Gunvor Hofmo
| Gunvor Hofmo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juni 1921[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 14. okt. 1995[2][3] (74 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Partner(e) | Astrid Tollefsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Språk | Norsk[4] | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1982) Riksmålsforbundets litteraturpris (1989) Gyldendals legat (1951) Gyldendals legat (1974) | ||
| Debut | Jeg vil hjem til menneskene 1946 | ||
| Nettsted | Gyldendals side om Hofmo | ||
Gunvor Hofmo (1921-1995) var en norsk lyriker. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.[5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gunvor Hofmo ble født 30. juni 1921 i Christiania (Oslo), og vokste opp i Oslo sammen med sine foreldre og to søsken. Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[6][7] Politkeren Rolf Hofmo var hennes onkel.[8]
I 1942 ble den jødiske flyktningen Ruth Maier, som var Hofmos nære vennine, deportert fra Norge og drept i Auschwitz. Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp med jøder 26. november 1942.[9][10][11][12] Hofmo kan være en av personene med ryggen til fotografen i siluett på kaia da Donau la fra kai.[13] Hofmo var trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom da hun ble kjent med Maier, slik det blant annet fremgår av Maiers dagboknotater.[14]
Maier og Hofmo ble kjent i 1940 da de var på frivillig arbeidstjeneste på Biristrand i 1940. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk.[8][15][16] Sommrene 1941 og 1942 reiste de to i Gudbrandsdalen der de blant tok strøjobber på gårder.[17] Det er uklart om de to hadde et erotisk forhold og Maier hadde trolig ikke en homofil identitet.[18][19]
I 1947 møtte Hofmo lyrikeren Astrid Tollefsen. De to var delvis samboere 1949-1953[20][6] og var som åpent lesbiske kvinner, bemerkelsesverdige for sin tid.[trenger referanse]
Hofmo døde 14. oktober 1995 i Oslo.[21][7]
Virke
[rediger | rediger kilde]Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. I Hofmos etterlatte saker fantes en del akvareller av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv og tapet av venninen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[6][7] Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.[22]
Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Hofmo. Dagbøkene inneholdt også mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen "Ruth Maier" i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr 2, s. 123-131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje.[23][24]
Etter krigen mottok Hofmo flere stipender som hun brukte til å reise utenlands, hovedsakelig til Frankrike, hvor hun oppholdt seg i Paris og Bretagne i syv måneder i 1950.[25]
I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus.[26] I hennes senere dikt er krigens lidelser, sorgen over den tapte elskede, skyldfølelsen og sykehustilværelsen tilbakevendende temaer.[27]
Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som en av Norges fremste lyrikere og ga i 2000 boken Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo. I 2021 utkom biografiern Venn, jeg har våket.[28] Jan Erik Vold var også redaktør for Hofmos Etterlatte dikt og Jeg glemmer ingen. Hofmos psykiske sykdom har vært omtalt i psykiateren Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn, og i psykiateren Arne Thorviks essay Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Jeg vil hjem til menneskene – (1946)
- Fra en annen virkelighet – (1948)
- Blinde nattergaler – (1951)
- I en våkenatt – (1954)
- Testamente til en evighet – (1955)
- Treklang – dikt i utvalg (1963) (sammen med Astrid Hjertenæs Andersen og Astrid Tollefsen)
- Gjest på jorden – (1971)
- November – (1972)
- Veisperringer – (1973)
- Mellomspill – (1974)
- Hva fanger natten – (1976)
- Det er sent – (1978)
- Nå har hendene rørt meg – (1981)
- Gi meg til berget – (1984)
- Stjernene og barndommen – (1986)
- Nabot – (1987)
- Ord til bilder – (1989)
- Fuglen – (1990)
- Epilog – (1994)
- Samlede dikt – dikt i samling (1996)
- Etterlatte dikt – dikt (1997)
- Jeg glemmer ingen – dikt (1999) (illustrert med akvareller av Ruth Maier)
Priser
[rediger | rediger kilde]- Gyldendals legat 1951
- Kritikerprisen 1971, for Gjest på jorden
- Gyldendals legat 1974
- Doblougprisen 1982
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1989
Biografier
[rediger | rediger kilde]- Jan Erik Vold: Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo - Gyldendal (2000) ISBN 9788205254190
- Jan Erik Vold: Venn, jeg har våket - Gyldendal (2021) ISBN 9788205555372
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13682, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 19909016, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121471263, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121471263; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121471263.
- ^ Gyldendals forfatterside om Gunvor Hofmo
- ^ a b c Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ^ a b c Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ^ a b Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016.
- ^ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ^ «Gunvor Hofmo levde isolert i leiligheten i 18 år: – Kanskje den forfatteren vi har visst minst om». www.aftenposten.no. 3. juli 2021. Besøkt 17. november 2024.
- ^ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Thorvik, A. (2009). Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo. Suicidologi, 14(2).
- ^ Vaglum, Per (30. april 2003). «Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ^ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en "annen" Gunvor Hofmo». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024. «...befant seg da alle på en såkalt arbeidstjenesteleir på Feiring gård på Biristrand i Oppland. Dette var før arbeidstjenesten ble nazifisert. – Vi var unge kvinner som ville gjøre en innsats for å hjelpe bøndene. Mat var en knapphet i krigssamfunnet, sier hun.»
- ^ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ^ Wolfert, R. (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
- ^ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ^ Andersen, Per Thomas (18. juni 2024). «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ^ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
- ^ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ^ Gunvor Hofmos doble liv - essay av Jan Erik Wold
- ^ Arne Thorvik: Om det vitale hos Gunvor Hofmo
- ^ Kaja Korsvold: Hun er kanskje den forfatteren vi har visst minst om - Aftenposten 3. juli 2021
- ^ Selma Stormyren Larsen: -Formidlet smerte og sorg - Intervju med Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Klassekampen 30. juni 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Gunvor Hofmo hos Sceneweb
- (no) Gunvor Hofmo - Store norske leksikon
- (no) Gunvor Hofmo i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Gunvor Hofmo i Nasjonalbiblioteket.