Ingvar Aalberg
| Ingvar Aalberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1903 Sparbu | ||
| Død | 5. juni 1970 (66 år) Drammen | ||
| Beskjeftigelse | Spion, Sonderabteilung Lola, sjåfør | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
Ingvar Leonhard Aalberg (1903–1970) var en norsk handelsbetjent og sjåfør, mest kjent som medlem av Sonderabteilung Lola, også kalt "Rinnanbanden", under andre verdenskrig. Han ble involvert i flere aksjoner som førte til arrestasjoner og dødsfall blant norske motstandsfolk og flyktninger. Etter krigen ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid i landssvikoppgjøret.[1]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aalberg ble født i Sparbu, Nord-Trøndelag, i 1903. Han ble tatt ut av skolen etter 5. klasse, da han ikke klarte å følge undervisningen. Psykiatrisk vurdering under rettsoppgjøret etter krigen konkluderte med at han hadde en mental utvikling tilsvarende et barn på ni og et halvt år. Dette ble imidlertid ikke opplevd som tydelig for dem som kjente ham i voksen alder, der han ble beskrevet som en fredsæl og sympatisk person.
Før krigen jobbet Aalberg som sjåfør og handelsbetjent, men var også periodevis arbeidsledig. I juni 1941 meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS), men var aldri aktiv innen partiet og viste liten interesse for politikk. Senere samme år begynte han å jobbe for en norsk entreprenør som deltok i byggingen av en militærleir for Wehrmacht på Steinkjersannan.[2][1][3]
Rinnanbanden
[rediger | rediger kilde]I januar 1942 ble Aalberg vervet av Henry Rinnan til Sonderabteilung Lola, en enhet som arbeidet for å infiltrere norske motstandsgrupper og avsløre flyktninger som forsøkte å nå Storbritannia. Samme kveld ble også Bjarne Jenshus og Ragnhild Strøm vervet, den sistnevnte som det første kvinnelige medlemmet i gruppen.
Aalberg var sentral i en operasjon som infiltrerte flyktningtrafikken over Nordsjøen fra Ålesund. Operasjonen førte til arrestasjonen av 52 personer, hvorav 18 ble henrettet på Trandum og flere andre døde i fangenskap. Aalberg forble lojal til Rinnan og fortsatte sitt arbeid som agent for ham gjennom hele krigen, selv om han ofte unngikk direkte deltakelse i voldshandlinger.
Han ble beskrevet som lett å lede, og til tross for lav intellektuell kapasitet, hadde han en høy sosial intelligens og klarte lett å komme i kontakt med mennesker. Hans ektefelle beskrev ham som snill, men noe tiltaksløs og lett påvirkelig.
Aalberg innledet et forhold med Ildri Lund, som han møtte på en reise i mars 1942. Lund ble senere ansatt som kontorhjelp i Rinnans organisasjon, men forholdet varte krigen ut, selv om hun til slutt ble klar over at han hadde en kone og fire barn.[1][3]
Rettssak og dom
[rediger | rediger kilde]Etter krigen ble Ingvar Aalberg stilt for retten under landssvikoppgjøret. 20. september 1946 ble han dømt til tvangsarbeid på livstid av Frostating lagmannsrett. Dommen ble påvirket av psykiatrisk vurdering, der retten under tvil valgte tvangsarbeid fremfor dødsstraff, en dom hans medagent Bjarne Jenshus fikk for samme aksjon i Ålesund.
Aalberg begynte soningen 3. august 1947 ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir, der han ble sittende til 11. juli 1954, da han ble løslatt.[1][4][3]
Etter løslatelsen levde Aalberg et stille liv og døde i Drammen i 1970.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 12. september 2024.
- ^ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng.
- ^ a b c «Ingvar Aalberg – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. september 2024.
- ^ «DOM - RA-S-3138-39: Landssvikarkivet, Trondheim og Strinda politikammer». Riksarkivet. Besøkt 12. september 2024.
- ^ «Ingvar Ålberg - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 12. september 2024.