Tom Egeland
| Tom Egeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. juli 1959[1] (65 år)Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, barnebokforfatter | ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole (1975–1979)[2] Nordtvet skole[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[3] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Mads Wiel Nygaards legat (2013)
Rivertonprisen (2009) (for verk: Lucifers evangelium)[2] ARKs barnebokpris (2013) (for verk: Katakombens hemmelighet)[2] Prix Europa (2009) Sagaprisen (2015)[2] Riksmålsforbundets litteraturpris (2016)[2] | ||
| Sjanger | Kriminallitteratur | ||
| Nettsted | http://www.tomegeland.com/no/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Tom Egeland (født 1959)[4] er en norsk forfatter og journalist.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Tom Egeland ble født den 8. juli 1959 i Oslo. Han vokste opp på Kalbakken i Groruddalen, der foreldrene drev forretninger. Han tok videregående på Oslo katedralskole, avbrutt av et år som utvekslingselev i USA i årene 1977–1978. Han er oldebarn av Jon Flatabø fra Kvam i Hardanger, en av pionerene innen norsk populærlitteratur.
Karrière
[rediger | rediger kilde]Egeland har arbeidet som frilansjournalist i Akers Avis Groruddalen (1977–1980), journalist i Vi Menn (1979–1983) og Aftenposten, som vaktsjef i Aftenposten Aften og nattredaktør i Aftenpostens morgenutgave (1983–1992), og som redaksjonssjef (1992–2000) og nyhetssjef (2000–2006) i TV 2-nyhetenes Oslo-redaksjon.[5] Fra 2006 har han arbeidet som fulltidsforfatter. Egeland var bokanmelder i VG fra 2011 til 2018.
I 2023 var Egeland deltaker i TV 2-serien "Forræder".
Tillitsverv
[rediger | rediger kilde]- Fra 2010 til 2018 var Egeland styremedlem i Den norske Forfatterforening.[6]
- Fra 2015 til 2019 var han president i Rivertonklubben.[7]
- I årene 2018–2023 ledet han juryen for Riksmålsforbundets pressepris Gullpennen.
- I 2020 var han festivalforfatter på Krimfestivalen i Oslo.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Egeland debuterte i 1988 med grøsseren Stien mot fortiden om et moderne par som blir fanget i norsk vikingtid (gjenutgitt i 2006 under tittelen Ragnarok).
Publikumsgjennombruddet kom med boken Sirkelens ende, om funnet av et gullskrin som inneholder et 2000 år gammelt manuskript som vil endre vår forståelse av Jesus og kristendommen. Hovedpersonen er en albinoarkeolog ved navn Bjørn Beltø.
Flere år etter romanens utgivelse i 2001 ble det påpekt av anmeldere og lesere at den har store tematiske likhetstrekk med den internasjonale bestselgeren Da Vinci-koden, som utkom to år senere, i 2003. Selv har Egeland, i intervjuer både i norske og internasjonale medier, kategorisk avvist antydningene om at Dan Brown kan ha plagiert ham.
Egeland utga høsten 2007 en oppfølger til Sirkelens ende; Paktens voktere. Også her møter vi arkeologen Bjørn Beltø som hovedperson. Boken tar for seg opprullingen av et historisk mysterium som involverer egyptiske faraoer, gammeltestamentlig teologi og Mosebøkenes tilblivelse og norrøn vikingtid.
Ulvenatten 2005 er også blitt spillefilm og tv-serie, produsert av Nordisk Film. Filmpremieren var 29. februar 2008. Regissør er svenske Kjell Sundvall. En lengre versjon av filmen er sendt som tv-serien på TV 2. Filmen og tv-serien er også solgt til utlandet.
I mai 2009 utga Egeland en oppfølger til Sirkelens ende og Paktens voktere med tittelen Lucifers evangelium. Boken fikk svært gode kritikker og er solgt i over 125 000 eksemplarer. Den ble i mars 2010 tildelt Rivertonprisen 2009.[8]
I 2010 kom den skjønnlitterære romanen Fedrenes løgner, Egelands første roman utenfor krimsjangeren.
I 2013 debuterte Egeland som ungdomsbokforfatter med romanen Katakombens hemmelighet. Boken ble samme år tildelt ARKs barnebokpris etter en avstemning blant 10 000 skoleelever.
I 2015 utga han to nye ungdomsbøker: romanen Mumiens mysterium og Den store spøkelsesboka.
Deretter fulgte thrillerne Djevelmasken (2016), Lasaruseffekten (2017), Codex (2018) og Falken (2019). De to sistnevnte ble utgitt av Egelands nye forlag Capitana.
Han er medlem i Den norske Forfatterforening, Forfatterforbundet,[6] Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Forfattersentrum og Rivertonklubben.
Tom Egeland er oldebarnet til folkedikteren Jon Flatabø. I et intervju med Aftenposten fortalte Egeland at hovedpersonen Bjørn Beltø i Sirkelens ende og Paktens voktere er oppkalt etter to av Flatabøs pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø.
Egelands bøker er oversatt til 25 språk.[9]
Priser
[rediger | rediger kilde]- Rivertonprisen 2009 for Lucifers evangelium.
- Prix Europa 2009 tildelt NRK Radioteatrets dramatisering av Trollspeilet.[10]
- ARKs barnebokpris 2013 for Katakombens hemmelighet.
- Mads Wiel Nygaards legat 2013 for sitt samlede forfatterskap.
- Sagaprisen 2015 for sine historiske romaner for voksne og unge.
- Riksmålsforbundets litteraturpris (Riksmålsprisen) 2016 for Djevelmasken.[11]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Romaner, krim
- Stien mot fortiden (ny tittel 2006: Ragnarok) – parapsykologisk grøsserroman (1988)
- Skyggelandet – parapsykologisk grøsserroman (1993)
- Fedrenes løgner – roman (2010)
- Krimbøker med TV-journalist Kristin Bye
- Trollspeilet (1997)
- Åndebrettet (2004)
- Ulvenatten (2005)
- Falken (2019)
- Kongen (2020)
- Spenningsromaner med Bjørn Beltø som hovedperson
- Sirkelens ende (2001)
- Paktens voktere (2007)
- Lucifers evangelium (2009)
- Nostradamus Testamente (2012)
- Den 13. disippel (2014)
- Djevelmasken (2016)
- Lasaruseffekten (september 2017)
- Codex (august 2018)
- Sølvmyntene (mai 2021)
- Metusalem-prosjektet (mai 2022)
- 666 (mai 2023)
- Barne- og ungdomsbøker
- Piken i speilet – barnebok (2007)
- Katakombens hemmelighet – spenningsroman for ungdom (2013)
- Skatten fra Miklagard – spenningsroman for ungdom (2014)
- Mumiens mysterium (2015)
- Andre bøker
- Den store spøkelsesboka (2015)
- Quiz og grøss (med Kurt Aust) (2017)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tom_Egeland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Biografi», verkets språk bokmål, besøkt 12. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12408518h, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Nilsen, Anne Grete (9. februar 2022). «Tom Egeland». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. januar 2023.
- ^ Tom Egeland. «Biografi». tomegeland.com. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ a b Eirin Venås Sivertsen (30. april 2018). «Forfatteropprør mot gammel forfatterforening». NRK. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ «Tom Egeland ny president i Rivertonklubben». Bokhandlerforeningen. 24. april 2015. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Catherine Gonsholt Ighanian (15. mars 2010). «Tom Egeland fikk Riverton-prisen». VG. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Felicia Alvsing, Fanny Emilie Rustad Østhaug (24. juni 2014). «Egeland-bokserie til Hollywood». VG. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Hege Fagerheim (26. oktober 2009). «Påskekrimmen vant Prix Europa». NRK. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ Stig Michaelsen (13. oktober 2016). «Riksmålspriser til Tom Egeland og Gro Dahle». Riksmålsforbundet. Besøkt 5. mars 2019.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Tom Egeland på Internet Movie Database
- (en) Tom Egeland hos The Movie Database
- Tom Egeland på Facebook
- (no) Tom Egeland på X (tidligere Twitter)
- (no) Forfatterside hos Aschehoug
- (no) Digitaliserte bøker av Tom Egeland i Nasjonalbiblioteket.