Hopp til innhold

Hitler: The Rise of Evil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hitler: The Rise of Evil
Generell informasjon
GenreBiografisk film, periodefilm
Utgivelsesår2003
NasjonalitetCanada
Lengde180 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiChristian Duguay Rediger dette på Wikidata
ManusJohn Pielmeier Rediger dette på Wikidata
TemaAdolf Hitler, Andre verdenskrig
MusikkNormand Corbeil Rediger dette på Wikidata
FotoPierre Gill Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeRobert Carlyle, Stockard Channing, Jena Malone, Julianna Margulies, Matthew Modine, Liev Schreiber, Peter Stormare, Friedrich von Thun, Peter O'Toole, Zoe Telford, Terence Harvey, ukjent, Chris Larkin, James Babson, Harvey Friedman, ukjent, Thomas Brodie-Sangster, Robert Glenister, Ian Hogg, Brendan Hughes Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapAlliance Atlantis Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Alliance Atlantis
Netflix
Premiere(r)2003
UtmerkelserPrimetime Emmy Award (2003)
TV-kanalCBC Television
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted

Hitler: The Rise of Evil (2003) er en TV-film produsert av Alliance Atlantis, som utforsker Adolf Hitlers vei mot makten i årene før andre verdenskrig. Den fokuserer mest på det forbitrede og politisk splittede samfunnet i Tyskland etter første verdenskrig, som var en del av grunnen til at han kom til makten. Filmen illustrerer også hvordan Hitlers antisemittisme ble sentralt i hans politiske kall i Tyskland og hvordan det fikk støtte blant den tyske befolkningen.

Sidehandlingen i TV-filmen følger Fritz Gerlich, en tysk journalist, som motsetter seg Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterparteis fremgang. Han er skildret som en martyr for å illustrere essensen i sitatet av Edmund Burke[1], som er vist på begynnelsen og slutten av TV-filmen:

«The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing»

TV-filmen ble filmet i Barrandov Studios i Praha.

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

Filmen begynner med en montasje av Hitlers liv mellom 1899 og 1914, når han forlot hjemlandet Østerrike og reiser til München. Hans deltakelse i første verdenskrig på tysk side vises deretter i en serie episoder som inkluderer hans forfremmelse til rang av korporal, hans tildeling av jernkorset for tapperhet, og hvordan han ble midlertidig blind som følge av et gass-angrep.

Hitler vender tilbake til München i 1919 og, fremdeles ansatt for det tyske militæret, får i oppdrag å rapportere om de nylig opprettede politiske partiene i byen. Etter å ha deltatt på et møte hos det tyske arbeiderpartiet, blir Hitler rekruttert av partiets daværende leder, Anton Drexler, for å organisere propaganda-virksomhet og holde stadig mer populære taler om hvordan Tyskland har blitt forrådt av deres lederne som overgav seg i første verdenskrig, og hvordan kommunister og jøder forsøker å ødelegge for tyskerne i deres egen nasjon.

Etter å ha møtt den velstående kunst-utgiveren Ernst Hanfstaengl, oppfordres Hitler til å gjøre sitt image bedre og skape et nytt symbol for partiet - noe han gjør ved å ta i bruk hakekorset. Hanfstaengl setter også Hitler i kontakt med byens elite, inkludert krigshelt Hermann Göring, og den militante Ernst Röhm. I 1921 ønsker Hitler å ta over som leder for det omdøpte nasjonalsosialistiske partiet, og han tvinger Anton Drexler til å trekke seg. I 1923 forsøker en minister i Bayern, Gustav von Kahr, å utkonkurrere Hitler. Men Hitler konfronterer Kahr med våpen, og tvinger Kahr og hans medarbeidere til å støtte Hitlers egne planer. Ernst Röhm og Sturmabteilung (SA) planlegger å marsjere mot Berlin, men kupp-forsøket blir raskt slått ned. Hitler blir arrestert av myndighetene, og anklaget for forræderi.

Sittende i fengsel skriver Hitler sine memoarer (senere publisert som Mein Kampf) og i 1925 reiser han til landsbygda for å få en pause fra politikken, og han får snart selskap fra sin eldre halv-søster, Angela, og datteren hennes, Geli Raubal. Når han vender tilbake til München, tar Hitler med seg Geli. Men stadig mer fortvilet på grunn av hans kontroll over livet hennes, begår hun selvmord. I løpet av 1920-tallet får nasjonalsosialistene flere og flere seter i den tyske Riksdagen med hvert valg. Bekymret av partiets voksende popularitet skriver journalist Gerlich å skrive artikler i opposisjon mot Hitler. Når avisens redaktør gir ham sparken, grunnlegger Gerlich sin egen avis.

I 1932 forsøker Hitler å bli Tysklands president mot den sittende presidenten, Paul von Hindenburg. Selv om han ikke lykkes, blir partiet det største i Riksdagen, noe som oppmuntrer Hitler til å kreve at han blir kansler for Tyskland. Selv om Hindenburg forakter Hitler, hjelper den tidligere kansler Franz von Papen med å få til dette i 1933. Senere blir Reichstag-bygningen satt i brann, angivelig av en kommunist, og Hitler bruker hendelsen i forsøk på å gi ham diktatoriske makter. Dette inkluderer suspensjon av borgerlige friheter, og undertrykkelse av pressen. Som en konsekvens blir Gerlichs avis nedlagt. Han blir deretter arrestert av SA, og sendt til en konsentrasjonsleir. Tyskland utvikler seg videre til en politistat. Hitler fortsetter å knuse alle sine motstandere, både innenfor og utenfor politikken. Etter Hindenburgs dødsfall i august 1934 planlegger Hitler å kombinere både embetet som president og kansler, og på denne måten bli den ultimate herskeren for Tyskland.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
Robert Carlyle

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wikiquote: Edmund Burke

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hitler:_The_Rise_of_Evil&oldid=22246746»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy