Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff
Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff | |||
---|---|---|---|
Født | 15. aug. 1858[1] Hosterwitz[1] | ||
Død | 15. nov. 1916[1] (58 år) Wien[2][1] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete | |||
Far | Otto Julius von Tschirschky und Bögendorff | ||
Barn | Elisabeth von Tschirschky und Bogendorf | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Sachsen | ||
Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1907) | ||
Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff, vanligvis Heinrich von Tschirschky (født 15. august 1858 i Hosterwitz i Dresden, død 15. november 1916 i Wien) var en tysk diplomat. Han var fra januar 1906 til oktober 1907 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Karriere
[rediger | rediger kilde]Heinrich ble født inn en adelig familie som sønn av Otto von Tschirschky und Bögendorff, generaldirektør for Königlich Sächsischen Staatseisenbahnen.[3] Han gikk i 1881 inn i Sachsens justisvesen, men vekslet i 1883 over til det tyske keiserrikets diplomati. Tschirschky var fra 1885 til 1886 sekretær i keiserrikets utenriksdepartement under ledelse av Herbert von Bismarck. Deretter ble han legasjonssekretær i ambassaden i Wien, og siden ved gesandtskapene i Athen og Bern. Han ble i 1893 legasjonsråd ved ambassaden i Konstantinopel og fikk tilsvarende stilling i Sankt Petersburg i 1895. Han ble i 1900 ministerresident i Luxemburg, i 1902 prøyssisk sendemann (Gesandter) i Mecklenburg og hansabyene. Fra 1900 fulgte han keiser Wilhelm II på reiser som representant for utenriksdepartementet.
Utenriksminister
[rediger | rediger kilde]Utnevningen av Tschirschky som utenriksminister ble i samtiden mottatt med en viss forbauselse i det politiske miljø.[4] Hans ettermæle er blant annet preget av at han hadde dårlige evner som deltaker i den parlamentariske debatt.
Tschirschky underskrev som utenriksminister i 1906, den såkalte Optant-konvensjonen med Danmark.[5] Etter den dansk-slesvigske krig i 1864 hadde det vært mulig for slesvigerne å optere, det vil si å velge dansk statsborgerskap, og utvandre til Danmark. Senere fikk optantene bli i Slesvig på utlendingevilkår. Optantenes barn ble imidlertid statsløse, da barn født av utlendinger først fikk dansk statsborgerskap i 1898. Optantkonvensjonen gjorde det mulig for optantbarna å bli tyske statsborgere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d People of Modernity Base, PMB – Personen der Moderne Basis person ID 26229, besøkt 29. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tschirschky und Bögendorff». Meyers Konversations-Lexikon, gjengitt av Zeno.
- ^ «Tschirschky und Bögendorff». Nordisk familjebok.
- ^ «Optantkonventionen». Den Store Danske.