Else Breen
Else Breen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. mars 1927[1] (97 år) Molde (Møre og Romsdal)[1] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, litteraturviter, litteraturkritiker, litterat | ||
Ektefelle | Håkon Fred. Breen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Else Breen (født 15. mars 1927 i Molde) er en norsk forfatter og litteraturviter. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og faglitteratur og er særlig kjent for flere barne- og ungdomsbøker.
Breen har utdannelse som magister i litteraturvitenskap med forskning på Jens Zetlitz og lyrikk på 1700-tallet. Hun har undervist på forskjellige skoletrinn, deriblant på høgskolenivå. Forfatterskapet omfatter barnebøker, hørespill for barn (NRK), romaner, noveller og faglitteratur, deriblant litteraturverket Slik skrev de (1998) og Jens Zetlitz- et tohundreårsminne (1990) oversatt til tolv språk.
Breen har hatt flere tillitsverv i Den norske Forfatterforening.[2] Hun var også formann i Ungdomslitteraturens forfatterlag fra 1973 til 1977.[3] Breen var fra 1981 til 1987 medlem i Norsk språkråd.[4]
Breen har i flere år bodd på Tjøme i Vestfold. Hun var gift med presten Håkon Fred. Breen, som en tid var sjefredaktør i avisen Vårt Land.
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- 1948: Unger med futt og vilje – barnebok utgitt under pikenavnet Else Myrstad
- 1952: Hurra for Inger! – barnebok
- 1956: Skolepike med avis – barnebok
- 1958: Fjortenåring til overs – barnebok
- 1959: Far kjøper dukke-hus – barnebok
- 1961: Putte på Bloksberg – barnebok
- 1966: Lillebor og bamsekameraten – barnebok
- 1970: Mias Kråke. Fra en femtenårings dagbok – ungdomsbok, utgitt som Du kan aldri vite i 1975
- 1973: Annerledes – barnebok, også på nynorsk under tittelen Annleis
- 1975: I stripete genser – ungdomsbok. På tysk som Warte nicht auf einen Engel
- 1977: Gutten bak hekken – barnebok
- 1978: Stopp karusellen! – noveller
- 1981: Hva skal vi gjøre med Oberon? – barnebok
- 1983: Min mors paraply – erindringsbok
- 1984: Den røde skammelen – døvetekstet billedbok
- 1985: Morten Minus og Pauline Plus – billedbok
- 1987: Hundreårshuset – roman
- 1988: Slik skrev de – Verdi og virkelighet i barnebøker 1968-1983 – fagbok (revidert i 1995
- 1990: Jens Zetlitz – et tohundreårsminne. – sakprosa
- 1991: Merker i barken – noveller
- 1992: Sommeren i fjor. Jon forteller – barnebok
- 1994: Nattfrekvens – roman
- 1997: Engelske klassikere: I Blankenby (dikt og barnerim) – gjendiktning
Priser
[rediger | rediger kilde]- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris 1970 for Mias kråke
- Österreichischer Kinderbuchpreis 1978 for Warte nicht auf einen Engel (tysk utgave av Mias kråke)
- Katholischer Kinder- und Jugendbuchpreis 1979 for Warte nicht auf einen Engel
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Else_Breen[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Else Breen» i Store norske leksikon
- ^ Kamp og kultur. [Oslo]: Aschehoug. 1997. s. 260. ISBN 8203178545.
- ^ «Norsk språkråd – medlemmer og varamedlemmer (bokmål)». sprakradet.no (på norsk). Språkrådet. Besøkt 19. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Else Breen på https://web.archive.org/web/20050827082404/http://www.kulturnett.no/
- Else Breen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider