Charles Albert Gobat
| Charles Albert Gobat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mai 1843[1][2][3][4] Tramelan | ||
| Død | 16. mars 1914[1][2][3][4] (70 år) Bern (Sveits) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel Universitetet i Heidelberg | ||
| Barn | Marguerite Gobat | ||
| Parti | Det frie demokratiske partiet | ||
| Nasjonalitet | Sveits[3] | ||
| Gravlagt | Bremgartenfriedhof[1] | ||
| Utmerkelser | Nobels fredspris (1902) (sammen med: Élie Ducommun)[5][6] | ||
|
| Nobels fredspris 1902 |
Charles Albert Gobat (1843–1914) var en sveitsisk advokat og politiker.[7] Han ble i 1902 tildelt Nobels fredspris sammen med Élie Ducommun.[8]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Gobat ble født som sønn av den protestantisk presten Charles-Philibert og Caroline De la Reussille. Fra 1860 til 1872 bodde familien på slottet Ebenrain i Sissach i kantonen Basel-Landschaft.[9] Han var nevø av Samuel Gobat, en misjonær som ble biskop av Jerusalem. Han studerte jus i Basel, Heidelberg, Bern og Paris, og tok sin doktorgrad med beste karakter. Etter eksamen arbeidet han som advokat i Bern, og hans firma ble etter hvert det ledende i byen.[7][10]
Etter 1882 ble han stadig mer engasjert i politikk og særlig utdannelse. Han ble dette året utnevnt som undervisningsinspektør i Bern, et verv han beholdt i tretti år. Han ble samme år innvalgt i kantonen Berns folkeforsamling. Fra 1888 til 1890 var han medlem av Kantonrådet, overhuset i Sveits' nasjonalforsamling, og fra 1890 og til sin død var han medlem av Nationalrat, underhuset og Sveits' lovgivende forsamling.[7]
Som politiker var Gobat en liberal og moderat reformator. I 1902 fikk han innført et prinsipp om at tvister om tolkningen av kommersielle traktater skulle behandles i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.[7]
Gobat var i 1892 president for den fjerde kongress i Den Interparlamentariske Union i Bern. Kongressen vedtok Bern som hovedsete og Gobat ble ansatt som direktør i Det interparlamentariske byrå. Han ble i stillingen i sju år.[7] I 1902 ble han belønnet med Nobels fredspris for sin «eminente praktiske administrasjon av Den interparlamentariske union».[7]
Da Élie Ducommun døde i 1906, overtok Gobat ledelsen av Det internasjonale fredsbyrå. Byrået fikk fredsprisen i 2010.[7]
Gobat døde på post. Under en fredskonferanse i Bern i 1914 falt han om, mistet bevisstheten og døde en time senere.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Find a Grave, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22451[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 004505[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gobat-charles-albert[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Peace Prize 1902», verkets språk engelsk, besøkt 30. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Albert Gobat - Facts». Besøkt 28. september 2015.
- ^ «The Nobel Peace Prize 1902». Besøkt 28. september 2015.
- ^ «Geschichte Schloss Ebenrain». baselland.ch (på tysk). Arkivert fra originalen 6. januar 2023. Besøkt 6. januar 2023.
- ^ «Gobat, Albert». hls-dhs-dss.ch (på tysk). Besøkt 6. januar 2023.