Bråtengata 20 (Moss)
 | Under arbeid: Denne artikkelen inngår i et prosjekt om bruk av Wikipedia i skolen. Den er under arbeid, og det kan derfor forekomme store og/eller hyppige endringer. |
| Bråtengata 20, Moss | |||
|---|---|---|---|
 Bråtengata 20 i Moss.
| |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Bråtengata 20, 1515 Moss | ||
| Land |  Norge | ||
| Fylke |  Østfold | ||
| Område | Jeløya | ||
| Sted |  Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Boligeiendom, tidligere arbeiderbolig | ||
| Ferdigstilt | 1877, Påbygd: 1962, 2007 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 (inkludert loft) | ||
| Gulvareal | Over 70m2 | ||
| Kart | |||
 Bråtengata 20 59°25′55″N 10°38′57″Ø | |||
Bråtengata 20 i Moss er et trehus på en etasje, og et loft[1]. Huset er en del av en trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor mange av bygningene har bevart sitt originale utseende og bakgårdsmiljø. Huset ble bygget i 1877 som arbeiderbolig, og på grunn av dette er bygget i dag vernet etter Plan- og bygningsloven (PBL)[2]. I dag er huset en boligeiendom.
Generell informasjon
[rediger | rediger kilde]| Kulturminne-id | 237508 |
|---|---|
| Informasjon fra kulturminnesok.no | Boligen ligger i Bråtengata. Bygningen ligger plassert tett langs gateløpet.
Huset er regulert for bevaring på bakgrunn av sin kulturhistoriske verdi som arbeiderstrøk fra 1800 tallet. |
| Oppført/endret (år) | Ferdigstilt: 1877
Påbygd: 1962, 2007 |
| Byggestill, materialer | Treverk, tidlig modernisme, empirisk stil |
| Matrikkel | 20 | 1/789 |
| Gård/bruk | Arbeiderbolig, som resultat av industrialiseringen av Norge |
Om huset
[rediger | rediger kilde]Huset står i Bråtengata 20, som ligger på Jeløya, som er en del av Moss kommune. Huset ligger i et tett gateløp. Huset er rødmalt med hvite vinduskarmer, blå dobbeltdør, og to vinduer på siden av døren, med detaljlister. Huset er over 70 m2, og estimert verdi i 2024 er mellom 3,3 og 4 millioner kroner.[3]
Huset og resten av strøket ligger i et område som var preget av boliger for industriarbeidere. Husene var ofte enkle og små og bygget av treverk. Husene representerte et viktig steg for mange i arbeiderklassen som søkte om fast boforhold i nærheten av arbeidsplassene sine, noe som var ganske uvanlig for arbeidere i denne klassen. Konstruksjonen av husene i og rundt Bråtengata kom som et svar på den kraftige befolkningsveksten i Mosseområdet, som skapte et behov for nye boliger til de innflyttende arbeiderfamiliene.
Påbygging
[rediger | rediger kilde]Beboerne som bodde i huset i 1962 fikk godkjenning om utbygging av uthus og/eller garasje, dersom de kunne finne en forsvarlig plassering av uthuset/garasjen. I dag er huset en boligeiendom. I 2015 ble det bestemt at boligen skulle være en del av Hensynsone H570 i kommunedelplanen for Moss Sentrum, som gjelder fram til 2026[4][5].
Byggestil og utforming
[rediger | rediger kilde]
Fundamenter av huset består av grunnmur som er bygd av naturstein da det ikke var vanlig med betong før på begynnelsen av 1900-tallet, spesielt på 1940-tallet. Naturstein er en generell betegnelse på stein som kommer fra forskjellige typer bergarter. Naturstein blir utvunnet direkte fra naturen og bearbeidet til byggemateriale. Naturstein kan stå i flere år på grunn av dens robusthet og på grunn av vekten og massen til steinene, gir de en stabil grunnmur som tåler store laster fra bygningen, dette synes også på Bråtengata 20, som ble bygget i 1877, og har stått til nå[6]. Samtidig er det mulig å gjenoppbygge huset på stabilt fundament.
Over fundamenter består huset hovedsakelig av treplanker, noe som var veldig vanlig på den tiden på grunn av tilgjengeligheten av skog og tremateriale. Huset består av en etasje og et loft. Huset har også en pipe som var en av få varmekildene i husene på den tiden og med tanke på at naturstein i seg selv ikke er vanntett, har sprekker og har dårlige isolasjonsevner, noe som kan gjøre kjellere og grunnmurer kalde, var mengden på ulike varmekilder få. Dette er forbedret i dag, da bygget er isolert. Huset er bygget i empirestil, som vil si at huset har en enkel, rektangulær og symmetrisk bygningskropp[7]. Vinduene er lange, men er delt opp i flere ruter.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bråtengata 20 i Moss ligger i en av byens eldre bydeler og har en lang og interessant historisk bakgrunn, både som en del av industrielle utviklingen i byen, og som del av Moss lokale bolig og samfunnsutvikling.
Bråtengata 20 var en opprinnelig arbeiderbolig som i dag er vernet etter Plan- og bygningsloven (PBL). Huset ligger i Bråtengata som går vestover fra Vestre kanalgate til den møter strandpromenaden etter omtrent 1,3 kilometer. Bråtengata het Søndre Jeløgade frem til 1882, da gaten fikk navnet Bråtengata, oppkalt etter gården Bråten, som i dag er rehabiliteringssenteret Unicare Jeløy[8]. Mellom 1882 og 1919 var adressen til huset Bråtengata 12, før den og store deler av Bråtengata fikk nye husnummer[9].
Sprint-Jeløy
[rediger | rediger kilde]
Bråtengata er i tillegg til dette et kjerneområde for Sportsklubben Sprint-Jeløy, som ble stiftet 10. Oktober 1926. Klubbens første bane, kalt "Bakken", befant seg i Bråtengata. Klubben vant Arbeidermesterskapet i fotball seks ganger i mellomkrigstiden. Det er hengt en minneplakett på veggen til Bråtengata 22 for å hylle klubbens sterke tilknytning til gata[10].
Industriell utvikling i Moss
[rediger | rediger kilde]Moss, som ligger ved Oslofjorden har hatt en lang og rik historie, da byen er en av Norges tidligste industribyer allerede i 1704 da Moss Jernverk ble etablert med Mossefossen. I løpet av 1800-tallet ble Moss et knutepunkt for både skipsfart og industri. En viktig faktor for Moss sin industrielle og økonomiske vekst er da den nye Tollboden ble bygget i 1859 da den gamle strøk ned i bybrannen i 1881. Den nye stasjonen for tollklarering ble plassert ved skipsfartens nye ferdselsåre gjennom byen. Selv om stasjonen for tollklarering ble bygget i 1859 var kanalen åpen for trafikk noen år tidligere i 1855. Moss fikk en formidabel vekst i skipsfarten i disse årene, både i kysttrafikk og på Kontinentet. Industrialiseringen førte til urbanisering, noe som førte til flere som jobbet i byer, som igjen førte til stor befolkningsvekst og bedre økonomi for byen[11][12].
Beboere
[rediger | rediger kilde]Livssituasjonen i Bråtengata
[rediger | rediger kilde]Særlig under industrialiseringen på siste tredjedel av 1800-tallet, hadde mange spesielt i arbeiderklassen dårlig råd, da det var mennene som jobbet mens kvinnene, tok vare på hus, barn, holdt på med renhold og matlaging. Arbeiderklassen jobbet ofte i fabrikker som produserte glass, metall, oljeklær, treverk og hermetikk, med dårlig arbeidsforhold og lønn, hvor de ikke tjente i samsvar med jobben de gjorde. Mange arbeidere fikk skader og sykdommer ifølge av omgivelsene de jobbet i. Med økende industri kom det et økt behov for arbeidere og med manglende boligkonstruksjon. Førte dette til at flere familier måtte bo sammen i små hus, som skapte dårligere sanitære forhold og levevilkår blant arbeiderne[13].
I Bråtengata 20 var det mange familier som bodde sammen, blant annet familien til Hilda Marie Hansen (1863), Anna Johannesen (1855), Birthe Andrea Andreasen (1864) og Anna Håkensdr (1870)[14].
Hilda Marie Hansen (1863) bodde i Bråtengata 20 i 1893 med mannen sin Jens Löken (1863) og barnet deres Borge Erinius (1893)[14].
Anna Johannesen (1855) bodde i Bråtengata 20 i 1893 med mannen sin Kristian Alfred Johansen (1854) og barnet deres Anna Mathilda (1893)[14].
Birthe Andrea Andreasen (1864), bodde i Bråtengata 20 i 1893, med mannen hennes Henrik Pettersen (1863) og barnet deres Paul (1892)[14].
Anna Håkensdr (1870) bodde i Bråtengata 20 i 1893, med mannen hennes Johan Kristiansen (1850) og barnet deres August Hartvig (1893)[14].
Dette tilsvarer 12 personer, i en arbeiderbolig som er beregnet til en liten familie på 3 til 4 personer. Dette viser tydelig klasseforskjeller, klassekamp og forskjellen på finkultur og arbeiderkultur. De som allerede tjente lite og bodde mange sammen, tjente mindre og ble flere, noe som skapte store komplikasjoner da de sanitære forholdene ble mindre og mindre og blant annet sykdom ble mer vanlig da de bodde så tett sammen, dette førte til økt dødelighet på grunn av de dårlige forholdene arbeiderne og deres families måtte bo i. De som hadde mye fikk mer og levde et komfortabelt liv, hvor man hadde råd til blant annet mat og medisin.
Folketelling (1891-1923)
[rediger | rediger kilde]| Folketelling | Navn | Født | Rolle | Sivilstatus | Stilling |
|---|---|---|---|---|---|
| 1891 | Tha Olida Kristiansen[15] | 1848 (43 år) | mor | - | - |
| 1892 | Marie Andersen[16] | 1867 (25 år) | mor | - | - |
| 1892 | Anne Kristian Kristiansen [17] | 1864 (29 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anne Paulsen[18] | 1870 (23 år) | mor | - | - |
| 1893 | Birthe Andrea Andreasen[19] | 1864 (29 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anne Dorthea Thedemar[20] | 1858 (35 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anne Helene Johansen[21] | 1853 (40 år) | mor | - | - |
| 1893 | Maren Hansen[22] | 1868 (25 år) | mor | - | - |
| 1893 | Milla Dortea Olsen[23] | 1851 (42 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anna Johannesen[24] | 1854 (39 år) | mor | - | - |
| 1893 | Hilda Marie Hansen[25] | 1963 (30 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anna Håkensdr[26] | 1870 (23 år) | mor | - | - |
| 1893 | Anne Marie Jonassen[27] | 1861 (32 år) | mor | - | - |
| 1896 | Antonette Mathilde Pettersen[28] | 1882 (14 år) | konfirmant | - | - |
| 1899 | Johan Anton Johnsen[29] | 1877 (22 år) | avdød | - | - |
| 1903 | Ole Johan Eriksen[30] | 1903 (0 år) | mor | - | barnet |
| 1905 | Marie Jackobsen[31] | 1871 ( 24 år) | mor | - | - |
| 1909 | Maren Sofie Evensen[32] | 1865 (44 år) | mor | - | - |
| 1911 | Anna Karoline Hansen[33] | 1883 (28 år) | mor | - | - |
| 1912 | Helga Fredrikke Marie Hansen[34] | 1871 (41 år) | mor | - | - |
| 1912 | Karl Olaf Hansen[35] | 1889 (23 år) | brudgom | - (har vært gift) | cel arb |
| 1913 | Dagmar Stubberud[36] | 1893 (20 år) | brur | - (har vært gift) | i hjemmer |
| 1913 | Anna Kristiansen[37] | 1878 (35 år) | mor | - | husmor |
| 1913 | Karl Magnus Magnussen[38] | 1882 (31 år) | far | - | telefonform |
| 1913 | Inga Mathilde Larsen[39] | 1876 (37 år) | mor | - | - |
| 1916 | Maren Adolfine Andreassen (Stubberud)[40] | 1854 (62 år) | avdød | gift | kone |
| 1918 | Margit Fanny Lovise Antonsen[41] | 1894 (24 år) | mor | - | kontordame |
| 1919 | Karoline Augusta Antonsen[42] | 1864 (55 år) | avdød | - | G |
| 1922 | Ebba Harriet Evensen[43] | 1898 (24 år) | mor | - | h |
| 1922 | Georg Duncan Olsen[44] | 1896 (26 år) | far | - | mek. arb. |
| 1923 | Hans Konrad Berthling[45] | 1889 (34 år) | far | - | glaspuster |
| 1923 | Gudrun Bostedt[46] | 1890 (33 år) | mor | - | h |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bråtengata 20 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «Boligkart | Hjemla - der alle boliger bor». www.hjemla.no. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 15. oktober 2024.
- ^ «https://www.moss.kommune.no» (PDF). Besøkt 15. oktober 2024. Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ «naturstein». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 18. oktober 2024.
- ^ «Empirestil – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. oktober 2024.
- ^ «Bråten – Moss byleksikon». mossbyleksikon.no. Besøkt 18. oktober 2024.
- ^ «Bråtengata 12 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «Bråtengata – Moss byleksikon». mossbyleksikon.no. Besøkt 16. oktober 2024.
- ^ «Industri i Moss – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. oktober 2024.
- ^ «industrialisering». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 16. oktober 2024.
- ^ «Industri i Moss – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ a b c d e «Personsøk - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ «Tha Olida Kristiansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Marie Andersen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anne Kristian Kristiansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anne Paulsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Birthe Andrea Andreasen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anne Dorthea Thedemar - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anne Helene Johansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Maren Hansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Milla Dortea Olsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anna Johannesen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Hilda marie Hansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anna Håkensdr - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anne Marie Jonassen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1887-1893 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Antonette Mathilde Pettersen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1894-1901 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Johan Anton Johnsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1894-1901 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Ole Johan Eriksen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1902-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Marie Jakobsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Maren Sofie Evensen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1902-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anna Karoline Hansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1902-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Helga Fredrikke Marie Kristiansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1902-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Karl Olaf Hansen - Klokkerbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1901-1912 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Dagmar Stubberud - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Anna Kristiansen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Karl Magnus Magnussen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Inga Mathilde Larsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Maren Adolfine Andreassen (Stubberud) - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Margit Fanny Lovise Antonsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Karoline Augusta Antonsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Ebba Harriet Evensen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Georg Duncan Olsen - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Hans Konrad Berthling - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «Gudrun Bostedt - Ministerialbok for Moss prestegjeld, Bysoknet sokn 1913-1923 (0104Q) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.