Bille Aubert
- Må ikke forveksles med sosiologen Vilhelm Aubert eller redaktøren Vilhelm Aubert.
| Bille Aubert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1868 Kristiania | ||
| Død | 20. juni 1908 (39 år) Stanleyville | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, dommer | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Frederiks Universitet | ||
| Far | Ludvig Aubert | ||
| Mor | Elise Aubert | ||
| Søsken | Sofie Aubert Lindbæk | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Vilhelm «Bille» Mariboe Aubert (født 29. desember 1868 i Kristiania, død 20. juni 1908 i Stanleyville i Kongo) var en norsk jurist.
Han tok artium ved Kristiania katedralskole i 1887, anneneksamen i 1888 og juridisk embedseksamen ved universitetet i 1892. Aubert tok i 1891 initiativet til å etablere Den Konservative Studenterforening, hvor han var formann det første året. Han var kjent som en vittig og åndfull taler. I 1899 var Aubert formann i Det Norske Studentersamfund.[1][2] Etter hans død het det at han «til alle tider vil stå som inkarnasjonen av det lysende studenterhumor [sic] og det akademisk slagferdige vidd».[3]
Etter endt utdannelse var han fullmektig ved Vinger og Odal sorenskriverembede i Kongsvinger og deretter advokatfullmektig for den kjente høyesterettsadvokat Carl Martin Hansen i Kristiania. Aubert fikk bevilling som overrettssakfører i 1896 og som høyesterettsadvokat i 1898. Ved siden av advokatvirksomheten drev han aktivt med skiløping og seiling. I 1904 ble han utnevnt til dommer i Fristaten Kongo med bolig i Stanleyville (nå Kisangani). Her døde han i 1908 av akutt nyresykdom. Fra Kongo sendte han artikler til norske aviser; disse ble i 1908 utgitt i bokform som Breve fra Kongo.[1][2]
Han er avbildet på et av veggmaleriene på Grand Café i Oslo. Maleriene er utført av Per Krohg og forestiller noen av kafeens stamgjester i bohemtiden på slutten av 1800-tallet.
Han var sønn av professor i jus og statsråd Ludvig Aubert og forfatter Elise Aubert (født Aars). Han giftet seg i 1895 med Hedvig Blix, datter av sorenskriver i Vinger og Odalen, som han hadde vært fullmektig for, Albert Knagenhjelm Blix og hustru Caroline Nicoline Augusta Holmsen. De fikk døtrene Elise Caroline og Hedvig.[1][2]
Boken Hjemmet på Akershus - Aubertske papirer av Sofie Aubert Lindbæk er en beretning om familien til Vilhelm Aubert og dens virke i Kristiania på begynnelsen av 1800-tallet.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c K.J. (1912). «Vilhelm Mariboe Aubert». I Brun, Lyder m.fl. (red.). Studenterne fra 1887. Biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet. Kristiania. s. 25–26.
- ^ a b c Finne-Grønn, S.H. (1940). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske oplysninger Bind III: Advokater 1861–1905 og sakførere 1848–1905. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 16–17.
- ^ Solberg, Knut (red.) m.fl. (1931). Den Konservative Studenterforening gjennem 40 år. Oslo. s. 15.
- ^ Lindbæk, Sofie Aubert (1939). Hjemmet på Akershus - Aubertske papirer. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
Vilhelm Mariboe Aubert – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |