Fryktens lønn
| Fryktens lønn | |||
|---|---|---|---|
| orig. Le salaire de la peur | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1953 | ||
| Prod.land |  Frankrike | ||
| Lengde | 131 min. | ||
| Språk | Fransk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Henri-Georges Clouzot | ||
| Produsent | Raymond Borderie | ||
| Manusforfatter | Henri-Georges Clouzot Jérome Geronimi | ||
| Musikk | Georges Auric | ||
| Sjeffotograf | Armand Thirard | ||
| Klipp | Jacques Gaillard | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Fryktens lønn [1] (fransk: Le salaire de la peur, i Norge også kjent som Eksplosive krefter) er en fransk langfilm fra 1953 regissert av Henri-Georges Clouzot.
Filmen ble vist på Filmfestivalen i Berlin i 1953, hvor den vant Gullbjørnen. Den vant også Gullpalmen på Filmfestivalen i Cannes samme år.
Handling
[rediger | rediger kilde]Franskmennene Mario og Jo, tyske Bimba og italienske Luigi sitter fast i den isolerte byen Las Piedras. Byen ligger midt i ørkenen, men har en enkel flystripe som sørger for forbindelse med omverdenen. Det er mangel på arbeidsplasser, bortsett fra den amerikanske hjørnestensbedriften Southern Oil Company (SOC), som drifter oljefeltene i nærheten av byen. SOC er mistenkt for uetisk virksomhet og for å utnytte lokale arbeidere, og ta loven i sine egne hender. Men byens befolkning er fullstendig avhengige av bedriften, og de lider derfor i stillhet.
Mario er en sarkastisk korsikansk playboy, som behandler sin hengivne kjæreste Linda med forakt. Jo er en eldre tidligere gangster, som nylig ble strandet i området. Bimba er en intens, stille mann hvis far ble myrdet av nazistene, og som selv jobbet i tre år i en saltgruve. Luigi, Marios romkamerat, er en munter, hardtarbeidende mann, som nettopp har fått vite at han kommer til å dø på grunn av sementstøv i lungene. Mario blir venner med Jo etter at det viser seg at de begge har bodd i Paris. En massiv brann bryter ut på et av SOCs oljefelt. Den eneste måten å slukke flammene på, er å dekke brønnen ved hjelp av eksplosjon forårsaket av nitroglyserin, noe som er en ekstremt risikabel oppgave. SOC-sjefen Bill O'Brien rekrutterer lastebilsjåfører fra lokalsamfunnet til å transportere nitroglyserinet. Til tross for den enorme risikoen melder mange fra lokalbefolkningen seg frivillig, lokket av den høye betalingen som O'Brien lokker med: 2 000 dollar til hver sjåfør. Dette er en formue for lokalbefolkningen, og for mange representerer pengene deres eneste mulighet til å legge livet i Las Piedras bak seg.
Fire sjåfører blir snart plukket ut: Mario, Bimba, Luigi og en tysker ved navn Smerloff. Men Smerloff dukker ikke opp, og blir erstattet av Jo. De andre sjåførene mistenker Jo for å ha skremt bort Smerloff på en eller annen måte, slik at han selv kunne få jobben. De bruker to biler fullastet med nitroglyserin; Jo og Mario kjører den ene bilen, og Luigi og Bimba den andre. Operasjonen blir en stor utfordring for dem alle, både fysisk og mentalt.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- Yves Montand – Mario
- Charles Vanel – Jo
- Peter van Eyck – Bimba
- Folco Lulli – Luigi
- Véra Clouzot – Linda
- William Tubbs – Bill O'Brien
- Dario Moreno – Hernández, patron d'un bar
- Antonio Centa – leirsjefen
- Jo Dest – Smerloff
- Luis de Lima – Bernardo
- Darling Légitimus – Rosa
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Filmen på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 16. februar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fryktens lønn på Internet Movie Database
- (no) Fryktens lønn hos Filmweb
- (no) Fryktens lønn hos Filmfront
- (sv) Fryktens lønn i Svensk Filmdatabas
- (da) Fryktens lønn i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Fryktens lønn på AllMovie
- (fr) Fryktens lønn på Allociné
- (nl) Fryktens lønn på MovieMeter
- (en) Fryktens lønn på Turner Classic Movies
- (en) Fryktens lønn på The Movie Database – film
