Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1963

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1963
Forrige: 1962 Neste: 1964

Formel 1-sesongen 1963 var den fjortende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 26. mai 1963 og ble avsluttet 28. desember etter ti løp. Jim Clark vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Årets verdensmester Jim Clark vant syv løp, mens Graham Hill vant to og et ble vunnet av John Surtees. ATS-teamet, som året før ble etablert av tidligere Ferrariansatte, ble en total katastrofe og spolerte Phil Hills videre karriere i Formel 1.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 26. mai Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg John Surtees Rapport
2 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 9. juni Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
3 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 23. juni Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
4 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Reims-Gueux 30. juni Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
5 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Silverstone 20. juli Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg John Surtees Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 4. august Storbritannias flagg John Surtees Italias flagg Ferrari D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg John Surtees Rapport
7 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 8. september Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
8 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 6. oktober Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
9 Mexicos flagg Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 27. oktober Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
10 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 28. desember Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark USAs flagg Dan Gurney Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1963.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannias flagg Brabham Racing Organisation Lotus-Climax 25 Climax FWMV 1,5 V8 D Australias flagg Jack Brabham 1
Brabham-Climax BT7
BT3
Australias flagg Jack Brabham 2–10
USAs flagg Dan Gurney Alle
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM P57
P61
BRM P56 1,5 V8
BRM P60 1,5 V8
D USAs flagg Richie Ginther Alle
Storbritannias flagg Graham Hill Alle
Storbritannias flagg Cooper Car Company Cooper-Climax T66 Climax FWMV 1,5 V8 D New Zealands flagg Bruce McLaren Alle
Sør-Afrikas flagg Tony Maggs Alle
Storbritannias flagg Team Lotus Lotus-Climax 25 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannias flagg Jim Clark Alle
Storbritannias flagg Trevor Taylor 1–6, 8–10
Storbritannias flagg Peter Arundell 4
Storbritannias flagg Mike Spence 7
Mexicos flagg Pedro Rodríguez 8–9
Storbritannias flagg R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8 D Sveriges flagg Jo Bonnier Alle
Storbritannias flagg British Racing Partnership Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D USAs flagg Jim Hall 1–9
Storbritannias flagg Innes Ireland 1, 6
BRP-BRM Mk 1 2–5, 7
Storbritannias flagg Reg Parnell Racing
Storbritannias flagg R.H.H. Parnell
Lola-Climax Mk4A Climax FWMV 1,5 V8 D New Zealands flagg Chris Amon 1–7
Frankrikes flagg Maurice Trintignant 1
Belgias flagg Lucien Bianchi 2
Storbritannias flagg Mike Hailwood 7
USAs flagg Masten Gregory 8–9
Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 Frankrikes flagg Maurice Trintignant 4
Storbritannias flagg Mike Hailwood 5
Lotus-BRM BRM P56 1,5 V8 USAs flagg Masten Gregory 5
USAs flagg Rodger Ward 8
USAs flagg Hap Sharp 8–9
New Zealands flagg Chris Amon 9
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D Belgias flagg Willy Mairesse 1–2, 6
Storbritannias flagg John Surtees Alle
Italias flagg Ludovico Scarfiotti 3–4
Italias flagg Lorenzo Bandini 7–10
Frankrikes flagg Bernard Collomb Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D Frankrikes flagg Bernard Collomb 1, 6
Sveits’ flagg  Siffert Racing Team Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D Sveits’ flagg  Jo Siffert 1–9
Storbritannias flagg Scirocco Powell Racing Cars Scirocco-BRM SP BRM P56 1,5 V8 D USAs flagg Tony Settember 2, 4–7
Storbritannias flagg Ian Burgess 5–6
Italias flagg Automobili Turismo e Sport ATS 100 ATS 100 1,5 V8 D USAs flagg Phil Hill 2–3, 7–9
Italias flagg Giancarlo Baghetti 2–3, 7–9
Nederlands flagg Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/6 1,5 F4 D Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 2–3, 5–10
Vest-Tysklands flagg Gerhard Mitter 3, 6
Sveits’ flagg  Ecurie Filipinetti Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D USAs flagg Phil Hill 4
Italias flagg Scuderia Centro Sud BRM P57 BRM P56 1,5 V8 D Italias flagg Lorenzo Bandini 4–6
Frankrikes flagg Maurice Trintignant 7
Mexicos flagg Moisés Solana 9
Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8 Portugals flagg Mário de Araújo Cabral 6–7
Cooper-Maserati T53 Maserati 6-1500 1,5 L4 Italias flagg Ernesto Brambilla 7
Storbritannias flagg Tim Parnell Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D USAs flagg Masten Gregory 4, 7
Lola-Climax Mk4 Climax FWMV 1,5 V8 Storbritannias flagg John Campbell-Jones 5
Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 Belgias flagg André Pilette 6
Storbritannias flagg Tim Parnell 6
Storbritannias flagg DW Racing Enterprises Lola-Climax Mk4 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannias flagg Bob Anderson 5, 7
Storbritannias flagg Ian Raby Racing Gilby-BRM 62 BRM P56 1,5 V8 D Storbritannias flagg Ian Raby 5–7
Vest-Tysklands flagg Kurt Kuhnke Lotus-Borgward 18 Borgward 1500 RS 1,5 L4 D Vest-Tysklands flagg Kurt Kuhnke 6
Italias flagg Scuderia Settecolli De Tomaso-Ferrari F1 Ferrari 178 1,5 V6 D Italias flagg Roberto Lippi 7
Belgias flagg André Pilette Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Belgias flagg André Pilette 7
Canadas flagg Canadian Stebro Racing Stebro-Ford Mk IV Ford 109E 1,5 L4 D Canadas flagg Peter Broeker 8
USAs flagg Frank Dochnal Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Frank Dochnal 9
Sør-Afrikas flagg Lawson Organisation Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Ernie Pieterse 10
Sør-Afrikas flagg Selby Auto Spares Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D Sør-Afrikas flagg Paddy Driver 10
Sør-Afrikas flagg Otello Nucci LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Doug Serrurier 10
Alfa Romeo Special Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk 10
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love Cooper-Climax T55 Climax FPF 1,5 L4 D Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love 10
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg Sam Tingle LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg Sam Tingle 10
Sør-Afrikas flagg Ted Lanfear Lotus-Ford 22 Ford 109E 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Brausch Niemann 10
Storbritannias flagg David Prophet Brabham-Ford BT6 Ford 109E 1,5 L4 D Storbritannias flagg David Prophet 10
Sør-Afrikas flagg Scuderia Lupini Cooper-Maserati T51 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Trevor Blokdyk 10

Sluttresultater 1963

[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Jim Clark 8 1 1 1 1 2 1 3 1 1 54 (73)
2 Storbritannias flagg Graham Hill 1 Ret Ret 31 3 Ret 16 1 4 3 29
3 USAs flagg Richie Ginther 2 4 5 Ret 4 3 2 2 3 Ret 29 (34)
4 Storbritannias flagg John Surtees 4 Ret 3 Ret 2 1 Ret 9 DSQ Ret 22
5 USAs flagg Dan Gurney Ret 3 2 5 Ret Ret 14 Ret 6 2 19
6 New Zealands flagg Bruce McLaren 3 2 Ret 12 Ret Ret 3 11 Ret 4 17
7 Australias flagg Jack Brabham 9 Ret Ret 4 Ret 7 5 4 2 13 14
8 Sør-Afrikas flagg Tony Maggs 5 7 Ret 2 9 Ret 6 Ret Ret 7 9
9 Storbritannias flagg Innes Ireland Ret Ret 4 9 Ret Ret 4 6
10 Italias flagg Lorenzo Bandini 10 5 Ret Ret 5 Ret 5 6
11 Sveriges flagg Jo Bonnier 7 5 11 NC Ret 6 7 8 5 6 6
12 Vest-Tysklands flagg Gerhard Mitter Ret 4 3
13 USAs flagg Jim Hall Ret Ret 8 11 6 5 8 10 8 3
14 Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 6 9 10 Ret DNQ 6 10 10 2
15 Sveits’ flagg  Jo Siffert Ret Ret 7 6 Ret 9 Ret Ret 9 1
16 Storbritannias flagg Trevor Taylor 6 Ret 10 13 Ret 8 Ret Ret 8 1
17 Italias flagg Ludovico Scarfiotti 6 DNS 1
New Zealands flagg Chris Amon DNS Ret Ret 7 7 Ret DNS Ret 0
USAs flagg Hap Sharp Ret 7 0
Canadas flagg Peter Broeker 7 0
Frankrikes flagg Maurice Trintignant Ret 8 9 0
Storbritannias flagg Mike Hailwood 8 10 0
USAs flagg Tony Settember 8 Ret Ret Ret DNQ 0
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love 9 0
Frankrikes flagg Bernard Collomb DNQ 10 0
USAs flagg Phil Hill Ret Ret NC 11 Ret Ret 0
USAs flagg Masten Gregory Ret 11 Ret Ret Ret 0
Mexicos flagg Moisés Solana 11 0
Sør-Afrikas flagg Doug Serrurier 11 0
Storbritannias flagg Bob Anderson 12 12 0
Sør-Afrikas flagg Trevor Blokdyk 12 0
Storbritannias flagg John Campbell-Jones 13 0
Storbritannias flagg Mike Spence 13 0
Sør-Afrikas flagg Brausch Niemann 14 0
Italias flagg Giancarlo Baghetti Ret Ret 15 Ret Ret 0
Belgias flagg Willy Mairesse Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Ian Burgess Ret Ret 0
Mexicos flagg Pedro Rodriguez Ret Ret 0
Storbritannias flagg Ian Raby Ret DNQ DNQ 0
Belgias flagg Lucien Bianchi Ret 0
Portugals flagg Mário de Araújo Cabral Ret DNS 0
USAs flagg Rodger Ward Ret 0
Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk Ret 0
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg Sam Tingle Ret 0
Sør-Afrikas flagg Ernie Pieterse Ret 0
Storbritannias flagg David Prophet Ret 0
Belgias flagg André Pilette DNQ DNQ 0
Storbritannias flagg Tim Parnell DNQ 0
Vest-Tysklands flagg Kurt Kuhnke DNQ 0
Italias flagg Roberto Lippi DNQ 0
Italias flagg Ernesto Brambilla DNQ 0
USAs flagg Frank Dochnal DNS 0
Nr Fører MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Ingen poeng gitt ettersom Graham Hills bil ble dyttet ut fra startlinjen.[1]

Konstruktørmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Lotus-Climax 6 1 1 1 1 2 1 3 1 1 54 (74)
2 Storbritannias flagg BRM 1 4 5 10 3 3 2 1 3 3 36 (45)
3 Storbritannias flagg Brabham-Climax Ret 3 2 4 Ret 7 5 4 2 2 28 (30)
4 Italias flagg Ferrari 4 Ret 3 Ret 2 1 Ret 5 Ret 5 26
5 Storbritannias flagg Cooper-Climax 3 2 11 2 9 6 3 8 5 4 25 (26)
6 Storbritannias flagg BRP-BRM Ret 4 9 Ret 4 WD WD 6
7 Vest-Tysklands flagg Porsche 6 9 10 4 DNQ 6 10 10 5
8 Storbritannias flagg Lotus-BRM Ret Ret 7 6 6 5 8 10 7 DNS 4
Storbritannias flagg Lola-Climax Ret Ret Ret 7 7 Ret 10 Ret Ret 0
Canadas flagg Stebro-Ford 7 0
Storbritannias flagg Scirocco-BRM WD 8 WD Ret Ret Ret DNQ 0
Italias flagg ATS WD Ret Ret WD WD WD 11 Ret Ret 0
Sør-Afrikas flagg LDS-Alfa Romeo 11 0
Storbritannias flagg Cooper-Maserati DNQ 12 0
Storbritannias flagg Lotus-Ford 14 0
Storbritannias flagg Gilby-BRM Ret DNQ DNQ 0
Italias flagg Alfa Romeo Ret 0
Storbritannias flagg Lotus-Borgward DNQ 0
Italias flagg De Tomaso-Ferrari DNQ 0
Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1963, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg IV Lombank Trophy Snetterton 30. mars Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM Rapport
Frankrikes flagg XXIII Paus Grand Prix Pau 15. april Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg XI Glover Trophy Goodwood 15. april Storbritannias flagg Innes Ireland Storbritannias flagg Lotus-BRM Rapport
Italias flagg IV Imola Grand Prix Imola 21. april Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Italias flagg XIV Siracusa Grand Prix Siracusa 25. april Sveits’ flagg  Jo Siffert Storbritannias flagg Lotus-BRM Rapport
Storbritannias flagg XIX BARC Aintree 200 Aintree 27. april Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM Rapport
Storbritannias flagg XVI BRDC International Trophy Silverstone 11. mai Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Italias flagg XV Roma Grand Prix Vallelunga 19. mai Storbritannias flagg Bob Anderson Storbritannias flagg Lola-Climax Rapport
Vest-Tysklands flagg III Solituderennen Solitudering 28. juli Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Climax Rapport
Sveriges flagg XII Kanonloppet Karlskoga 11. august Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Italias flagg III Middelhavets Grand Prix Enna Pergusa 18. august Storbritannias flagg John Surtees Italias flagg Ferrari Rapport
Østerrikes flagg I Østerrikes Grand Prix Zeltweg 1. september Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Climax Rapport
Storbritannias flagg X International Gold Cup Oulton Park 21. september Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrikas flagg Rand Grand Prix Kyalami 14. desember Storbritannias flagg John Surtees Italias flagg Ferrari Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «1963 FIA World Championship». Formula One Administration Ltd. Besøkt 5. oktober 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy