Hopp til innhold

Hjalmar Welhaven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjalmar Welhaven
Hjalmar Welhaven (foto: Anders Beer Wilse)
Født26. des. 1850[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død18. apr. 1922[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Christiania
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Embete
  • Slottsforvalter (1883–1921) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover
EktefelleMargrethe Welhaven (1876ukjent)[3]
FarJohan Sebastian Welhaven
BarnAstri Welhaven Heiberg
Sigri Welhaven
NasjonalitetNorge

Welhavens skisamling i 1909.
Svein Welhaven (1890–1955)[4] var en av skientusiasten Hjalmar Welhavens sønner, her i Holmenkollbakken 1910[5] der han for IL Trym[6] ble Holmenkollrennenes beste juniorhopper i 1909 og 1910.[5]

Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850, død 18. april 1922) var en norsk arkitekt og skientusiast.

Welhaven studerte ved Den kongelige tegneskole i Kristiania i 1870, og fikk deretter sin arkitektutdannelse ved den tekniske høyskole i Hannover i perioden 187173. Fra 1875 etablerte Welhaven eget arkitektkontor, med spesialitet innen trebygninger i sveitserstil. Tidvis underviste han også ved Tegneskolen.[7] Welhaven var slottsforvalter fra 1883 til 1920, først for kong Oscar II og etter tronskiftet i 1905 for Haakon VII, med drifts- og vedlikeholdsansvar for mange av kongens eiendommer som Det kongelige slott, Bygdøy kongsgård, Oscarshall og ferieboligen Skinnarbøl.

Som arkitekt huskes han kanskje mest for murhuset Polhøgda fra 1902 i litt tung nyromansk stil til Fridtjof Nansen.[8][9] Hjalmar var via Heiberg-slekten også søskenbarn til kona Eva Nansen, og hadde i 1889 tegnet dragestilvillaen «Godthaab» i Svartebukta til det nygifte ekteparet Nansen.[10] Ellers vant Hjalmar en sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris (1889)[11] for arbeiderblokkene i Ruseløkkveien 60, som skulle bli det siste bygget oppført av det filantropiske eiendomsselskapet Arbeiderboligen av 1851.[12]

I 1892 tok Hjalmar Welhaven initiativ til å bygge Skimuseet. Han hadde en stor, privat skisamling, og denne ble grunnstammen i det nye museet. Han skrev også artikler om skisporten.[13]

Hjalmar var sønn av dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) og Josephine Angelica Bidoulac (1812–1866). Hjalmar ble gift med maleren Margrethe Backer (1851–1940), som stilte ut på Høstutstillingen i 1898[14] og forøvrig var søster av blant andre maleren Harriet Backer (1845–1932). To av deres barn ble profesjonelle kunstnere: Astri Welhaven Heiberg (1881–1967) og Sigri Welhaven (1894–1991).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Hjalmar_Welhaven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7d29e7b8-83b3-4973-a721-7af4a230a369, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Svein Welhaven Arkivert 1. januar 2015 hos Wayback Machine. hos slektsdatabasen ancestry.com.
  5. ^ a b Jakob Vaage (1992). Holmenkollen: historien og resultatene. [Stabekk]: De norske bokklubbene. ISBN 8252516785. 
  6. ^ Tor Bomann-Larsen (1993). Den evige sne: en skihistorie om Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202138019. 
  7. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200183238. 
  8. ^ Hjalmar Welhaven i Norsk biografisk leksikon
  9. ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 8279350071. 
  10. ^ Ivar M. Liseter. (1996). Polhøgda: from the home of Fridtjof Nansen to the Fridtjof Nansen Institute. Lysaker: The Fridtjof Nansens Institute. 
  11. ^ Odd Brochmann (1958). By og bolig: en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo: Cappelen. 
  12. ^ a b Pål Henry Engh (1984). Oslo: en arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200059618. 
  13. ^ Hj. Welhaven (1905). «Skiløbning». Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon: en nordisk Encyklopædi. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen: 69. 
  14. ^ Dahm, Cecilie (1998). Agathe Backer Grøndahl: komponisten og pianisten. Oslo: Solum. ISBN 8256011521. 
  15. ^ Bygning 13561 Villa Gjøa fra regjeringen.no.
  16. ^ Arno Berg (1952). Bygdøy kongsgård: Haakon V-Haakon VII. Oslo: Cappelen. 
  17. ^ Den Norske turistforenings årbok. Oslo: Norske turistforening. 1918. 
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy