Barneauksjon
Barneauksjon (lisitasjon) var en metode for å sette bort foreldreløse barn eller barn myndighetene mente måtte fjernes fra et fattig eller dårlig hjem. De ble auksjonert bort til den som ga det laveste budet, det vil si den som tok minst betalt pr. måned for å ta seg av barnet. Vedkommende måtte sørget for mat, klær og bolig til barnet. Det vanligste årsaken til at man tok ansvaret for et barn var at man trengte arbeidskraft og arbeidet var ofte tungt å krevende, men det hente også at barnet ble mer som en del av familien. I tillegg til barn kunne enkelte steder også eldre, syke eller utviklingshemmede selges.[1][2]
I Skandinavia var barneauksjon mest utbredt i Sverige og Finland i løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Men det har også forekommet i Norge.
Barneauksjoner ble etter hvert forbudt og gradvis erstattet av plassering av barn i fosterhjem.
Norge
[rediger | rediger kilde]Nøden var stor i Norge rundt århundreskiftet og fattigvesenet, som hadde det offentlige ansvaret, ønsket at fattigstøtten var billigst mulig. Derfor skulle helst fattige barn plasseres hos bønder på landet. Foreldrene ønsket i de fleste tilfellene ikke å gi slipp på barna, men de hadde lite å si.[1]
I byene satt barna på fattigforstanderens kontor og andre steder satt de på kirketrappen før de en og en ble auksjonert bort. Mange så på barna som billig og lett utskiftbar arbeidskraft. De måtte utføre alle typer arbeid, på gårder, i industrien og gruvedrift. Mange levde under forferdelig dårlige forhold. Den årlige kontrollen som fattigvesenet skulle utføre var mangelfull. Arbeidsmiljølover satte begrensninger for barnearbeid når den kom og sammen med legdsordningen ble barneauksjon avskaffet i 1900.[1]
Sverige
[rediger | rediger kilde]I Sverige var barneauksjoner mer vanlig og fattigauksjonene ble gjennomført av menigheter og fattigvårdsstyrelser og kunngjort i kirkene. I 1918 ble barneauksjoner forbudt ved lov i Sverige.[2]
Eksempler på kjente svensker som er auksjonert bort er finansminister Fredrik Vilhelm Thorsson, som ni år gammel i 1874 ble foreldreløs og grunnleggeren av husmorskolene i Sverige Hanna Lindmark som fra hun var ti til femten år, mellom 1870 og 1875, ble årlig auksjonert ut til forskjellige fosterforeldre. Oppfinneren av Karlsons lim, Axel Karlson var tolv år, i 1901, og forfatteren Harry Martinson var syv år gammel, i 1912, når de ble solgt på en barneauksjon.[3]
Finland
[rediger | rediger kilde]Barneauksjoner var også vanlig i Finland. Det ble forbudt i 1923, men myndighetene organiserte fortsatt auksjoner på 1930-tallet, loven ble håndhevet dårlig på den tiden. Den siste auksjonen fant sted i Finland i 1935.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Fattige barn ble solgt på auksjon – billigste bud fikk tilslaget». Dagsavisen (på norsk). 28. mai 2018. Besøkt 24. november 2024.
- ^ a b «Såld till lägstbjudande». Sveriges Radio (på svensk). 16. april 2009. Besøkt 24. november 2024.
- ^ «Harry E Martinson - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 24. november 2024.
- ^ «Muisti: Huutolaiset – ”Tiesin, että hevosia myydään huutokaupalla, mutta että minutkin”». yle.fi (på finsk). 11. september 2015. Besøkt 24. november 2024.