Hjalmar Welhaven
| Hjalmar Welhaven | |||
|---|---|---|---|
 Hjalmar Welhaven (foto: Anders Beer Wilse) | |||
| Født | 26. des. 1850[1][2] Christiania | ||
| Død | 18. apr. 1922[1][2] (71 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Ektefelle | Margrethe Welhaven (1876–ukjent)[3] | ||
| Far | Johan Sebastian Welhaven | ||
| Barn | Astri Welhaven Heiberg Sigri Welhaven | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850, død 18. april 1922) var en norsk arkitekt og skientusiast.
Welhaven studerte ved Den kongelige tegneskole i Kristiania i 1870, og fikk deretter sin arkitektutdannelse ved den tekniske høyskole i Hannover i perioden 1871–73. Fra 1875 etablerte Welhaven eget arkitektkontor, med spesialitet innen trebygninger i sveitserstil. Tidvis underviste han også ved Tegneskolen.[7] Welhaven var slottsforvalter fra 1883 til 1920, først for kong Oscar II og etter tronskiftet i 1905 for Haakon VII, med drifts- og vedlikeholdsansvar for mange av kongens eiendommer som Det kongelige slott, Bygdøy kongsgård, Oscarshall og ferieboligen Skinnarbøl.
Som arkitekt huskes han kanskje mest for murhuset Polhøgda fra 1902 i litt tung nyromansk stil til Fridtjof Nansen.[8][9] Hjalmar var via Heiberg-slekten også søskenbarn til kona Eva Nansen, og hadde i 1889 tegnet dragestilvillaen «Godthaab» i Svartebukta til det nygifte ekteparet Nansen.[10] Ellers vant Hjalmar en sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris (1889)[11] for arbeiderblokkene i Ruseløkkveien 60, som skulle bli det siste bygget oppført av det filantropiske eiendomsselskapet Arbeiderboligen av 1851.[12]
I 1892 tok Hjalmar Welhaven initiativ til å bygge Skimuseet. Han hadde en stor, privat skisamling, og denne ble grunnstammen i det nye museet. Han skrev også artikler om skisporten.[13]
Hjalmar var sønn av dikteren Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) og Josephine Angelica Bidoulac (1812–1866). Hjalmar ble gift med maleren Margrethe Backer (1851–1940), som stilte ut på Høstutstillingen i 1898[14] og forøvrig var søster av blant andre maleren Harriet Backer (1845–1932). To av deres barn ble profesjonelle kunstnere: Astri Welhaven Heiberg (1881–1967) og Sigri Welhaven (1894–1991).
Trebygg
[rediger | rediger kilde]- Villaene «Eugen», «Carl», «Oscar», «Gustaf», «Victoria» og «Sophie», brukt som losjihus på vestsiden av Bygdøy, ved Bygdøy kongsgård, 1876.[15] Den tilhørende «økonomibygningen», nybygg etter brann, 1881[16]
- Hovedbygninger på Maarud og Kjærnsmo
- Nordstrand gamle skole (1891)
- Turisthyttene Gjendebu 1892, Steinbergdalshytten 1895, Glitterheim (1901 og Torfinnsbu 1905.[17]
- Prinsehytten i Sikkilsdalen.
- Villa i Frognerveien 19 (1892)
- Tømmervilla på Blindern (nå tilhørende universitetet på Blindern (1894).
- Mysen kirke (1903)
- Kristinelundveien 14, ombygging i 1902[12]
Murbygg
[rediger | rediger kilde]- Arbeiderboligene i Platous gate 4 (1880) og Ruseløkkveien 60 (1881).
-
«Villa Gjøa» (opprinnelig «Sophie») på Bygdøy for Oscar II, 1876 -
Hærland kirke, 1878 -
Trømborg kirke, 1879 -
Nedre Slottsgate 25, 1879 -
Arbeiderboliger i Platous gate 4, 1880 -
Grensen 4, Oslo. 1882 -
Nordstrand gamle skole, Solveien 113, Oslo. 1891 -
Frognerveien 19, Oslo. 1892. -
Gjendebu i Jotunheimen, 1892 -
Professor Dahls gate 31, Oslo. 1896 -
Bjørknes Privatskole i Løvenskiolds gate 1 i Oslo. 1898. -
Polhøgda for Fridtjof Nansen, 1902 -
Mysen kirke, 1903 -
Auli kirke, 1904
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Hjalmar_Welhaven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7d29e7b8-83b3-4973-a721-7af4a230a369, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svein Welhaven Arkivert 1. januar 2015 hos Wayback Machine. hos slektsdatabasen ancestry.com.
- ^ a b Jakob Vaage (1992). Holmenkollen: historien og resultatene. [Stabekk]: De norske bokklubbene. ISBN 8252516785.
- ^ Tor Bomann-Larsen (1993). Den evige sne: en skihistorie om Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202138019.
- ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1986. ISBN 8200183238.
- ^ Hjalmar Welhaven i Norsk biografisk leksikon
- ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 8279350071.
- ^ Ivar M. Liseter. (1996). Polhøgda: from the home of Fridtjof Nansen to the Fridtjof Nansen Institute. Lysaker: The Fridtjof Nansens Institute.
- ^ Odd Brochmann (1958). By og bolig: en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo: Cappelen.
- ^ a b Pål Henry Engh (1984). Oslo: en arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200059618.
- ^ Hj. Welhaven (1905). «Skiløbning». Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon: en nordisk Encyklopædi. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen: 69.
- ^ Dahm, Cecilie (1998). Agathe Backer Grøndahl: komponisten og pianisten. Oslo: Solum. ISBN 8256011521.
- ^ Bygning 13561 Villa Gjøa fra regjeringen.no.
- ^ Arno Berg (1952). Bygdøy kongsgård: Haakon V-Haakon VII. Oslo: Cappelen.
- ^ Den Norske turistforenings årbok. Oslo: Norske turistforening. 1918.