillere ...). For sistnevnte gruppe ser det for eksempel ut til å holde å spille en halv fotballkamp i en gitt divisjon, noe som vel trygt kan kalles «mann med jobb» (eller hobby). Hvorfor da denne angsten for menn i andre yrker?
2. Utmerker seg ikke på noe vis. Hvorfor skal noe utmerke seg for å få plass i et leksikon? Og hva vil det si å utmerke seg? Vi har eller kan ha artikler om samtlige stortingsrepresentanter tilbake til 1814 (og vel da i prinsippet alle parlamentarikere i alle land til alle tider) – hvor mange har utmerka seg? Hvorfor holder det ikke å beskrive ting?
3. Passer bedre på Lokalhistoriewiki. Hvorfor er det et argument at noe finnes (eller kan finnes) i andre oppslagsverk? Skal vi slette filmartikler fordi Internet Movie Database finnes? Skal vi ikke ha med artikler om olympiske deltakere fordi det finnes andre som ivaretar behovet?
4. Ordbokstoff. Det er lang leksikonpraksis for å forklare ukjente og uvanlige ord. Rett nok har vi også Wiktionary, men hvor mange veit om det og bruker det? (Både av skribenter og lesere.) Bør ikke stoff finnes der folk leiter? (Eller finnes det ei mulighet til fungerende krysslenking?)
5. Uttrykket er ikke etablert på norsk. Greitt nok at vi ikke skal finne på ord og uttrykk, men det må være mulig å skrive artikler om begrep som det ikke finnes særlig mye om i norsk faglitteratur. Og da bør det være kurant med fornorsking av engelske begrep når det er nokså åpenbart hva tilsvarende på norsk vil bli. (Om for eksempel wikiphobia skulle bli etablert på engelsk, må det være greitt for oss å bruke wikifobi i omtalen av samme fenomen.)

Hilsen GAD (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:30 (CEST)

Bare noen korte tanker: Punkt 5 virker som et dårlig argument, jeg finner det bare nevnt fire ganger, og det ser ikke ut som det har vært avgjørende i de tilfellene. Punkt 4: Hvis folk googler etter et ord finner de Wiktionary, jeg synes det er greit at vi ikke undergraver det prosjektet. Punkt 1 og 3 tenker jeg egentlig ofte handler mye om verifikasjonskravet: Lokalhistoriewiki kan ha primærkilder, det kan ikke Wikipedia. Punkt 1 og 2 har også et vedlikeholdsaspekt – jeg synes det er skummelt å ha BLP-artikler som ingen overvåker (fotballspillerartiklene blir ihvertfall stort sett ikke skrevet av fotballspillerne selv). Men det er mye man kunne sagt om akkurat formuleringen «Mann med jobb», den har liksom satt seg, men er vel egentlig litt slurvete. – Danmichaelo (δ) 16. mai 2016 kl. 11:24 (CEST)

Min første innskytelse nå var å komme med mine egne hjertesukk, men i stedet for å avlede oppmerksomheten vil jeg kommentere dine. Jeg heller i «inklusjonistisk» retning selv. Jeg tenker at ved hjelp av kategoriene kan man ha f.eks. et fotball-leksikon, et filosofileksikon og et Justin Bieber-leksikon i et allment leksikon. Jeg mener at forskjellen i betydning mellom Elvis Presley, Stephen Ackles og trubaduren på den lokale kneipa kan fremgå av artiklenes innhold, ikke om de er med i Wikipedia eller ikke - med sletting kan man jo bare skille ett sted mellom Elvis Presley, Stephen Ackles og trubadur Jan Johansen.

Eksemplene du nevner har med terskelen for å ta med en artikkel å gjøre. Felles for dem er at de brukes så summarisk og noen av dem kan virke nedlatende overfor personen en artikkel handler om.

Jeg er litt uenig i et par av forklaringene fra Danmichaelo. For det første mener jeg at man skal se bort fra vedlikeholdsaspektet. Det påligger ikke en liten gruppe å overvåke Wikipedia. Tanken er at den store mengden mennesker som bruker Wikipedia, skal føre til at informasjon blir oppdatert. Wikipedia vil da alltid se ut som en kladd i mange artikler. Det andre er kanskje ikke uenighet, men en nyansering - beklager hvis den er helt overflødig. Jeg mener at Wikipedia kan bruke primærkilder, i hvert fall på helt prosaiske fakta. Hvis det bare står på en persons egen nettside at vedkommende er født der og der, så mener jeg det kan stå i artikkelen likevel. Det tredje jeg er uenig i, er at Wikipedia skal ta hensyn til Wiktionary. Jeg tror ikke Wiktionary blir undergravd heller, men jeg mener uansett at dette ikke er noe skribentene på Wikipedia skal ta hensyn til.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 12:26 (CEST)

Punkt 3, 4 og 5 kan jeg være enig i at ikke er spesielt gode argumenter for sletting. Punkt 3 er gjerne resultatet av andre problemer, slik som at det er vanskelig å verifisere innholdet med gode kilder (eller kilder i det hele tatt, siden noen «bare vet det»).

Punkt en og to: Når det gjelder å utmerke seg, så vil jeg definere det som at personen/subjektet har gjort noe som helt som er verdt å merke seg. Det er person X var stortingsrepresentant i 18XX er verdt å merke seg, og personen har dermed utmerket seg i den betydning. Hun her derimot, som var daglig leder i et skuespill, eller hun her, mener jeg bare har en jobb, og utmerker seg ikke noe mer enn deg og meg. Så med mindre vi setter terskelen på biografier som kan/skal inkluderes på «er et menneske og har en jobb», så mener jeg dette argumentet fortsatt står. Vi trenger nok bedre og flere inklusjonskriterer, men det er viktig at vi setter grensen et eller annet sted.

Til herr Nilsen her, vi har vel en rettningslinje her et sted som sier at primærkilder skal man være forsiktige med å bruke. Sekundærkilder er å foretrekke. Enig i at man kan bruke primærkilder på rene fakta (person X var født der og der, skolen har XXX elever), men det er gjerne ikke slik de bruker, spesielt i artikler hvor det er vanskelig å finne gode sekundær kilder (som dermed gjerne passer bedre på Lokalhistroriewiki hvis subjektet er av den natur).--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)

Snakker om rotete innrykk, tenk om vi hadde Flow her... (Mumle) Er veldig enig med GAD.

1. Argumentet mann/kvinne med jobb er noe av det mest idiotiske jeg ser som argument. Det gir ingen mening. De aller fleste har jobb, og for de som ikke har det så har ikke det hindret de i å bli omtalt. Har en musiker en jobb? Faktisk er de fleste musikere noe helt annet enn musikere. Har fotballspillere en jobb? Kan duha noe som jobb om du spiller i en amatørdivisjon?
2. Utmerker seg på noe vis? Skriver vi et oppslagsverk om kjendiser? Eller beskriver vi verden? Jeg mener vi beskriver verden slik den er, og da spiller det liten rolle hvor kjent noen er. Ideelt sett burde vi ha oppslag som identifiserte alle, men noe slikt klarer vi ikke å vedlikeholde. Ikke minst setter vi begrensinger utfra hva vi klarer å nå over. (Lokalhistorie vurderer å lage oppføringer for alle gårder – slå den!)
3. At andre skriver eller ikke skriver om noe er et veldig dårlig argument for å slette noe her, men det er et veldig godt argument for å beholde noe. Lokalhistorie har et annet fokus, og vil nok være mer detaljorientert enn oss, men at noe er omtalt der er ikke en grunn til å slette noe på nowiki. Faktisk er det slik at vi (Nina og undertegnede) tok kontakt med Lokalhistorisk institutt for å se om noe kunne gjøres for å redde artikler som ble slettet her inne. Etter de diskusjonene oppstod Lokalhistoriewiki. Enkelte her inne tror at det forsvarer sletting av stoff her inne, men det var aldri intensjonen.
4. Ordbokstoff er et tulleargument. Det vi kaller ordbok er et leksikon. Forskjellen består i at det er et leksikon som beskriver ordklasser og grammatikk, der vi beskriver meningen bak ordet. Jeg tror ikke jeg har sett ordklasser og grammatikk beskrevet i en eneste artikkel på slettesiden som har vært omtalt som «ordbokstoff». Det som ofte menes med «ordbokstoff» er at «denne artikkelen vil jeg egentlig slette men den er for stor – og jeg har ikke noe godt argument». Antakelig er det også gjemt et ønske her om å distansere seg fra Caplex og SNL, vi skal ha store encyklopediske artikler. Og så hiver vi ut ungen og vaskevannsfatet når det egentlig bare var en setning eller to som manglet.
5. Uttrykk som ikke er etablert på norsk brukes i flere varianter. Vi beskriver verden, og til det bruker vi ord og fraser. Dette omtales som termer. Ord starter ofte som en frase som trekkes sammen og omformes, før det ender som et ord i vanlig bruk. Jeg husker Tandbergs forklaring på NRK om at «Astronaut» var det samme som «kosmonaut», og at begge to var «romfarere». Hva om NRK den gangen ikke hadde dekt Apollo-programmet fordi uttrykkene ikke var etablert på norsk? Hva med hundesleder, vi har ikke norske uttrykk for flere av dem? Vi har navn for pulk, men hva er en toboggan? Skal vi beskrive norske ord og uttrykk, eller skal vi beskrive verden? Eksisterer ikke ting før de har et navn på norsk?

Joda, er nok enig med GAD. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 14:15 (CEST)

Er også enig med GAD og tenker av og til på om ikke noe av sletteiverenergien kunne vært brukt til å skrive artikler i stedet? Takk allikevel til dem som bruker kruttet sitt på å slette vås og tøv. Mvh. Orphée (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 07:35 (CEST)

Diskusjonssider

Hei, det er noe i veien med flere diskusjonssider nå. En av de er Telaneo sin. Historikken er vekke, og alt er høyrestilla og usignert. Kan noen ordne opp i det der? 193.90.152.210 16. mai 2016 kl. 20:13 (CEST)

Se WP:Flow. Er ikke noe galt, very much intended.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 20:16 (CEST)

Aber das ist schrecklich, Versionsgeschichte ist gewichtig! Muy importante! Det er håpløst dårlig oversiktlig, og historikken er vekk. Hvorfor? Er dette TISA/TIPP som kommer inn her å? 193.90.152.210 16. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Sidene har historikk som før, og alle innlegg postes med brukernavnet til den som har skrevet innlegget. Og jadda, sakene har også egen historikk. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 21:09 (CEST)

(redkol) Ni povas vivi sen tio. Flow-boten som satte opp siden som Flow-side flyttet den gamle diskusjonssiden til en arkivside, vanligvis «Brukerdiskusjon:Bruker/arkiv/1» eller lignende, eventuelt det neste tallet som var ledig i rekken. Jeg flyttet alt innholdet på den gamle diskusjonssiden til arkivene mine. Vet ikke hva andre har gjort. De nye Flow-sidene har sin egen historikk.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

På spesialsiden [Siste endringer] blir disse sidene vist som upatruljert med røde utropstegn. Da de ikke kan patruljeres kan de vel betraktes som støy, og bør vel ikke vises men automatisk markeres som patruljert. Mvh BjørnN (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 10:42 (CEST)

Dette skal fikses snart, tror neste utrulling. Da kan de patruljeres.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 12:29 (CEST)

Lang bindestrek i redigeringsboks ??

Legger merke til at flere retter vanlig bindestrek til lang (i titler osv). Men det hadde vært enklere hvis noen hadde ordnet det slik at man kunne hatt dette som egen knapp i redigeringmenyen. Vanskelig å finne igjen dette når an trenge det. (er det forresten tankestrek eller lang tankestrek?)--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 13:44 (CEST)

Bindestrek (HYPHEN-MINUS,-) får du via tastaturet på vanlig måte, dvs [-], tankestrek (EN DASH, –) får du via [AltGr]+[-], lang tankestrek (EM DASH,—) får du via [AltGr]+[Shft]+[-]. Dette er på en linux-maskin, ser ikke ut som om de fungerer på Win10. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 17:03 (CEST)

Ja dette skjønte jeg mye av. Snakk om svada-svar.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 17:35 (CEST)

Prøv å trykke ned taster samtidig, det hender det fungerer. ;) Det er også noen tips på w:en:Wikipedia:How to make dashes. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 17:42 (CEST)

Har aldri sett så meningsløse svar som av deg.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 18:32 (CEST)

I gammeldags redigering finnes tankestrek i lista over spesielle tegn under lagre-knappen, like før hakeparentesene. Ellers går det å trykke ned alt-tasten og skrive 0150 på talltastaturet (om du har et slikt). Det er ikke heilt enkelt og intuitivt, men det setter seg i fingrene etter ei stund. Hilsen GAD (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 19:53 (CEST)

Takk for svaret. Det jeg egentlig hadde ønsket meg er at vi hadde hatt flere knappvalg i redigeringsmodus. kanskje en del valgfrie buttons der man kunne sette inn funksjoner man ofte bruker. Kategori-funksjonen burde også være mer sentral.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 20:37 (CEST)

@Ezzex: Se gjerne "Tankestrek". Nording 19. mai 2016 kl. 07:01 (CEST)

Lars Roede Bypatrioten 2016 i Oslo

Wikipedianeren Lars Roede har fått æresprisen Bypatrioten for 2016 sammen med kunsthistoriker og antikvar Truls Aslaksby. Prisen deles ut av Selskabet for Oslo Byes Vel. To fremragende formidlere, sier juryen. Det kan vi skrive under på, vi som kjenner Lars på wikipedia og ellers, og er glad for at en av formidlingsarenaene hans stadig er wiki. Gratulerer – vel fortjent! Oslo Museum om prisvinneren Helge Høifødt (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Gratulerer så mye til Lars. -- Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Gratulerer til hovedbidragsyter bak blant annet Binders og Torvtak! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 21:55 (CEST)

Gratulerer! Nsaa (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 20:27 (CEST)

Gratulerer Lars! Bjoertvedt (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 23:46 (CEST)

Ekstrajudisiell straff

Foreløpig mangler artikkel om Ekstrajudisiell straff, som Juridisk leksikon siden 1966 (minst) forklarer som disiplinærstraff. Det kan synes som om leksikonet er ment mest for bruk innen forretningsjuss/næringslivjuss. Bokas definisjon er ikke i nærheten av det engelske begrepet Extrajucicial punishment [9]. Bør Ekstrajudisiell straff være en pekerside, som viser til

• disiplinærstraff
• Utenomrettslig straff
  

Sistnevnte artikkel er i en slettedebatt nå. Det synes å være en sammenheng mellom emnene i internasjonale jussmiljøer. Jeg synes det blir litt rart om det blir skrevet en artikkel om Ekstrajudisiell straff (juss for næringslivet) og at Utenomrettslig straff som internasjonalt emne blir omdirigert til en slik snever artikkel. Tross alt har mye skjedd siden Juridisk leksikon skrev sin diskusjon: Blant annet har en norsk ambassadør hjulpet flyktninger ut fra Chile - fra et regime som dengang kastet mistenkte dissidenter ut av militærfly over havet: en form for Utenomrettslig straff. Boka synes ikke å fange opp slik evt bruk av begrepet. 178.232.52.115 17. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)

Jeg har startet en pekerside for Ekstrajudisiell straff. 178.232.52.115 17. mai 2016 kl. 20:27 (CEST)

Folkeopplysning, Facebook og Google

Vi driver med folkeopplysning, men hvor mye informasjon gir vi om to av de mest sentrale firma i verden når det gjelder nettsider, nemlig Facebook og Google? Sistnevnte er i ferd med å overgå Apple som mest verd og begge ligger helt på topp mht bruk av sine nettsteder, både internasjonalt og i Norge. Jeg har dessverre nok med et prosjekt med første verdenskrig, men om noen andre bidragsytere er åpne for viktige artikler så tror jeg disse to er vel verd å ta en titt på. Tilsvarende artikler på engelskspråklig Wikipedia er vel en god start, ellers mangler det ikke stoff om de lokalt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 22:38 (CEST)

Bra at du tar opp dette. Mitt inntrykk av teknologi-artiklene (med unntak!) er ganske dårlige, spesielt rundt Apple. Vet ikke hvordan man skal gå frem på det, det er jo artikler som ofte trenger oppdatering sett i betraktning hvor ofte de oppgraderer modeller og produkter. --Tarjeimo (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 23:35 (CEST)

Det er en utfordring med å holde det oppdatert, men det viktigste er vel størrelsen på selskapene og den innflytelse de har har, ikke de ulike produkter. I Norge (som i mange andre land) så er det f.eks stor bekymring i mediebransjen for en massiv konkurranse på ulike vilkår. Mens f.eks Schibsted betaler skatt i Norge etter norske regler, så betaler Google og Facebook i praksis ikke skatt her, selv om de har en anslått omsetning på rundt 4 milliarder. Mye av den massive nedskjæringen som skjer innen media er knyttet til annonsekroner som forsvinner til Facebook og Google, både direkte og indirekte.

Oppdatering av sentrale tall (omsetning, overskudd osv.) burde vel også være noe som kan løses med Wikidata. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:41 (CEST)

Wikipedia-kart

Hei. I forbindelse med en fotosafari med drone i sommer ser jeg etter et kart hvor alle artikler med koordinater er plottet inn. Jeg har lett en del, men sliter med å finne noe bra... Har noen noe brukbart kart? Setter også pris på forslag til fotoobjekter/-motiver. Planen er å reise langs E18 fra Oslo og følge kysten mot Stavanger og ta bilde med drone av tettsteder, fyr, landemerker og andre steder. Rop ut! På forhånd takk. --Tarjeimo (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 12:13 (CEST)

Byline

Jeg mener at vedlagte byline er bra: Den informerer om at illustrasjonen er et bidrag av en wikipediabruker. Når det står «wikipediabruker», kanskje det får flere til å komme med illustrasjoner (når man skjønner at hvemsomhelst kan komme med bidrag - også til illustrasjoner). Denne måten å skrive en byline - strider det mot wikipedia-retningslinjer?
Jeg tror også at anførselstegn er gunstige, også i tilfeller hvor brukernavnet bare er et et etternavn eller et fornavn; For eksempel tror jeg at et tenkt wikipediabrukernavn «Wales», ikke bør kalles wikipediabruker Wales - uten anførselstegn - fordi det da kan implisere alle andre wikipediabrukere med Wales som etternavn. 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 08:41 (CEST)

  Oransje - regnes av noen for å være en del av Øst-Ukraina

  Rødt - det antas at enda flere regner dette området som en del Øst-Ukraina

Foto: Illustrasjon av «Riwnodennyk», wikipedia-bidragsyter

Et navn er et navn. Skal vi også putte «Ola Nordmann» i anførselstegn? Bare skriv navnet, vi skriver ikke i bylinen «Rørlegger Nils».--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 08:46 (CEST)

Og noen mener - og lager sketsjer om at Ost er ost. Det er veldig bra at du påpeker at et navn er et navn, siden kanskje det har vært noe usikkerhet på det punktet. Kanskje jeg er den eneste som mener at anførselstegn har noe for seg. Når man har radio-kallesignaler i anførselstegn, hvorfor skal man ikke da ha wikipedia-brukernavn i anførselstegn i byline. Hilsen «Kong Haakon-178.232.239.98» 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 09:03 (CEST)

Det er skal ikke ha noen forskjell om noen har lyst til å ha sitt faktiske navn eller kallenavn (les brukernavn) i bylinen. At den ene skal ha anførselstegn men den andre ikke skal ha det blir absurd.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 09:06 (CEST)

Jeg synes det blir minst like absurd om Kong Haakon Rexx kan få sitt brukernavn i byline, uten anførselstegn. Om det står Illustrasjon av «Kong Haakon Rexx», da synes jeg at det blir mindre absurd.

Hilsen «Kong Haakon-178.232.239.98»

Hvis leseren er i tvil om hvem som faktisk tok bildet, så står det på beskrivelessiden til bildet. Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 09:24 (CEST)

Jeg liker ikke å se wikipedianeres (bruker-)navn i artikler, og syns nowiki burde droppe byline, slik som enwiki. Nording 19. mai 2016 kl. 23:30 (CEST)

Hva du liker eller ikke liker er ikke viktig. Det her er et leksikon. Når folk tar bryet med å ta bilder og laste opp frivillig og gratis er byline det minste som kan gjøres. Mediavieweren gjør det tungt å se hvem som har gjort hva. Det blir gjømt nedafor og bortafor. Sier lisensen byline betyr det sammen med bildet og ikke på en eller aen tilfeldig side. 46.9.27.162 20. mai 2016 kl. 02:36 (CEST)

Tull og tøv; det er null problem å finne ut hvem som har lastet opp hva. Jeg tror den egentlige grunnen til at enkelte er så opphengt i byline, er at de får et slags kick av vissheten om at (bruker-)navnet vises på artikkelsiden(e). Nording 20. mai 2016 kl. 09:10 (CEST)

Kommentarer som denne er grunnen til at jeg ikke gidder engasjere meg på Torget Toresetre (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 10:21 (CEST)

Du kan jo bare la være å lese byline, Nording. Eller fotografere sjæl så blir du kvitt de som gjerne vil krediteres. Kutt ut tøvet. 2.150.37.4 20. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)

Det er ikke tøv hvordan ting blir gjort på en-wiki og tysk-wiki. Her har man gjort andre valg, inntil videre (og med min støtte). Jeg foreslår at Nording skal få ha sitt hjertesukk i fred. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 17:16 (CEST)

Vedrørende spørsmålet i ingressen, strider det i mot retningslinjen å skrive i byline (for et tenkt brukernavn Wales):
Illustrasjon av «Wales», wikipedia-bidragsyter.
(Telaneo fikk svart at han ikke ønsker anførselstegn, og ingen andre har vel svart på det opprinnelige spørsmålet om anførselstegn.)
Problemet er vel litt det at at mht bilder og illustrasjoner, så tar wikipedia i mot bidrag fra kilder som tilsynelatende ikke er notable. Jeg mener at med «Wales», wikipedia-bidragsyter, så seiler ikke wikipedia under falsk flagg; når det utelukkende er en ikke-verifisert kilde (altså en wikipedia-bidragsyter uten bekreftet identitet), da er det rimelig at man skriver i artikkelrommet at det er en wikipedia-bidragsyter; anførselstegnet signaliserer at det er et kallesignal/brukernavn.
At noen ikke ønsker at brukernavn skal stå i byline, er en annen diskusjon (som hører til på Tinget, ikke her)! Den diskusjonen støtter ikke jeg. Jeg ønsker bare at wikipedia skal kutte ut å «seile under falsk flagg» - og rette opp skjeivheten ved å legge brukernavnet i anførselstegn og presisere at det er en wikipedia-bidragsyter. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 16:41 (CEST)

Opprette side for den norske TV-Serien MANIAC

Hei,

Vi har laget en tv-serie. Den er solgt til USA og vi ønsker derfor og opprette en Norsk Wikipediaside for serien vår. Vi ser nå at vår kunnskap om hvordan vi gjør dette ikke holder mål, derfor søker vi hjelp. Kan noen hjelpe oss?– Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sitcomwiki (diskusjon · bidrag) 19. mai 2016 kl. 13:25 (Husk å signere dine innlegg!)

Serien kan omtales når den er publisert, dvs sendt på en kanal av en viss størrelse. Antakelig er Ezzex rett person å spørre, han er den som skriver mest om filmer og TV-serier. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 14:16 (CEST)

Serien er sent på TV2 i 2016 og ligger i sin helhet på TV2 sumo så det burde være innenfor når det kommer til størrelse

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:18 (CEST)

Jeg ser veldig lite på TV, så at jeg ikke kjenner til serien er ikke overraskende! :) Mere på TV Lab: Maniac, og TV 2-serien Maniac nominert til prestisjefylt TV-pris. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 14:21 (CEST)

At det skal lages en amerikansk versjon av den norske? Jeg har aldri hørt om denne serien, men VG har noe om dette[10] «Den norske serien «Maniac» har gått under radaren for det norske publikummet, men internasjonalt har serien fått mye oppmerksomhet fra produksjonsselskaper i følge Ole Marius Araldsen». Den am. versjonen skal vel sendes på Netflix? Den norske gikk på TV2? eller TV2 Sumo? Hvis den bare gikk på Sumo så er den kanskje ikke så notabel--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:23 (CEST)

Den norske versjonen gikk på TV2 i mars - april og mai, og ligger nå på TV2 sumo! Det er jeg som har laget den så det er jeg rimelig sikker på. Og ja, det skal lages en Remake av den norske versjonen. Det finnes allerede en Wikipedia side for den amerikanske versjonen [[11]]

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:27 (CEST)

Jeg oppretter en artikkel om den norske versjonen--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Det settes pris på. Tusen takk for hjelpen. Da kan jeg legge inn noe hvis jeg har relevant info i etterkant.

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 15:00 (CEST)

Hvis noen bilder kunne frigis så tror jeg det hadde vært lurt. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 15:59 (CEST)

Jeg sitter på alt av bilder så det skal gå fint. Kan jeg legge dette inn på wikipediasiden når det er opprettet? --Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 20:10 (CEST)

Bilder på Wikipedia kan være litt vanskelig, Hjelp:Bilder utdyper, men bildene må bli gitt ut med fri lisens, slik at bildene kan fritt gjenbrukes av andre.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 20:37 (CEST)

Spørsmål. Espen PA Lervaag har en wikipediaside fra utlandet Espen PA Lervaag Kan denne linkes til MANIAC siden eller må det opprettes en norsk wikipediaside? --Sitcomwiki (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 10:04 (CEST)

Må opprette egen på norsk wikipedia. Skal aldri lenkes til slike sider.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)

skjønner. Og siden jeg er denne personen kan ikke jeg opprette den selv etter hva jeg forstår, men kan jeg fylle inn i etterkant? (nå fyrer jeg bare løs her) --Sitcomwiki (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 15:33 (CEST)

Trykk her og skriv i vei. Telaneo (Diskusjonsside) 20. mai 2016 kl. 16:03 (CEST)

Tror en skal være litt forsiktig med å skrive artikler om seg selv. Skal sa på saken senere i kveld.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 16:36 (CEST)

Hva er du kredittert med i forbindelse med serien? Producer? Jeg er ikke overbevist om at du er notabel nok ennå (selv om tv-serien "din"(?) tilsynelatende er det). Finnes medioppslag (for eksempel) om hvilke TV-kanaler i utlandet som har vist serien? På wikipedia når det er slettediskusjoner om artikler om en enkeltperson, da holder det ofte ikke å være en mann med jobb. Her er en lenke over den aktuelle listen over artikler som vurderes slettet wikipedia:sletting. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 17:07 (CEST)

Serien MANAIC har jeg skrevet og spiller hovedrollen. Så det er på en måte "min" serie. Det finnes over 500.000 på artikkler på internett om MANIAC og oppkjøpe i utlandet så der skal det være nok å ta av. Samtidig er serien som nevnt nominert som beste humorserie i Golden Nymph i Monaco. Der er jeg også nominert som beste skuespiller. En rar serie, går under radaren her hjemme, men lever et fint liv i utlandet. Remaken skal lages i 2017 og sendes på NETFLIX. --Sitcomwiki (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 12:09 (CEST)

Takk for svar på det jeg spurte om i går. Vær obs på at artikkelen på en-wiki om serien, teoretisk sett kan bli slettet (etter en diskusjon). Når serien «din» faktisk er blitt sendt på Netflix, da vil du være mere notabel enn nå slik jeg ser det (jeg veit om gyldne løver og gyldne palmer, men Golden Nymph-prisen kjenner ikke jeg til). På wikipedia er man til tider ganske kritiske, så jeg tror at en artikkel om deg vil relativt lett vil kunne bli slettet hvis det ikke er massiv og ellers vesentlig mediedekning om deg og sammenhengen med ditt virke. 178.232.40.115 21. mai 2016 kl. 13:14 (CEST)

Hva mener du med «lever et fint liv i utlandet» ?--Ezzex (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:05 (CEST)

Usikker på om artikkelen om en av flere deltakere i prosjektet «lever et fint liv» på wikipedia. Den artikkelen har jeg foreslått slettet. 46.15.208.7 21. mai 2016 kl. 15:34 (CEST)

jeg mener bare at serien har fått en god motdagelse i utlandet. Uansett, tusen takk for all hjelp. Jeg har lært mer om wikipedia på to dager enn folk gjør et helt liv. --Sitcomwiki (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 16:21 (CEST)

Engelsk tekst i beskjeder

Det dukker opp engelsk tekst i noen meldinger og varsler fra beskjedverktøyet (Echo, Notifications), det vil si de to flaggene som står helt i toppen. Som oftest er det tidsangivelsen som blir feil. Også andre språk enn engelsk blir blandet inn i beskjedene, selv om dette er det vanligste. Feilen henger sammen med at noen beskjeder kommer fra andre prosjekter og at språk (det som kalles locale) blir stuck. Utviklerne er klar over feilen, men det kan ta litt tid å få rettet den. Vi kan ikke fikse denne feilen med lokalt definerte systemmeldinger. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

Artikler om tapte filmer?

Jeg har lyst til å skrive artikler om utenlandske filmer med norske skuespillere. Jeg har allerede forsøkt å dekke de fleste utenlandske filmene med norske manusforfattere eller utenlandske filmer, bygd på norske litterære forelegg. Jeg skrev et spørsmål på nettstedet Nitrateville om norsk innsats i amerikanske stumfilmer, men fikk istedet en komplett oversikt over norske skuespillere som hadde medvirket i danske stumfilmer. Jeg ble mildt sagt forbløffet over omfanget, både av skuespillere og av filmer. Jeg har allerede skrevet noen artikler, men så begynte jeg å undres. Det antas at cirka 90 % av alle stumfilmer er tapt, og det samme tallet gjelder sikkert også for danske filmer. Det betyr at jeg kan risikere å skrive artikler om filmer som lenger ikke eksisterer. Jeg bruker det danske filminstituttets nettsted som kilde, men der framgår det ingenting om hvilke filmer som er bevart og hvilke filmer som er tapt. Noen filmer er lagt ut til visning på nettstedet og DE vet jeg jo eksisterer. Nå viser det seg jo at filmer, som en har trodd var tapt, har blitt gjenfunnet i russiske, australske og newzealandske arkiver. At en film ikke er lagt ut på nettstedet kan jo bety at den ikke er restaurert ennå eller befinner seg i et annet lands filmarkiv. Skal jeg fortsette å dokumentere over denne glemte delen av norsk film- og skuespillerkunst eller skal jeg la være? Dansk Wikipedia har artikler om de fleste av landets stumfilmer, men der føler man kanskje en skyldighet til det. Greta Nissen spilte inn stumfilmer i USA og en del av dem er også tapt. Takknemlig for litt innspill her nå.

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 21:36 (CEST)

Hei Mbakkel2. Jeg synes at du gjør en fabelaktig innsats med stumfilmene, og jeg ville sette stor pris på om du fortsatte arbeidet. At en film er tapt er jo ikke ensbetydende med at man ikke kan skrives om den. Det er mange kunstverker (jeg sier ikke at film er kunst) og bøker som er borte, men hvis noen har beskrevet dem, lever de jo videre. Mvh. Orphée (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 21:55 (CEST)

Hør med Bombadil? — Jeblad 19. mai 2016 kl. 22:08 (CEST)

Takk skal du ha for innspillet, Orf3us. Takk skal du ha for tipset, Jeblad. Da har jeg spurt Bombadil. I dag er jo norsk medvirkning i den danske stumfilmindustrien helt glemt. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 22:14 (CEST)

Plagsomme nye funksjoner

Et par nye funksjoner er plagsomme og/eller synes å ha lite for seg. Meldingsfunksjonen gir meg nå gjentatte ganger de samme meldingene, en sak om en steward jeg har stemt på har jeg vel blitt varslet om minst 50 ganger.

En annen sak jeg nettopp oppdaget er en slags velkommen-melding. Den fungerer slik at om en åpner for redigering så kommer en ikke til redigeringsbildet, men det legger seg en reklameboks på skjermen. Hva hensikt den har er meg en gåte og det ser ut som det eneste en kan gjøre er å gå videre til redigering.

Når det er såpass mye som kan forbedres ved Wikipedias funksjonalitet synes jeg det er merkelig at en velger å prioritere nye funksjoner som mest virker som en plage for både erfarne og nye bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 18:17 (CEST)

Har du satt siden om steward-avstemmingen på overvåking, og satt at du skal varsles om hendelser på andre wikier, så vil du få mange beskjeder. Regner med at du har huket av for «Legg til sider og filer jeg endrer på i min overvåkingsliste» på m:Special:Preferences#mw-prefsection-watchlist (meta), og «Vis beskjeder fra andre wikier» på Special:Preferences#mw-prefsection-echo (nowiki).

Merk at du kan også fjerne beskjedsenteret, det er kanskje det enkleste. Fjern avhukningen «Vis indikator for nye meldinger i verktøylinjen min» fra arkfanen Special:Preferences#mw-prefsection-echo. (Nope, dette er den gule merkingen på lenka til egen diskusjonsside.)

Velkomstmeldingen (beskrevet ovenfor under #A new "Welcome" dialog) har en avhukningsboks nederst, klikker du i boksen blir den borte. — Jeblad 20. mai 2016 kl. 18:35 (CEST)

Notabilitet til dette nyordet

Er det utelukket å nevne nyordet hooking på wikipedia foreløpig? (Jeg antar at uttrykket kan defineres omtrent slik: promiskuøs mht seksuelle tjenester uten at betaling er involvert.) Det synes som om ordet også brukes av personer - om seg selv; Dette er merkverdig og kanskje noe oppsiktsvekkende all den tid betydningen til det engelske ordet hooker antas å være velkjent for de som bruker ordet hooking. Jeg tror at ordet kanskje er notabelt nok til å bli nevnt på wikipedia - kanskje til og med i artikkelen om nyord. Hvor mange måneder eller år synes dere at dette ordet må ha vært brukt i media før det kan bli notabelt for wikipedia? 46.15.233.200 21. mai 2016 kl. 12:39 (CEST)

Unødvendig med en egen artikkel; «fenomenet» kan med tiden evt. beskrives i artikkelen om prostitusjon. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 12:42 (CEST)

Prostitusjon gjelder penger eller annen betaling. Jeg er ikke sikker på at ordet hører inn under prostitusjon, siden former for betaling tilsynelatende ikke er involvert. Vedlagt er en lenke [12] som jeg oppfatter som en kritikk av flere ting, og kanskje også en harsellering (som jeg ikke oppfatter som ondsinnet) av bruken av ordet. Jeg er helt i mot en egen artikkel om ordet, men jeg tror at ordet kanskje kan nevnes i en eller annen artikkel med mindre det er unisont på Torget om i dette tilfellet så må man vente minst seks måneder til, for eksempel. 46.15.233.200 21. mai 2016 kl. 12:52 (CEST)

«Hooking» er et engelsk ord, og defineres som en kvinne som bedriver prostitusjon (kilde). -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:32 (CEST)

Kan det være slik at det er mye som tyder på at det norske ordet hooking ikke foregår innen prostitusjon? Hookup culture? 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 14:38 (CEST)

Uansett hvordan man snur og vender på det, så er «fenomenet» såpass snevert, og samtidig såpass relatert til prostitusjon, at det om nødvendig kan nevnes i artikkel om sistnevnte. «Hooking up» (og «hookup») og «hooking» er forøvrig to forskjellige ting. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:41 (CEST)

Jeg er ikke sikker på at du har helt rett. «Uansett hvordan man snur og vender på det, så» det å være løs på tråden er prostitusjon? Omtrent slik oppfatter jeg det du sier. 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 14:47 (CEST)

Jeg tror du misforstår meg, så la meg prøve å være veldig klar. «Hooking» er et engelsk ord, og ikke et norsk ord eller uttrykk, og det henviser til prostitusjon. «Hooking up» (og «hookup») er også to engelske begreper, men de henviser til noe annet, og beskrives godt i hookup culture-artikkelen på den engelske Wikipedia. Du beskriver «hooking» som om det var «hooking up.» -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Også jeg som trodde at ordet hooking var en forseelse i lagspillet ishockey se den svenske ishockey-artikkelen : sv:Ishockey#Förseelser som leder till utvisningsstraff ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:12 (CEST)

Unn deg selv noen ekstrapoeng for den! -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:13 (CEST)

Jeg er slett ikke sikker på at hooking på norsk betyr det samme som på engelsk. Referansen som harsellerer med blant annet hooking, kan tyde på at ordet er kjent av de fleste nordmenn som er i slutten av tenårene; Jeg så vel heller ingenting i den referansen som antydet at begrepet dreier seg om prostitusjon. 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 15:20 (CEST)

Som tenåring kjenner jeg godt til dette ordet hvertfall slik det brukes i Oslo vest og Bærum. Det brukes om å kline med noen på fest og har ingen ting med prostitusjon å gjøre i ungdomsmiljøet, men et ord kan jo ha flere betydninger avhengig av hvem som bruker det. --Tarjeimo (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:57 (CEST)

Unn deg selv noen ekstrapoeng for den! 46.212.226.103 21. mai 2016 kl. 17:06 (CEST)

Det er litt skummelt å oversette slang brukt i forskjellige land. Termene kan være like, men har likevel forskjellig betydning. På et nettsted med mange katolske brukere kan termer fort tillegges feil betydning. (Eller stopp litt, katolsk? «Katolsk a2 (gjennom ty. og, lat., fra gr. 'allmenn, universell')»[13]) — Jeblad 21. mai 2016 kl. 16:27 (CEST)

Det passer kanskje best inn under promiskuitet. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 16:45 (CEST)

Kanskje heller under klining. 46.212.22.111 21. mai 2016 kl. 17:00 (CEST)

Ja. «Norsk hooking» har, tydeligvis, ingenting med det engelske begrepet å gjøre. Det fortjener uansett ingen egen artikkel. Det går under flørting, klining, og nevnte promiskuitet. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 19:03 (CEST)

Her er artikkelen om Hooking (intimitet). Ordet blir også brukt på norsk om networking - når man utvikler sitt nettverk av relasjoner i arbeidslivet/næringslivet. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:44 (CEST)

Artikkelen ble sletta et par minutter etter at artikkel ble oppretta. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:47 (CEST)

Her er kopi av artikkelen som jeg skreiv. Jeg tror at artikkelen er blitt sletta på et feilaktig grunnlag.

«Hooking er et norsk ord som det ble diskutert i 2016 i artikler i Aftenposten og Dagbladet samt nevnt i Morgenbladet og Bergens Tidende .

• I 2016 skreiv Steinar Solås Suvatne i Dagbladet at «Av alle dørgende kjedelige samtaler en kan overhøre i lunsjen, er ingen så meningsløse som småbarnsmødres filosoferende behov for å avdekke om «hooking betyr sex eller bare klining».
• Artikkelen nevner også navnet på en «ungdoms serie» på TV, og la til at «Hvis du er for gammel til å vite hva hooking betyr, så er du også for gammel til å se på den TV-serien».
• Brukt som verb:

En artikkel i Morgenbladet i 2016 nevnte tekster fra årets russelåter, blant annet «Bli med inn i (...), hooker en TØS, jeg vil se deg ­naken, så slipp deg løs».

(stubb) (Kategori: Ord og uttrykk)(Kategori: Nyord)»

• Jeg foreslår at artikkelen blir gjenoppretta. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:53 (CEST)

Kan tredjepart ta en kikk på om artikkelen ble hurtigslettet på et uriktig grunnlag? Her er begrunnelsen for slettingen «22. mai 2016 kl. 15:41 Telaneo (diskusjon | bidrag) slettet siden Hooking (intimitet) (Ikke relevant for Wikipedia: Går under flere andre ord. Uansett håpløs form.)». Kanskje vedkommende har gjort en feilvurdering. Et motsatt syn er at man kan legge ned slettediskusjonene, og så kan en person ta seg av agjørelsene om sletting av en artikkel - uten innblanding fra flere personer. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 16:05 (CEST)

Nyord. Sletta med rette. 46.9.27.162 22. mai 2016 kl. 16:07 (CEST)

Har du noen formening om hvorfor denne artikkelen skal kunne slettes av en person, uten å gå via slettediskusjon? 89.8.248.233 22. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

(marg) Det er vanlig, og overlatt til den enkelte administrators skjønn om noe er hurtigslett. Nyord er ganske vanlig begrunnelse. Ungdomsslang, der betydningen spriker i de grader som dette ordet tilsier, er det noen år for tidlig å legge ordet inn som artikkel. Ikke alle nyheter er umiddelbart Wikiverdige, selv om noen er. Leksika skal være litt sidrumpet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 16:51 (CEST)

Han som sletta er vel ikke administrator? Er det ikke problematisk med en tenåring som ikke er administrator, og som sletter artikler etter eget forgodtbefinnende, uten å sende saken videre til slettediskusjon? 89.8.6.144 22. mai 2016 kl. 17:40 (CEST)

Nå er «nyordet» hooking neppe helt nytt. Riktignok har det fått den norske formen huking eller hukking i mine gode, gamle ordbøker og kan bety blant annet å få på kroken eller å få tak i, og bortsett fra at ordet nå får engelsk form med oo skriftlig, synes betydningsinnholdet å være det samme som før. 91 (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 17:27 (CEST)

Dette er et meget interessant innspill. Er det andre enn meg som tror at hooking kan nevnes i en artikkel om å Få på kroken, i tillegg til å nevnes i artikkel om klining? 89.8.6.144 22. mai 2016 kl. 17:46 (CEST)

• Klining (intimitet) er nå en artikkel, med hooking. 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:14 (CEST)

Slettet per «22. mai 2016 kl. 18:14 Telaneo ... slettet siden Klining (intimitet) (Ikke relevant for Wikipedia: Unnskylding for å få med alt som var på Hooking (intimitet)». 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:16 (CEST)

Artikkelens begynnelse og slutt hadde denne ordlyden «Klining er et norsk ord. I 2007 startet nettstedet diskusjon.no en debatt om «Forskjell på kyssing å klining?» (...)

Ord avledet av klining: Klinebenk er seter som finnes for eksempel i noen kinosaler; Setene har plass til to personer.». 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:21 (CEST)

Klining (bakverk) er en annen betydning av ordet [14]. Kanskje klining bør være en pekerside. 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:26 (CEST)

For mange oppslagsord er det utfordrende å skrive artikler fordi begrepene ikke er entydige. En god artikkel om slike, krever derfor svært stor og tidkrevende innsats med mye og grundig for- og etterarbeid. Jeg tar ikke stilling til noen av artiklene som er nevnt her spesifikt og konkret, men hook, hooking, huking og hukking har f.eks historie i skriftlig form tilbake til Henrik Wergelands samlede verker og er ikke et nytt russetidsfenomen. Klining har minst tre svært forskjellige betydninger. For W-artikler er det, slik jeg ser det, ønskelig at hele bildet blir dekket inn, ikke bare de siste tabloide betydningene. Da blir artiklene for snever og ikke god nok, etter min mening. 91 (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:09 (CEST)

Retriever-søk

Er det noen som kunne hjulpet meg med et Retriever-søk på henholdsvis Working Girl og Alien 3? Det ville også vært fint med noen eldre Barbra Streisand-artikler, men det er ikke like «nødvendig». // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:43 (CEST)

Jeg har ikke foretatt Retrieversøket du ber om, men spør: Har du et bibliotek i nærheten? I så fall kan du selv gå inn der og søke på en av bibliotekets maskiner, men det visste du vel allerede. Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 15:49 (CEST)

Og enda bedre: Med et lånekort fra Nasjonalbiblioteket kan en søke i Retriever og flere andre baser fra hjemmemaskin. Veit ikke sikkert om en kan få det uten å møte opp i Oslo. Hilsen GAD (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:26 (CEST) Tilføyelse: Se her for hvordan en kan få lånekort på NB. --GAD (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:29 (CEST)

Nei, det visste jeg ikke! Gjett hva jeg skal gjøre den kommende uken! ;) Takktakk. // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:52 (CEST)

Ukens konkurranse – forslag vedr. illustrasjoner

Forslag: Opplasting av nye illustrasjoner på Commons, med samme kategori som ukens konkurranse (på engelsk, som regel) bør også premieres. Ikke bare når det er illustrasjonskonkurranser. Kjersti L. (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 18:49 (CEST)

• Enig. Noe skjønn bør nok utøves, særlig i geografirelaterte konkurranser. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 18:57 (CEST)

"Other projects" på mobilutgaven

Det er en del som har etterlyst en knapp for «other projects» på mobilutgaven i og med at det finnes en «Les på andre språk» («other languages»).(Tecumseh på mobilutgaven) Denne har nå havnet på «ready to go» (phab:T134897) og blir muligens med på en utrulling en av de neste ukene. — Jeblad 21. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)

Record & Vigra Rutelag

Når ble Record & Vigra Rutelag innlemmet i Ålesund Bilruter?: Den ene artikkelen kildebelegger årstallet til 1990, mens den andre argumenterer godt for at det skjedde i 1987. Noen som har mer informasjon om dette? Kanskje ‎Bruker:SvB kan hjelpe til her... --Hovde (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 14:51 (CEST)

Bokverket om Møre og Romsdal Fylkesbåtar og samferdsel generelt i fylket (s. 273) nevner oppkjøpet, men ikke eksakt årstall, bare at det skjedde i etterkant av at Ålesundstunnelene sto ferdig i 1987. Ålesunds byhistorie (s. 286) har et sitat fra ei bok om Record & Vigra Rutelags historie, som tydeligvis ikke finnes på Bokhylla.no ennå. Den boka heter Frå færing til tunnel - Rekord og Vigra Rutelag 1913-1926-1990. Jeg gjetter at 1990 da er det rette årstallet. Men lokalkjente folk kan nok gi sikrere svar enn jeg kan. Blue Elf (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 17:31 (CEST)

Takk for innsatsen med å finne kilder. Jeg registrerer imidlertid at du siterer fra ei bok der det står "Rekord og Vigra", med -k-. Betyr dette at navnet er feilstavet i det nåværende oppslagsordet? Bør det flyttes til "Rekord og Vigra Rutelag"? --Hovde (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 18:28 (CEST)

Det ser ut til at de er konsekvente på å skrive det med k, ja, men jeg tør ikke å slå det fast helt sikkert. Blue Elf (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)

Jeg har jo skjønt at den eneste gangbare form for dokumentasjon på Wikipedia i disse dager er hundre tusen treff i Retriever. Allikevel forsøker jeg meg: I følge Foretaksregisteret blei Record og Vigra Rutelag A/S etablert 8.12.1956 og oppløst 9.3.1990. Stavemåten har variert. I Foretaksregisteret er det Record med c, på dette gamle bildet står det Rekord med k. Båtene «Bragd» og «Ny-Vigra» var registrert på Record og Vigra Rutelag A/S i Skipsregistrene fra 1956, da rutelagene ble slått sammen. Før dette var de registrert på respektive Record Rutelag og Vigra Rutelag. «Ny-Vigra» ligger forøvrig ute for salg.

Jeg mener å huske at Ålesund Bilruter tok over kjøring på øyene umiddelbart etter at tunnelene åpnet i 1987, dog med sjåfører fra Record/ Rekord og Vigra. Det er vel noen detaljer med avslutning og sammenslåing av selskaper, vil jeg anta. --Tidligere bruker 22. mai 2016 kl. 20:26 (CEST)

Jeg har ingen eksakte kilder når det gjelder hverken årstall eller navn, men jeg tør komme med noen "kvalifiserte" antakelser. Sannsynligvis er både 1987 og 1990 riktige, for noe man ofte glemmer er at mange selskaper driver med mer enn én ting. Jeg har tilgang på (ufullstendig) liste over busser som var i selskapet og ble med over i Ålesund Bilruter. Ved å sammenligne det med opplysninger man kan få fra Statens Vegvesen er i hvert fall to av bussene registrert på Ålesund Bilruter 31. desember 1987, men det gjelder mest sannsynlig alle sammen, bare det at det ikke er synlig for annet enn siste eier uten å be om full eierhistorikk fra AutoSys. Omregistrering av busser ved overtakelse av virksomhet virker stort sett å skje alt fra noen dager til flere måneder etter at det inntraff. Av nye eiere etter Ålesund Bilruter kan man blant annet finne at en annen er registrert på ny eier i Oslo 12. oktober 1989 og eksportert til Romania i 1995 eller senere, og en er registrert på ny eier i Ørsta 15. februar 1990. Dette er alle busser som er kjent å ha vært brukt hos Ålesund Bilruter med internnummer forskjellig fra det gamle, så alt dette tyder på at busstrafikken faktisk gikk til Ålesund Bilruter høsten 1987, og helt sikkert ikke i 1990. Så da er egentlig spørmålet her; hva drev selskapet faktisk med mellom høsten 1987 og 1990? Mange gamle overtatte busselskaper fortsatte som eiendomsselskaper for de eiendommene de hadde (ofte bussgarasjer, tungbilverksteder og rutebilstasjoner) før sammenslåingen, men når det altså er skrevet en bok om selskapet som nevner 1990, så har det mest sannsynlig vært mer enn bare eiendom. Ellers tror jeg det kunne gjort seg for artikkelen om noen klarte å finne ut hvor navnet "Record" i Record Rutelag opprinnelig kommer fra. Det kan kanskje gi et hint om hva som bør være (mest) riktig skrivemåte. Bergenga (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:39 (CEST)

Vel. Record rutelag blei skipa i 1913. Jeg vil bare gjette at skrivemåten "rekord" (med k) blei gjeldende rettskriving med rettskrivingsreforma av 1917. Men jeg finner ikke dette ordet i ordlistene verken fra 1938 eller 1959 - disse ordlistene er da heller ikke veldig omfattende. Dermed er det vel helt naturlig at den gamle skrivemåten har blitt hengende igjen, og at man iallfall ikke har tatt bryet med å forandre foretaksnavnet selv om man gradvis begynte å bruke den nye stavemåten i andre sammenhenger. Men all den tid «Record» - med c - er den formen som er brukt i firmanavnet både i Foretaksregisteret og i skipsregistrene, vil jeg gå ut fra at det er autoritativt.

Men jeg synes nå at en noe snever diskusjon begynner å dra ut. Kan dette heller flyttes til diskusjonssida for artikkelen? --Tidligere bruker 22. mai 2016 kl. 23:41 (CEST)

Jeg antar at Record/Rekord-navnet er et egennavn - og dermed ikke underlagt språknormeringene i de ulike rettskrivingsreformene. Profilen SvB, som jeg kanskje antar er den samme som Bruker:SvB her på Wikipedia, argumenterer i denne debattråden sterkt for at navnet skal være Rekord, med -k-. Boka som Bruker:Blue Elf viser til bruker også "Rekord"-formen, så det er mulig det er det riktigste? --Hovde (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 12:30 (CEST)

Jeg kan bekrefte at det er den samme personen bak navnet SvB begge plasser. Det er bare én i bussmiljøet som bruker det, og jeg pratet med ham sist for et par uker siden. Jeg anser ham som en som har temmelig god peiling på busshistorien i Møre og Romsdal, i hvert fall i det aktuelle tidsrommet. I innlegget på Bergli truckstop ser jeg han nevner 1. januar 1988, og kanskje er det den korrekte datoen. Det hender at omregistrering av større antall kjøretøyer "rigges" til en bestemt dato, og siden 1. januar alltid er en helligdag med stengte kontorer, kan det godt være at 31. desember som jeg har funnet kan være satt som nærmeste dato. Sjekket opp det med Foretaksregisteret, og finner ikke at selskapet ble oppløst 09.03.1990, derimot at det var den datoen det ble registrert i Enhetsregisteret.[15] Det ser derimot ut til at det kan ha blitt oppløst så sent som 31.12.2001,[16] men det syns jeg virker veldig sent, og når man går inn på Enhetsregisteret for å se med org.nr. (915 354 602) får man bare blank side[17] der man vanligvis får opp datoen for når det ble slettet, så her må det være en eller annen feil i registeret. Videre, ser man på opplysninger om boka om rutelaget[18] så er den publisert av Avviklingsstyret for Rekord og Vigra rutelag i 1992. Det får meg til å undre på et par ting. For det første hvis selskapet ble avviklet i 1990 så ville det vel neppe ha et avviklingsstyre som kunne gi ut bok to år senere. Og for det andre om Ålesund Bilruter hadde tatt over hele selskapet så hadde vel boka vært utgitt av dem. Det får meg til å anta at selve selskapet aldri ble overtatt av Ålesund Bilruter, men at kun busstrafikken med medfølgende busser og sjåfører ble det. Et annet selskap som sies å ha vært kjøpt opp av Ålesund Bilruter 01.01.1987, nemlig Spjelkavikruten, vet vi med sikkerhet at kun solgte rutetrafikken og det medhørende. Selve selskapet fortsatte som rent turbusselskap og beholdt turbussene sine og kjøpte senere flere nye. Selskapet ble oppløst i 1999.[19][20]. I boka om samferdsel i Møre og Romsdal står det ellers ganske tydelig at hovedgrunnen til overtakelsen av trafikken var at samferdselsmyndighetene nektet å gi rutelaget ny konsesjon når den gikk ut, og ga den heller til Ålesund Bilruter. Dermed ble man nødt til å selge. Men uansett, det er for mye usikkerheter her til at det egentlig er noe vits å gjøre så mye med artikkelen. Jeg ville selv ventet med å skrive noe til jeg eventuelt fikk tilgang til boka om rutelaget. Bergenga (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 23:08 (CEST)

Enkelte ganger er kildene enklere tilgjengelige enn man skulle tro. På youtube fant jeg flere filmklipp/program under vignetten «Frå færing til tunnel». I del 2 av denne serien vises det originale aksjebrevet for transportselskapet «Record» med c (se min. 3:18 og følgende). Formen med -k- må derfor ha oppstått senere. Disse filmklippene burde antakelig også postes som Eksterne kilder til artikkelen om Record & Vigra Rutelag --Hovde (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 11:31 (CEST)

Tror jeg vil prøve å runde av fra min side her, og lar resten være til de som er interessert i å oppdatere artikkelen. Angående navnet så vet vi nå altså at opprinnelsen hadde c i navnet, og også at selskapet var registrert i Foretaksregisteret med c (altså det formelle navnet), men at selskapet selv og andre i nyere tid omtaler selskapet med k. Basert på tidligere diskusjoner om selskapsnavn så virker det for meg som at det riktige blir å bruke k i artikkelnavnet, mens det nevnes at det fra gammelt av og formelt skrives med c. Det som jeg derimot har lagt merke til er at selskapets navn skrives med "og", og ikke med ampersand. Jeg har ikke sett en eneste pålitelig plass at det skrives med ampersand, selv om jeg sikkert kan ha oversett det. Så det burde i hvert fall rettes på. Ellers har jeg sjekket med AutoSys på alle busser som er kjent å ha vært med fra rutelaget over i Ålesund Bilruter, og det er ingen tvil om at bussene ble overført rundt årsskiftet 1987/1988. (Se forklaring på diskusjonssiden.) Resten har jeg ikke grunnlag for å konkludere noe om. Bergenga (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 11:41 (CEST)

Takk for innsatsen du har gjort med å finne historikken til bussene fra Record og Vigra. Vi er vel ennå ikke helt i mål med når selskapet endelig ble nedlagt? Forskjellige årstall har figurert: 1987, 1990, 1992 og 2001 - kommer vi noe nærmere her? Jeg flyttet artikkelen til Record og Vigra, ettersom firmanavnet ikke kan dokumenteres med ampersand, men var veldig i tvil om jeg skulle flytte det til Rekord og Vigra. Uansett bør det vel være en omdirigeringsside fra navnet med -k- til navnet med -c-. Jeg er kun på nettbrett i skrivende stund, så jeg har litt trøbbel med å gjøre det selv. --Hovde (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 15:15 (CEST)

Bare artig å lete fram litt opplysninger, som jeg har gjort med mange andre busselskaper (både de jeg har skrevet om her på Wikipedia og de jeg tenker å gjøre i framtiden). Fikset omdirigering fra navnet med k. Jeg tror nøkkelen til å finne ut noe mer ligger i boka om selskapet fra 1992. Men inntil videre ønsker jeg å holde meg til andre emner for å ikke rote meg fullstendig bort i uferdige "prosjekter". Bergenga (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

Redigeringskollisjoner som ikke varsles?

Kan det forekomme at redigeringskollisjoner ikke varsles med melding på skjermen? Jeg har nettopp mistet en omfattende redigering i Filmavisen pga redigeringskonflikt. Dette så jeg først etter lagring. Det tok litt tid å lagre, og da lagringen var over - var min redigering slett ikke der. Vanligvis får jeg jo opp melding og de to ulike versjonene osv. ved red.konflikt. Er det noe galt, eller har jeg virkelig klart å overse de to tekstversjonene osv?!? Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 15:48 (CEST)

Bassproblem

Jeg jobber ofte med lenker som går til pekersider. Der har jeg støtt på et problem: Bass. Det er en flertydighet, der mange av band-artiklene har bass nevnt – med blålenke. Men instrumentet bass er minst to: Bassgitar og kontrabass. Der står jeg opprådd: Noen nyere bands har faktisk brukt kontrabass (ståfele) med buestrøk som del av lydbildet. Jeg ser helst at de endringene jeg gjør gir rett adresse, men trenger råd. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 18:41 (CEST)

Tror eneste måten å løse dette på, er å gå hvert enkelt band etter i sømmene. Overgangen mellom kontrabass og elbass er forresten glidende, med kontrabass -> oppmikket kontrabass -> elektrisk (planke)kontrabass -> (og her går skillet pga. at forrige instrument spilles med en litt lengre hals pekende mer eller mindre loddrett, mens neste spilles med en noe kortere hals pekende mer eller mindre vannrett) -> fretless akustisk bassgitar -> akustisk bassgitar med bånd, og/eller fretless elektrisk bassgitar (vanskelig å bestemme seg for rekkefølgen på disse) -> akustisk bassgitar med bånd -> elektrisk bassgitar med bånd. Har sikkert glemt minst to-tre varianter her. Noen bassister veksler mellom de ulike variantene mellom hver låt, så i noen tilfeller kan det nok bli svært vanskelig å bestemme seg for hva man skal lenke til. - Soulkeeper (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 09:56 (CEST)

Går det an å få laget en artikkel om Bass (strengeinstrument) som omtaler alle variantene? Da kan alle banda lenkes vekk fra «bass», uten at noen blir særlig klokere uten å klikke videre.. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 14:54 (CEST)

Kanskje noen kan oversette en:Bass (instrument) - omhandler ikke bare strengeinstrumenter, men kan bli nyttig likevel. - Soulkeeper (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 15:09 (CEST)

Nye artikler bør være velkomne. Problemet for vår versjon, slik jeg ser det, er at det er for lettvint å lenke til bass, noe som er gjort på mere enn 200 artikler. Da legger jeg inn [[bass (strengeinstrument)|bass]], så får de med peil legge bedre adresse til artiklene etterhvert. Der det fremgår (bass i operaer er stemmeleie), går jeg ut fra at det ikke menes kontrabassen i orkestergraven, selv om dette blir POV fra min side. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 15:29 (CEST)

Nå har jeg i hvert fall opprettet en stubb på Bass (instrument). - Soulkeeper (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 12:35 (CEST)

Flott, selv om det mangler noe for blåserne. Kommer vel etterhvert. (;–§D)--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 13:01 (CEST)

je maa spörre och förklara meg lit

je vill bare spöre urshuld min drett norsk je er svenske men , kan noen arbiete med gravbergsskogens aktie sellskap je lurer på att dette bolag sellskap blev uppköpt? av trysil och mörbacka det som ,senare blev e del av Borregaard ,detta norske selskap köpte skogen av folk utmed riksgrensa där de fleste reiste till to Canadas prerie eller Queensland Australia ett barn i en familie på 10 barn blev kvar , saa saag det ut , det vore koosligt? nice ¨¨svensk rart =inte ei norsk rart om noen kunde i Norge lure oh kike paa detta je trur ¨suspects¨¨ ¨¨vi kan ha många ¨¨förlorade ¨¨fränder paa andra sida av havet ,, ett svensk tunnland=4 norske mål =4976meter kvadrat=(2 spannland AAKER ÄNG) 32 kappland trädgaard have på danska kappland kan loalt kallas rovland , potatis eler kaalrötte rovor= skatten var 70% på allt og i varje socken kirkeby fanns en kunggaard med kungens fogdeen vaktmeister på dansk,have 4gaanger åker i värde åker 3 gånger äng i värde äng 4-10 gånger skoge i värde många hade kor og söer betandes i skoge arje greees straa blev vinter fooder björk asp löv grenar allt utom tall og gran ett svensk öresland= ett öre silver i skatt paa gutt över fyllda 6år =100 SVENSKA TUNNLAND SKOG , je veit iche inte hur stora eiendomarna var i norge men denna ett öring betalade varje svensk husman för sig själv og varje sön över 6 aar fyllde , för exempel fAR OCH 10 sÖNER 11 ÖRE SILVER =!/2 silver daler men hade man bare dötrer batalade man bara för far og det var alltid eigendom eigeren som betalade = bönderna i värmland dalarna styckade av husmans torpen och husmannen betalade av resten av livet eindomseiarna odalbönderna blev rika og mäktiga , husmannen med döttrarna ja väl dessa jenter vandrade över grense och försvann in i Norge , de yngstA ELDSTA JENTA BLEV HUMANSKONE MORA EFTER SIN MOR OG FAR , 1885-1923 KÖPER DESSA BOLAg , maange av dessa eiendomar längs grensen den total svenska skatten var 7öre av 10 paa varje gutt fyllda 6år, man betalade till knektsystemmet till år 1903 mellan aaren 1683-1903 var ett svenskt fylke ett regimente varje domarsyssle härad ett kompani 1-2 kirkebyar ett kopralskap =6 kopralskap=ett kompanie alla svenskar har minst en knekt som anfader , je haar aatsakillige maanga alla svärd bestefar farfar söerbetsefar morfar + farmor och mormors släkta och då har je inte funnit de Norska i Norge, viktigt i sverige alle knektar var registrerade i krigsarkivet efter regimente i kirke byen är soldaten knekten registrerat i en kirke rote de var 5-8 dessa var 2-3 knekte rotar , og 2-3 hemman dvs 3-12 bönder betalade en knekt stor odal bonden kallades rotemäster , knekten bodde på rotemesterseiendom , hette gården överberga , hette oftast knekten opp berg , min anfader var rotemester till furir opp ,og han var i tyskland og kämpade mot napolion 3 medalie taperhet i fält strid sårad i stred och lång og trogen tjenste =37år,det som inte står i kirkeboken står i krigsarkivet , =DÄR FINNER MAN HJELTAR ELLER OGÄRNINGSMÄN BEROENDE PÅ VEM SOM VANN KRIGET OM DET NU VAR MOT DANMARK , g ni kan ifrån norge läsa allt fram till unionsupplösningen,, MIN FARFAR VAR MED I KARLSTAD VID UNIONSUPPLÖSNINGEN SOM ORDNANSE FURIR ,JE HADE SLEKTE PAA BÅDA SIDA AV DE BORDEN typiska knekte namn svärd spjut pil svart grön röd vit brun haard modig djärv järv älg hjort rääf katt falk örn varje kompani 150 olika namn ifrån a till ö eller till punkt slut och adiue DE SISTA VANLIGASTE NAMNEN I VARJE INFANTERI GRENNADJÄR ELLER DRAGON HUSAR KOMPANI ELLER SKVADRON

Ukens konkurranse uke 20

Ettersom det vel er de færreste som leser diskusjonssiden for forrige ukes konkurranse, skriver jeg det her også. Bra å ha noe positivt på Torget, fra tid til annen: Det var en fryd å delta i ukens konkurranse i uke 20, ikke minst pga den positive holdningen blant de som deltok. Kreativ, dyktig gjeng, som sto på for å forbedre og utvide artiklene om Norges dokumentarv! Hurra for Tarjeimo som vant med god margin blant oss som drøftet, fant løsninger og redigerte! Håper du får en fin tur med Riksarkivet! Den største vinneren av ukens konkurranse var imidlertid leksikonets brukere! Her ble mye forbedret, og motivasjonen til å fortsette forbedringen innen kategorien Norges dokumentarv er der fortsatt. Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 09:43 (CEST)

Fine saker. Tommel opp! mvh, --Apple farmer (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 10:01 (CEST)

Det var en god konkurranse, men fortsatt mye arbeid igjen. Synes vi skal satse på å kjøre det igjen en senere uke. Jeg kommer til å kose meg på Riksarkivet! :D Jeg har ikke noe storfamilie på 10 stk, så hvis noen brenner for å få være med er det bare å sende mail. --Tarjeimo (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 14:04 (CEST)

Riksarkivet sier de kan stille med samme premie (privat omvisning) om konkurransen settes opp en senere uke også. Jeg setter den gjerne opp. --WMNOastrid (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 15:15 (CEST)

Kulturnett

Har fått svar fra Kulturrådet, og de har ikke klart å finne noen backup av gamle Kulturnett. De sier imidlertid at vi fritt kan gjenbruke det vi finner på Internet Archive. (Eksempler er Gerd Hennum på [21] og Per Inge Bjørlo på [22].) De aktuelle URL-ene finnes i tidligere slettede lemma-lister, så foreslår at vi henter disse frem og så kjører vi en bot for å komplettere det vi har. Eventuelt kan vi se om tidligere oversikter finnes på IA. Oppslag som vi ikke ønsker å bruke kan vi overføre til Wikidata. Mye av det som kan gjenbrukes er fødselsdata, sjangerdata, kulturtema, og lenking til grupper, band, konserter og utstillinger. — Jeblad 23. mai 2016 kl. 16:16 (CEST)

HASTER! OTRS-person ønskes NU!

Jeg rakk knapt å trykke "lagre" før bruker Elisfkc tapetserte Commons-posten med en Speedy delition-melding. Jeg har nå sendt copyright clearance-mail til info-no@wikipedia.org, og håper en av dere OTRS-ere, hurtig som lynet, kan være så snill å legge inn «OTRS-plasteret» - og helst fjerne den sinte varseltrekanten. Jeg krysser fingre og takker på forhånd! Det gjelder denne filen: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Magasinet_BUNAD_cover_2015%E2%80%932.jpg Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

Ok. — Jeblad 23. mai 2016 kl. 21:19 (CEST)

Kjapt ekspedert, takk Jeblad! Finn Rindahl (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:22 (CEST)

Hurra for snille hjelpere! Takk, Jeblad! Takk også til Bruker:TommyG. Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:26 (CEST)

Sabbatino de Ursis

Sammenkoblingssystemet (interwiki) er blitt for avansert for meg. Det nekter å åpenbare for meg hvordan Sabbatino de Ursis skal kunne sammenkobles til engelsk artikkel om samme person (den engelske fersjonen staver fornbavnet med en B i fornavnet). Kan noen hjelpe? Ctande (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 22:10 (CEST)

Gjort. Her var det to elementer. Den norske og svenske artikkelen koblet til et element, mens den engelske og noen andre på et annet. Flettet dem sammen.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 22:12 (CEST)

Fil som ikke vises

Sporet i Phabricator (?)
T136088

Løst, rettet

Noen som begriper hvorfor denne logoen ikke vises? På min databoks kommer det kun et hvitt felt, - både på Commons og i artikkelen der fila brukes. Kimsaka (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 11:16 (CEST)

Kanskje logoen er bare hvit ;-) Det er ikke så lett å sjekke, da det ikke er mulig å komme inn på nettsidene deres heller.... (403 Forbidden) mvh, --Apple farmer (diskusjon)

Nei, den er ikke hvit. Hva som er galt med filen, vet jeg dog ikke. Cocu (d) 24. mai 2016 kl. 11:44 (CEST)

@Cocu: hvis du heller velger åpne bildet i ny fane får du ikke opp noe... Fikk opp samme som deg med "åpne linken i ny fane når man høyreklikker på bildet på Commons altså. --Tarjeimo (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 13:18 (CEST)

Thats a SVG – Scary Veird Graphicks… — Jeblad 24. mai 2016 kl. 15:32 (CEST)

Matmarex fant feilen. Det manglet en mime-type i fila. — Jeblad 24. mai 2016 kl. 15:52 (CEST)

Alexander Van der Bellen

Det er et par ip-adresser som gjerne vil at det i infoboksen til artikkelen om Alexander Van der Bellen absolutt skal hentes «rådata» fra Wikidata. Dette medfører rent visuelt at universitetet i Innsbruck vises to ganger, uten egentlig å forklare hvorfor. Forklaringen er at han først to gymnasiet der, deretter master og endelig doktorgrad. Jeg klarer ikke å manipulere Wikidata godt nok til å få det til å vises i infoboksen. Nå vet jeg at der mange som vil si «hva sa jeg», men jeg sier hva sier du nå? hvordan skal vi få frem gradene han gikk uten å gjenta lærestedet to ganger, uten ytterligere forklaring? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 18:51 (CEST)

Nå ser det ut som at Innsbruck ikke lenger er nevnt i infoboksen (uten at jeg veit hvem som har gjort hva). 89.8.25.155 25. mai 2016 kl. 03:38 (CEST)

Problemet med utdanning er fjernet, men i medlem av så står det oppført frimureri? Blir ikke frimurer, eller frimurerlosjen bedre. Og hvordan får en i så fall endret det? Synes ikke som det er noen lenke der til oppføringen om han på Wikidata. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 17:09 (CEST)

bokhylla.no – ikke helt i form?

Er det andre enn meg som har problemer med å få opp bøkene i bokhylla.no i dag? Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:17 (CEST)

Ser ut til å fungere greit her. Vinguru (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:27 (CEST)

Takk for svar, Vinguru. Det var greit å få vite. Da skiftet jeg nettleser fra Firefox til Safari og VIPS! Der funker det greit her også. Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:55 (CEST)

Har hatt samme problem, og måtte ytterst motvillig fyre opp IE for å få bøkene ut av hylla :) Finn Rindahl (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 11:26 (CEST)

Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. Det kan se ut som om [shft]+[R] i Firefox kun laster siden på nytt uten å tømme mellomlageret, mens [shft]+[ctrl]+[R] tømmer mellomlageret og deretter laster på nytt. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 12:03 (CEST)

Hva du vet, Jeblad. Takk for at du deler med oss vankunnige. Dette skal testes. Jeg trives bedre med Firefox! Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 12:17 (CEST)

Bokhylla kan bruke html og flash, og har du valgt det siste så kan du ha kommet til å slå av godkjenning av flash på siden. Prøv å bytte til html, muligens vises bøkene som tidligere. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 14:39 (CEST)

Hva med Google Chrome..? Aldri opplevd problemer med den :) --Tarjeimo (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 12:49 (CEST)

Jada, joda, jeg bruker Chrome av og til. Må vel tilbake til den nå, da. Funka ikke med tømming osv. Firefox var like trassig. Også etter omstart. Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 13:13 (CEST)

Funket ikke? :O Jaja.. Finnes forresten en innstilling for å få en knapp i menyen til venstre: "slett mellomlageret". Den funker riktignok bare på Wikipedia og ikke på bokhylla, da.--Tarjeimo (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 13:28 (CEST)

Ordboka ?

Jeg har over lengre tid registrert en i overkant mengde med røde streker i teksten når jeg skriver. Jeg kan vel være litt slurvete når jeg skriver, men når det strekes under ord som «noe», «noen» og «kinoer» så begynner jeg å lure hva som er på ferde. Denne ordboka er vel utenfor wikipedias system, men er det noen som vet hvorfor så mange røde streker, under tilsynelatende norske ord? (for ordens skyld så er den innstilt på norsk bokmål)--Ezzex (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 18:47 (CEST)

Har også opplevd dette, men har ikke klart å spore det frem. Ende opp med å bare legge til noen av de ordene i ordboken manuelt. Skjer på Firefox 46 (og en del versjoner før det) på OS X El Capitan og Windows 10.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. mai 2016 kl. 18:49 (CEST)

Det er en feil som har kommet med i underlaget til flere elektroniske ordbøker for bokmål, som brukes i enda flere programmer. Tror feilen kom inn for over ett år siden. Vet ikke hvorfor det ikke er rettet. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 19:06 (CEST)

Jeg bruker Chrome, hvor jeg bare høyreklikker på et ord og legger det til ordlista. Har lagt merke til mange ord det er rart blir sett på som feil. Også irriterende at mange elektroniske ordbøker ikke klarer å gjøre som Word, nemlig å godta sammensatte ord du lager.--Simen113 (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 19:26 (CEST)

Prosjektet som lager frie ordbøker finnes på Spell-norwegian. (Sendte en forespørsel, kopi på Hyppige skrivefeil) — Jeblad 25. mai 2016 kl. 19:38 (CEST)

Har ordbok- og stavetjenesten stavet navnet feil i sin egen nettadresse eller leser jeg det feil? (speling/spelling)--Simen113 (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 22:24 (CEST)

Du er ikke første som har påpekt denne skrivefeilen. De lager ordbøker, hva bedre enn å bruke et domene med skrivefeil. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 23:24 (CEST)

Kan hende det har noe å gjøre med spe-ling, som forkortelse på lingo/linguistics (jf. språkappen Duolingo). Og så skiller de navnet ut fra det vanlige ordet.--Simen113 (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 14:38 (CEST)

Dei er kjende med problemet, men aner ikkje korfor det skjer: http://thread.gmane.org/gmane.comp.internationalization.norwegian/7313/focus=7328 --Unhammer (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 18:40 (CEST)

Dette er en ny feil som oppstod med versjon 2.2 av ordlistene. Den forrige versjonen hadde også en del ordmangler, men da var det snakk om ganske mange ord og helt andre ord enn de som mangler i siste versjonen. Jeg vurderer å manuelt redigere .dic-filen i Firefox-utvidelsen for å legge inn de ordene som mangler. De ordene som mangler er: noe, noen, noengang, noenlunde, noensinne, noensteds og noenting. Disse ordene var med i forrige versjon. Grunnen til at denne feilen ikke oppstår i Chrome er fordi Chrome bruker en mye eldre versjon av ordlistene enn det Firefox bruker. De bruker versjon 2.0.7 som kom ut i 2006.--Havarhen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 21:23 (CEST)

Patruljering og nytt diskusjonssystem

Mange av oppføringene på "upatruljerte endringer" er diskusjonsinnlegg på brukernes diskusjonssider. Skaper mye støy i listen. Kan dette forenkles? --Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 15:05 (CEST)

Dette er allerede fikset, vi venter bare på neste utrullibg, da skal det være mulig å patruljere bidragene. Telaneo (Diskusjonsside) 26. mai 2016 kl. 15:10 (CEST)

Utmerket! Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 17:01 (CEST)

Testing av Lua-kode

Har begynt på en portal for spec-type testing på Hjelp:Spec. Det er testing slik det gjøres i RSpec for de som kjenner metoden. Hvis noen har spørsmål så skal jeg svare etter beste evne, men merk at dette er pågående arbeid. — Jeblad 26. mai 2016 kl. 18:36 (CEST)

Bambusskudd

Jeg feilkoblet interwiki for bambusskudd og begriper meg ikke på hva som skal til for å fjerne feilen og koble riktig --> ikke til en "Bamboo Shoots" (det er et band). Hver gang jeg forsøker å rette feilen, ignoreres minbe forsøk. Kan noen hjelpe? Ctande (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 23:28 (CEST)

Utført Til neste gang så må du fjerne interwiki fra det feilaktige elementet på Wikidata, før den kan kobles til et nytt element. Anbefaler å bruke snarveien Wikidata-element fra menyen til venstre når du er på Wikipedia-artikkelen for rask inngang til Wikidata. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 23:44 (CEST)

Beklager. En Commons-sak igjen

Jeg vet ikke hva galt jeg har gjort med opplasting denne gang, men Bruker:Jarekt truer med å slette sju filer. Det er NTNU UBs bilder, og det står på Commons-posten at jeg har rett til å laste opp osv. Det står vel ikke i klartekst hvem som har opphavsrett, men det står det samme som hver gang jeg laster opp bilder NTNU UB har rettigheter til. Må det gjøres på engelsk nå, eller er Jarekt bare kjøtta? Eller ...? Kan noen hjelpe? lenke til 7 bilder Kjersti L. (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 15:36 (CEST)

Ser ut til at du kan ha glemt å legge på lisens - dvs PD eller lignende. Se på historikken. Kanskje det kan løse saken? Noorse 27. mai 2016 kl. 15:44 (CEST)

Dersom disse bildene skal ha samme lisens som f.eks. fil:Hovedbygningen NTNU 1911 south.jpg legger du bare til {{cc-by-sa-3.0}} under overskriften =={{int:license-header}}==. Det må være du selv som gjør den redigeringen siden tillatelsen er direkte knyttet til din brukerkonto. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 16:12 (CEST)

Noen som vet?

Var sportsjournalist Knut Th. Gleditsch i slekt med biskop Jens Gran Gleditsch? Et eventuelt slektsforhold bør vel komme fram i artiklene om de begge. --Hovde (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)

Notabilitet til kurdisk politiker som har meldeplikt (etter å ha blitt arrestert på norsk flyplass i januar og fengslet med stadige forlengelser inntil [19. mai] da Moss Tingrett ikke gadd forlenge fengslingen)

Er Utleveringssaken mot Mustafa Sarikaya notabel eller er personen selv notabel?

«Sarikaya har vært holdt fengslet trass i at han har dokumentert sin asylstatus [som er gitt av Kypros] og har reisebevis for flyktninger». (Henriksen, Sissel (26. mai 2016). «Fikk asyl på Kypros etter forfølgelse i Tyrkia *Fengslet i Norge etter tyrkisk etterlysning - Norge følger Tyrkias krav». Klassekampen, s. 20-1)

Er mengden av medieomtale om ham notabel? Har wikipedia artikler der hans sak eller der han kan nevnes? 178.232.142.128 27. mai 2016 kl. 16:42 (CEST)