Herold

Herold (på engelsk kalt herald, fransk héraut og tysk Herold) er betegnelse på en person som kan ha en eller flere av følgende funksjoner:

Den skotske herolden (Lord Lyon King of Arms) Thomas Innes of Learney (1893–1971), kledt i tabard med den skotske versjonen av den britiske monarkens våpen.

• utroper
• leder av seremonier
• arbeider med våpenskjold og lignende kjennetegn.

Betegnelsen herold brukes også om en som kunngjør noe og en talsperson. Flere aviser i utlandet har ordet Herald eller Herold i navnene.

Av ordet herold er dannet uttrykket heraldikk om våpenskjold som fagområde.

I middelalderen fungerte herolder som ledere av turneringer, som diplomatiske sendebud mellom fyrster og som fagfolk for å lage, samle og holde oversikt over våpenskjold. Det er fortsatt bevart fortegnelser over våpenskjold, våpenruller, fra flere av disse.

Helt fra middelalderen har heroldene hatt egne embetsnavn med geografisk eller heraldisk tilknytning. Heroldenes embetsdrakt er særlig en våpenkappe (engelsk: tabard) over skuldrene, med motiv fra våpenskjold foran og bak.

I dag er det offisielle herolder blant annet i England, Skottland, Canada og Sør-Afrika. De britiske heroldene er fortsatt både utropere, ledere av seremonier og fagfolk for nye og gamle våpenskjold. De inngår i College of Arms (Heralds College) for England, og Office of Lord Lyon for Skottland. Disse er organisert hierarkisk med våpenkonge (King of Arms), herolder (heralds) og persevanter (pursivant). Til disse er knyttet profesjonelle våpentegnere. Britiske offisielle ridderordener og noen privatfolk har egne herolder.

Norsk riks- og ordensherold i 1881, kledt i embetsdrakt og med stav: Holger Collett.

Fra middelalderen og opp til 1800-tallet, har det vært lignende heroldsorganisasjoner i mange andre europeiske land og fyrstehus. Fra kong Erik av Pommerns tid og til ut på 1500-tallet, fantes det en slik organisasjon også i Danmark-Norge, blant annet med en «våpenkonge Norge». Skandinaviske ridderordener har hatt egne herolder, blant disse den norske St. Olavs Orden. Dennes herold var på 1800-tallet samtidig norsk «riksherold», som hadde uniform med våpenkappe. Han deltok i seremonier blant annet ved åpning av forhandlinger i Stortinget og kongekroninger. I skandinaviske land har vi etter ca. 1900 ikke hatt embetsfolk med tittel herold. I Sverige fantes det en riksherold till 1974.

I Sverige er det en statlig utnevnt riksheraldiker, senere statsheraldiker, som arbeider med offentlige våpen. Siden 1953 er det en person som arbeider på det svenske riksarkivet. I Danmark er det en Statens heraldiske konsulent med tilsvarende oppgaver. I Finland og Sverige finnes det egne statlige heraldiske nemnder som behandler spørsmål om offentlige våpen. I Norge har man ikke noe tilsvarende, men spørsmål om riksvåpenet hører under Utenriksdepartementet, og Riksarkivet behandler kommunevåpen når fylkeskommune eller kommune ønsker at deres våpen skal bli fastsatt av regjeringen i kongelig resolusjon.

Se også

• Tappert (tabard), ermeløs overkjortel eller kappe brukt som seremoniell embetsdrakt for herolder, dekorert med våpenskjold

Litteratur

• Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Michel Pastoureau: Traité d'héraldique, Grands manuels Picard, Paris 1979 (nye utgaver 1993, 1997, 2003)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001