Helge Groth
Helge Groth | |||
---|---|---|---|
Født | 28. aug. 1913 | ||
Død | 23. juli 1966 (52 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, litteraturhistoriker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Helge Otto Aars Groth (født 28. august 1913 i Stavanger, død 23. juli 1966) var en norsk litteraturhistoriker og diplomat.
Helge Groth var sønn av Johan Otto Emil Groth og Margit Aars. Han ble student i 1932 og cand. mag. i litteraturhistorie i 1938. Fra 1938 til 1940 var han lærer ved Oslo offentlige sjømannsskole. I 1940 var han foreleser i moderne europeisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Under 2. verdenskrig satt deltok han i Milorg fra høsten 1940 til november 1944, og var senere i amerikansk tjeneste som major. Etter krigen var han utenrikskronikør i NRK fra 1946 til 1953. I 1948 ble han dr. philos. med en avhandling om Olav Aukrust. Han ble presse- og kulturattaché ved den norske ambassaden i Bonn i 1953, og ambassaderåd samme sted i 1957. Fra 1962 var han byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1964 til 1966 var han presseattaché ved den norske ambassaden i Washington, D.C.
Groth utga en bok om Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur (1948).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Norges filologer og realister. Stavanger, 1950.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](no) «Helge Groth» i Store norske leksikon