Indro Montanelli
Indro Montanelli | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1909[1][2][3][4] Fucecchio[1] | ||
Død | 22. juli 2001[1][2][3][4] (92 år) Milano[1] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, manusforfatter, filmregissør | ||
Utdannet ved | Universitetet i Firenze[5] | ||
Ektefelle | Colette Rosselli (1974–1996)[5] | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1909–1946) Italia (1946–2001) | ||
Medlem av | Accademia della Crusca | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Minnemedaljen for felttoget i Øst-Afrika
Krigsfortjenstkorset Kommandør av første klasse av Finlands løves orden[6] Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1963)[7] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1995)[8] Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1996) Verdens pressefrihetshelter (2000) Bagutta-prisen (1951) Premio Ischia Internazionale di Giornalismo (1980) International Editor of the Year Award (1994) Premio Bancarella (1967)[9] | ||
Indro Montanelli (født 22. april 1909 i Fucecchio i Toscana i Italia, død 22. juli 2001 i Milano) var en italiensk journalist og forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Montanellis begynte å studere ved Universitetet i Firenze på 1920-tallet.
Soldat
[rediger | rediger kilde]Da Mussolini erklærte krig mot Abessinia med den hensikt å gjøre Italia til et verdensimperium, forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeide og han meldte seg frivillig verneplikt til krigen mot Abessinia.
Da han kom tilbake fra krigen i Abessinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for dagsavisen Il Messaggero, der han opplevde den spanske borgerkrigen fra Francisco Francos side.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Den 1. september 1939 ble Polen invadert av det nasjonalsosialistiske Tyskland. Montanelli var da i Berlin og rapporterte derfra.
Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av Norge i april 1940.
Med Italias inngang i den andre verdenskrig i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til Frankrike og senere til Balkan.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1945 mens han gjemte seg i Sveits, ga Montanelli ut romanen Drei Kreuze, som senere dukket opp på italiensk med tittelen Qui non riposano (Her kan de ikke hvile).
Montanelli grunnla avisen Il Giornale som han ledet etter å ha sluttet i Corriere della Sera, i oktober 1973.
Den 2. september 1977 ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av De røde brigader.
I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review.[trenger referanse] I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.
Verker
[rediger | rediger kilde]Autobiografisk
[rediger | rediger kilde]- Guerra e pace in Africa Orientale. Vallecchi, Firenze 1937 (Memoarer)
- Incontri. Longanesi, Milano 1950ff
- Pantheon minore. 1950.
- Tali e quali. 1951.
- I rapaci in cortile. 1952.
- Busti al pincioi.
- Facce di bronzo.
- Bella figure.
- Lettere a Longanesi. Longanesi, Milano 1955.
- Tagli su misura. Rizzoli, Milano 1960.
- Caro direttore. Rizzoli, Milano 1991.
- Paolo Di Paolo (bearb.): Nella mia lunga e tormentata esistenza. Lettere da una vita. Rizzoli, Milano 2012.
- Caro lettore. Rizzoli, Milano 1998.
- Eugenio Melani (bearb.): La stecca nel coro 1974–1994. Una battaglia contro il mio tempo. Rizzoli, Milano 2000.
Skjønnlitteratur
[rediger | rediger kilde]- XX Battaglione eritreo. Panorama, Milano 1936.
- Ambesà. Garzanti, Milano 1939.
- Giorno di festa. Mondadori, Milano 1939.
- Gente qualunque. Bompiani, Milano 1942.[10]
- I libelli Rizzoli, Milano 1993, ISBN 88-17-11586-X.[11]
- Gli incontri. Rizzoli, Milano 1961.
- Eva Timbaldi Abruzzese (utg.): Giorno di festa e altri racconti. Rizzoli, Milano 1963.[12]
- Incontri italiani. Rizzoli, Milano 1976.
- Montanelli narratore. Rizzoli, Milano 1988.
- Le nuove stanze. Rizzoli, Milano 2001.
- Una voce poco fa. Il mulino, Milano 1995.
- Le stanze. Dialoghi con gli italiani. Rizzoli, Milano 1998.
- Professione verità. Laterza, Bari 1986.
Historiske og andre fagbøker
[rediger | rediger kilde]- Commiato dal tempo di pace. Il selvaggio, Roma 1935.
- Primo tempo. Panorama, Milano 1936.
- Albania una e mille. Paravia, Torino 1939.
- Vecchia e nuova Albania. Garzanti, Milano 1939.
- Cronache di guerra. Ed. Nuova, Milano 1978 (EA Mailand 1940)[13]
- Guerra nel fiordo. Mondadori, Milano 1942.
- Morire in piedi. Longanesi, Milano 1949.
- Padri della patria. Mondadori, Milano 1949.
- Herzen. Vita. Rizzoli, Milano 1961.[14]
- Andata e ritorno. Vallecchi, Firenze 1955.
- Storia di Roma. Longanesi, Milano 1959.
- tysk: Diese Römer. Geschichten aus der Antike. Dtv, München 2006, ISBN 3-423-09456-7
- Storia dei Greci. Rizzoli, Milano 1960.
- Reportage su Israele. Editrice Derby, Milano 1960.
- med Marco Nozza: Garibaldi. Rizzoli, Milano 1962.
- Dante e il suo secolo. Rizzoli, Milano 1983, ISBN 88-17-42000-X (EA Milano 1963).
- med Roberto Gervaso: Storia d'Italia. Rizzoli, Milano
- L'Italia dei comuni. 1965.
- L'Italia dei secoli bui. 1965.
- L'Italia dei secoli d'oro. 1967.
- L'Italia della Controriforma. 1968.
- L'Italia del Seicento. 1969.
- L'Italia del Settecento. 1970.
- La fine del Medioevo. 1975.
- Per Venezia. Sodalizio del libro, Venezia 1970.
- Rumor visto da Montanelli. N. Pozza, Vicenza 1970.
- L'Italia giacobina e carbonara. Rizzoli, Milano 1971.
- L'Italia del Risorgimento. Rizzoli, Milano 1972.
- L'Italia dei notabili. Rizzoli, Milano 1973.
- L'Italia di Giolitti. Rizzoli, Milano 1974.
- L'Italia in camicia nera. Rizzoli, Milano 1976.
- I protagonisti, Milano, Rizzoli, 1976.
- Marcello Staglieno (utg.): Controcorrente. Europea di Edizioni, Milano 1979/80.[15]
- 1979.
- 1980.
- 1974–1986. 1987.
- Il meglio di Controccorente. 1974–1992. 1995.
- med Mario Cervi: L'Italia. Rizzoli, Milano
- L'Italia littoria. 1979.
- L'Italia dell'Asse. 1980.
- L'Italia della Repubblica. 1985.
- L'Italia della disfatta. 1982.
- L'Italia del miracolo. 1987.
- L'Italia dei due Giovanni. 1989.
- Milano Ventesimo Secolo. 1990.
- L'Italia degli anni di piombo. 1991.
- L'Italia degli anni di fango. 1993.
- L'Italia di Berlusconi. 1994.
- L'Italia dell'Ulivo. 1997.
- L'Italia del Novecento. 1998.
- L'Italia del millennio. Sommario di dieci secoli di storia. 2000.
- Manlio Cancogni, Piero Malvolti (Hrsg.): Il testimone. Longanesi, Milano 1992.
- Cronache di storia. Editoriale Nuova, Milano 1979.
- mit Marcello Staglieno und Renato Besana: L'Archivista. Tra cronaca e storia. SEE, Milano 1980.
- mit Marcello Staglieno: Leo Longanesi. Rizzoli, Milano 1984.
- mit Paolo Granzotto: Sommario di Storia d'Italia dall'Unità ai giorni nostri. Rizzoli, Milano 1986.
- mit Beniamino Placido: Eppur si muove. Cambiano gli italiani? Fabbri, Milano 1995.
- L'impero. Sansoni, Firenze 1995.
- Figure & Figuri del Risorgimento. Editoriale Viscontea, Pavia 1987 (etterord av Marcello Staglieno).
- Ritratti. Rizzoli, Milano 1988.
- Firenze. Mondadori, Milano 1991.
- Dentro la storia. Rizzoli, Milano 1992.
- Istantanee. Figure e figuri della Prima Repubblica. Rizzoli, Milano 1994.
- Maurizio Viroli (utg.), Vittorio Foa, Rita Levi-Montalcini, Indro Montanelli, Leopoldo Pirelli (medb.): Colloquio sul Novecento. 31 gennaio 2001, Sala della Lupa di Palazzo Montecitorio. Camera dei Deputati, Roma 2001.
Teater
[rediger | rediger kilde]- Il generale della Rovere. Rizzoli, Milano 1959.
- Tysk: Die Rolle seines Lebens. 2 Akte. Bloch, Berlin 1967.
- Dreiebok: Il generale. Roma 1959.[16]
- Teatro. Rizzoli, Milano 1962.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som MONTANELLI, Indro, Dizionario biografico degli italiani indro-montanelli, utgitt 2011, besøkt 15. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 31299, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1279, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xs94jc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani indro-montanelli, besøkt 23. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hs.fi, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 4. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 4. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ premiobancarella.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Innhold: Giorno di festa. – Qui non riposano.
- ^ Innhold: Mi marito Karl Marx. – Il buonuomo Mussolini. – Addio, Wanda!.
- ^ Innhold: Giorno di festa. – L'opera all'arena. – Il monte di contechristo. – „Bird watchers“. – Fratelli d'America. – Toscani di sinistra. – Il rodone.
- ^ Innhold: La lezione polacca. – I cento giorni della Finlandia. – Addio, Wanda.
- ^ tidligere tittel: Vita sbagliata di un fuoruscito. A. Herzen, 1811–1871.
- ^ Essays, først offentliggjort i Il giornale nuovo.
- ^ Filmet med regissøren Roberto Rosselini: Generale della Rovere.
- ^ Inhalt: Viva la dinamite. – I sogni muoionoall'alba. – Kibbutz. – Resisté. – Cesare e Silla.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Giancarlo Mazzuca: Indro Montanelli. La mia voce. Sperling & Kupfer, Milano, 1995
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Indro Montanelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Indro Montanelli på Internet Movie Database
- (sv) Indro Montanelli i Svensk Filmdatabas
- (en) Indro Montanelli på AllMovie
- (en) Indro Montanelli hos The Movie Database
- (en) Indro Montanelli på Discogs