Hans Engen
| Hans Engen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1912[1][2] | ||
| Død | 6. apr. 1966[1][2] (53 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Engen (født 22. august 1912 i Ringebu, død 6. april 1966 i Nord-Fron) var en norsk pressemann, statssekretær og diplomat.
Som diplomat var Hans Engen kjent for sine kontaktskapende evner og mye benyttet som forhandler.[3] Han var også leder for utvalget som utformet norsk bistandspolitikk.
I sin karriere var han:
- I sambandstjenesten mellom eksil-regjeringen i London og hjemmefrontledelsen 1941–45
- Journalist og utenriksredaktør i Verdens Gang 1946–49
- Pressemedarbeider ved Norges FN-delegasjon 1949–51
- Ambassaderåd ved Norges FN-delegasjon 1951–52
- Ambassadør til FN 1952–58
- Statssekretær i Utenriksdepartementet 1958–63
- Ambassadør til USA 1963–66
Som journalist dekket han blant annet FNs tredje generalforsamling 1948, og han argumenterte sterkt for norsk tilslutning til NATO.
Som FN-ambassadør ble han valgt til flere viktige FN-verv, bl.a. som formann i koordinasjonskomiteen for Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), som formann i FNs budsjettkomité og som president i ECOSOC
Som statssekretær i Utenriksdepartementet ledet han «Engen-utvalget» (1960–61) som utformet norsk bistandspolitikk, og han ledet Norges forhandlingsdelegasjon til Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) i 1962.
Han var kommandør av St. Olavs Orden (1964) og innehaver av UNEFs æresmedalje.
Hans Engen døde under en skiferie i Norge 1966.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Engen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Hans Kristian Engen, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Engen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Hans Engen» i Norsk biografisk leksikon.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Hans Engen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør