Francisco Quiñones
| Francisco Quiñones | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Enrique de Quiñones 1475  León | ||
| Død | 5. nov. 1540[1] Veroli | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Far | Diego Fernández de Quiñones | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Monument to Francisco Quiñones Santa Croce in Gerusalemme | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francisco Quiñones (født ca. 1480 i León i kongedømmet León, nå i Spania, død 5. november 1540 i Veroli i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Francisco Quiñones var sønn av Diego Fernandez de Quiñones, greve av Luna. Han var utdannet som pasje under kardinal Ximenes.
Fransiskaner
[rediger | rediger kilde]Han trådte som sekstenåring inn i fransiskanerordenen i deres konvent i Los Angeles i Spania. I 1521 fikk han pavens tillatelse til å reise til misjonene i Amerika sammen med fader Glapion, som var Karl Vs skriftefar. Glapion døde samme år og da ble ikke reisen noe av. I stedet ble Quiñones valgt til høye embeder i sin orden i Spania, og så til generalminister i Roma (1523–1527).
I 1524 sendte han tolv misjonærer til Mexico, blant dem fader Juan Juarez, som senere ble den første biskop på det område som i dag er USA.
Etter sacco di Roma og fengslingen av pave Klemens VII (mai 1527), ble det ansett at Quiñones, som var en fjern slektning til Karl V og også hans betrodde, ville være den mest velegnede til å få paven satt fri og til å få i stand en forsoning mellom pave og keiser.[trenger referanse] Hans anstrengelser ble kronet med hell ved pavens løslatelse (desember 1527) og traktatene av Barcelona (1528) og Cambrai (1529).
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinal i november 1527 av pave Klemens VII. Det var hans annet konsistorium.
Fra 1530 til 1533 var han også biskop av Coria i Spania og i en kort periode i 1539 også administrator av Acerno nær Napoli.
Kardinal Quiñones fulgte nøye med på utviklingen av de protestantiske bevegelser i Tyskland.[trenger referanse] Da pave Paul III overveide å sammenkalle et konsil til Mantova sendte han kardinal Quiñones til Ferdinand I for å fremme prosjektet. Konsilet ble til sist sammenkalt, men til et annet sted, i Trient noe lenger nord. Det var fem år etter Quiñones' død.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- MARQUÉS D'ALCEDO, Le cardinal Quignonés et la Sainte Ligue, Bayona 1910
- H. JEDIN, Historia del Concilio de Trento, 3 vol. Pamplona 1972 ss.
- J. M. LENHART, Quiñones breviary a best seller, «Franciscas Studies» VI (1946) 468
- J. MESEGUER, Quiñones solicita facultades de nuncio y virrey para ir a Nueva España, «Archivo Ibero Americano» XIV (1954) 311-38
- J. MESEGUER, Contenido misionológico de la Obediencia e Instrucción de Fray Francisco de los Ángeles a los Doce Apóstoles de México, «The Americas» XI (1954-55) 473-500
- J. MESEGUER, Programa de gobierno del Padre Francisco de Quiñones, en «Archivo Ibero Americano» XXI (1961) 5-51
- J. MESEGUER, Constituciones recoletas para Portugal e Italia, ib. 459-89
- J. MESEGUER, El Padre Francisco de los Ángeles de Quiñones al servicio del emperador y del papa, «Hispania» XVIII (1958) 651-687
- J. MESEGUER, Biblioteca del Conde de Luna, embajador de Felipe II en el Concilio de Trento, en Il Concilio di Trento e la riforma tridentina, II, Roma s. a., 667-677