Hopp til innhold

Heim ins Reich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heim ins Reich (tysk: «Hjem til Riket») var en parole som ble brukt som politisk slagord i Nazityskland. Uttrykket stammer fra 1920-årene - det er ikke korrekt at det først ble introdusert under Sudetkrisen.

Tidlig bruk av slagordet

[rediger | rediger kilde]

I 1921/1922 utkom i Düsseldorf på Verlag Dobler Heim ins Reich. Zeitschrift für den Anschluß Deutschösterreichs und das Selbstbestimmungsrecht der anderen angrenzenden deutschen Gebiete des ehem. Oesterreich-Ungarn.

I 1923 utkom i Graz i stort opplag en kartong med påskriften Heim ins Reich! Friedensverträge sind nur Menschenwerk!

«Oesterreichisch-Deutsche Volksbund in Berlin» hadde i 1924 et Heim ins Reich-Verlag, som frem til høsten 1933 utgav et månedstidsskrift med dette navn, og som gikk inn for at Østerrike skulle forenes med Tyskland.[1]

I 1925 arrangerte NSDAP i Wien en tilstelning for Østerrikes innlemmelse i Tyskjland, og uttrykket Heim ins Reich! ble benyttet på plakatene.[2]

Ordene benyttes også for eksempek i et brev fra Saarbrücker Bekenntnissynode av 17. april 1934, rettet til Hitler.[3] Parolen ble også benyttet i forkant av Saaravstemmingen den 13. januar 1935.[4] Lignende slagord i avstemningskampen var «Deutsche Mutter, heim zu dir» og «Nix wie hemm».[5]

Ordene ble svært hyppig brukt både i forbindelse med Østerrike og Sudetenland i årene som fulgte.

Sudetkrisen

[rediger | rediger kilde]

Parolen be benyttet av Konrad Henlein, som under Sudetkrisen den 15. september 1938 spredte et opprop som sluttet med ordene:

«Wir wollen als freie deutsche Menschen leben! Wir wollen wieder Frieden und Arbeit in unserer Heimat! Wir wollen heim ins Reich! Gott segne uns und unseren gerechten Kampf.»[6]

«Vi vil leve som frie tyske mennesker! Vi vil ha arbeid og fred i vår hjembygd! Vi vil hjem til Riket! Gud signe oss og vår rettferdige kamp.»

Heim ins Reich som kampanje innebar at alle tyskere som bodde utenfor Tyskland skulle forenes i Großdeutschland. Hitler krevde at tyskspråklige områder, for eksempel Østerrike og Sudettyskland, skulle inkorporeres i Det tredje rike. Denne ekspansionspolitikk bidro i høy grad til annen verdenskrigs utbrudd i 1939.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • R.L. Koehl RKFDV: German Resettlement and Population Policy 1939-1945 (Cambridge MA, 1957).
  • Anthony Komjathy and Rebecca Stockwell German Minorities and the Third Reich: Ethnic Germans of East Central Europe between the Wars (New York and London, 1980).
  • Valdis O. Lumans Himmler's Auxiliaries: The Volksdeutsche Mittelstelle and the German National Minorities of Europe, 1933-1945 (Chapel Hill NC and London, 1993).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ profilm / Jahr 1924 Arkivert 19. april 2014 hos Wayback Machine. (sett 24. august 2010)
  2. ^ Heim ins Reich! Anschluß-Kundgebung, Dienstag, 28. April 1925 abends in Kells Saal «Zum Auge Gottes», Erste Wiener Vereinsbuchdruckerei, Wien 1925, i: Bildarchiv und Graphiksammlung der Österreichischen Nationalbibliothek, Wien
  3. ^ (de) Joachim Conrad: «NOLD, Hubert Leopold Christian» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 24, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-247-9, sp. 1132–1138.
  4. ^ Hans-Jürgen John: Vor 65 Jahren: «Nix wie hemm.» 'i: Saarbrücker Zeitung av 13. januar 2000.
  5. ^ Im nationalistischen Taumel. i: Saarbrücker Zeitung av 24. april 2004.
  6. ^ Wolfgang Benz, m.fl: Enzyklopädie des Nationalsozialismus, München 1997, ISBN 3-608-91805-1, s 505.
Autoritetsdata
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy