Hopp til innhold

Meta (selskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Facebook, Inc.»)
Meta
Offisielt navnMeta Platforms, Inc.
Org.formDelaware-selskap
BransjeInformasjonsteknologi
Etablert29. juli 2004[1][2] (Cambridge)
Eier(e)
7 oppføringer
Mark Zuckerberg (2015)[3]
Dustin Moskovitz (2015)[3]
Eduardo Saverin (2015)[3]
Mark Zuckerberg (2021) (av: voting interest)[4]
Dustin Moskovitz (2021) (av: voting interest)[4]
Eduardo Saverin (2021) (av: voting interest)[4]
BlackRock (2021) (av: voting interest)[4]
Datterselskap
15 oppføringer
Reality Labs (2004–)
Facebook (Israel) (2004–)
WhatsApp LLC (2014–)[5]
Facebook Ireland Limited (2004–) (jurisdiksjon: Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, Irland)
Facebook Israel
Novi Financial[2]
PlayGiga (2019–)
Beat Games
Mapillary (2020–)[6]
Oversight Board
Cassin Networks ApS[2]
Instagram[2]
Facebook AI Research
Facebook Overseas, Inc
Facebook International Operations Limited
HovedkontorMenlo Park (1 Hacker Way, Stanford Research Park, jurisdiksjon: USA)
LandUSA
Produkt(er)
7 oppføringer
programvare[7]
Facebook Messenger
Facebook
Instagram
WhatsApp
Meta pixel
Facebook Custom Audience
Tjeneste(r)Facebook
Grunnlegger(e)Mark Zuckerberg, Eduardo Saverin, Dustin Moskovitz, Chris Hughes, Andrew McCollum
Adm.dir.Mark Zuckerberg (4. februar 2004)
Daglig lederMark Zuckerberg
Antall ansatte 58 604[8] (2020)
Salgsinntekter46 751 000 000 USD (2023)[9]
Omsetning134 902 000 000 USD (2023)[9]
Resultat39 098 000 000 USD (2023)[9]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Meta
37°29′06″N 122°08′51″V

Meta Platforms, Inc., tidligere Facebook, Inc.,[10] er et amerikansk selskap med hovedsete i Menlo Park i California. Selskapet eier de sosiale nettverkene Facebook, Instagram og WhatsApp.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Mark Zuckerberg grunnla virksomheten 4. februar 2007 for videreutvikling av det sosiale nettverket med samme navn, Facebook. Selskapet Facebook, Inc. ledes av Zuckerberg selv, Chris Cox (visepresident), Sheryl Sandberg og Donald E. Graham. Selskapet ble introdusert på børsen 18. mai 2012.[11]

Selskapet

[rediger | rediger kilde]

Facebook har hovedkontor i Menlo Park, California.

Styre og ledelse

[rediger | rediger kilde]

Toppledelsen er satt sammen av:

  • Mark Zuckerberg CEO, Facebook
  • David Wehner CFO, Facebook
  • Mike Schroepfer CTO, Facebook
  • Chris Cox CPO, Facebook

Selskapet har også et styre som passer på at Facebook drives som det sier, og følger eiernes ønsker

  • Styret er: styreleder Mark Zuckerberg, Marc Andreessen, Susan Desmond-Hellmann, Reed Hastings, Erskine Bowles, Peter Thiel, Sheryl Sandberg og Jan Koum.

Sjef for personvern CPO fra 2005 til 2009 var Chris Kelly. Det var senere to personverssjefer, en for «Produkt» og en for «Policy». Under Erin Egan prøvde Facebook en tjeneste «spør vår personvernssjef» / «Ask our CPO» i 2013. 21 rundebordskonferanser ble holdt rundt om i verden 2015–2016, etterfulgt av en presentasjon «Et paradigmeskifte for personvern» / «A New Paradigm for Personal Data» ved «Global Deputy Chief Privacy Officer», Stephen Deadman.

Eierskap

[rediger | rediger kilde]

Mark Zuckerberg har overført mesteparten av sine A- og B-aksjer til selskapene Chan Zuckerberg Initiative, LLC (CZI) og Chan Zuckerberg Foundation (tidligere Openness Trust), men han har beholdt stemmeretten i disse aksjene fordi han er eneste «trustee» i CZI. Han representerer omtrent 60,1 % hvorav omtrent 53,8 % er stemmeretten gjennom B-aksjer som eies av CZI.[12][13]

Filantropi

[rediger | rediger kilde]

På den dagen datteren til Chan og Zuckerberg ble født ble Chan Zuckerberg Initiative, LLC (CZI) kunngjort.[12][13]

Produkter

[rediger | rediger kilde]

Facebook har splittet opp sine tjenester i produkter, i tillegg til at de har kjøpt selskaper som er produkter og teknologi. Det har blitt kunngjort at et produkt skal ha 1 milliard brukere for å være identifisert som en forretning hos facebook.[14]

Facebook

[rediger | rediger kilde]

Det sosiale nettverket rapporterer å ha 1.13 milliarder daglig aktive brukere (DAUs) per juni 2016.[15]

Messenger

[rediger | rediger kilde]

I 2014 ansatte Facebook David Marcus som sjef for meldingstjenester (VP messaging products), etterfulgt av at Messenger ble skilt ut som eget produkt og Marcus ble sjef for Messenger (VP Messenger).[16][17] Sjef for messengerprodukter er Stan Chudnovsky (VP Messenger products).[18][19][20] Per juni 2016 har produktet over 1 milliard brukere.[15][14] Det er en framside (brukersiden) og en bakside (utvikler- og selskapsiden). Facebook bruker begrepet plattform for baksiden. Messenger Platform 1.2 ble lansert 12. september 2016, som nå blant annet godtar betaling for brukere i USA til roboter som lever i økosystemet Facebook ønsker å utvikle.[21]

Facebook kjøpte opp eller ansatte nøkkelmedarbeidere fra datafirmaet Zenbe og disse arbeidet med utvikling av messenger.[22]

WhatsApp

[rediger | rediger kilde]
  • I 2014 kjøpte Facebook WhatsApp.[23]
  • I 2016 kunngjorde facebook planer om å forene brukerdata fra WhatsApp med brukerdata fra Facebook.[24]

Per juni 2016 har WhatsApp over 1 milliard brukere.[15]

Jan Koum er CEO i WhatsApp

Instagram

[rediger | rediger kilde]

Per juni 2016 har Instagram over 500 millioner brukere.[15]

Reklame

[rediger | rediger kilde]

Hoveddelen av facebooks omsetning er salg av reklame til selskaper for markedsføring på Facebook. Per juni 2016 er det 60 millioner aktive selskaper på Facebook.[15]

Ansatte

[rediger | rediger kilde]

Per juni 2016 har facebook totalt 14200 ansatte[15]

Teknologi

[rediger | rediger kilde]

Siden starten har Facebooks forandret nettstedet flere ganger. Det hender stadig at de introduseres nye «features». Etter normen for programmvareselskaper er det gjerne først en gruppe som får prøve før det lanseres for alle.[25][26]

Facebook Live

[rediger | rediger kilde]

I 2015 og 2016 introduserte Facebook en funksjon for direkte streaming av video, der hver enkelt bruker kan rapportere lokale «nyheter».[27][25] For å stimmulere til økt bruk av funksjonen, etablerte Facebook en strategi der de betaler innholdsleverandører for å bruke teknologien. Flere store nyhetsredaskjoner får betalt millionbeløp for å lage live video.[28]

News Feed

[rediger | rediger kilde]

I 2006 lanserte Facebook en «News feed»-funksjon på sitt nettsted.[29]

Kustig intelligens (AI)

[rediger | rediger kilde]

Kunstig intelligens (AI) er per juni 2016 et viktig område for Facebook.[15]

Chatboter

[rediger | rediger kilde]

Et uttrykk for facebooks bruk av AI er introduksjon av roboter (Chat bots) som en kan spørre om forskjellige ting, som nyheter og været.[30]

«Deep Text»

[rediger | rediger kilde]

«Deep Text» er kunstig intelligens som er satt til flere oppgaver hos Facebooks.[31]

Forskningssamarbeid

[rediger | rediger kilde]

I Europa har Facebook tilbydt akademiske miljø hjelp til å forske på AI. Florent Perronnin er sjef for facebooks forskning og Serkan Piantino er sjef for ingeniøravdelingen for kunstig intelligens (Research Lead / Director of Engineering, Facebook AI Research / FAIR) De donerte i februar og august 2016 tilsammen 47 servere med GPUer.[32][33]

Virtuell virkelighet (VR)

[rediger | rediger kilde]

Virtuell virkelighet (VR) er per juni 2016 et viktig område for Facebook.[15]

Oculus

[rediger | rediger kilde]

Facebook har kjøpt VR selskapet Oculus og i samarbeid med Samsung har de lansert produkter som per juni 2016 har over 1 million brukere.[15]

Utvidet virkelighet (AR)

[rediger | rediger kilde]

Zuckerberg har sagt at Facebook jobber med å tilby AR-produkter.[34]

Groups

[rediger | rediger kilde]

Groups er per juni 2016 et viktig område for Facebook.[15]

Mobil teknologi

[rediger | rediger kilde]

Mobil teknologi er per juni 2016 et viktig område for Facebook.[15]

Teknologiforskning

[rediger | rediger kilde]

Forskningsgrupper:

  • Connectivity Lab
  • Core Data Science
  • Facebook AI Research (FAIR)
  • Systems Infrastructure
  • User Experience Research
  • Networking Group
  • Applied Machine Learning

Selskapets rolle i samfunnet

[rediger | rediger kilde]

Flere kilder har påpekt skjevheter i hvordan Facebook tilrettelegger for brukerne av nettstedet. Zuckerberg fikk mulighet til å svare på spørsmål om selskapets rolle da han i en serie av rådhusmøter i Europa i 2016, på besøk i Roma fikk et spørsmål som gikk på nettopp dette. «Er Facebook et nyhetsbyrå?» Zuckerberg svarte at Facebook er et teknologiselskap.

Facebook som nyhetskilde

[rediger | rediger kilde]

I 2013 viste en undersøkelse at 30 % av amerikanerne har noen gang brukt Facebook som nyhetskilde.[35] Samme kilde rafinerer disse tallene i 2015.[36] I 2015 er det 41 %.[37]

Partisk «News feed»

[rediger | rediger kilde]

En side som har vært påpekt er en partisk «News feed»

Facebook-«news curators»

[rediger | rediger kilde]

I 2016 kom det frem at Facebook brukte mennesker til å fremme og undertrykke innhold i «News feed»-en.[38] Kort tid etter ble det teamet sparket, og erstattet med en algoritme.[39]

Nakenhet

[rediger | rediger kilde]

En annen side som har vært påpekt flere ganger er håndheving ovenfor og tolkning av seksuell antydning i bilder, spesielt nakenhet.

  1. Roklubben til University of Warwick ga ut kalendre der kvinnelagets kalender ble blokkert.
  2. The New Yorker publiserte en tegneserie med brystvorter der kvinnens og ikke mannens brystvorter førte til bokkering.
  3. Richard Metzger publiserte et bilde av 2 menn som kysser, som ble blokkert.
  4. Ammende kvinner har blitt blokkert.
  5. Kvinner som har overlevd brystkreft har blitt blokkert.

«Napalmjenta»

[rediger | rediger kilde]

I september 2016 gikk Aftenpostens sjefsredaktør Espen Egil Hansen ut med et åpent brev til Mark Zuckerberg på avisens forside. Anledningen var at forfatter Tom Egeland hadde postet bildet «Terror of War» på facebook og blitt blokkert. 9. september ble han støttet av statsminister Erna Solberg, som også postet bildet med henvisning til ytringsfrihet og demokrati. Men også bildet statsministeren postet ble slettet. Statsministeren ble provosert av at Facebook slettet noe på hennes facebookside. Flere andre som støttet Tom Egeland ble også blokkert. Senere på dagen så snudde Facebook og kom med en erklæring. Det historiske bildet hadde rang over Facebooks retningslinjer. Daglig leder (COO) i Facebook Sheryl Sandberg takket Statsministeren for sitt engasjement etter hendelsen.

Sakens kjerne

[rediger | rediger kilde]

Facebook erklærer at de har standarder på sitt nettsted der nakenhet, vold og hatefulle ytringer ikke tolereres.

Evalueringsprosess

[rediger | rediger kilde]

Facebook Inc. beskriver sin 'Facebook evalueringsprosess' for sitt nettsted som bestående av flere komponenter:[40]

  1. Programvare
  2. Mennesker
  3. Tid
  4. Og i tillegg et forum for diskusjon med utgivere

Tarleton Gillespie ved Cornell University beskriver systemet til Facebook slik:[41]

  1. Retningslinjer
  2. Mange lag med mennesker

Gillespie beskriver også en prosess slik:[41]

  • 1.Brukere flagger innhold
  • 2.Nettsamfunnets operative enhet, bestående av flere team rundt om i verden
  • 2.1 Graderer rapporter etter alvorlighet
  • 2.2 Behandler prioriterte rapporter
  • For bilder brukes PhotoDNAteknologi

Internett til verden

[rediger | rediger kilde]

Zuckerberg lanserte sine drømmer om å gi internett til alle mennesker i verden i 2013, «Internet.org». Mange av planene presenteres i et intervju med Time desember 2014.[42]

WhatsApp og internet.org

[rediger | rediger kilde]

I 2014 kjøpte Facebook WhatsApp som en mulig del av en strategi for internet.org.[23]

Aquila

[rediger | rediger kilde]

Aquila er dronen som skyter internett ned til jorden med laser. Den ble testet i 2016.[43][44]

SpaceX eksplosjonen

[rediger | rediger kilde]

Raketten som skulle bære satellitten Amos-6 til bane eksploderte på bakken. Satellitten skulle fordele internett til Afrika for Facebook.[45][46]

Europa

[rediger | rediger kilde]
  • Selskapets europeiske hovedkontor, Facebook Ireland Holdings Unlimited etablerte seg 2009 i Dublin. Selskapets tilstedeværelse i Irland består av en rekke selskaper, Facebook Ireland Holdings Unlimited eier for eksempel Facebook Ireland Ltd, som etablerte seg 2008 i Dublin.[47][48][49][50][51]
  • Selskapet har et lokalt europeisk regionkontor for regionen som inkluderer Skandinavia i delstaten Hamburg i Tyskland.[52]
  • Selskapet åpnet kontor i Oslo sommeren 2016.[53]
  • Facebook driver lobbyaktivitet for Facebook Ireland Ltd via et regionkontor i Brussel.[54]

I 2010 overførte Facebook rettighetene på verdensbasis til det europeiske hovedkontoret i Dublin.[14] Facebook har en service for myndigheter i forskjellige land, der myndighetene kan be om innsyn eller blokkere innhold. Dette er en service europeiske myndigheter, spesielt i Tyskland og Frankrike har benyttet seg av og ser som viktig.[55]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]
  • Nicola Mendelsohn Visepresident for Facebook Inc. i EMEA-regionen (VP EMEA)[56]
  • Richard Allan Visepresident for «Public Policy» Facebook Inc i EMEA-regionen[57]
  • Gareth Lambe «Sales Operation Director» Facebook Ireland[54][58]
  • Shane Crehan «Head of international finance», Facebook Ireland[58]
  • Yvonne Cunnane «Head of Data Protection and Privacy», Facebook Ireland[58]
  • Thomas Myrup Kristensen kontorsjef Facebook Brussel[54]
  • Eva Maria Kirschsieper «Head of Public Policy» i Tyskland Østerrike og Sveits, Facebook Berlin.[55][59]
  • Martin Ott «Managing Director» for Skandinavia og Sentral-Europa, Facebook Hamburg.[55]

WhatsApp og persondata

[rediger | rediger kilde]

EUs kommissær for konkurranserett Margrethe Vestager startet en utspørring av Facebook angående Whatsapp og bruk av persondata i 2016.[60][61]

Ansatte

[rediger | rediger kilde]

Per mars 2016 hadde Facebook Ireland 1300 ansatte.[62]

Skatt

[rediger | rediger kilde]

Amerikanske skattemyndigheter har reagert på at rettighetene til Facebook på verdensbasis er overført til det europeiske hovedkontoret.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ OpenCorporates, opencorporates.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Form 10-K, d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c investor.fb.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d proxy statement, d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Facebook to Acquire WhatsApp», utgitt 19. februar 2014, besøkt 2. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Facebook acquires crowdsourced mapping company Mapillary», verkets språk engelsk, utgitt 18. juni 2020, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ National Software Reference Library[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net/CIK-0001326801/4dd7fa7f-1a51-4ed9-b9df-7f42cc3321eb.pdf; Form 10-K.
  9. ^ a b c https://www.sec.gov/Archives/edgar/data/0001326801/000132680124000012/meta-20231231.htm; Form 10-K; utgivelsesdato: 2. februar 2024.
  10. ^ e24.no/boers-og-finans/i/Xq45nr/facebook-skifter-selskapsnavn-til-meta
  11. ^ The Times of India Besøkt 18. mai 2012
  12. ^ a b «Will the Chan Zuckerberg Initiative Change Philanthropy?». Knowledge@Wharton. 16. desember 2015. Besøkt 11. september 2016. 
  13. ^ a b Reuters, Fortune (30. april 2016). «Facebook Hit With Lawsuit Over Plan to Issue New Stock». Fortune. Besøkt 11. september 2016. 
  14. ^ a b c d Fiegerman, Seth (20. juli 2016). «Facebook Messenger hits 1 billion monthly users». CNNMoney. Besøkt 11. september 2016. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k Facebook, Inc. (11. september 2016). «2015 Annual Report». Facebook. Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 11. september 2016. 
  16. ^ Kuchler, Hannah (25. oktober 2015). «David Marcus, Facebook: Mark Zuckerberg’s chief messenger». Financial Times. Besøkt 14. september 2016. 
  17. ^ «Facebook Messenger's VP says chatbots may be overhyped». Business Insider Nordic. 14. september 2016. Arkivert fra originalen 26. november 2016. Besøkt 14. september 2016. 
  18. ^ Constine, Josh (13. april 2016). «Fb Messenger’s head of product Stan Chudnovsky will chat about chatbots at Disrupt NY». TechCrunch. Besøkt 14. september 2016. 
  19. ^ Bensinger, Greg (17. desember 2014). «PayPal Global Strategy Chief Jumps to Facebook». WSJ. Besøkt 14. september 2016. 
  20. ^ Wagner, Kurt (17. desember 2014). «Facebook Adds Another PayPal Executive, Stan Chudnovsky, to Messenger Team». Recode. Besøkt 14. september 2016. 
  21. ^ Johnson, Khari (12. september 2016). «Facebook Messenger bots can now accept payments». VentureBeat. Besøkt 13. september 2016. 
  22. ^ «Facebook Hires Engineers from E-Mail Startup Zenbe». PCMag India (på engelsk). 17. november 2010. Besøkt 4. april 2020. «Facebook has snapped up several engineers from e-mail provider Zenbe, both companies confirmed Wednesday. "We can confirm that we hired three employees from Zenbe earlier this year as part of a talent acquisition," a Facebook spokesperson said.» 
  23. ^ a b Isaac, Mike (21. februar 2014). «Facebook's WhatsApp Deal Could Jumpstart Internet.org Plans». Recode. Besøkt 10. september 2016. 
  24. ^ Russell, Jon (25. august 2016). «WhatsApp plans to let businesses onto its service before the end of the year». TechCrunch. Besøkt 10. september 2016. 
  25. ^ a b Dougherty, About Jim (21. desember 2015). «10 New Facebook Features for 2016». Cision. Besøkt 10. september 2016. 
  26. ^ Hempel, Jessi (26. august 2015). «Facebook Launches M, Its Bold Answer to Siri and Cortana». WIRED. Besøkt 10. september 2016. 
  27. ^ Constine, Josh (5. august 2015). «Facebook Launches “Live” Streaming Video Feature, But Only For Celebrities». TechCrunch. Besøkt 10. september 2016. 
  28. ^ Perlberg, Steven; Perlberg, Steven (21. juni 2016). «Facebook Signs Deals With Media Companies, Celebrities for Facebook Live». WSJ. Besøkt 10. september 2016. 
  29. ^ Arrington, Michael (6. september 2006). «Facebook Users Revolt, Facebook Replies». TechCrunch. 
  30. ^ Segall, Laurie (12. april 2016). «Hello, bot: Facebook Messenger wants to become your one-stop shop». CNNMoney. Besøkt 11. september 2016. 
  31. ^ World, Network (1. juni 2016). «Understanding Deep Text, Facebook’s text understanding engine». Network World. Besøkt 11. september 2016. 
  32. ^ Novet, Jordan (29. august 2016). «Facebook gives away 22 more GPU servers for A.I. research». VentureBeat. Besøkt 15. september 2016. 
  33. ^ Novet, Jordan (25. februar 2016). «Facebook AI Research is donating servers to European academic researchers». VentureBeat. Besøkt 15. september 2016. 
  34. ^ Robertson, Adi (12. april 2016). «Mark Zuckerberg says augmented reality glasses are 'what we're trying to get to'». The Verge. Besøkt 11. september 2016. 
  35. ^ Mitchell, Amy; Kiley, Jocelyn; Gottfried, Jeffrey; Guskin, Emily (24. oktober 2013). «The Role of News on Facebook». Pew Research Center's Journalism Project. Besøkt 10. september 2016. 
  36. ^ Barthel, Michael; Shearer, Elisa; Gottfried, Jeffrey; Mitchell, Amy (14. juli 2015). «The Evolving Role of News on Twitter and Facebook». Pew Research Center's Journalism Project. Besøkt 10. september 2016. 
  37. ^ Barthel, Michael; Shearer, Elisa; Gottfried, Jeffrey; Mitchell, Amy (14. juli 2015). «News Use on Facebook and Twitter Is on the Rise». Pew Research Center's Journalism Project. Besøkt 10. september 2016. 
  38. ^ Nunez, Michael (9. mai 2016). «Former Facebook Workers: We Routinely Suppressed Conservative News». Gizmodo. Besøkt 10. september 2016. 
  39. ^ Finley, Klint (9. september 2016). «Norway Is Right to Be Pissed at Facebook Over Photo Censorship». WIRED. Besøkt 10. september 2016. 
  40. ^ Hovland, Kjetil Malkenes; Seetharaman, Deepa (9. september 2016). «Facebook Backs Down on Censoring ‘Napalm Girl’ Photo». WSJ. Besøkt 10. september 2016. 
  41. ^ a b Gillespie, Tarleton (19. mai 2016). «Algorithms, clickworkers, and the befuddled fury around Facebook Trends». Nieman Lab. Besøkt 10. september 2016. 
  42. ^ Grossman, Lev (4. desember 2014). «Exclusive: Inside Facebook’s Plan to Wire the World». TIME.com. Besøkt 10. september 2016. 
  43. ^ Riley, Charles (29. august 2016). «Mark Zuckerberg gives Pope Francis a Facebook drone». CNNMoney. Besøkt 10. september 2016. 
  44. ^ Weinberger, Matt (21. juli 2016). «Watch the successful first flight of Aquila - Facebook's solar-powered internet beaming drone». Business Insider. Besøkt 10. september 2016. 
  45. ^ Cameron, Doug (1. september 2016). «SpaceX Rocket Test Hit by Explosion». WSJ. Besøkt 10. september 2016. [død lenke]
  46. ^ Dillet, Romain (1. september 2016). «Mark Zuckerberg is “deeply disappointed” by the Internet.org satellite explosion». TechCrunch. Besøkt 10. september 2016. 
  47. ^ Deegan, Gordon (8. desember 2015). «Facebook Ireland pays €3.4m corporate tax on €4.8bn of sales». Irish Examiner. Besøkt 10. september 2016. 
  48. ^ Matussek, Karin (3. mars 2016). «Facebook Wins Ruling Cutting Hamburg Data Regulator's Powers». Bloomberg.com. Besøkt 10. september 2016. 
  49. ^ Fioretti, Julia; Humphries, Conor (25. mai 2016). «Irish privacy watchdog refers Facebook's U.S. data transfers to EU court». Reuters. Besøkt 10. september 2016. 
  50. ^ Lardinois, Frederic (24. januar 2016). «Facebook’s Second European Data Center Is Coming To Ireland». TechCrunch. Besøkt 10. september 2016. 
  51. ^ Seetharaman, Deepa (7. juli 2016). «IRS Wants Facebook’s Records on Transfer of Assets to Ireland». WSJ. Besøkt 10. september 2016. 
  52. ^ Reuters (13. desember 2015). «Facebook offices in Hamburg vandalised». the Guardian. Besøkt 10. september 2016. 
  53. ^ Jerijervi, Dag Robert (31. mai 2016). «Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt». Kampanje. Besøkt 10. september 2016. 
  54. ^ a b c «Transparency Register - Search the register». European Commission. Besøkt 11. september 2016. 
  55. ^ a b c Severin, Thorsten; Shalal, Andrea (29. august 2016). «Germany wants Facebook to take initiative in fight against online hate». Reuters. Besøkt 11. september 2016. 
  56. ^ «The Promise and Peril of 'Targeted' Advertising». The Wall Street Journal & Breaking News, Business, Financial and Economic News, World News and Video. 23. juni 2016. Besøkt 11. september 2016. 
  57. ^ Eldon, Eric (27. mai 2011). «A New Facebook Lobbying Team Emerges to Match Increasing Political Scrutiny». Adweek – Breaking News in Advertising, Media and Technology. Besøkt 11. september 2016. 
  58. ^ a b c O'Donoghue, Paul (10. august 2016). «Facebook Ireland is beefing up its board ahead of a European data protection showdown». Fora.ie. Besøkt 11. september 2016. 
  59. ^ Luber, Beate-Josefine (5. august 2015). «Eva Maria Kirschsieper aus Weiden ist Lobbyisting bei Facebook: Facebook: Like für Weidenerin» (på tysk). onetz.de. Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 11. september 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 11. september 2016. 
  60. ^ White, Aoife (9. september 2016). «EU Has Questions For Facebook After U-Turn Over WhatsApp Privacy Policy». Bloomberg.com. Besøkt 10. september 2016. 
  61. ^ White, Aoife; Levring, Peter (9. april 2015). «EU Deal Probes May Weigh Value of Personal Data: Vestager». Bloomberg.com. Besøkt 10. september 2016. 
  62. ^ O'Brien, Ciara; Taylor, Charlie (21. mars 2013). «Facebook announces plans to create 200 jobs in Dublin». The Irish Times. Besøkt 11. september 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meta_(selskap)&oldid=24396788»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy