Hopp til innhold

Franz Mazura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Mazura
Født22. apr. 1924[1][2]Rediger på Wikidata
Salzburg
Død23. jan. 2020[3]Rediger på Wikidata (95 år)
Mannheim
BeskjeftigelseOperasanger, teaterskuespiller, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik Detmold
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2010)
Musikalsk karriere
InstrumentVokal[4]
StemmetypeBassbaryton[4]
PlateselskapDeutsche Grammophon, Decca Records, Philips
IMDbIMDb
Franz Mazura på Commons

Franz Mazura (22. april 1924 - 23. januar 2020)[5] var en tysk opera- og konsertsanger (bass-baryton). Han opptrådte under Bayreuth-festivalen fra 1971 i 25 år og ved Metropolitan Opera i 15 år. Han ble gjort til Kammersänger i 1980 og æresmedlem av Nationaltheater Mannheim i 1990. Han spilte oftest skurker og rare karakterer,[6] med signaturroller som inkluderte Klingsor i Wagners Parsifal.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Mazura ble født i Salzburg, sønn av Maria og Franz Mazura, en skatteinspektør.[6] Han studerte først maskinteknikk. Han ble utarbeidet i 1942.[5] Etter andre verdenskrig studerte han hos Frederick Husler ved Hochschule für Musik Detmold,[7] og jobbet under studiene som skuespiller ved Landestheater Detmold. Han debuterte på operascenen som bass ved Staatstheater Kassel i 1949.[5] Deretter jobbet han ved Staatstheater Mainz, Staatstheater Braunschweig og Nationaltheater Mannheim, hvor han var medlem av ensemblet fra 1958 til 1963. I Mannheim ble han tildelt flere barytonroller.[7] Han minnet tiden der som spesielt hyggelig, sang et repertoar på 60 roller og likte samarbeidet med kolleger.[8] Han var medlem av Deutsche Oper Berlin fra 1963.[9]

Fra 1960 opptrådte han ved Salzburg-festivalen, først som Cassandro i Mozarts La finta-semplice, deretter fra 1970 som Pizarro i Beethovens Fidelio. Han hadde en gjestekontrakt med Hamburg Staatsoper fra 1973.[7] Ved Wiener Staatsoper dukket han opp som Il Commendatore i Mozarts Don Giovanni, som Pizarro, som La Roche i Capriccio av Richard Strauss og som Jochanaan i Salome, blant andre.[10] Mazura dukket opp på Bayreuth-festivalen fra 1971 i 25 år.[7][11] Han sang rollene til Alberich og Gunther i Nibelungenringen, Biterolf i Tannhäuser, Marke i Tristan und Isolde, og til slutt Klingsor i Parsifal.[12] Hans andre Mozart-roller inkluderte taleren for visdommens tempel i Tryllefløyten.[13]

I 1976 opptrådte Mazura som Alberich i Rhingullet under Georg Solti, iscenesatt av Peter Stein. Den 24. februar 1979 dukket han opp i dobbeltrollen til Dr. Schön og Jack the Ripper i verdenspremieren av den fullførte versjonen av Alban Bergs Lulu i Pariseroperaen, dirigert av Pierre Boulez og regissert av Patrice Chéreau.[7][14] I samme opera og teater dukket han opp som Schigolch, først i 2003.[12] Han utførte også roller som Scarpia i Puccinis Tosca, doktoren i Bergs Wozzeck og i Viktor Ullmanns Der Kaiser von Atlantis. Selv om han primært ble tildelt skurkeroller, dukket han opp i Bayreuth noen ganger i andre roller, som Gurnemanz i Parsifal i 1973, med Eugen Jochum som dirigent, og vandreren i Siegfried i 1988, dirigert av Daniel Barenboim.[7]

Mazura dukket først opp på Metropolitan Opera i New York City i 1980, 56 år gammel, som Dr. Schön / Jack the Ripper i Lulu. Han kom tilbake regelmessig i 15 år.[5]

Blant Mazuras roller ved Met var Alberich i Nibelungenringen i 1981, dirigert av Erich Leinsdorf. I Siegfried fant anmelder Donal Henahan ham og Heinz Zednik som Mime de mest interessante i karakterrollene.[15] Samme år dukket han opp som Creon i Stravinskijs Oedipus Rex.[16] Han opptrådte som Gurnemanz og Pizarro i 1983, som grev Waldner i Arabella av Richard Strauss i 1984, sammen med Kiri Te Kanawa i tittelrollen og dirigert av Marek Janowski, og som doktoren i Wozzeck i 1995. Etter å ha gjentatt Lulu og Parsifal, var han Frank i en ny produksjon av Flaggermusen av Johann Strauss i 1986, og Mr. Flint i Brittens Billy Budd i 1989. Hans siste opptreden på Met var igjen Dr. Schön i 2002.[16]

Mazura bodde i Edingen-Neckarhausen siden 1964.[17][18] Han døde den 23. januar 2020.[5][9]

Innspillinger (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Mazura opptrer på to Grammy Award-vinnende innspillinger: som Dr. Schön i Lulu, dirigert av Pierre Boulez (beste operainnspilling i 1980),[19][12] og som Moses i Schoenbergs Moses und Aron, dirigert av Sir Georg Solti (beste operainnspilling i 1985).[5][20]

Mazura ble gjort til æresmedlem av Nationaltheater Mannheim i 1990.[8] Han ble tildelt forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 2010.[9][18] I 2015 mottok han den tyske teaterprisen Der Faust for livslang innsats.[18]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.whoswho.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ theaterfreunde-mainz.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ operawire.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b https://operawire.com/obituary-famed-bass-baritone-franz-mazura-dies-at-95/.
  5. ^ a b c d e f Rundfunk, Bayerischer (24. januar 2020). «Bassbariton Franz Mazura mit 95 verstorben: Vom Ingenieur zum Opernsänger | BR-Klassik». www.br-klassik.de (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  6. ^ a b Tommasini, Anthony (29. januar 2020). «Franz Mazura, 95, Opera Singer Whose Specialty Was Villains, Dies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 14. mai 2021. 
  7. ^ a b c d e f «Aufführungsdatenbank». Bayreuther Festspiele (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  8. ^ a b SWR2; SWR2. «Opernsänger und Wagner-Interpret Franz Mazura ist gestorben». swr.online (på tysk). Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  9. ^ a b c «Bassbariton Franz Mazura ist tot». www.tagesspiegel.de (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  10. ^ «Vorstellungen mit Franz Mazura | Spielplanarchiv der Wiener Staatsoper». archiv.wiener-staatsoper.at. Besøkt 14. mai 2021. 
  11. ^ «Die Bayreuther Festspiele trauern um Franz Mazura!». Bayreuther Festspiele (på tysk). 24. januar 2020. Besøkt 14. mai 2021. 
  12. ^ a b c Nachrichten, Salzburger (18. april 2019). «Franz Mazura - sechs Stunden Wagner zum 95er». www.sn.at (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  13. ^ «San Francisco Opera Performance Archive». archive.sfopera.com. Besøkt 14. mai 2021. 
  14. ^ Times, Harold C. Schonberg Special to The New York (26. februar 1979). «First Full ‘Lulu’ of Berg Draws World Notables to Paris Opera». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 14. mai 2021. 
  15. ^ Henahan, Donal (26. september 1981). «OPERA: 'SIEGFRIED,' UNDER LEINSDORF, BACK AT MET». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 14. mai 2021. 
  16. ^ a b «BiblioTech PRO V3.2a». archives.metoperafamily.org. Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  17. ^ «Mannheimer Sänger-Legende Franz Mazura tot - Kultur». www.mannheimer-morgen.de (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  18. ^ a b c «Opernsänger Franz Mazura gestorben». DER STANDARD (på tysk). Besøkt 14. mai 2021. 
  19. ^ «Ottawa Citizen - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 14. mai 2021. 
  20. ^ Inc, Nielsen Business Media (8. mars 1986). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franz_Mazura&oldid=24124909»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy