Emilio Antonio Di Pasquo

Emilio Antonio Di Pasquo
Født		23. des. 1899 Buenos Aires
Død		9. apr. 1962 (62 år)
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1924–), katolsk biskop (1946–)
Embete		Biskop (1946–) biskop (1961–)
Nasjonalitet		Argentina

Emilio Antonio Di Pasquo (født den 23. desember 1899 i Buenos Aires i Argentina, død den 9. april 1962 i Buenos Aires) var en argentinsk katolsk biskop.

Liv og virke

Bakgrunn

Emilio Antonio di Pasquo var sønn av Francisco Di Pasquo og Flora Zarlenga. Han begynte sine kirkelige studier ved Villa Devoto metropolitanseminar, hvor han oppnådde en doktorgrad i filosofi. Så ble han sendt til Roma for å fullføre studiene ved Det pavelige gregorianske universitet, og tok der doktorgraden i teologi og lisensiateksamen i kanonisk rett.^{[trenger referanse]}

Prest

Han ble ordinert til prest i Den evige stad den 20. desember 1924. Tilbake i hjemlandet virket han suksessivt som kapellan i sognene Santa Julia og Nuestra Señora de Balvanera, og sogneprest i Nuestra Señora del Bueno og Perpetuo Socorro (Villa Luro).^{[trenger referanse]}

I 1931 ble han utnevnt til direktør for generalsekretariatet for Acción Católica og rådgiver for Secretariado de Moralidad. I 1932 ble han visedirektør for Círculos Católicos de Obreros, mens han var kapellan ved Colegio de la Santa Unión de los Sagrados Corazones. Fra 1940 til 1943 tjente han som generalråd for Asesoría General de la Acción Católica de la Juventud Obrera Católica, hvorved han utviklet et intenst arbeid med å spre kirkens sosiallære. I 1944 ble han betrodd Inspección General de Enseñanza Religiosa, en stilling han hadde til 1947.

Biskop av San Luis

Etter at bispedømmet San Luis har blitt vakant på grunn av biskop Pedro Dionisio Tibilettis død, utnevnte pave Pius XII ham den 2. november 1946 til den andre biskop av dette ferske bispedømme. Han ble bispeviet i katedralen i Buenos Aires den 15. desember samme år, av den apostoliske nuntius til Argentina, titulærerkebiskop Giuseppe Fietta; medkonsekratorer var biskopen av Mercedes, Anunciado Serafini, og hjelpebiskop i Buenos Aires, Tomás J. Solari. Han tok bispedømmet San Luis i besittelse den 25. januar 1947.^{[trenger referanse]}

I spissen for bispedømmet aktiverte han realiseringen av Misiones Rurales, der innbyggerne langt fra de urbane sentre ble ivaretatt med både åndelig fornyelse og materiell hjelp. På samme måte, og for å fremme opplæringen av unge universitetsstudenter, grunnla han to høyskoler som han la i hendene på ordensgeistlige, og opprettet, til tross for mangelen på kall, fem nye menigheter.^{[trenger referanse]}

Biskop av Avellaneda-Lanús

Den 10. april 1961 opprettet pave Johannes XXIII bispedømmet Avellaneda-Lanús opprettet, og utnevnte monsignor Emilio Antonio Di Pasquo til dets første biskop. Hans virke i bispedømmet ble kort; han døde allerede den 9. april 1962.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
• Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
• Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
• Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
• Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
• Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
• Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
• Erkebiskop Giuseppe Fietta (1915–1960) *1926
• Biskop Emilio Antonio Di Pasquo (1899-1962) *1946