Adam av Bremen

Adam av Bremen
Født		11. århundre Meissen
Død		1080-årene
Beskjeftigelse		Teolog, historiker, skribent, geograf
Nasjonalitet		Tyskland
Adam av Bremen på Commons

Adam av Bremen (latin Adam Bremensis), død ca. 1080, var prest, forfatter og historiker fra Bremen i Tyskland og en av de mest betydningsfulle tyske kronikører i middelalderen. Han levde og arbeidet i den siste halvdelen av 1000-tallet. Han er mest berømt for sin krønike om erkebispedømmet Hamburgs historie, Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum (De hamburgske erkebiskopenes store gjerninger), som også inneholder mange opplysninger om livet i Norden.

Bakgrunn

Lite er kjent om Adams liv annet enn hentydninger fra hans egne krøniker. Antagelig kom han fra Meissen i Sachsen. Datoen for hans fødsel er ukjent, men han var sannsynligvis født før 1050 og han døde 12. oktober antagelig i år 1076, senest 1085. I henhold til hans krøniker var han velkjent med et antall forfattere. Hans ærestittel magister Adam viser at han hadde gjennomgått alle stadier av en høyere utdannelse. Det er blitt antatt at han studerte ved Magdeburger Domschule.

I 1066 eller året etter ble han invitert av erkebiskop Adalbert av Bremen til kirken i Bremen ettersom denne mente at Adam ville kunne forbedre bispesetets litterære anseelse. Adam ble akseptert av geistligheten i Bremen og i 1069 opptrer han som leder av katedralens skole hvor han kalles for magister scolarum. Kort tid etter Adalberts død begynner han å skrive på historien for Bremen, Hamburg og de nordlige landene i sin Gesta.

Adam av Bremen trakk fordeler av sin posisjon og misjonsaktiviteten til kirken i Bremen til å samle sammen alle typer informasjon om historien og geografien til nordlige Tyskland. Han fikk også mye informasjon ved å reise til Danmark og oppholde seg ved hoffet til kong Svein Estridsson som fortalte mye om Danmarks historie og geografi, foruten å også omtale Norge og Sverige.

Bremen var et betydelig handelsby, og skip, handelsfolk og misjonærer dro derfra og til mange ulike steder. Det tidligere bispedømmet i Hamburg hadde blitt angrepet og ødelagt gjentatte ganger, og bispedømmene Hamburg og Bremen ble kombinert for felles beskyttelse. For tre hundre år var Hamburg fra biskop Ansgar dedikert til den nordlige misjonen, og hadde derfor jurisdiksjon over alle misjonærer i Norden, nordvestlige Russland, Island og Grønland. Etter at erkebiskopen i Hamburg og Bremen hadde en uenighet med paven ble det i 1105 etablert et eget erkebispesete i Lund, hvilket lenge hadde vært ønskelige for de nordiske kongene i Sverige og Danmark for å vri seg unna det tyske favntaket.

Gesta

Adam av Bremens mest betydningsfulle verk er Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum, spesielt for de nordiske landene. Verket består av fire bind og hvor de tre første hovedsakelig omhandler historie og det siste består av geografi. Adam baserte sitt arbeid delvis på Einhard, Cassiodorus og andre tidligere historikere som han kunne studere i kirkens bibliotek i Bremen. Den første utgaven var ferdig i 1075–1076, og han fortsatte å revidere og oppdatere den inntil han døde en gang på 1080-tallet.

Det første bindet forteller historien til kirken i Hamburg og Bremen og misjonsvirksomheten i nord fra år 788 og framover. Dette bindet er den viktigste skriftlige kilden om Norden inntil 1200-tallet. Den andre boken fortsetter historien og omhandler tysk historie mellom år 940 og 1045. Den tredje boken handler om gjerningene til erkebiskop Adalbert og betraktes som et vendepunkt for middelalderens biografiske skrifter.

Det fjerde bindet, Descriptio insularum Aquilonis, ble fullført antagelig i 1075, og omhandler geografien, folkene og vaner i Norden foruten oppdateringer om framgangen til den kristne misjonen der. Adam var en talsmann for sin kirkes rolle i kristningen av folkene i Norden som kun nylig hadde blitt utsatt for misjonærer. Hensikten med verket var kanskje å inspirere og være veiviser for framtidige misjonærer, men dens detaljerte opplysninger, om enn preget av forutinntatthet og tildels misforståelser, er den viktigste kilden om det førkristne Norden. Verket er også den første europeiske kilden som nevner Vinland, et land som århundrer senere blir kjent som Nord-Amerika.

Krøniken ble første gang trykket i København i 1579 av Vedel etter at det ble funnet en avskrift i Sorø i Danmark.

Adam av Bremens fortelling om nordboerne

Mye av informasjon som Adam av Bremen samlet om Norden var sett gjennom øynene til den danske kongen Svein Estridsson og kristne misjonærer, men har uansett mellom linjene bidratt med betydelig informasjon om det førkristne landene til tross for mengden av oppdiktet fakta.

Danskene hadde i henhold til Adam samlet seg mye rikdom gjennom sjørøveri og vikingene betalte skatt til danskenes konge, men misbrukte også kongens tillatelse ved å røve og herje i Danmark. «Og så snart noen ble tatt sin nabo til fange blir han ubarmhjertelig solgt som trell til enten venn eller fremmede.» Adam forteller videre at det var mye som stred mot rett og rettferd.

Han nevner at «kvinner selges øyeblikkelig om de bedriver utukt, men om mannen anklages for majestetsforbrytelse eller blir tatt på fersk gjerning med noe annet ulovlig vil de heller halshugges enn piskes. De kjenner ikke til andre straff enn øksen og trelldom og selv når en mann er dømt anses det som en heder å være glad, for tårer, klager og andre tegn på anger, som vi anser er riktig, avskyr danskene i den grad at det ikke engang er tillatt for noen å gråte over sine synder eller over sine nærmeste døde.»

Om svenskene sier Adam:

«Svenskene savner ingenting med unntatt av det hovmod som vi elsker eller riktigere tilber. Alt som bare har med tom forfengelighet å gjøre, slik som gull, sølv, prektige hester, bever- og mårskinn, saker som vi beundrer til vanvidd, regner de som ingenting. Det er bare i spørsmål om kvinner som de ikke kjenner noen måte: hver og en har alt etter muligheter to eller tre hustruer samtidig, men de som er rike eller høvdinger har utallige.

De sønner som de får regnes som ektefødte. Med døden straffes derimot den som har samleie med sin nestes hustru eller voldtar en jomfru eller plyndrer naboens eiendom eller gjør ham urett. Selv om nordboerne utmerker seg for sin gjestefrihet ligger svenskene et skritt foran. De regner det som sin verste skam å nekte en reisende gjestevennskap, ja, det hersker et ivrig kappløp om hvem som anses å være verdig å motta gjesten. Det vises denne all mulig vennlighet og så lenge som han ønsker og føres hjem til den ene etter den andre av vertens venner. Slike vakre trekk finnes det blant deres sedvaner.

Svenskene består av mange stammer som utmerker seg i så vel i styrke som i bevæpning, foruten at de er like fremstående krigere til hest som til sjøs. Derfor ser man at de har makt til å holde orden på de andre nordiske folkene. De har konger av gammel slekt, men deres makt er begrenset av folkets vilje. Hva alle sammen har bestemt det skal kongen stadfeste, om ikke hans oppfatning virker bedre, da kan de stundom, om enn ugjerne, følge den. I fredstid passer det dem utmerket å være jamlike på dette viset, men i krig i blant kongen eller den som han har satt over dem som den mest dugeligste. Kommer de i nød under striden roper de på en av sine mange guder og etter seieren er de guden takknemlig og ofrer til ham.»

Om nordmenn sier Adam:

«De klarer seg med det de får fra sin buskap i det at de anvender dens melk til føde og ullen til klær. Derfor fostrer landet mange tapre krigere som ofte angriper selv enn de blir angrepet. De lever på god fot med svenskene, men iblant angriper de, dog ikke ustraffet, av danskene som er like fattige som de selv er. De er også mest nøysomme og setter størst verdi på enkelhet og måtehold i både matvaner og skikker. På mange hold i Norge og Sverige anses buskapsherdene som svært fornemme personer som lever på patriarkers vis og av sine henders arbeid.»

Litteratur

• Adam av Bremen, Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden, fra latin, med innledning, noter og register ved Bjørg Tosterud Danielsen og Anne Katrine Frihagen ; etterord ved Helge Ingstad, Oslo: Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-20028-1
• Adam af Bremens krønike. Dansk utgave ved Allan A. Lund. Illustrert av Jørgen Kraglund. 300 sider. Forlaget Wormianum 2000. ISBN 87-89531-01-9
• Adam of Bremen, History of the Archbishops of Hamburg-Bremen, Engelsk oversettelse ved F.J. Tschan, Columbia UP, 2002, ISBN 0-231-12575-5

Eksterne lenker

• Adam of Bremen, Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, latinsk utgave online.
• Schmeidlers utgave, 1917
• Ór Hamborgar historíu, et utdrag av Adam of Bremen oversatt til norrønt fra Flateyjabók.